Feminisme

Jeg ser enda folk som er trangsynte overfor kvinner, både når det gjelder kvinner og menn. Det er (desverre) ikke sånn at alle kvinnfolk tør å stå for sitt eget kjønn, så de undertrykker seg selv. Både sterke kvinner og mer tilbakeholdne kvinner. De mener det er bedre som det er; At mannfolk styrer og ordner og bestemmer. Men så ser jeg også menn som står opp for kvinner. Og det er det som er så flott; At mannfolk har skjønt at de trenger kvinnfolk på sin side for å være et så stort samfunn som vi kan være. Menn og kvinner: To sider av samme sak.

Jeg hører utsagn fra folk på min egen alder; Sånt som at menn har det i hjernen - at det er naturlig at vi tenker på forskjellige måter. Greit nok, men man kan ikke skjære alle under én og samme kam. Og selv om vi har forskjellig tankegang, så kan vi komme fram til det samme svaret. Det kommer ikke an på kjønnet, men på individet. Det er opp til hver enkelt! At jeg er kvinne burde ikke sette noen stopper for drømmene mine. Jeg kan oppnå akkurat like mye som nabogutten om jeg bare setter innsattsviljen til!

Kvinner må være overlegne, og vi må det om vi skal overleve i en mannsdominert verden. Det feminine kjønn får ingenting gratis. "Den intet får, den som intet krever". Uten selvtillitt kommer man ikke så langt. Derfor er det egentlig ikke så mye som skal til for å bukke under. For å bruke meg selv som et eksempel: Jeg er med i mange av minoritetsgruppene av samfunnet: Jeg er rødhåret, venstrehendt, mudblood men også med god selvtillitt og utadvendt. Folk ser på "selvsikker" som et synonym med overlegenhet, men hvorfor gjør man det? Jeg tror ikke at jeg er bedre enn alle andre: Jeg er bare fornøyd med meg selv. For et par hundre år siden ville jeg blitt brent på bålet, men i dag burde vi ikke ha de samme fordommene.

Det er dette som er feminisme: Å stå for det feminine i alt det maskuline - Å ta vare på det maskuline i det feminine; Fordi lite er enten sort eller hvitt. Vi jenter må enda kjempe; vi er bare vant til å få ting servert på sølvfat etter kvinnekampene på syttitallet. Også tror vi at feminisme er kvinner med hengebryst, bart, hårete armhuler og sure ansikter. Men det er ikke det: Vi må kjempe for å få like god lønn som menn med de samme kvalifikasjonene. Kjempe for å ha kontroll på egen kropp. Tørre å gå rakrygga i gatene. Å leve på egne premisser, uten å være fullstendig avhengig av det motsatte kjønn. Stole på oss selv!

Siv
xxx

/Bildene er linket

Eremitten

Nå mer enn noen gang. Trekker meg inn i skallet, for der vet jeg at ingenting kan angripe: Falske smil. Slag i ryggen. Bedrageri. Men inni skallet er det tomt. Selvbygget, og bare plass til én. Men denne gangen er det ikke selvvalgt. Stillhet. Kulde. Stress. Drømming. Ensom.



Jeg har kommet til det stadiet at jeg ikke vil si det flere ganger. Gnagsåret blir større og større, og
følelsen av at alle vet det godt nok, er sterkt tilstedeværende. Men vet alle det? Ville de ikke gjort
noe med det om de visste? På en måte vet de det jo allerede; De har påpekt det flere ganger. Hvorfor tenker de ikke da at eremitten trenger ei hånd for å komme seg ut? Etter å ha kravlet ut flerfoldige ganger, trenger den å møtes på halvveien. Hva om jeg gror fast? Da er det ikke lenger bare eremitten sin feil lengre, for ingen redda den fra sin egen undergang.

Ps. Jeg er et sosialt vesen. Jeg liker mennesker. Jeg elsker initiativ. Heidå.

Siv
xxx

/Bildet er linket

Så nyyydelig vær!

Jeg vil også leke meteorolog, så her er værmeldinga fra nord:


Dere ser at det hagler, ja? Og at det er konstant 3 grader celsius?


Og her er de utrolig flotte klærne jeg kan bruke i denne varmen:


Votter, kofte, skjerf, anorakk og kalde sommersko. Sånn, i tilfelle det ikke var klart nok.

