25.08.14

Fadderuker og FysMat

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. De siste to ukene har vært så hektisk, at jeg nesten ikke har rukket å [insert helt dagligdagse ting]. I blant, når man ikke legger egne planer, kan man ikke bare ta seg tid heller. For en gang skyld, så har noen planlagt to hele uker for meg. Og jeg likte det sykt godt!!



Faddergruppa mi, Fadderivasjon, har vært råkul - 5 jenter, 6 gutter og minst like mange faddere. I tillegg til masse andre folk som joina gruppa i ny og ned. For ei stemning! Vi har sett masse film og spist pizza, vært på ganske mange vors, en del fester, gått i toga og trønderbart og chilla på Kjeller'n. Kanskje jeg skal utdype historiene litt? Jeg fikk iallfall lyst til det, etter to ukers stillhet fra denne sida.



Kjeller'n er party-området vårt. Litt sånn ungdomsklubb, men med mye høyere alkohol- støy- og kose-nivå. Alle linjer har egen kjeller, så når jeg går på kjeller'n til FysMat, så møter jeg for det meste folk som snakker om FysMat-ting: hvor drit biologi er, historier om gode karakterer og elendige lærere og mange kroniske fyllehistorier. Ikke for høy musikk, strippeunderholdning i strippeburet i ny og ned, og mang en god latter.

 Jeg har fått massasje. Jeg har gitt massasje - i bare bh. Ute. På campus. Det var på rebusløp. Med masse smisking og gale gruppeoppgaver. Jeg har flørta hemningsløst med store bicepser - har dere peiling på hvor gøy det er? Når man drar den helt ut, og gutta tror de har draget (tuller ikke med de på egen linje, altså, sånt må man være forsiktig med). Fine gutter, må sies. Nørd er ikke synonym med utrent. Og pene er ikke synonymt med dumme. Sånn er det iallfall her i barteby! Og det er veldig spennende! (Neida, mamma, du får hverken svigersønn eller barnebarn med det første, slapp helt av.)



Alle i klassen min har hatt sånn, sikkert 5,5 i snitt. Og jeg er ikke den smarteste på studiet mitt by far. Vet dere hvor deilig det er? Det å kunne lene seg på andre, fordi det alltid er noen, blant mine 96 medstudenter, som vet hvor vi skal, eller som kan forklare vanskelig pensum? Og det er så mange som er sykt gira på å lære det fra seg også. Men samtidig er det også folk som sliter med å forstå vanskelige greier, akkurat som meg. Og det er fint. Alle er så forskjellig, samtidig som vi har havnet her av de samme grunnene.



Men jeg føler at de andre vil ta studiene mer seriøst enn meg. Selv har jeg nemlig fått blod på tann - å være student er så gøy, at jeg ikke vet om jeg kommer til å få tid til å studere. Dessuten har jeg alltid hatt sansen for alt - ikke bare realfag eller bare musikk. Jeg liker litt av alt. Så da må jeg jo peise inn ekstra mye politikk og samfunnsfaglige greier på fritida, da. For blant FysMat-ere er det ikke så farlig om du kan hovedstader og flagg - da er det flest mulig desimaler av pi og andre nørdefakta som det er stas å kunne.

Midt oppi alt det der, så har vi starta matteforelesninger og fysikkprosjekt, med avanserte programmer og formler og greier. Men det går bra. Jeg må bare finne tid til å gå gjennom alt sånn at jeg kan lære meg det... Det kan faktisk bli vanskelig, det, tror jeg.

/Bildene som jeg ikke har tatt, har jeg linket, cheese.

12.08.14

Et cover. På en måte.

Tremenningen min, Sivert, og jeg covra David Pedersen sin sang "Wild at heart" i konfirmasjonen hans i mai. Jeg ville så absolutt ha det på youtube, men det var ikke like greit å få til. I videoen her får dere se hva som skjer under ei sånn hobby-innspilling. Om dere vil se produktet, så finner dere link i slutten av videoen!

07.08.14

Trondheim, baby

Halla! Jeg bor ikke lengre i Nordland fylke, men i Sør-Trøndelag! Trondheim ser litt annerledes ut i virkeligheta enn på kart, men en bra annerledes. Fint vær er det også, foruten i går; da gikk jeg laaangt fra hybelen, med regnhatt på hodet. Det er visst eneste måte å få "øyekontakt" med befolkninga her - når man skiller seg litt ut. Men ikke engang da hilser man på hverandre i by. Trist.



