04.10.2016

Litt for mye

Det er ikke det at du har tatt på deg for mye. Det er mer det at folk forventer for mye. Klager for mye. Syter for mye. Alt er litt mye. For få positive kommentarer og for lite av det som er bra.

Dessuten er det lett å klandre seg selv. Man hører det negative bli gjentatt flere ganger, og egentlig bekrefter det barer det du tenker innerst inne. Du blir jo aldri like god som de som var før - alt var bedre før. Men det var det jo ikke - bare se hvor annerledes ting er nå, når mye har blitt til det bedre. (Dette er ikke en metafor på dagens politikk, altså, for der var mye bedre før.)



Du savner for mye. Av og til tenker du på de som har forlatt livet ditt. Men mest tenker du på de som bare er fysisk borte fra livet ditt, men som du gjerne skulle hatt i umiddelbar nærhet. De som du vet bare er borte for et år, de som du ikke vet hvor lenge vil være i fjern avstand, og de som alltid vil være på den andre siden av kloden. Du merker hvor stort påvirkning folk har i livet ditt når de ikke lengre er der.

Du savner en god klem. Noen å gråte på. Noen å le med. Noen å dele dagens historier med. Noen som tar insj når du selv er for sliten. Noen som forstår om du ikke orker å være med på insj allikevel.

Kanskje stresser du for mye. Tenker for mye. Men det er ikke alltid så lett å gjøre noe med. Hjernen er på høygir og alt må analyseres. Du vil gjøre en god jobb, ikke ta feile konklusjoner, ikke anta for mye eller legge ord og handlinger på folk som ikke stemmer. Du vil ikke utnytte posisjonen du er i eller utnytte andre. Men hva med å utnytte seg selv?

17.07.2016

Prosjekt: bli et bedre meg

Jeg føler jeg må ta tak i livet - gjøre noe bra med livet. Sittende på gressklipperen en dag på jobb, tenkte jeg at: "en god plass å starte må jo være å føle meg max bra i eget skinn". Derav mine mål om å kutte noen uvaner. Disse har jeg vært av og på i flere år - jeg husker jeg holdt på å skrive et blogginnlegg om det for fem år sia blant annet. Det å skrive ned målene sine, og spesielt det å dele mål med venner, gir deg en ekstra puff på å faktisk gjennomføre. Jeg har ikke delt disse målene med andre enn søsters før, og hun har sett litt av hvert gå i dass. Here it goes:


  • Her legger jeg inn et par punkter under én. Den ene har jeg utøvd i et år allerede, nemlig å prøve ut minst én ny matrett i måneden. Det er superspennende å prøve nytt. Jeg blir veldig lei av å spise den samme maten dag ut og dag inn. Med en ny rett i måneden, prøver jeg ut både nye ingredienser, smaker og kombinasjoner. Liker'e! Den andre er at jeg vil lese mer ikke-faglig litteratur. Mer fantasy, for det meste. De siste to årene har jeg brukt til å lese Game of Thrones - mest fordi jeg ikke egentlig leser så mye. Også venter jeg i spenning på om George klarer å fullføre serien...


  • Sukkerinntaket går opp og ned som en jojo. På ungdomsskolen kutta jeg gummigodt, og det har jeg holdt ved siden. Jeg har hatt strikt lørdagsgodteri-policy i mange år, og det funger for så vidt ganske bra, men i det siste har jeg heller hatt lavere sukkerinntak lørdager, og kost meg sammen med andre ellers i uka. Etter jeg kom hjem fra semesterslutt, har jeg derimot spist kjeks og 'skjit' hver dag, og det funker ikke i det lange løp. Så nå er jeg på strikt "ingen raffinert sukker"-plan. Det betyr egentlig bare at jeg prøver å leve på "ingen tilsatt sukker"-produkter. Just because. Også prøver jeg til stadighet å spise fem om dagen. Det e'kke så lett, ass...
  • Et slitent sinn er ikke et årvåkent sinn. Det sier seg selv, men både på tur til seng om kveldene og i halvsøvne på morgener er jeg visstnok på mitt svakeste. En skikkelig stygg uvane er at jeg hele tiden grafser på kviser og ting som egentlig ikke er kviser og. Jeg bare plukker hull på ansiktet og ødelegger min ellers så vakre hud. Tilfører bakterer, fisj. Dette gidder jeg ikke mer! Nei til kroppspress, ja til kviser (ikke egentlig, men you know what I mean).