Siv
xxx

Dagen derpå

I dag er en skikkelig sånn dag: Vi sitter bare og er skikkelige stille og gjespende. I blant kommer sånne dager, og man må nesten bare ta dem som de kommer - det er jo et sikkert tegn på at dagen før var vellykka! Konfirmasjoner, altså! Søsters var fin og flink, og jeg tror hun satte pris på videoen jeg lagde til henne. Videoklipp, bilder, tekst og musikk er da en sikker slager - Det var altså mitt Secret Project. Så sang jeg et par-tre sanger som underholdning, inkludert en 1D-sang, ekstra spesielt til henne. Jeg tror jeg gjorde min share i går, tror jeg. Men nå er det off til skalkfest!







Siv
xxx

/Bilder fra søsters kamera.

Konfirmasjonsdag!

I dag er det lillesøsters dag, og jeg tror det kommer til å gå i ett. Selvfølgelig vil det det! Men det er koselig i denne settinga. Konfirmasjoner er fine; Folk samles, spiser, snakker og klemmer. Siv liker'e. Hurra for lillesøster, og gratulerer til alle konfirmanter 2012! Men nå skal jeg gå og finne meg noen kaker! (Sånn, etter kirkegåinga, middagspisinga, synging og åpenbaring av mitt secret project, selvfølgelig!)



Siv
xxx

/Bilde tatt av søsters 

Jeg vil!

Jeg vil gjøre noe - Noe gøy! Bli invitert. Besøke noen hjemme. Sykle tur sammen med noen. Ligge ute under ei varm sol og lukte solkrem på kroppen. Spille volleyball til langt på natt, mens sola halvdøser over fjellene. Jeg vil ta fram shorts og singletter, solbriller og småsko. Jeg vil sitte på en flyplass og se på alle folkene som går forbi. Fly over solfylte marker, i visshet om at jeg nærmer meg det landet som ligger nesten like nært hjertet mitt som Norge. De siste punktene vil oppfylles snart iallfall. 22 juni vil jeg være hos familien i Skottland, og jeg gleder meg plutselig som en unge.

Siv
xxx

/Bildene er lenket til Therese og 2xCathrine Nesset

Eksamen

Jeg føler meg veldig tom etter ei ukes intens mattejobbing og en ræva eksamen. Og jeg er ikke den som vanligvis tenker at jeg har gjort det dårlig, så denne gangen gikk det faktisk dårlig. Jeg svarer alltids på oppgaver, og da også noe som jeg faktisk tror er overbevisende. Denne gangen gjetta jeg på måfå, og det føles forferdelig. Jeg skjønte ikke en brøkdel av oppgavene; Jeg som har 6 i matte!



Jeg synes egentlig prinsippet rundt eksamen er patetisk. Når man kan være god året rundt og levere gang på gang, også har man én dårlig dag, og hele snittet blir trukket ned. Da blir det litt av det motsatte av det vi blir fortalt: "Det gjør ikke noe om du dummer deg ut én gang". Jo, om det er eksamen, så er det den ene gangen det faktisk gjør noe. Og når oppgavene på eksamen er så vanskelige at man ikke skjønner bæret, selv om man har jobba som en helt, da synes jeg utdanningsdirekoratet kan sette seg i skammekroken. De kan jo teste hva vi kan ved å bruke oppgaver som ligner litt mer på det vi har jobba med gjennom skoleåret. Vil de at vi skal feile hele gjengen? What an evil bunch!



Og når jeg da tenker som jeg gjør, skjønner jeg meg ikke på de som trekker på skuldrene og sier: "Jeg synes det er bra at vi får en gratis karakter". Whooot? Joa, de som har bare karakterer som vipper på stryk, de kan kanskje få snittet trukket opp med en någet bedre eksamenskarakter. Siv derimot, hun har større sannsynlighet for å smudre til snittet med en ekstra karakter. Alt under 6 trekker snittet ned; Not good. Så nå skal jeg sette meg ned å gråte litt, også skal jeg prøve å ikke tenke så mye mer på denne eksamen. Vi vet alle at det ikke kommer til å skje, men vi kan jo late som. Så om dere ser meg, kan dere godt gi meg en klem. Det hjelper på. Også kan dere si at dere er glade i meg, og at jeg også kan få faile i blant. Takk.

Siv
xxx

/Bildene er linket

Siv utfordres - Siv utfordrer

Det begynner å bli ei rimelig god stund siden jeg ble utfordra sist, så jeg måtte jo nesten ta denne, da den kom min vei. Det var Renate spørsmålene kom fra, også skulle jeg lage 11 nye spørsmål, for så å sende dem videre. Jeg får vel starte med å svare på spørsmålene fra Renate først!

