30.05.2012

Eremitten

Nå mer enn noen gang. Trekker meg inn i skallet, for der vet jeg at ingenting kan angripe: Falske smil. Slag i ryggen. Bedrageri. Men inni skallet er det tomt. Selvbygget, og bare plass til én. Men denne gangen er det ikke selvvalgt. Stillhet. Kulde. Stress. Drømming. Ensom.

hermit crab

Jeg har kommet til det stadiet at jeg ikke vil si det flere ganger. Gnagsåret blir større og større, og
følelsen av at alle vet det godt nok, er sterkt tilstedeværende. Men vet alle det? Ville de ikke gjort
noe med det om de visste? På en måte vet de det jo allerede; De har påpekt det flere ganger. Hvorfor tenker de ikke da at eremitten trenger ei hånd for å komme seg ut? Etter å ha kravlet ut flerfoldige ganger, trenger den å møtes på halvveien. Hva om jeg gror fast? Da er det ikke lenger bare eremitten sin feil lengre, for ingen redda den fra sin egen undergang.

Ps. Jeg er et sosialt vesen. Jeg liker mennesker. Jeg elsker initiativ. Heidå.

Siv
xxx

/Bildet er linket
skrevet av klokken

27 kommentarer:

  1. Lise-Marie30/5/12 12:13 p.m.

    Du skriver utrolig fint, Siv! Og jeg er så dårlig på å kommentere hos deg(: Jeg skal skjerpe meg! Flott og litt trist!

    SV: Tusen takk(: Glad for at du la merke til det! Tenkte jeg skulle variere litt på bloggen min..

    SvarSlett
  2. Elin 30/5/12 1:57 p.m.

    Elsker tekstene dine, Siv:) Du skriver veldig bra:)

    SvarSlett
  3. Cathrine Nesset - fotografi30/5/12 2:47 p.m.

    Veldig bra skrevet. Jeg håper det ikke er deg dette handler om? Selv om jeg føler ganske sikkert at det er det.

    SvarSlett
  4. tinemarie30/5/12 3:51 p.m.

    Bra skrevet, og helt enig!!:)

    SvarSlett
  5. Marit30/5/12 4:14 p.m.

    Du minner meg om meg! Jeg var og er veldig sånn at jeg må ha folk rundt meg. Er kjæresten borte ei uke så vil jeg ha mest mulig besøk og dra på besøk! Men har lært meg mer og mer å trives i eget selskap og nyte stillheten og alenetiden. Men trives best med andre:)

    SvarSlett
  6. Johanne30/5/12 4:28 p.m.

    Sosoale mennesker trenger å vere sosiale. Slik er det! Men folk som ikkje er veldig sosiale sjølv har kanskje vanskeleg for å tenkje at dei må ta initiativ, dessverre. Eg er veldig avhengig av at initiativtakinga er gjensidig.

    SvarSlett
  7. maja30/5/12 4:47 p.m.

    ææh, du er så flink til å skrive! jeg liker meg veldig godt alene i midt eget selskap, og det tror jeg egentlig er en ganske grei egenskap å ha. sitte inne i leiligheta og lese bok eller se på film og bare koose meg. men samtidig elsker jeg jo å finne på noe med vennene mine! det spørs rett og slett veldig på dagen og humøret :)

    SvarSlett
  8. Trille30/5/12 5:21 p.m.

    Siv. <3 Hadde jeg bodd nærmere (myyyye nærmere), så skulle jeg invitert deg på saker og ting, bare så du vet det. <3
    Du skriver himla fint, altså. Håper at det blir bedre. Stor klem. <3

    SvarSlett
  9. Maria Isabell30/5/12 6:49 p.m.

    Tenk på deg selv! Det er det viktigste :)

    SvarSlett
  10. Keth30/5/12 6:57 p.m.

    du er så flink å skrive!! kjekke deg, jeg blir positiv og glad av å høre på alt du skrive om og alt du får til i livet. Hadde jeg bare fått til halvparten av det selv, liksom!!

    Håper at ting ordner seg, og at de rundt deg møter deg på halveien ;)

    SvarSlett
  11. janne30/5/12 6:59 p.m.

    Veldig fin tekst! Kjenner meg igjen litt, bortsett fra at jeg generelt ikke liker mennsker i det hele tatt (neida,joda,neida) ;)

    SvarSlett
  12. Nina C.30/5/12 7:07 p.m.

    Fine innlegget og fine Siv<3 Du er flink med ord=)

    SV;hehe,ja denne pinsehelgen gikk fort over:) Håper du har hatt en fin helg:)

    SvarSlett
  13. iTonjemusic30/5/12 8:02 p.m.

    Du er så flink med ord du Siv :)

    SvarSlett
  14. Merethe30/5/12 8:28 p.m.

    Nå er jeg fryktelig dårlig på å tolke tekster, så jeg går ut i fra hvordan jeg forstod det hele.
    Det er både godt å være alene og å være med andre. Men det er viktig at initiativ til å være sosial kommer fra begge kanter. Jeg vet at disse menneskene finnes der ute og du en dag finner en slik person :-)

    SvarSlett
  15. tonje30/5/12 8:50 p.m.

    så flink du er til å skrive ! :)

    SvarSlett
  16. ANNIKA30/5/12 9:26 p.m.

    Utrolig fint innlegg <3

    SvarSlett
  17. Andrea - kommenterer tilbake30/5/12 10:11 p.m.

    Du skriver så fint, Siv!

    SvarSlett
  18. IdaPida30/5/12 10:53 p.m.

    håper noen ser det, og tar deg i hånden og hjelper deg på veien.

    du er så voksen for din unge alder Siv <3

    SvarSlett
  19. Veronica S30/5/12 11:08 p.m.

    Vakkert, sterkt og trist skrevet.
    Vi er alle eremitter til tider, og vi trenger det. Selv om vi er sosiale vesen.

    SvarSlett
  20. Mira31/5/12 8:13 a.m.

    <3 <3 <3

    SvarSlett
  21. veronica31/5/12 8:14 a.m.

    Fin bildet! Men trist tekst :/

    SvarSlett
  22. Lillesmurf - Kari31/5/12 9:00 a.m.

    Du skriver så sinnsykt bra, Siv.. <3

    SV: Lykke til med innspurten, Siv :)

    SvarSlett
  23. Fredrikke31/5/12 10:14 a.m.

    Man trenger at andre tar initiativ innimellom også :)

    SvarSlett
  24. Anonym31/5/12 11:50 a.m.

    Fine Siv... Dette var pent og sårt skrevet. Jeg vet det virker litt teit, men hvis du noen gang trenger å "blåse ut" litt så er jeg her! :-) For jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Stor klem <3

    SvarSlett
  25. Anonym1/6/12 1:34 a.m.

    Så fin tekst! Jeg liker å kunne trekke meg inn i skallet mitt når jeg trenger det, men jeg liker ikke å BLI der, og da er det fint og nødvendig med noen som kan lokke meg ut. Kom ut :)

    SvarSlett
  26. MARITA GUNDERSEN1/6/12 8:20 p.m.

    Så fint skrevet, Siv. Jeg er et sosialt menneske selv. Men liker veldig godt at noen andre enn meg selv tar initiativ til å finne på noe. Ofte er det jeg som må det!:)

    SvarSlett
  27. Unknown1/6/12 9:10 p.m.

    =)

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)