Smil #2

- Å ha en ferdiskrevet sang i boks
- Blande sammen ingredienser og spise god mat etterpå
- Få flotte kommentarer på bloggen, flere lesere og følgere (Takk! ♥)



- Når folk gir komplimenter
- Å være del i en interessant samtale
- Dele meninger med folk



- Ekte smil fra folk jeg vil bli kjent med
- Bøker som får det til å krible i kroppen
- Komme over nye sanger på radioen som blir likt fra første akkord



- Når man klarer å være seg selv helt og holdent
- Folk som kommenterer høflige manerer og folk som selv er høflige, hurra!
- Å bli ukens leser hos Kari!

Siv
xxx

Tidligere århundrer

Jeg har en liten interesse for tidligere århundrer. Alt fra 1500-tallet til 1800-tallet. Å lese romaner og historier fra de store engelske kongene med alle sine dronninger, befalinger, halshugginger og romanser. Det er spennende! Ikke bare lærer man historie og hvordan samfunnet var på den tida, men man kan drømme seg litt bort i en verden som er så og si dødlagt i vår tid.








































































Det er to ting som er spesielt interessant og lokkende: De høflige tiltalelsene og påkledningene. De svære kjolene med snøring foran og mye, fargerikt tøy. Tenk å troppe opp i noe sånt! På den tida var det stort som gjaldt og ikke åletrange kjoler som viser alt man har. Vi besøkte Stirling Castle i sommer, og der hadde noen skuespillere kledt seg ut i fortidens klær. Akkurat da fikk jeg lyst til å få tak i en egen, lignende kjole og spille prinsesse på slottet for en dag...

Av og til skulle jeg trodd at jeg var født i feil århundre. Jeg blir helt fra meg når jeg hører hvor uhøflige folk er, og hvor uhøytidelig andre ting er. Men så kommer jeg på at jeg aldri kunne 1) vært underlagt viljen til en mann, og 2) holdt inne alle meningene mine. Men man kan da drømme seg litt bort i blant!

Siv
xxx

/Bildene er linket

Interesseportrett #25

Folk som klarer å fange deg i skribleriene sine. De bare imponerer. Man trenger ikke irritere seg over skrivefeil, feil tegnsetting eller dårlig ordforråd. I stedet kan man lene seg tilbake og nyte bildene som dannes. Jeg håper jeg får høre nyss om det når denne jenta gir ut bok, for den vil jeg lese!

Navn: Elefantjenta/Ine
Alder: 16 år
Bosted: Troms
Bloggadresse: teposekroken.blogspot.com

Interesse: Skriving





Hva fikk deg interessert i dette? Og når?

Hm... Det må vel være norsktimene i åttendeklasse, da vi skulle begynne å skrive stiler. Det var det jeg gleda meg mest til da jeg begynte på ungdomsskolen - lære meg å skrive historier. Og så bare utvikla det seg.

Hva får du ut av det?

Først og fremst er skriving min egen måte å få ut følelsene mine på. Det er det som får orden på alt kaoset man noen ganger har inni seg. Og selvsagt er det kreativ utfoldelse, og det å uttrykke seg selv. Jeg kunne jobba med musikk eller kunst og oppnådd akkurat det samme, men jeg føler at ord er det jeg behersker best.





Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet?

Norsktimene på skolen, haha, for en nerd jeg er! Og nettsiden Trafo.no har hjulpet meg masse, og hjelper meg enda. Og så prøver jeg å lese meg litt opp. Skrivekurs er vanskelig, siden jeg bor på bygda. Og så rollespiller jeg aktivt på galtvortskolen.net, og tror det har hjulpet meg masse språklig sett.

Hvem kan du dele hobbyen din med?

Bestevennen min er ganske glad i å skrive, dog han ikke har ambisjoner om å bli forfatter, så vi utveksler tekster og sånt. En i klassen min skriver sangtekster, vi utveksler tips og råd, ris og ros. Og alle på Trafo, det er jo et slags kreativt nettverk, om du skjønner? Og sist, men ikke minst: Mamma. Hun er min største fan, tjohei.





Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette?

Nei, ikke egentlig. Eller. Jo, kanskje. Nei, det er en veldig... enslig hobby, man sitter jo alene med tankene sine og fantasien sin. Vent litt... Jeg HAR faktisk blitt bedre kjent med noen pga skrivingen min!

Hvor ofte utøver du denne hobbyen?

Når jeg føler for det. I noen perioder skriver jeg flere sider hver dag, men så kan det også gå perioder hvor jeg ikke skriver noe som helst. Alt er opp til meg og hva jeg føler for.

Hvor mye koster det å holde på med dette?

Absolutt ingenting! Med mindre du vil bruke penger på fancy kulepenner og fine Moleskine-bøker (slik som meg, haha).

Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen?

På Trafo, hos bestevennen min, mennesker rundt meg, forskjellige sider på nettet (Tumblr, Weheartit, Flickr, sånn der), bloggen worldofmike.no, Galtvortskolen.net.





Eventuelt: Det kan kanskje virke nerdete, det kan kanskje virke kjedelig, det kan kanskje virke ensformig. Men om du liker det, så gjør det! Ikke la andre fortelle deg hva du skal og hva du ikke skal gjøre, og viktigst: Ikke la frykten for å ikke være god nok, stoppe deg!

Vi er sikret én framtidig forfatter, eller hva?

Siv
xxx

Nå har jeg publisert alle interesseportrettene jeg hadde liggende, så det kan hende spalten blir dødlagt. Dette håper jeg derimot ikke skjer, for det finnes da flerfoldige interesser som er i omløp!
Vil dere dele deres? Innboksen venter i spenning: siiiv95@hotmail.com
/Bildene er linket til weheartit utenom det første, det er Ine sitt!

Early to rise....

"Early to bed, early to rise, makes a woman healthy, wealthy and wise!"
- Benjamin Franklin

I mitt tilfelle er dette nesten som et livsmotto. Jeg fungerer best mens det er lyst, og i dag var jeg oppe før sola. Kroppen følte den trengte å riste litt løs, så jeg hev like greit på meg varmt tøy og løp ut i minusgradene. Altså er healthy i boks. Penger tjener jeg ikke i dag, men lekser fører tilslutt til penger, forhåpentligvis. Alt i alt ganske vis, altså. Hurra for en effektiv start på dagen!

Skjer'a, Bagera?

Siv
xxx

Spooky...

Dere, i går, rett før jeg skulle legge meg, skjedde det noe som jeg vil klassifisere som rart. Opplever man noe før man skal sove, klarer man som regel ikke la det fly før man dysses i søvn, så jeg måtte stille nysgjerrigheten i bytte mot en ekkel følelse. Dere skal få høre historia, også kan dere si hva dere tror.

























Med min overdramatiske fantasi, fant jeg ut at jeg ble oppringt av en ånd - en person som ikke lengre er blant oss. Men hva vet vel jeg; Jeg var trøtt, og har Siv god fantasi til vanlig, blir den overilt på kveldene. Kanskje jeg skal starte på begynnelsen?

I går kveld hentet jeg telefonen fra jakkelommen, der den hadde ligget siden jeg kom hjem. Jeg er innenfor døra 15:40 etter skoletid, og på telefonen sto det at jeg hadde et ubesvar anrop fra 15:50. Nummeret var ikke et jeg hadde lagret, og 1881 ga meg ikke noe svar på hvem det kunne være. Det i seg selv var ikke så rart, men legger en sammen disse to faktorene med de to neste, blir det straks litt snålere.






