1. Hvilken musikk liker du?
   Sånt som fenger (det er vel det alle sier, er det ikke?) Fine stemmer og harmonier, kule beats og stilige/superfine tekster. McFly, Busted, Frida Amundsen, Siri Nilsen og REM er gode eksempler.
2. Har du kjæledyr og i så fall hva er det?
   Har både hund og kanin, og begge begynner å bli gamle.
3. Favorittårstid og hvorfor?
   Jeg liker alle, jeg. Hver sin sjarm!
4. Hvor mange skopar har du?
   Ikke mange... De fem nødvendige (siterer pappa, jeg) joggesko, støvler, fjellsko, sandaler og et par finsko. (Også to par Converse, to par støvletter, enda et par finsko og joggesko, Crocs og macboots.... Også skisko, nesnalabber. Også er sikkert noe av det på loftet noen av mine utgåtte sko. Men de fleste av disse ble kjøpt da jeg enda var unge, og ikke helt i min nåværende stil.)
5. Favorittby/sted i Norge?
   Nordland fylke - det er jo tross alt her jeg har vært mesteparten av livet!
6. Liker du striper eller prikker best?
   Striper, tror jeg?
7. Har du kamera og i så fall hvilket?
   Jeg kjøpte lillesøster sitt i fjor sommer. Det er lite, sort og firkanta, og det tåler et smell i bakken. (Et Casio, sier hun.)
8. En positiv ting med deg selv?
   Bare én? At jeg klarer å nevne flere positive ting om meg selv! (Litt som å ønske seg flere ønsker hos ånden i lampa, er det ikke?)
9. Samler du på noe og i så fall hva?
   Alt for mye som jeg ikke klarer å bli kvitt. Før samla jeg på alt. Nå samler jeg på minner og fine ord.
10. Te eller kaffe?
    Ingen av delene. Melk♥ Nam!
11. Har du det bra?
    Jo takk, har det nok bedre etter matteeksamen i morgen, regner jeg med. Jeg har nemlig sittet sånn hele uka:

Mine spørsmål er som følger: 
1. Drømmereisemål?
2. Et fint bilde du har sett i dag?
3. 3 ting du ser fram til?
4. Hva liker du å gjøre om du ikke har noe å gjøre?
5. Hva slags tanker har du om mattematikk? (hehehe)
6. 3 ting du rører ved hver dag?
7. Favorittsport?
8. Vann vs melk?
9. Det fineste komplimentet du kan få?
10. Skjørt eller bukse?
11. En tanke som gjør deg glad?

Tar du utfordringa? Spesielt retta mot Tran, Regndrope, Marte Isaksen og Keth!

Siv
xxx

Å tvinge fram innlegg

Jeg har blogga (om ikke så altforlenge) i tre år, og jeg har blogga nesten hver eneste av disse dagene. Toppbloggere blogger tre ganger om dagen, og kanskje er det derfor jeg ikke leser noen av dem - det blir alt for mye å holde styr på. Men blogger man mindre enn en gang om dagen, vil folk klage på lite oppdatering. Min gyldne middelvei ble derfor ganske fort once a day. Men det er ikke alltid man har noe å skrive hver dag. Siv har blogga uansett, selv om jeg har måtte vri hjernen for bloggmateriell til tider - kanskje er det ikke så dumt?





Å blogge om at man ikke har noe å blogge om er teit. Det er også bedrabelig kjedelig å lese om det samme hver. Derfor har jeg av og til måtte snu hvert fiber i hjernen for å finne noe å skrive om. Akkurat der og da kan det være stressende, og ofte ganske kjipt, for jeg vil jo skrive; Det er hva man skal skrive som av og til kan være problemet. Men denne framtvinginga kan være stimulerende for kreativiteten - det har iallfall jeg en knapp på! Jeg må en gang i blant skrive om noe som jeg ikke ville skrevet om ellers, og jeg beveger meg kanskje på ulendt terreng. Jeg tvinger fram setninger, og jeg tror det kan bortstimulere litt av skrivetørka. Andre dager kan jeg ha tusen ting jeg vil skrive om, men det er lettere for lesere å følge med på en blogg, om de vet sånn cirka hvor ofte de kan forvente et innlegg. Siv blogger én gang om dagen, og da er det én gang om dagen, hverken mer eller mindre.

Siv
xxx

Ps. såfremst jeg ikke er superduperopptatt, og det ikke finnes noen forhåndsskrevne innlegg. Eller at jeg er på sommerferie, for da får jeg bare tid til et par i uka.
/Øverste bilde er linka, mens det nederste er et 'arkiv'bilde.