Nina hjalp meg fra byen og opp til hybelen. Aud-Helene hjalp meg med å flyttelasset fra Hurtigruta, kidnappa meg og kjørte meg rundt hele Stor-Trondheim. Også tok hun og typen meg med på Ikea; så var Ikea-jomfrudommen min tatt. Og vet dere hva jeg kjøpte meg, da? Planter... (For de som ikke vet det, så har jeg, i 19 år, klaga på at mamma har for mange planter hjemme. Ironisk).



Jeg har også sett Bakklandet (verdens søteste hus og veier, ca 3km fra mitt eget krypinn) og møtt Stine. Så langt har jeg to hybelkamerater (ei fra Tønsberg og ei fra Fauske), også venter vi på ei fra Bergen. Rommet er greit (alt blir bedre når man fyller inn egne ting), og jeg tror vi skal klare oss med gang-kjøkken og resten av kåken (som består av dusj-rom, do-rom, fryser-rom og en lang gang). Det blir jo tross alt vårt nye hjem i et år!



























01.08.14

Siden sist..

Laise! Siden Trænafestivalen har jeg:



♀ hatt besøk fra tremenninger fra Skottland. Vi var turist på egen øy. Og spilte masse monopol!

♀ blitt veldig solbrent, ettersom vi har hatt flerfoldige dager med opp mot 30 varmegrader. I NORD!




♀ gått mye på fjellet. I all slags vær!

♀ jobba meg dritlei. Dager uten mange turister på kontoret, ender med mye nett-surfing. Man blir lei i lengda. Det samme gjelder utpakking av varer og falske smil til vanskelige kunder, dag ut og dag inn.



♀ vært sammen med Indianna, som har vært i Italia på utveksling det siste året.

♀ møtt de fleste av de beste vennene mine; de jeg kommer til å savne når jeg flytter.



♀ sett mange forskjellige band og artister på VG-lista. (Der ble vi også klisjvåte. Hurra for pissregn!)

♀ pakka til jeg flytter om noen veldig få dager. Alt er nå sendt avgårde. Møter det igjen om ikke lenge!




♀ tatt farvel med alt det lokale. (Og hatt besøk av to små fugleunger på stua..)

26.07.14

Wildlife adventures

Jeg har laga video fra seminaret vårt. Den inkluderer sykt gira ungdommer, puffin experience, spermhval, trøtte kids og mye moro. Se den, da vel!

22.07.14

#Trænafestival

Vi var klare for Trænafestivalen, vi fire fra NU-lokallaget. I Bodø svetta vi i hjel; lette etter skygge og spiste tre is hver. Chalotte og jeg spanderte en Subway-meny på ei tiggerjente*, Chalotte shoppa med meg på slep, også la vi oss på en sofa utenfor en café for å sove. Ja, også handla vi litt mat. Hurtigbåten tok oss dessverre inn i tåka, og etter 14 timers reise var ikke stemninga så fantastisk.





Men hallo, hvorfor være grinete på festival? Etter ei kort søppelplukke-vakt, fikk jeg meg endelig litt søvn. Med ørepropper og øyebind, gjorde det ingenting om festivalen fortsatte utenfor hall-døra. Partyteltet vårt ga oss litt ro, og etter ei god natts søvn var vi klare for søppelsortering og musikk. Vi dro nemlig til Trænafestivalen for å være frivillige. Og jeg angrer ikke!



Vi fikk gratis reise, opphold, festivalpass og føde hele helga. (Jeg smakte hval for første gang. Ikke 100% fan, men ikke stygt heller). Og det for ca 15 timers søppel- og ølboksplukking i løpet av helga. Chill jobb! Vi fikk snakke med artister, andre frivillige og masse festivaldeltakere. Også fikk vi se alle de artistene vi ville se. For min del var dette blant annet Hekla Stålstrenga, Ingeborg Oktober, Ida Maria og Oscar Danielson. Ingen nedtur, altså! Etter hver konsert var det et hav av ølbokser, men om man plukker mens man danser, så er det egentlig ganske skøy.