Som den nysgjerrigperen jeg er, måtte jeg ringe tilbake for å finne ut hva og hvem det kunne være. Skotten i meg ville ikke bruke penger fra mobiltelefonen, så jeg brukte hustelefonen. "Nummeret du ringer, er ikke bruk. Nummeret du ringer, er ikke i bruk." Jeg måtte vel ha ringt feil, eller hva? Så jeg sjekket nummeret og tastet igjen. "Nummeret du ringer, er ikke i bruk." Neivel, nei. Jeg er visstnok en feiltaster, jeg, så da ringte jeg tilbake fra mobilen. "Velkommen til mobilsvar." Jasså. Og etterpå fikk jeg den samme beskjeden som i begynnelsen, ved å ringe fra hustelefonen igjen. For jeg tastet rett nummer, det er jeg hundre prosent sikker på. Jeg kan nummeret utenat nå, jo!

Så denne personen ringte, rart nok, rett etter at jeg kom hjem, med et nummer som 1881 ikke vil gi meg. Det går ikke an å ringe fra hustelefonen, men bare fra mobiltelefonen min. Siv tenker at det er en ånd som ikke vil at andre skal ta kontakt, så derfor fungerer bare min mobiltelefon som kommunikasjonsrør. Mamma gjetta på at det var en som ringte feil, men da ville det jo vært mulig å ringe tilbake? Overdramatisert eller ikke; Litt sært er det jo uansett?

Siv
xxx

/Bildene er linket

Where are you?

Man kan lete høyt og lavt, men det virker ikke som om man finner den. Kaldt og varmt, den er ikke å se. Jeg roper, jeg lokker, jeg hvisker, ler og gråter, men enda er den ikke å kjenne i min hule hånd. Den er ikke å skimte hverken i det nære eller det fjerne. Ørene kan ikke høre noe som kan minne om dens kulde; Snøen er forduftet.



Jeg venter. Jeg venter. Jeg venter. Og har jeg forstått det rett, venter de fleste på snøen her i nord. Jeg har lest mangt et innlegg fra bloggere sørover i landet, og de liker alle å ta bilder av snøen, men helst ser de at den smelter vekk. Her, som vi er vant med snø, er den ikke å se. Når vi for en gangs skyld har lyst på nedbør, da unngår den kystlandskapet. Bygene velger å slippe sin kulde over havet. Hva skal havet med snø? Har havet planer om å gå på ski til gnagsårene verker, ake i bakkene til klærne er søkkvåte, grille ute i den bitende kulda og se på stjernene mens nordlyset danser på himmelen? Havet har ikke bedt klassen på overnattingstur i marka, men det har Siv, og nå vil hun ha snø!!

Siv
xxx

/Bildet er linket

Skolestart, sa du?

Vi snakka om det på skolen i gårmorges. Jeg ble nemlig gjort oppmerksom på prøveplanen, og den var ikke akkurat tom, for å si det sånn! Det første jeg tenkte var "intet stress, vi tar det som det kommer", for jeg orker ikke stresse med mer enn et par prøver i gangen. Menne.... Ja.

























Jeg har enda ikke skjønt at vi er i gang etter nyttår. "Det blir mer stress senere; De kan jo ikke gi oss så mye rett etter ferien", tenker Siv. Og det er helt sant, jeg chiller'n. Selv om sekserne er motivasjon, så orker jeg ikke stresse livet bort av den grunn. Dere ser jo selv at jeg bruker god tid på bloggen... Men det er nemlig der jeg har feil syn på livet; Man kan ikke vente på at ting skal starte, man må selv sette opp dampen. Dette får meg derimot ikke til å stresse mer, men man kan da prøve å lure seg selv... (I helga må jeg uansett prøve å skrive denne novelletolkinga, øve på naturfagsprøven -som jeg ikke klarer å huske en brøkdel av enda- og tenke på oppgaver i samfunnsfag og matte og what not. Yay.)

Siv
xxx

/Bildet er linket

Middelhavskylling i butterdeig

I bursdagsgave fikk jeg boka "Pastasaus - 4 sauser, 160 oppskrifter". Siv må lære seg å lage annet enn halvferdige retter, og også noen flere, så jeg ikke lager de samme om igjen hele tiden. Så da startet jeg like greit med den oppskrifta som så lettest og best ut, og som hadde den korteste tida med færrest ingredienser. Lettest mulig utvei, sa du?