Opptreden-Siv

Det er stas å bli spurt om å synge på diverse tilstelninger, som hos kommunestyret før RMR, for det lokale bondelaget 'Sau og Geit' (der jeg fikk ei fin, blå t-skjorte med et søtt, lite lam på for å vise at de satte pris på et par låter før årsmøtet.) og på 17.mai. Også blir det ekstra stas når superfotografer tar bilder av deg! Disse tok Steve Nilsen under RMR.








Siv
xxx

Interesseportrett #28

Dette er et skikkelig golfinspirasjonsinnlegg! Synne skriver så fint, og når det da er om en interesse hun virkelig digger, blir det automatisk et treffende innlegg. Jeg lærte iallfall mye om golf, og det frister å prøve, det skal jeg ærlig innrømme! Så etter å ha blitt inspirert til å spille golf, kan du besøke bloggen til Synne og se på alt det fine hun legger ut der også!

Navn: Synne H. Rustad
Alder: 24 år
Bosted: Oslo
Bloggadresse: sostrenesuse.blogspot.com

Interesse: Golf


Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Jeg begynte å spille etter at moren og faren min hadde startet, og jeg tror det m være omtrent ti år siden. Foreldrene mine ble begge fort begeistret, og ville dele det med oss barna. Både lillesøsteren og storebroren min driver også med golf, så hele familien kan spille sammen. Kjempekoselig!

Hva får du ut av det?
Jeg får veldig mye tilbake ved å holde på med golf. Jeg liker å trene, liker å spille, liker å se golfballene sveve flere hundre meter før de slår seg til ro akkurat der jeg ønsker (selv om det skjer at jeg slår rett til skogs, haha!), liker å være i bevegelse, liker å treffe andre likesinnede, liker å ha det gøy i grønne omgivelser. Golf blir for meg både sosialisering, underholdning, terapi og trening på samme tid!

Hvor har du lært nye ting innenfor golf? 
Hele familien pleier å reise på tur to ganger i året, og da får vi undervisning og oppfølging av golfinstruktører. Det er viktig å holde golfsvingen ved like, samtidig som man prøver å bli flinkere og plukke opp nye teknikker og triks!

Hvem kan du dele hobbyen din med?
Som nevnt så spiller hele vår familie på fem, og det er et privilegium å kunne samles om noe slikt. Dessuten har mange venner av familien begynt å spille, og kjæresten min kommer sannsynligvis til å begynne nå i sommer, og for øvrig blir man godt kjent med nye folk gjennom å melde seg inn i en golfklubb. Alle medlemmene ønsker seg det samme, nemlig gode golfopplevelser, og i et inkluderende miljø får man fort nye bekjentskaper.

Har du blitt kjent med noen nye personer ved å spille?
Absolutt! Jeg har truffet andre golfspillere over hele verden. Man kan utøve denne aktiviteten hvor som helst, for reglene er like over alt, så man trenger ikke engang snakke samme språk for å kunne kose seg på banen sammen.

Hvor ofte spiller du?
På golfbanen! Et grønt og nydelig sted. Det finnes rundt 150 baner i Norge, og man melder seg inn i en klubb og får en hjemmebane på den måten. Da kan man spille der så mye man vil etter å ha betalt medlemsavgiften. "Min" bane heter Sorknes og ligger på Rena. Det er et stykke unna hjemstedet mitt, men banen er så bra at vi byttet! På Sorknes har jeg tilbragt veldig mange fine timer. Noe av det beste med golf er likevel at alle baner er forkjellige. Om man spiller tennis eller bowling, for eksempel, er spilleområdet alltid likt. Golfbaner finnes over hele verden, og ingen er like!

Noen baner har store, stille vann og bekker med broer over, andre har bebyggelse i form av leiligheter eller hytter (der må folk gjerne sikre vinduene sine så det ikke kommer golfballer flyvende inn!), noen har tett furuskog, noen har lavt kratt og tornebusker, noen har blomsterenger så store som parkeringsplasser (prøv å finne en golfball blant hundre tusen prestekrager!), noen har fjellskrenter og bratte bakker, noen har midnattssol... Man blir aldri lei av å spille golf, fordi at det finnes tusener av golfbaner man kan spille på, og opplevelsen blir aldri den samme.

Hvor mye koster det å holde på med golf?
Det trenger ikke være dyrt å spille golf! Fordi at mange oppfatter golf som noe snobbete, tror mange at det koster titusener å holde på med det. Slik er det heldigvis ikke - jeg kunne jo ikke spilt som student om det var tilfellet! Når man begynner å spille, tar man et kurs for å lære det praktiske og teoretiske som trengs ute på golfbanen. Det koster kanskje en tusenlapp eller to, og når man har fått det grønne kortet som er et bevis på at man spiller, så beholder man det for resten av livet. En trygg investering, med andre ord!