insta.jpg

  • Mobiltelefon ved senga. Vi er der alle. Den er vanskelig å legge vekk, for det er alltid noe mer man kan sjekke, alltid en del av internett vi enda ikke har rukket å surfe. Internett er det første jeg gjør når jeg står opp og det siste jeg gjør før jeg legger meg. Forskere er enige - lys fra TV, mobil og datamaskiner er ødeleggende for søvnen. Ikke bare tar det lengre tid å sovne, men du får også dårligere kvalitet på søvnen. Nå skal jeg prøve en telefonfri sengekant noen uker for å se hvordan det går. De siste månedene har jeg sovet urolig; nå er jeg spent på å se forskjeller!
  • Det siste målet er kort, men jeg vil inkludere det uansett, for sikkerhetsskyld. Ryggen min er ikke helt god, og for å gjøre det bedre må jeg trene både mage og rump. Det skal jeg gjøre og. Derav tror jeg at jeg må legge på hylla litt av styrketreninga jeg har drevet med i det siste, og heller fokusere på egenvekt, strikkøvelser og bevegelighet. 
  • Jeg vil også ta meg til å bli bedre på gitaren, da jeg egentlig ikke har spilt så mye de siste årene. Også vil jeg utfordre meg selv i hverdagen - gjøre ting som er litt utenfor komfortsonen. Dette har jeg gjort mye av i vår. Hele sommerjobben var en utfordring til meg selv. Så det siste punktet her tror jeg at jeg allerede er i god gang med!

Flere enn meg som har mål å gjennomføre?

13.07.2016

Comeback. Ish

Hei.

Først, her er et bilde av meg, i fall noen skulle ha glemt hvordan jeg ser ut. Selv om ikke dette eeegentlig representerer meg i sommer, ettersom jeg til vanlig er å finne i ullundertøy, uten sminke og med håret i en knute.


Vet ikke hvor mange som enda bruker bloglovin' og derav faktisk får varsel om at jeg blogger, men jeg kjenner at jeg trenger å skrive litt. Det eneste jeg har skrevet siden jeg sluttet å blogge er avisinnlegg, rim, appell og veldig mange facebook-poster. Jeg savner å skrive, og jeg har tenkt mye på blogg. Tror ikke egentlig jeg er tilbake heller, for jeg har ikke så mye tid til meg selv i hverdagen. Akkurat nå har jeg ferie, eller, jeg jobber i uteseksjonen til kommunen, der jeg klipper gress og sånt - og når jeg er ferdig der har jeg heller ikke overskudd til å gjøre noe annet enn hjernedøde aktiviteter. Men akkurat nå har jeg lyst til å skrive litt.

Jeg har flere ganger holdt på å skrive blogginnlegg, spesielt denne våren. Egentlig kunne jeg trengt å sette ord på ting i blant, for det har man ikke tid til innimellom likninger og fysiske forklaringer. Med tunge tankeprosesser og rare tanker, som jeg av og til tenker er egoistiske - men allikevel veldig innafor. Av og til har jeg lyst til å skrive om samfunnet, for jeg har veldig mange meninger. Hallo, ikke redde folk i nød? Mene at hvit hud gir bedre mennesker enn mørk hud? At alle muslimer er terrorister? Det finnes så mange syke mennesker i verden i dag, og med internett skulle man nesten tro de fleste var hjernedøde og at vi alle er egoistiske saikojævler. Det tror jeg faktisk ikke på. Rasistiske og over-nasjonalistiske utsagn kommer ofte av uvitenhet, også kommer de oftere fordi folk bare jatter med i sånne samtaler. Jeg vil aldri være en som bare jatter med.