Jeg hadde forventa en annen type festival enn det jeg kom til. Gjennomsnittsalderen var mye høyere enn de 19 årene jeg trodde på, og festivalen var så sykt gjennomført. De hadde frivillige i alle slags roller, og alt var sydd sammen og klaffa så fint. Infoboder, seriøse vakter, god mat; topp stemning! Også kom sola opp, da, så jeg kunne gå barfot og i maxi-kjolen min. Fikk til og med komplimenter på de fine, naturlige skoene mine! Etter det var det lange kvelder med sol, musikk og flotte folk. Vi gikk rundt i campene og snakka med fulle mennesker mens vi plukka søppel. Også spiste vi godteri tre dager i strekk.



Se hvem jeg møtte på Træna, da, folkens: Ingvild! Hun er akkurat som hun framstår på internett: søt, snill, snakkesalig, romantisk og flink med ord. Bare for å nevne noe. Det eneste som overraska meg, var at hun er høyere enn hun var i hodet mitt. Men jeg tror det kan komme av at jeg automatisk regner med at alle er på min høyde... Vi spiste is og snakka i sola, også sto vi fremst på konsert og smilte sammen. Fint, så absolutt!



Veldig kule fire dager med fri fra betalt jobb, også kom jeg hjem med meget solbrente skuldre. Men det hører til solfylte dager i en gingers liv! Chalotte er en god reisevenn, jeg hadde det gøy!

* Hun sa takk, rista på koppen og spurte etter penger. #SkuffaSiv. Jeg har lært at det faktisk finnes folk som kanskje ikke er så fattig som vi tror. Men jeg er fremdeles ikke en av dem som vil gjøre tigging ulovlig - fordi det finnes folk som trenger hjelp, selv om noen er skikkelig douche.

18.07.14

Verden kaller

Jeg har begynt å pakke til høsten. Jeg flytter til Trondheim, folkens! Ikke i dag, men om to uker. Jeg, som har bodd i samme bygda i 19 år, der nærmeste 'by' (les: 5000 innbyggere) er en time unna; jeg skal plutselig flytte, alene, til en storby med lang mer enn 170 000 levende mennesker! Men vet dere, jeg gleder meg!



Jeg gleder meg til en sjanse til å møte folk med andre livsinntrykk. Folk med de samme tankene som meg. Folk som ikke har de samme tankene som meg. Jeg gleder meg til å kunne gjøre ting jeg aldri har prøvd før, ting som vi ikke har mulighet til her på bygda. Ikea skal besøkes for første gang, Trondheim by har enda til gode å ta jomfrudommen min (les: har enda ikke besøkt den byen heller, nei, ikke vær så perserve, da!). Jeg skal bo sentralt og urbant noen år. Ikke noe jeg har gjort før, det, og heller ikke noe jeg tror jeg kommer til å gjøre hele livet, men en lærerik prosess. Dette kan bli en spennende affære, Trondheim!





Men jeg gruer meg også. Til å ikke ha øy-folket rundt meg. Folket som jeg kjenner, og som jeg vet jeg kan gå til om jeg trenger hjelp til alt mulig forskjellig - og som også kjenner min kompetanse og når de kan få bruk for meg. Alle de smarte, voksne hodene, og små, søte kids'a. Øvingslokaler, elektrisk utstyr, kostymer, arbeidsoppgaver - det er alltid hjelp å få. Naturen kommer også til å bli dypt savnet - det brusende havet i umiddelbar nærhet, og fjell med rett trim-størrelse. Jeg gruer meg til å flytte fra lillesøsteren min, som har do-møter med meg, som kjefter på meg når jeg gjør noe teit, som gir meg konstruktiv kritikk, og klem når jeg trenger det. Ressursene i nord, her hjemme, de vet jeg hvor jeg finner.



Men jeg har allerede et startende nettverk i Trondheim. Et nettverk av forskjellig type folk. Det er så mange flotte folk jeg må møte, blant annet en del bestiser som jeg har fått gjennom blogg. Snål, men fin tanke. Jeg har også store planer om mitt engasjement i Natur og Ungdom Sør-Trøndelag, der jeg sitter som nestleder. Noen folk jeg har kjennskap til fra før. Men uendelig mange nye fjes å bli kjent med.



