19.10.14

All of me cover

I natt klokka to, da jeg kom hjem fra sosiale begivenheter, fikk jeg det for meg at er det på tide å spille inn en sang. På ukulele. Så jeg røska til meg det første kameraet jeg fant, slengte opp stativet og stemte ukulelen i ei rasende fart før roomiene mine kom hjem og skulle sove. Har spilt litt på sangen ei stund, med planer om å spille den for dere, så; her er den!

12.10.14

En (ikke så) koselig stalkerhistorie

Ja, han var kanskje ikke stalker, for han visste ikke så mye om meg. Men han visste hvem jeg var, og jeg hadde ingen peiling på hvem han var. Men jeg burde kanskje ta historia fra begynnelsen. Og det hele starta med youtube.

Det var onsdag kveld, mens jeg lå godt lagt under dyna. Ukjent nummer. Jeg trodde det var noen som ville be meg om en tjeneste og tvilte litt på om jeg skulle ta den før jeg la meg. "En tjeneste kan jeg alltid yte", tenkte jeg, som jeg som regel gjør. Fyren i andre enden sa han hadde funnet ei av venninnene mine i kommentarene mine på youtube. Han likte "For siste gang"-coveret mitt så godt, at han ville ha meg til å spille vokal i studio sammen med ham. Og det var jo en koselig telefon å få! Det er ikke hver dag en ukjent person ringer deg, komplimenterer deg og ber deg synge i studio!

Men. I løpet av den neste halvtimen ble det sagt flere ting som skurra. Selv klarte jeg ikke riktig å fordøye det typen hadde sagt før etter han hadde lagt på. Etter en lang dag var jeg keen på å avslutte dagen, så jeg prøvde å chatte med noen venninner samtidig som jeg runda av noen prosjekt fra min 13-timers lange skoledag. Dere vet vel sikkert hvordan hjernen fordeler oppmerksomhet under multitasking. Det ble en god tel "åja" og "hehe"-ing fra min kant, for å si det sånn.

Han introduserte seg med at han hadde slitt med psykiske problemer. Og at han var 26 år. For i følge ham selv så kunne det være greit å vite. Ja, det kan du si. Det var også av interesse for ham å sjekke at jeg helst var i 19-20-årene, og ikke 16 eller 17. Den neste halvtimen klarte han å si at politisk arbeid var unyttig, fordi, hallo, man slår jo aldri igjennom med noe - det ender opp som bortkastet arbeid; at sivilingeniør i fysikk og matte høres kjedelig ut, og at det var litt skuffende at jeg ikke holdt på med noe "kreativt". Ja, også at jeg har en del småfeil i sangen på youtube; "sånne ting perfeksjonerer vi i studio". Så fint at du ringer meg for å si sånne fine ting om det jeg liker å holde på meg, da.

Jeg prøvde å avslutte samtalen, og siste del av samtalen gikk typ sånn her:
"Ja, du har jo litt uvanlig etternavn, har du aner fra Amerika eller Irland?"
"Hehe, det e nok Skottland du."
"Du har jo veldig fint, rødt hår, det er vel natulig?"
"Jepp, det e nok det."
"Ja, det er jo ikke så vanlig med sånt flott hår - du har det enda?"
"Jepp."
"Jeg ble veldig sjarmert av ansiktet ditt. Ja, kan jeg spørre; er du singel?"
På dette stadiet var jeg på nippet til å legge på. Men jeg var ganske opptatt med å diskutere fyren med Ingvild på facebook. Det var henne han kontaktet, nemlig.
"E nok det, ja."
"Ja, da kan vi jo kanskje bli bedre kjent på den måten også, heheheh"...........

Vet du, jeg er ikke interessert i å bli kjent med deg "på den måten", "om du skjønner hva jeg mener". Så kjære... Rønningen? Bjørn? Anders? Halvard? Du var koselig i begynnelsen. Men du virker lite proff. Du ringer ei som du har sett på nett, som du lurer på kan være av den yngre garde; snakker i en halvtime om løst og fast, der du skryter hemningsløst av deg selv og kommer med påstander som betviler mine interesser. Også legger du an på meg?! Har du ikke kjangs på folk på egen alder, og som faktisk har sett deg annet enn gjennom telefonen? En luguber person på dette viset er ikke av særlig interesse. Takk, men nei ellers takk. Håper du aldri gjør noe sånt igjen.