Jeg er mye på instagram, da. Mye. Som i nesten hver dag. Litt fordi jeg liker å ta utsiktsbilder, litt fordi jeg vil skryte av ting jeg har sett. Det er vel det sosiale medier er til for? På instagram har jeg de siste ukene kommet over mange 'gamle' bloggere. Det er så koselig, også fikk jeg enda litt mer lyst til å blogge. Dere finner meg forresten her, om dere også vil se. Av og til poster jeg litt koselige ting, da.

Jeg lager enda videoer på youtube også. Reisevideo til Sveits og Lofoten, også litt sånne tralle-greier. Så fram til jeg skriver neste innlegg, kan dere jo sjekke ut noe av det, om dere vil.

Kanskje har jeg et ekstra stort eksponeringsbehov fordi jeg ikke møter så mye folk i sommer. Også sletta jeg snapchat etter ett års bruk. Bortkasta tid. Den tok 3G, strøm og altfor mye oppmerksomhet. Så nå får vi se hvor mye jeg føler for å skrive framover. Jeg føler iallfall jeg vil prøve noe 'nytt'.

17.06.2015

Eksamensfest

Hei folkens! Takk for sist! Nå er jeg ferdig med mitt første år på sivilingeniørstudier, og sommeren er i gang for fullt. De siste to ukene har jeg reist rundt på Østlandet for å besøke mine studiekamerater og lånt deres hjerterom og husrom. Jeg vlogger sommeren, så jeg vil legge ut link til videoene her inne, selv om jeg ikke er aktiv på bloggfronten lengre. Her er første video i serien, fra eksamensfest-helga:

20.05.2015

Stay with me - Sam Smith cover

Hællæis godtfolk! Jeg har forsvunnet helt fra bloggverden. Skjønner ikke hvordan jeg hadde tid til å blogge før, jeg! Men jeg liker enda å synge, så her er et nytt cover fra min kant. Håper dere har det bra - det har jeg (om man ser bort fra eksamener og sånt da, he he).

15.02.2015

This is the life cover

I fall dere har glemt å abonnere på youtube:



Dere finner meg på youtube.com/msmotionocean.
Ps. Håper dere har det bra, og at dere klarer å slappe av imellom slagan!

21.12.2014

I guess this is farewell...

Jeg har i et halvt år grublet på hvordan jeg skal formidle denne beskjeden til dere. Om å dra inn årene. Om å forlate de man er glade i. Å legge en hobby på hylla. Ikke fordi man ikke vil mer - for man vil jo både lære. Og elske. Men fordi man må prioritere annerledes.

Jeg ser tilbake i arkivet mitt, og det starta vel allerede i 2013. At jeg blogga sjeldnere. Også gikk det ut over 2014, der jeg fra i sommer ikke egentlig har blogga noe særlig. I høst døde gnisten helt, og tanken om blogg har stressa meg mer enn de gode følelsene for bloggmiljøet tidligere har gitt meg.

Savnen for å skrive forsvinner ikke. Når jeg nå har satt meg ned, etter eksamener og tilbake i nord, med datamaskinen i fanget, kjenner jeg at det er deilig å la ordene strømme ned på hvit bakgrunn, mens fingrene glir på tastaturet. Ikke bare i chat på facebook, eller i en tweet på twitter - men en faktisk tekst. Jeg savner det. Dype tekster. Fine bilder. Lister. Historier. Men aller mest: samhandling med dere som har vært der da jeg trengte dere.



Og jeg vil ikke slutte. For hva med de gangene jeg har noe viktig å dele? Jeg liker jo å lage videoer. Skrive. Sette sammen media. Men det tar tid. Mer tid enn jeg har til rådighet som student på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det er nesten flaut å si at man skal bli sivilingeniør, men ikke har tid til å skrive tekster om sitt eget liv.

Jeg trives godt med livet i Trondheim. Miljøet på fysmat er fantastisk - jeg har aldri trivdes så godt som jeg gjør nå. Aldri har jeg hatt den muligheten til å være sosial med mange mennesker samtidig, med mennesker som har liknende tankegang som meg selv, og som liker å holde på med mange av de samme tingene. Jeg har ikke så mange hobbyer lengre der nede, men det går fint. Jeg ser på friends, også er jeg med friends. Jeg har blitt en sånn basic girl, tror jeg. Der man bare lever livet fra dag til dag. Og jeg liker det!