Jeg skal bo på hybel, i nærheta av NTNU, Gløshaugen. Det er der jeg skal være mesteparten av tida. På Gløs. Det er sivilingeniør, matte og fysikk, som er planen foreløpig. Jeg skal prøve, også får jeg se om jeg liker det eller ikke. Det var iallfall matte og fysikk jeg likte best da studier var det jeg brydde meg mest om, så får vi se om jeg enda synes det er gøy til høsten. Jeg har nemlig begynt å tvile, men grunner til tvilen, det tror jeg kan være så mangt - ikke bare på grunn av det faglige.

Det var den høsten, da. Ut av fuglereiret. Videre i livet, og sånt.
(Jeg startet å skrive dette innlegget i midten av mai, og nå er jo høsten nesten her allerede. Wæt!)
/Bildene er linket

05.07.14

Let me entertain you cover

I slutten av juni hadde vi årsavslutning i skolekantina, med alle elever og foreldre. To venner av meg og jeg spilte et par sanger sammen, etter å ha øvd i ei kort stund tidligere samme dagen. Det gikk overraskende bra, og vi hadde det gøy. Her får dere se den ene sangen - let me entertain you, en sang opprinnelig sunget av Robbie Williams.

01.07.14

Ett stykk uteksaminert Siv

Jeg er herved ferdig med VGS, folkens. For de nysgjerrige sjeler der ute, så endte det med 16 seksere og 8 femmere. Og ein karakter med nummer 3. Gjett hva i? Norsk skriftligeksamen. Uje. Jeg var ikke nok kreativ. Og det skjønner jeg godt, med alle de politiske vendinger. Livet, altså. Men jeg ble mer sjokkert enn lei meg, og jeg orker ikke engang klage. Det er jo egentlig litt komisk, synes jeg. Også kom jeg opp i alle realfagene, da. What are the odds for that. Men det endte bra. Ganske så bra, synes jeg.



Alt i alt har skoleåret vært bra. I tillegg til skole, så har jeg hatt to jobber; på den lokale coop-en, og som brukerstyrt personlig assistent. Også har jeg vært leder i ungdomsrådet og leder i lokallaget av Natur og ungdom og også en del av Nordland fylkesstyre. Om dere ikke hadde fått med dere det, da. Også skulle man være sosial, trene og slappe av i tillegg. Og russetida, da. Trenger kanskje ikke si så mye om den. Men med mye å gjøre, så føler man sjelden på følelser som kjedsomhet og ensomhet. Med masse folk rundt seg, så er det vanskelig, både å kjede seg og være ensom. Også lærer man så mye når man hele tida gjør nye ting.



Denne sommeren går i jobbing og fjellgåing. Jeg har tre jobber i sommer, som turistinformatør i tillegg til de to andre jobbene. Sammen med ei venninne, så skal jeg gå ti forskjellige topper før jeg flytter i begynnelsen av august. På toppen av målet om de ti toppene, så tar jeg like greit og slenger på ti turer opp på lokaltoppen vår, Vetten. 7/10 gjort allerede! Ja, også håper jeg å møte opp med noen av mine fraflytta venner før jeg åker til barteby. Mer om det i et senere innlegg! Hva slags planer har dere i sommer, da, godtfolk?

28.06.14

Her. Nå.

Jeg ser utover den ville naturen. Vanskelig å temme, akkurat som følelsene mine, tenker jeg, og stryker fingrene gjennom det lange, slette håret mitt. I dag er jeg rolig. Stille før stormen, om du vil. Langt der nede kan jeg se bølgene slå halvhjertet mot det store skjæret uti havet, og buskene rundt meg her oppe bølger lett i den svake sommerbrisen. Sola steker på ryggen min. Varmt. Deilig.





Det er her jeg finner fred. Midt mellom hav og snødekte høyder. Med naturen som svøper meg inn i sin uendelighet. "Hei." Jeg ser fortsatt ut over havet. Ved siden av meg trer buskene til side for en uskodd venn av meg. Jeg kjenner luften bevege seg lett mens han setter seg ned, og kneet mitt blir en grad varmere av menneskekontakt. Han sier ikke mer. Vi hører måkene skrike. I den brune skulderveska si har han tegneblokka, som vanlig. Den og penna legger han fredelig på fanget, og han begynner å fange øyeblikket ute på havet. Til høyre observerer jeg den majestetiske fjærprydede komme glidende i lufta. Jeg hører så vidt penna lage streker på papiret.







Vi sier ikke noe. Det trengs ikke. Ikke her, ikke nå. Vi bare er. I naturen, som en del av den.