Fikk ei rimelig god historie å fortelle mine medstudenter dagen etterpå, iallfall.

26.09.14

My crib - og en preikende Siv

Halloen godtfolk! Jeg trodde liksom jeg skulle legge ut vlog et par dager etter innflyttings, men slik ble det ikke. Nå har jeg fått meg både kamerastativ og selfiestang, så nå burde det jo egentlig, i teorien, bli fart på filminga. Vi får se på det, da! I mellomtiden kan dere jo kose dere med tour av rommet mitt, og ellers litt forskjellig fra Sivs liv og Trondheim by.

13.09.14

Fine frøkner, fine dager

Dagene går så fort; det er så mye å gjøre og så mange folk å bli kjent med. Livet jeg var vant til, har jeg liksom lagt litt bak meg. Nå er det lange studiedager og mye samarbeid som gjelder, med en god dæsj sunn mat og ei deilig seng å ligge i om natta.



For to uker siden dro jeg og Roomie Maren til Jysk for å kjøpe oss overmadrasser. Det ble en svett og regnvåt affære, med mye gåing og bussing. Men det endte opp i kongelig kvalitet på nattesøvnen. Jeg har dessuten kjøpt meg Coop-støvler, for det holder visst ikke med joggesko når det regner her. Men jakke trenger man ikke, for det er jo så varmt, iallfall til midt uti september. Man ser vel at jeg er fra nord, når alle andre gjemmer seg inni en regnjakke, mens jeg spaserer rundt i singlet og sydvest...



Jeg går til skolen for tida. Det er gøy. På barneskolen bussa jeg i ti minutter, på ungdomsskolen i tretti og på vgs oppmot en time. Nå kan jeg gå, og det er en fantastisk befrielse. Jeg får daglig mosjon, også våkner jeg opp før tidlige forelesninger. Utover min daglige spasertur, så blir det lite trening. Har jogga ei mil eller no' et par ganger, rundt om i området. Men det er vel egentlig det. Vi får se hva som skjer på den fronten, da. Jeg har så langt klart å ikke engasjere meg i noe mer enn strengt tatt nødvendig, for å si det sånn.



Dagene er lange. Ikke at det gjør så veldig mye, for vi er alltid flere som gjør oppgaver sammen. Man har noen å lene seg på, noen å stille spørsmål. Eller bare noen å hjelpe. For pensum er tungt, og oppgavene vanskelige. Men da må jo også læringskurven være brattere, tror dere ikke? Vi har ei innlevering i uka og to øvinger (ei som må godkjennes og ei som... ikke må det). Også er jeg som regel på Gløshaugen på søndager også.



Jeg har møtt enda flere folk, blitt bedre kjent med flere i kullet mitt. Jeg har brukt masse penger på mat (som er sånn passe sunn, og jeg spiser nada potet for tida, noe som er deilig!) Også har jeg møtt folk som dere kanskje kjenner igjen! Aud tok meg med på Egon oppi Tyholttårnet (og tog meg med på sightseeing i bondeland). Jeg har spist taco sammen med Siri, og jeg har også fått servert den beste laksen, etterfulgt av tour av crib-en hennes. I dag var jeg på mini-shopping sammen med Mala (vi fikk med oss Trondheim Gay Parade, hurra!), i tillegg til en bussrunde rundt barteby. Alle tre er minst like bra som på nett. (Mye bedre, tør jeg faktisk påstå!)



Jeg elsker Trondheim, jeg. Livet er bra. Er det like bra hos dere, godtfolk?

25.08.14

Fadderuker og FysMat

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. De siste to ukene har vært så hektisk, at jeg nesten ikke har rukket å [insert helt dagligdagse ting]. I blant, når man ikke legger egne planer, kan man ikke bare ta seg tid heller. For en gang skyld, så har noen planlagt to hele uker for meg. Og jeg likte det sykt godt!!



Faddergruppa mi, Fadderivasjon, har vært råkul - 5 jenter, 6 gutter og minst like mange faddere. I tillegg til masse andre folk som joina gruppa i ny og ned. For ei stemning! Vi har sett masse film og spist pizza, vært på ganske mange vors, en del fester, gått i toga og trønderbart og chilla på Kjeller'n. Kanskje jeg skal utdype historiene litt? Jeg fikk iallfall lyst til det, etter to ukers stillhet fra denne sida.