Men jeg tror jeg har vokst av meg en del av eksponeringsbehovet mitt. Jeg får ut litt av min dele-trang på instagram. Det er så mye mindre tidkrevende. Også lar jeg resten gå utover vennene mine. Jeg prøvde å la det være på videregående, men finner at det er mer naturlig å la venner ta støyten, sånn som vanlige folk gjør. Selv om jeg kan være mer krevende enn en vanlig venn. Men for de gangene jeg fortelle verden hva som skjer i livet - så er det kos om dere følger meg videre på instagram.com/msmotionocean. (Og eventuelt gi en subscribe på youtube.com/msmotionocean og en follow på twitter.com/motionocean - om dere er gira, liksom.)

Jeg vil ikke legge ned bloggen - jeg vil ha minnene; dere. Også vil jeg ha muligheten til å returnere om jeg en dag føler trangen for å skrive. For å dele. For å ta tilbake en glemt hobby. So I guess this is farewell. For now...

12.12.2014

Nordnorsk julesalme

En av mine favorittjulesanger, by far. Mens dere ser på denne (også fra 2012, derav de kleine første 20 sekundene), skal jeg se friends lese exphil... To eksamener igjen, også er det jul, folkens! Hvordan står det til med desemberen deres så langt?

04.12.2014

God desember - luke 1

Vi er midt inni eksamensrushet, så jeg har egentlig nok med å stå opp om morningen og kjøre gjennom det pensumet jeg skal kunne i alle fag. Derfor tenkte jeg at jeg kunne reposte adventskalenderen min fra 2012! Så får vi alle litt julestemning! Her har dere luke 1, med "Dronning Fjellrose" fra Blåfjell. (For de som leser blogg på smartphone, så kan dere følge denne linken.)

24.11.2014

Denne høsten, ass

Det er nesten så jeg ikke orker å nevne tida. Det er så oppbrukt å si at man "ikke har tid", og jeg har alltid hata uttrykket - fordi man får tid til det man vil. Og det har man jo for så vidt som student også. Men jeg merker jeg har mindre tid til rådighet på sivilingeniør-studie enn jeg hadde før. Og jeg tviler pittelitt på om jeg klarer å få så mye som 45% i mine fire fag. Men jeg har jo gjort litt annet enn studier i høst da, takk og pris.

Niagara Falls i Canada!



































Nabla, linjeforeninga mi, er fantastisk. De gir oss gratis vafler. De arrangerer Juletrebordverksted. Også har vi godstemning på Kjeller'n. Så godt samhold, så sosiale, så mye kunnskap. Fysmatere er sykt kule folk å henge med! Spesielt fadderne mine og de i kulle mitt, da. Fordi det er dem jeg har blitt best kjent med. På fritida har jeg starta på scratch med Friends. Det er så herlig å koble helt ut. Ikke lese, ikke tenke - bare le. Jeg ser på serie for første gang siden barneskolen. På noen måneder har jeg sett fire sesonger. Det er nytt for meg!

En annen ting som er nytt for meg, er at jeg har begynt å spille fotball. Frivillig! Det var, helt opp til videregående, den ene tingen jeg hata i verden (sånn sett bort fra krig og sånt grusomt, sant.) Men det er den eneste sporten jeg kan spille gratis her. Orker jo ikke betale for sånt, når alt er så grusomt seriøst. Også var det min medstudine som tok initiativ til å starte opp lag, og jeg liker jo å være med på nye ting. Så da er jeg en del av Realvenninnene, da. Det er ikke så ille, det!

Jeg har alltid følt meg litt som en potet - jeg har passet inn de fleste steder, men aldri best i en bestemt rett. Alltid har jeg vært et lim og en initiativtaker, og jeg har/hatt mange gode venner, men jeg har aldri hatt en gjeng. Men det har jeg nå, etter tyve år på Tellus: en gjeng der alle har et forhold til hverandre, og alle er en like stor del av gruppa. Gjengen min, da! Vi er ni; to flotte veikjer og seks kjekke typer. Også meg da. Vi har mange sykt reflekterte diskusjoner, men det blir mest latter, sarkasme og kroniske fortellinger. Når vi har samme type humor og interessert i mange av de samme tingene (blant annet hyppig sosialt samvær), kan man finne på det meste sammen. Vi har blitt stamkunder på restauranten Lyche (litt som Friends på Central Perk, hihi). Også har jeg folk jeg kan spørre om hjelp. Til det meste. Åh, så mye kjærlighet fra meg, her.