Oppskrifta er som følger: (til 4 porsjoner)

1 pakke fryst butterdeig (eller hjemmelaga, om du foretrekker det...)
350 g kjøttdeig av kylling/kalkun
4 ss rød/grønn pestosaus
2 hele vårløk, finskårne (eller purreløk)
salt og pepper

Sett stekeovnen på 200 grader. Form butterdeigen til 6 skjell (stek dem opp ned i 10 minutter; til de har svulmet opp og fått litt farge), bland kjøttdeig, pesto, vårløk, salt og pepper og legg det i skjellene når de er ferdige ("fjern toppene forsiktig med en gaffel og legg dem tilside" før du putter kyllingen i.) La kyllingen danne en liten topp (legg lokk på igjen). Stek alt i cirka 15 minutter.





Maten ble vellykka, så jeg prøvde det to ganger i løpet av ei uke. Jeg vil anbefale å bruke ferdige terteskjell i stedet for butterdeigen, for å lage det som står beskrevet i boka virket fullstendig umulig. De to siste bildene er fra de to forskjellige gangene, så dere kan få gjette selv hvilke som er de ferdige skjellene... Sunt og godt, iallfall om man serverer det med et par grønnsaksbiter ved siden av. Jeg brukte grønn pesto og purreløk, noe som smakte nesten det samme som med vårløk (som jeg også prøvde). Nå ser jeg at jeg glemte salt og pepper, men jeg tror ikke det har så mye å si. 35 minutter tilsammen, der du kan bruke 25 av dem til å gjøre andre ting; Try it!

Siv
xxx

Refleksjoner

I dag er det ikke tankenes refleksjoner jeg vil gruble over, men refleksjoner som er en kopi av oss. Refleksjoner som vi kan se i vinduer. Eller i speil. Skinnende overflater generelt. Dere vet, sånne som man kan bruke om man er hemmelig spion eller detektiv. Eller en superhelt!



Eller bare en unge som føler seg supersmart. Som meg. For jeg bruker teknikken enda. Skjønner dere enda ikke hva jeg vil fram til? Da jeg skal gi dere en situasjon: Du sitter på bussen, og på motsatt side av midtgangen sitter det en interessant person. Men man kan vel ikke sitte å nistirre på alle og enhver, så du finner ut du skal se ut av vinduet. Hva skjer så? Jo, du ser personen i refleksjonen i vinduet, og du kan betrakte hver bevegelse, nesten fullgodt med originalen. Feeling smart much? Yeees. Men det blir litt pinligere når du plutselig skjønner at personen har gjennomskuet deg. Da føler man seg ikke lengre fullt så smart...

Siv
xxx

/Bildet er linket

Litt enkel filosofi

Hvorfor har vi forskjellige interesser? Hva avgjør hva vi er interessert i? Hvorfor er noen interessert i mote mens andre er interessert i atomer og molekyler? I naturfagen på ungdomsskolen lærte vi at det hadde med gener og samfunn å gjøre. Men når man har de samme genstoffene og har vokst opp i det samme samfunnet: Hva avgjør det da?















































For å sette et prakteksempel: Jeg har aldri vært noen fan av fotball. Når jeg en gang i blant må spille fotball, føler jeg null kontroll over kroppen. Vi passer bare ikke sammen, fotballen og jeg. Men lillesøs derimot, hun spiller fotball som en helt, trener på brasse og spiller med gutta. Hun har alltid vært en sporty person. Det er som om hun fikk sporty-genene, mens jeg ble etterlat en liten del selvdisiplin så jeg klarer å holde meg i form. Og et snev av et gen som gjør at jeg roper som en galning når jeg ser på kamper...










































Søs og jeg har mye av det samme innabords, og vi har vokst opp på samme plass, men allikevel har vi ganske motsatte interesser. Har mennesker forskjellige interesser for å skille seg ut? Men så ser man hvor mange som har de samme interessene, og da blir hypotesen feil... Interessene våre gjør oss uansett til den vi er, og er evnen medfødd eller tillært, så har den stor betydning i livet! Om mine gener forteller meg at jeg skal gjøre histen eller pisten, så er det vel bare sånn det er; Jeg koser meg uansett!