Kjeller'n er party-området vårt. Litt sånn ungdomsklubb, men med mye høyere alkohol- støy- og kose-nivå. Alle linjer har egen kjeller, så når jeg går på kjeller'n til FysMat, så møter jeg for det meste folk som snakker om FysMat-ting: hvor drit biologi er, historier om gode karakterer og elendige lærere og mange kroniske fyllehistorier. Ikke for høy musikk, strippeunderholdning i strippeburet i ny og ned, og mang en god latter.

 Jeg har fått massasje. Jeg har gitt massasje - i bare bh. Ute. På campus. Det var på rebusløp. Med masse smisking og gale gruppeoppgaver. Jeg har flørta hemningsløst med store bicepser - har dere peiling på hvor gøy det er? Når man drar den helt ut, og gutta tror de har draget (tuller ikke med de på egen linje, altså, sånt må man være forsiktig med). Fine gutter, må sies. Nørd er ikke synonym med utrent. Og pene er ikke synonymt med dumme. Sånn er det iallfall her i barteby! Og det er veldig spennende! (Neida, mamma, du får hverken svigersønn eller barnebarn med det første, slapp helt av.)



Alle i klassen min har hatt sånn, sikkert 5,5 i snitt. Og jeg er ikke den smarteste på studiet mitt by far. Vet dere hvor deilig det er? Det å kunne lene seg på andre, fordi det alltid er noen, blant mine 96 medstudenter, som vet hvor vi skal, eller som kan forklare vanskelig pensum? Og det er så mange som er sykt gira på å lære det fra seg også. Men samtidig er det også folk som sliter med å forstå vanskelige greier, akkurat som meg. Og det er fint. Alle er så forskjellig, samtidig som vi har havnet her av de samme grunnene.



Men jeg føler at de andre vil ta studiene mer seriøst enn meg. Selv har jeg nemlig fått blod på tann - å være student er så gøy, at jeg ikke vet om jeg kommer til å få tid til å studere. Dessuten har jeg alltid hatt sansen for alt - ikke bare realfag eller bare musikk. Jeg liker litt av alt. Så da må jeg jo peise inn ekstra mye politikk og samfunnsfaglige greier på fritida, da. For blant FysMat-ere er det ikke så farlig om du kan hovedstader og flagg - da er det flest mulig desimaler av pi og andre nørdefakta som det er stas å kunne.

Midt oppi alt det der, så har vi starta matteforelesninger og fysikkprosjekt, med avanserte programmer og formler og greier. Men det går bra. Jeg må bare finne tid til å gå gjennom alt sånn at jeg kan lære meg det... Det kan faktisk bli vanskelig, det, tror jeg.

/Bildene som jeg ikke har tatt, har jeg linket, cheese.

12.08.14

Et cover. På en måte.

Tremenningen min, Sivert, og jeg covra David Pedersen sin sang "Wild at heart" i konfirmasjonen hans i mai. Jeg ville så absolutt ha det på youtube, men det var ikke like greit å få til. I videoen her får dere se hva som skjer under ei sånn hobby-innspilling. Om dere vil se produktet, så finner dere link i slutten av videoen!

07.08.14

Trondheim, baby

Halla! Jeg bor ikke lengre i Nordland fylke, men i Sør-Trøndelag! Trondheim ser litt annerledes ut i virkeligheta enn på kart, men en bra annerledes. Fint vær er det også, foruten i går; da gikk jeg laaangt fra hybelen, med regnhatt på hodet. Det er visst eneste måte å få "øyekontakt" med befolkninga her - når man skiller seg litt ut. Men ikke engang da hilser man på hverandre i by. Trist.



Nina hjalp meg fra byen og opp til hybelen. Aud-Helene hjalp meg med å flyttelasset fra Hurtigruta, kidnappa meg og kjørte meg rundt hele Stor-Trondheim. Også tok hun og typen meg med på Ikea; så var Ikea-jomfrudommen min tatt. Og vet dere hva jeg kjøpte meg, da? Planter... (For de som ikke vet det, så har jeg, i 19 år, klaga på at mamma har for mange planter hjemme. Ironisk).



Jeg har også sett Bakklandet (verdens søteste hus og veier, ca 3km fra mitt eget krypinn) og møtt Stine. Så langt har jeg to hybelkamerater (ei fra Tønsberg og ei fra Fauske), også venter vi på ei fra Bergen. Rommet er greit (alt blir bedre når man fyller inn egne ting), og jeg tror vi skal klare oss med gang-kjøkken og resten av kåken (som består av dusj-rom, do-rom, fryser-rom og en lang gang). Det blir jo tross alt vårt nye hjem i et år!



