/Bildene er linket.

24.06.14

Aksjonscamp

I helga var jeg i Finnmark for første gang. Jeg var i Kvalsund, ved Repparfjorden, på aksjonscamp med 50 andre fra Natur og Ungdom. I det kalde og våte været, øvde vi oss på sivil ulydighet. Lenker og roping og slappe kropper. Og litt sang og banner. Også en god del selfies...








Sivil ulydighet er ulovlig, fordi man bryter en norm eller lov. Det er en fredelig aksjon, uten vold, som man er åpen om, og for en sak man tror på. Dere kjenner sikkert til Alta-aksjonen, eller Mahatma Gandhis sivilt ulydige aksjoner. Spør du meg, så er lenker for rene fjorder en ganske så god sak. Men allikevel har jeg, personlig, vært usikker på om det er noe jeg har lyst til å gjøre. Ikke fordi jeg ikke er nok miljøengasjert eller fordi jeg synes lenking er "hippietull". Jeg ser nemlig veldig opp til dem som utøver sivil ulydighet, og jeg synes saken er uendelig god. Det er mest fordi jeg har planene klare for framtida, og jeg vil ikke ha noe på rullebladet. Hallo, jeg har jo alltid stolt på staten og vært Miss Good. Kall meg gjerne egoistisk, ikke vet jeg.



Etter helga har jeg faktisk blitt litt usikker, for hele sivil ulydighets-greia har blitt litt dramatisert av media og folket. Det er en forseelse og ikke en forbrytelse, og det kan sammenlignes med en fartsovertredelse. Og de aller fleste kjører jo for fort i blant... Jeg har enda ikke skrevet meg opp på aksjonsliste (som det for tiden er 250 personer som har gjort), og jeg føler meg litt dust når jeg henger med en horv med ungdommer som vil bryte loven for en sak vi alle brenner for. Det er ikke noe press fra de andre, så det er sagt. Ikke i det hele tatt. Og det synes jeg er ganske fint.



Det var iallfall gøy å aksjonere litt, selv om det egentlig skulle være alvorlig. For det var jo ikke på ekte denne gangen. Vi øvde bare. Og da kan man kose seg med fine folk. Natur og Ungdom - jeg elsker den gjengen der, altså. En fin familie nummer to!

16.06.14

Northern wildlife

Denne helga hadde lokallaget vårt i Natur og Ungdom seminar på øya. Og deeeet var kult, ass! Vi fikk besøk av to boys fra Hedmark, ei knærte fra Harstad, en staut kar fra Tromsø, i tillegg til lederen i Folkeaksjonen. Til sammen har vi vært rundt tyve ungdommer her for å lære om hav, fisk, fugl og kvoter og sånt. Lørdag var vi på Sea Safari; for en opplevelse! Det er det beste jeg har vært med på på lenge.



På denne lokalt verna fugleøya, hekker det omtrent 80 000 lundefugl!! De fløy rundt oss og kunne se ut som en myggsverm i det 'dårlige' været. Også annen fugl finnes (skarv, lomvi, havørn), men det er lundefuglen som er turistfuglen, som er mest aktiv og det finnes flest av. Hele opplevelsen, på rib, med kule folk og fantastisk wildlife, var bare helt ekstatisk.



På søndag var vi på hvalsafari. Vi var alle ganske trøtte etter ei helg med lite søvn, men vi fikk sett spermhval (og sovet litt) så da var alle fornøyde!



Vi hadde en liten aksjon om økologisk mat (se najs, kort video om sånt her). Sprøytemidler er ikke bra for planteliv, økosystem eller miljøet. Og det er ikke akkurat så digg for kroppen heller. Økologisk er kult!



Vi lærte også om fornybart, folkeaksjonen, kvotesystem og økosystem, også besøkte vi et fiskemottak, der vi blant annet så masse nedsalta fisk.



Men mest av alt var det ei koselig helg med sykt kule folk. Vi spiste masse god mat (uten palmeolje, og mye økologisk, hehe) og spilte kul musikk. Det var lange og lyse netter! Ja, også satt jeg brannvakt for første gang i mitt liv. Ikke så lenge da, vi fordelte natta med tre timer hver, og jeg liker jo de lange morgentimer. Man har liksom verden for seg selv ei stund!