Siv
xxx

/Bildene er liiiinket!

Supercalifragilisticexpialidocious

Forrige helg var super, denne helga har vært super og livet er supert! Har man ei skikkelig stor bølge, må man bare surfe den så lenge den varer. Alle vet at den vil ta slutt, men man må utnytte farta mens man har den i stedet for å ta sorgene på forskudd. Dere vet; leve i nuet!!





Forrige helg var det ski, matte og volleyball, alt sammen med Martine, og dessuten fikk jeg orden på alle tankene mine. Denne helga var det film med Martine og påmelding til festival. Jeg fikk lest ei bok, jeg er rimelig ajour med lekser og i morges snakka vi med en av tremenningene våre i New Zealand! Skype er så smart! Familie betyr veldig mye for meg, og det å holde kontakt med dem rundt i verden er superdupert. I tillegg til dette, fiksa og triksa jeg med en av sangtekstene mine, bloggen surfer på ei like stor bølge som livet mitt, og folk rundt meg har store hjerter. La oss håpe alt bølga er lang, for man fortjener det i blant, eller hva?

Hva slags bølger surfer dere på for tida?

Siv
xxx

/Bildene er med fordi jeg aldri fikk publisert dem, og fordi disse to gjør meg varm om hjertet.

FestivalSiv

Da har jeg tatt motet til meg og meldt meg på. Som artist i rockemønstringa på årets festival. Jeg vet ikke egentlig hva jeg skal fortelle dere om, for jeg vet ikke helt hva slags tanker en kan finne inni dette hodet i dag. Det er mange tanker og ingen tanker. Men jeg skal iallfall opptre i slutten av mars!!






























Jeg har fått en del spørsmål fra venner som har sagt at jeg måtte bli med i år. Og jeg har veldig lyst. Kanskje husker dere at det ene nyttårsforsettet mitt er å ta så mange spillejobber jeg kan: Dette er jo en glimrende mulighet!! Planen er å spille tre sanger, der den ene er en selvkomponert sang, og lengre enn det har jeg ikke tenkt enda. Andre tanker har vært at jeg håper så mange som mulig stiller opp for å se på, sånn at jeg ikke ser ut som en tosk med to stykker foran scena. Det å snakke med (Mr. Fluffy) Svein oppklarte de spørsmålene jeg hadde, og jeg vet at det iallfall vil være én der. Jeg skal holde dere oppdatert!

Siv
xxx

/Bildet er linket

Allsidige Siv

Jeg liker litt av hvert. Av og til er jeg ubesluttsom. Andre velger hvilken side de står ved, men selv klarer jeg ikke velge! Jeg vil ha litt av dette, og litt av det. Men jeg ser ikke på det som noen negativ egenskap. Jeg velger sjelden side, og jeg klarer å se de fleste sidene i en sak. Av og til kan det skape konflikter for min egen del, men det tar vi ikke i dag!

































I dag tenker jeg på årstider. Jeg har aldri klart å velge hvilken årstid jeg liker best. Voksne lærere foretrekker våren, fordi man da ser hvor fin og fargerik verdenen er etter en mørk og barsk vinter. Småbarn liker vinteren, for da finnes det så mye å bruke snøen til. Tenåringer foretrekker sommeren, for da har man sola å varme seg i, og man kan bruke alle de fine og fargerike trendene. Høsten blir mest likt av gamle mennesker, fordi de ser det fine i det som andre ser på som visnet. Men må man nødvendigvis ha en favoritt?