01.08.14

Siden sist..

Laise! Siden Trænafestivalen har jeg:



♀ hatt besøk fra tremenninger fra Skottland. Vi var turist på egen øy. Og spilte masse monopol!

♀ blitt veldig solbrent, ettersom vi har hatt flerfoldige dager med opp mot 30 varmegrader. I NORD!




♀ gått mye på fjellet. I all slags vær!

♀ jobba meg dritlei. Dager uten mange turister på kontoret, ender med mye nett-surfing. Man blir lei i lengda. Det samme gjelder utpakking av varer og falske smil til vanskelige kunder, dag ut og dag inn.



♀ vært sammen med Indianna, som har vært i Italia på utveksling det siste året.

♀ møtt de fleste av de beste vennene mine; de jeg kommer til å savne når jeg flytter.



♀ sett mange forskjellige band og artister på VG-lista. (Der ble vi også klisjvåte. Hurra for pissregn!)

♀ pakka til jeg flytter om noen veldig få dager. Alt er nå sendt avgårde. Møter det igjen om ikke lenge!




♀ tatt farvel med alt det lokale. (Og hatt besøk av to små fugleunger på stua..)

26.07.14

Wildlife adventures

Jeg har laga video fra seminaret vårt. Den inkluderer sykt gira ungdommer, puffin experience, spermhval, trøtte kids og mye moro. Se den, da vel!

22.07.14

#Trænafestival

Vi var klare for Trænafestivalen, vi fire fra NU-lokallaget. I Bodø svetta vi i hjel; lette etter skygge og spiste tre is hver. Chalotte og jeg spanderte en Subway-meny på ei tiggerjente*, Chalotte shoppa med meg på slep, også la vi oss på en sofa utenfor en café for å sove. Ja, også handla vi litt mat. Hurtigbåten tok oss dessverre inn i tåka, og etter 14 timers reise var ikke stemninga så fantastisk.





Men hallo, hvorfor være grinete på festival? Etter ei kort søppelplukke-vakt, fikk jeg meg endelig litt søvn. Med ørepropper og øyebind, gjorde det ingenting om festivalen fortsatte utenfor hall-døra. Partyteltet vårt ga oss litt ro, og etter ei god natts søvn var vi klare for søppelsortering og musikk. Vi dro nemlig til Trænafestivalen for å være frivillige. Og jeg angrer ikke!



Vi fikk gratis reise, opphold, festivalpass og føde hele helga. (Jeg smakte hval for første gang. Ikke 100% fan, men ikke stygt heller). Og det for ca 15 timers søppel- og ølboksplukking i løpet av helga. Chill jobb! Vi fikk snakke med artister, andre frivillige og masse festivaldeltakere. Også fikk vi se alle de artistene vi ville se. For min del var dette blant annet Hekla Stålstrenga, Ingeborg Oktober, Ida Maria og Oscar Danielson. Ingen nedtur, altså! Etter hver konsert var det et hav av ølbokser, men om man plukker mens man danser, så er det egentlig ganske skøy.



Jeg hadde forventa en annen type festival enn det jeg kom til. Gjennomsnittsalderen var mye høyere enn de 19 årene jeg trodde på, og festivalen var så sykt gjennomført. De hadde frivillige i alle slags roller, og alt var sydd sammen og klaffa så fint. Infoboder, seriøse vakter, god mat; topp stemning! Også kom sola opp, da, så jeg kunne gå barfot og i maxi-kjolen min. Fikk til og med komplimenter på de fine, naturlige skoene mine! Etter det var det lange kvelder med sol, musikk og flotte folk. Vi gikk rundt i campene og snakka med fulle mennesker mens vi plukka søppel. Også spiste vi godteri tre dager i strekk.



Se hvem jeg møtte på Træna, da, folkens: Ingvild! Hun er akkurat som hun framstår på internett: søt, snill, snakkesalig, romantisk og flink med ord. Bare for å nevne noe. Det eneste som overraska meg, var at hun er høyere enn hun var i hodet mitt. Men jeg tror det kan komme av at jeg automatisk regner med at alle er på min høyde... Vi spiste is og snakka i sola, også sto vi fremst på konsert og smilte sammen. Fint, så absolutt!