Jeg har hatt masse besøk hjemmefra. Mamma var innom ei helg; kjøpte meg mat, var med meg innom alle de søteste og rareste butikkene i by'n. Søsters var på besøk, og vi baka, var på kino, shoppa - alt det som ungdommer gjør, sant. Så var Andreas, fra vgs, på besøk en ettermiddag, og det samme var godeste Marie. Vi prøvde å spise en melkesjokolademousse på deling. Men det gikk ikke! Så sykt deilig å få besøk fra fint folk! Også var Mona, ei venninne fra ungdomsskolen, innom et par dager. Vi bare chilla og kosa og snakka og lo. Selvsagt ble det enda et par turer på Lyche i løpet av besøkene!



Og nå er det jo juletider. Så jeg har kjøpt meg minitre, minipynt, svær stjerne og fairylights. Også julemusikken, da. Sykt god stemning. Fredag, lørdag var det duka for juleverksted. Så jeg er mekka for jula!

16.11.2014

En svipptur til Canada

25.- 29. oktober var jeg i Toronto, Canada. Turen hadde jeg på en måte visst om siden i fjor høst, men det var ikke før nå i september det ble bestemt at jeg skulle dra. Jeg dro i samarbeid med min gamle vgs, og arrangementet jeg deltok på, var Transatlantic Science Week - et samarbeid mellom Norge, Canada og USA. I videoen får dere blant annet se litt av byen og Niagara Falls, også prøver jeg å forklare jobben min i løpet av de to dagene konferansen varte.



Jeg ante ikke at jeg skulle ha noen rolle å spille på konferansen før jeg dro hjemmefra, og det var ganske nervepirrende å være en del av Royal Norwegian Embassy Staff. Det fikk oss derimot til å føle oss mer som en del av arrangementet, og vi snakka både med rektorer ved norske universiteter (host, NTNUs blant annet), utdanningsminister Røe-Isaksen og forskere fra alle tre land. Spennende samtaler ble det!

Jeg glemte jo selvsagt å filme mye, og en av disse siste tingene, er at under business-delen av Toronto, så har de slått ut veggene i kjellerne på de høye kontor-blokkene. I stedet har de en egen undergrunnsby, med butikker og veldig mange food courts. Det er så svært, at man visstnok kan vandre rundt der nede i et helt år, og enda oppdage nye plasser. Gatene der nede ser litt ut som vanlige gater, men med fliser på gulvet og tak over hodet. De stenger tidligere en shoppingcenter, men jeg fikk kjøpt meg et par nye Asics-sko og ei yogamatte. Dessuten brukte jeg ganske mye penger på sjokolade. Hehe.

Det siste jeg opplevde før jeg forlot den Canadiske grensa var dessverre litt kjip. På flyplassen tok de selfiestanga mi, enda jeg hadde hatt den med i bagasjen hele veien fra Norge. Fordi de har en intern regel om at sånt ikke er lov til å ta med seg på flyet. Halloooo. Hvordan er det meninga at man skal vite at sånt ikke er lovlig på flyet, når den ikke går innunder noen av kategoriene over ulovlige gjenstander? Jeg måtte betale for å få den sendt i posten, da, så fikk den tilbake. (Men da jeg fikk pakken i posten, sto det på den at den var verdt 600 NOK lol, jeg betalte maks 100 for den på ebay! Jeje)

19.10.2014

All of me cover

I natt klokka to, da jeg kom hjem fra sosiale begivenheter, fikk jeg det for meg at er det på tide å spille inn en sang. På ukulele. Så jeg røska til meg det første kameraet jeg fant, slengte opp stativet og stemte ukulelen i ei rasende fart før roomiene mine kom hjem og skulle sove. Har spilt litt på sangen ei stund, med planer om å spille den for dere, så; her er den!