Jeg har tenkt litt på det i det siste, og jeg tror ikke jeg har en favoritt. Jeg elsker sommeren: volleyball i havneparken, skitne føtter som man vasker etter sommerdagen, grønt gress under kroppen, lukta av solkrem og latter i havvannet. Men på den andre siden liker jeg måkeskrikene om morgenen etter en stille vinter og de nydelige fargene om høsten. Vinteren. Vinteren har jeg kjær, akkurat som sommeren. Alle klager på at det er så kaldt og vått og dødt. Men egentlig er det veldig mye spennende å gjøre om vinteren. Ski, grilling, boblebukser, aking, kakao etter en dag ute i snøen. Det er hva man gjør det til, og alt har sin egen sjarm.

Siv
xxx

/Bildene er linket.

What to do, boys!

Dette er de ultimate retningslinjene for hva du som gutt burde gjøre for å komme i kontakt med den rette jenta:

- Ta intiativ, men ikke overrenn henne
- Vær søt, men intet sukkertøy
- Vær påståelig, men mulig å overtale
- Vær en 5-åring, men også, innimellom, litt eldre
- Vis intelligens, men ikke som Einstein.
- Vær sporty, men ikke treningsfrik
- Gi komplimenter, men ikke overrøst






















Jeg sa aldri det var optimale forhold, men for å være litt seriøs for dere intedanende, som i tvilens stund søkte råd her på Motionocean: Et godt eksempel er å si hei, men ikke annenhver time, og ikke nødvendigvis hver tredje heller...

Siv
xxx

/Bildet er linket

Alkoholisert Siv???

Ja, nå lurer dere vel på hva det er jeg babler om. Siv og alkohol passer ikke særlig godt sammen, gjør det vel? I går diskuterte vi nemlig alkoholer, og det som 18. Vil Siv ta seg ei øl på fest? Vil hun ta seg ei pils ute en varm sommerdag? Siv som 18, tar hun seg et glass rødvin en lørdagskveld?












































Jeg ser det ikke for meg. Det er under et år til jeg blir 18, men det frister ikke. Jeg ser ikke, for å være helt ærlig, vitsen. At voksne tar seg et glass når de koser seg, det forstår jeg fullt ut. Det er som når vi barn drikker brus i bursdag eller til pizzaen på lørdager. Men Siv drikker ikke brus. Hvorfor skulle jeg da drikke alkoholholdige drikker? Som jeg sa i går: Det jeg ser for meg, er et glass med ei gusje bestående av kalorier, smak, anger og ukontrollerte handlinger. Hva vil et glass gi meg? Jeg trenger ikke alkohol for å tørre å snakke med folk. Jeg trenger ikke de ekstra kaloriene, selv om jeg ikke er kalorifanatiker. 'Gøy' er ikke synonymt med 'alkohol'. Er det ikke bedre å være utadvent på egenhånd, like melk og vann og huske det som skjer dagen etterpå?

Siv
xxx

Ps. Man vet aldri hva som kommer, ei sier jeg at jeg er avholds. Jeg sier bare hva jeg tenker om det i dag. /Bildene er linket

Så mye å si

Det er så mye å si. Så mange ord som burde vært sagt. Alle ordene som brenner på innsiden. Tankene du har gjort deg, følelsene du har. Grunnen til at du ler. Hvorfor du gråter. Alle sangene roper til deg. De sier det som om du skulle sagt det selv. Hva mer er det å si?






























De sier livet er for kort til å holde ting for seg selv. Men det er så mye å si. Kanskje har man ikke tid til å si alt. Man har så mange å si ting til. Og akkurat som når man har mye å gjøre, blir det til at man ikke sier noe som helst. Kanskje det er best å holde tankene for seg selv? Kanskje er de ikke for resten av verdenen? Tankene er ikke modne, og de som burde høre det er kanskje ikke klare enda. Planer som er lagt, men som ingen andre enn underbevisstheten din vet om.
