Veldig kule fire dager med fri fra betalt jobb, også kom jeg hjem med meget solbrente skuldre. Men det hører til solfylte dager i en gingers liv! Chalotte er en god reisevenn, jeg hadde det gøy!

* Hun sa takk, rista på koppen og spurte etter penger. #SkuffaSiv. Jeg har lært at det faktisk finnes folk som kanskje ikke er så fattig som vi tror. Men jeg er fremdeles ikke en av dem som vil gjøre tigging ulovlig - fordi det finnes folk som trenger hjelp, selv om noen er skikkelig douche.

18.07.14

Verden kaller

Jeg har begynt å pakke til høsten. Jeg flytter til Trondheim, folkens! Ikke i dag, men om to uker. Jeg, som har bodd i samme bygda i 19 år, der nærmeste 'by' (les: 5000 innbyggere) er en time unna; jeg skal plutselig flytte, alene, til en storby med lang mer enn 170 000 levende mennesker! Men vet dere, jeg gleder meg!



Jeg gleder meg til en sjanse til å møte folk med andre livsinntrykk. Folk med de samme tankene som meg. Folk som ikke har de samme tankene som meg. Jeg gleder meg til å kunne gjøre ting jeg aldri har prøvd før, ting som vi ikke har mulighet til her på bygda. Ikea skal besøkes for første gang, Trondheim by har enda til gode å ta jomfrudommen min (les: har enda ikke besøkt den byen heller, nei, ikke vær så perserve, da!). Jeg skal bo sentralt og urbant noen år. Ikke noe jeg har gjort før, det, og heller ikke noe jeg tror jeg kommer til å gjøre hele livet, men en lærerik prosess. Dette kan bli en spennende affære, Trondheim!





Men jeg gruer meg også. Til å ikke ha øy-folket rundt meg. Folket som jeg kjenner, og som jeg vet jeg kan gå til om jeg trenger hjelp til alt mulig forskjellig - og som også kjenner min kompetanse og når de kan få bruk for meg. Alle de smarte, voksne hodene, og små, søte kids'a. Øvingslokaler, elektrisk utstyr, kostymer, arbeidsoppgaver - det er alltid hjelp å få. Naturen kommer også til å bli dypt savnet - det brusende havet i umiddelbar nærhet, og fjell med rett trim-størrelse. Jeg gruer meg til å flytte fra lillesøsteren min, som har do-møter med meg, som kjefter på meg når jeg gjør noe teit, som gir meg konstruktiv kritikk, og klem når jeg trenger det. Ressursene i nord, her hjemme, de vet jeg hvor jeg finner.



Men jeg har allerede et startende nettverk i Trondheim. Et nettverk av forskjellig type folk. Det er så mange flotte folk jeg må møte, blant annet en del bestiser som jeg har fått gjennom blogg. Snål, men fin tanke. Jeg har også store planer om mitt engasjement i Natur og Ungdom Sør-Trøndelag, der jeg sitter som nestleder. Noen folk jeg har kjennskap til fra før. Men uendelig mange nye fjes å bli kjent med.



Jeg skal bo på hybel, i nærheta av NTNU, Gløshaugen. Det er der jeg skal være mesteparten av tida. På Gløs. Det er sivilingeniør, matte og fysikk, som er planen foreløpig. Jeg skal prøve, også får jeg se om jeg liker det eller ikke. Det var iallfall matte og fysikk jeg likte best da studier var det jeg brydde meg mest om, så får vi se om jeg enda synes det er gøy til høsten. Jeg har nemlig begynt å tvile, men grunner til tvilen, det tror jeg kan være så mangt - ikke bare på grunn av det faglige.

Det var den høsten, da. Ut av fuglereiret. Videre i livet, og sånt.
(Jeg startet å skrive dette innlegget i midten av mai, og nå er jo høsten nesten her allerede. Wæt!)
/Bildene er linket

05.07.14

Let me entertain you cover

I slutten av juni hadde vi årsavslutning i skolekantina, med alle elever og foreldre. To venner av meg og jeg spilte et par sanger sammen, etter å ha øvd i ei kort stund tidligere samme dagen. Det gikk overraskende bra, og vi hadde det gøy. Her får dere se den ene sangen - let me entertain you, en sang opprinnelig sunget av Robbie Williams.