Fordi det er skummelt. Fordi utfallet kan bli et annet enn du ønsket. Basstonene dunker i bakgrunnen av sangen, akkurat som tankene slår på innsiden til enhver tid. Kanskje du klarer å la være å tenke på dem ei kort stund, som når bassisten har en tosekunders pause. Men de kommer tilbake. Så mye som burde vært sagt. Men det er ikke alltid like lett.



Siv
xxx

/Bildene er linket, og Siv har det fint! Jeg liker å være litt poetisk bare.

Interesseportrett #24

Jeg synes det er råkult å få publisere stilige fotografier på bloggen min. Denne gangen får dere lese hva Gøril synes om hobbyen sin! Det er ei stund siden Gøril og jeg ble bloggvenner, og i tillegg til å ta kulkule bilder, er hun skikkelig grei! Do visit her page!

Navn: Gøril Hernes
Alder: 20
Bosted: Trondheim for øyeblikket, siden jeg studerer ved Norsk Fotofagskole (er fra Os, utenfor Bergen)
Bloggadresse: photomotion.blogg.no

Interesse:
Fotografering (som hobby og karrierevalg).



Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Min søster kom hjem med et speilreflekskamera da jeg var rundt 15 år. Til da hadde jeg gått rundt med familiens kompaktkamera og dokumentert mine omgivelser. Søster var ivrig med å lære meg om speilrefleksens magi og jeg var en like ivrig elev. Etter lønnsslipp en desembermåned gikk jeg å skaffet meg mitt første kamera, Canon 450D.



Hva får du ut av det?
Jeg får et yrke ut av det. Da jeg søkte på fotoskoler ble jeg bedt om å søke på universiteter i tillegg, slik at jeg hadde noe i reserve i tilfelle jeg ikke kom inn på noen av fotoskolene. Men det var ingenting av interesse. Jeg merket at jeg ikke hadde lyst til å studere eller jobbe med noe annet.

Selvfølgelig får jeg også en massiv gledesfølelse av å fotografere - fordi det er noe jeg mestrer. Det er også noe som sysselsetter meg med planlegging, skissering og skaffing av rekvisitter til shoot. Hele prosessen er til stor underholdning for meg.



Hvor har du lært nye ting innenfor fotografering?
Jeg spankulerte rundt med bare meg selv og fotoblogger som inspirasjon i noen år. Jeg kom meg inn på fotolinja på Danvik Folkehøgskole i 2010 og lærte mye der. Nå går jeg på Norsk Fotofagskole i Trondheim, hvor jeg bare har blitt helt mind blown! Jeg lærer så mye av kunnskapsrike lærere og miljøet rundt meg. Og tenkt, her skal jeg være helt til 2013, wee!

Hvem kan du dele hobbyen din med?
ALLE - som har interesse av den.



Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette?
Åh, mange. Mye på grunn av skolegang, så klart. Folkehøgskole, fotofagskole. Men det finnes jo også egne grupper i nærmiljøet, som en fotoklubb. Det er helt ypperlig å kunne dele interessen sin med folk som er likedans opptatt av det.

Hvor ofte utøver du denne hobbyen?
Daglig. Mest på grunn av skole. Jeg er litt for lite flink til å ta med meg kamera på helt enkle turer - hvor det ofte oppstår situasjonen verdt å ta bilde av!



Hvor mye koster det å holde på med fotografering?
Uh, kommer helt an på hvilket utstyr du vil se deg fornøyd med. Det er ikke den billigste ideen av en hobby/yrkesvalg, men det er absolutt levbart - om en er flink til å spare.

Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen?
Inspirasjonen min drives mye av motivasjonen for å lykkes som fotograf.
Sett vekk ifra fotoblogger og andre fotografer så er skolen og undervisningen den største inspirasjonen i nuet.

Stilige bilder, eller hva?

Siv
xxx

/Alle bildene er publisert med Gørils samtykke. Vil du være med i interesseportrettet? Mail siiiv95@hotmail.com

Life

Livet... Hvorfor er ting av og til så overraskende lett, mens andre ganger slår det deg midt i ansiktet, at du ikke burde prøvd deg overhodet? Hvorfor smiler de det peneste smilet en dag, for så ikke se opp fra gulvet en gang? Hvorfor har noen blå øyne, mens andre har brune? Hvorfor hopper du av glede, for så plutselig tørke tårer?














































Livet... Det største eventyret foreldrene dine noen gang kunne gitt deg. Livet, som du ble kastet inn i, brått og brutalt. Det første du gjorde, var å gråte. Det siste du gjør, er å godta det som det er. Livet, som inneholder så mange små eventyr. Eventyr og grøssere. Eventyr som vi alle drømmer om å være en del av, og grøssere som vi prøver å unngå, til og med i marerittene.












































Så mange valg, så mange avgjørelser. Små avgjørelser og store valg. Hva skal du spise? Hvilken vennegjeng skal du være en del av i dag? Hvem vil du klemme i all evighet, og hva skal du bli som stor? Bestemmer du deg for å like snøen, eller sommer og grønt gress? Norge eller utland? Kjærlighet, død. Forelskelse, sykdom. Hat. Krig. Fred. Tur under stjernene. Jublende glede over en toppkarakter. Strømmende tårer fordi det føles godt å få ut det ut. Bittert, søtt, salt, surt. Bittersweet, life.

Siv
xxx

/Bildene er linket

Skitur

Takk til fineMartine som joina meg i snøværet. Vi spente på oss skiene, også tok vi veien fatt. Vi gikk oppetter veien, helt til vi kom til lysløypa. Det var rimelig mørkt noen plasser, for det var visstnok ikke gatelys hele veien opp (noe vi burde vite, som har bodd her hele livet). Men da vi kom til marka, var det lys nok i massevis. Også den fine stjernehimmelen når snøskyene ikke gjemte de blinkende lysene! Vi snakka om løst og fast og gikk ned igjen da vi ikke orka å gå mer. Eller, egentlig var det fordi det er så innmari tungt å gå når det klabber. Fin treningsøkt med lek i snøen! Jeg skulle ønske de ikke meldte regn og varmt vær denne uka...

Siv
xxx

Gavergavergaver!

Bursdag er greit, og siden min var bare noen dager etter jul, var det kanskje like greit at gavene kom litt spredt utover de første dagene i januar. Gudmor Marie kjøpte meg ei champagneflaske og forsikra meg om at den var alkisfri. Venninnene mine ga meg dette årets forbruk av Kindermaxi i tillegg til ei stilig strømpis og hårstikk. Og gjett hva som kom i posten her om dagen? Søteste Johanne sendte meg ei hel skattekiste! Og nå er det heeeelg, skigåing og masse snø, hurra!!

God helg!!!

Siv
xxx

ReiseSiv

Norge er et flott land å bo i, og det finnes mange fine byer her. Men det er ikke billig å reise rundt omkring, for her i det lange land, kan det fort bli et stykke å reise. Siden jeg har familie i utlandet, har vi heller reist til Storbritannia enn rundt i Norge, men det sistnevnte er noe jeg har skikkelig lyst til gjøre!







































Det er det siste året som har, sakte meg sikkert, gjort meg keen på en liten Norgesreise. Blogg har indtrodusert meg til mange fine tekster og bilder om norske byer, som lokker på lille Siv. Jeg har blitt kjent med folk i Oslo, Trondheim, Bergen, Drammen, Stavanger og Bodø (også Sogn, selv om det ikke er en by), for å nevne noen, og det hadde vært skikkelig kult å møte finebloggerne på hjemplassen deres. Da får jeg treffe alle disse fine personlighetene, samtidig som jeg besøker deler av Norge. Jeg var i Oslo i én dag, og da jeg var lita kjørte vi til Trondheim for å ta et fly derfra. Tromsø har jeg besøkt, og også en del plasser rundt om i Nordland. Ellers står det dårlig til med noen bereist Siv...

Hva slags plasser i Norge vil dere besøke?

Siv
xxx

/Bildene er linket