Så skaffer man seg et sett brukte, lettspilte golfkøller, for i begynnelsen trenger man bare noe å trene med, og en slik grunnpakke kan koste så lite som fire, fem hundre kroner. Sammenlignet med for eksempel terrengsykkel, speilreflekskamera eller ski, staver og sko til langrennsløypene,  er det jo veldig rimelig utstyr for å utøve hobbyen sin! Man behøver ikke skifte ut garderoben; de fleste har kanskje noen skjorter med krage liggende, og om man ikke har, så setter man på seg en vanlig t-skjorte. Om man har lyst til å kjøpe egnede sko, kan man gjøre det, men vanlige joggesko går helt fint. Så skaffer man seg noen golfballer for en femtilapp, og vips! så er man i gang.

Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen din? 
Inspirasjonen kommer når man begynner å spille! Det er så gøy, og det føles så bra! Når man tar med seg golfkøllene, som etterhvert føles som naturlige forlengelser av armene, og rusler ut på en nydelig, grønn golfbane en tidlig morgen. Det finnes nesten ikke noe finere enn å rusle rundt i timevis i frisk luft blant trær og fugler og dyr og selvfølgelig andre spillere, som gjerne hilser og sier "god tur videre" når man treffes. Det blir en avslappende og estetisk naturopplevelse, og det er sosialt og spennende, og man får masse mosjon. En gjennomsnittlig golfrunde tar fire timer, og da går man omtrent en mil, helt uten å tenke over det! Etterpå tar man kanskje en øl i solen sammen med sine medspillere, og så føler man seg full av overskudd. Golf er inspirasjon i seg selv!

Eventuelt: Jo, jeg vil understreke at selv om mange har et inntrykk av golf som en rikmanssport, så er det ikke lenger slik at bare fiffen spiller golf. Golf er blitt en folkesport. I dag er det den tredje største idretten i Norge - bare ski og fotball er større! Terskelen er blitt mye lavere for å prøve seg som golfspiller, og det er så fint, for golf passer alle. Man kan tilpasse tempoet etter hvor god form man er i, og man kan gå korte eller lange runder ettersom hvor fort man blir sliten, og både menn og kvinner, barn og pensjonister kan samles på golfbanen. Dessuten kan man spille sammen selv om man er på ulike nivåer. Tenk deg at et kjempeferskt håndballag spiller mot eliten - de nye blir totalt overkjørt og har det ikke gøy.

På golfbanen brukes et poengsystem som gjør at en nybegynner kan spille sammen med en kretsmester - og til og med vinne! Poenregningen tar nemlig utgangspunkt i ens egne ferdigheter, slik at ett resultat kan gi ulik poengsum, avhengig av hvor god man er. På denne måten blir forskjeller viskes ut og konkurranse blir erstattet med kos. Golf er ikke en snobbete prestisjesport, det er en givende og inkluderende idrett som alle kan bedrive. Dessuten blir det ikke bare et tidsfordriv, men en livsstil. Jeg kommer nok til å spille så lenge jeg lever, og gleder meg til årets sesong kommer i gang! Nå er gresset blitt grønt på min kjære Sorknes, og jeg håper å kunne svinge mye i sommer!

Siv
xxx

Om du vil skrive om din hobby, send mail til siiiv95@hotmail.com
/Alle bildene er lenket

Brødfritt og sånt

De som fulgte med på nyhetene denne uka fikk det vel med seg, for de har meldt om det på både fjernsyn og i aviser. Sånn sett er det egentlig rart at jeg selv har fått det med meg, for jeg følger ikke med på nyheter lengre. Det er jo bare sorg og elendighet de melder om. Men bondestreik har jeg fått med meg, sikkert mye på grunn av lokal aktivitet.



Og dere kan tro jeg er enig! For hvem er det som skaffer oss den norske maten vi har så lyst på - maten det står "Nyt Norge" på? Disse bøndene er færre enn før, men de produserer stadig mer mat. Jeg kjenner mange bønder, og de er noen av de mest hardarbeidende jeg kjenner - de har sjelden ferie fordi de må passe dyrene, og de jobber ofte både dag og natt. Gjennomsnittslønnen i Norge er i dag 440 000 kroner, mens bøndenes er på 145 000 kroner.

1 liter melk koster oss 15 kroner i butikken, men hva får bøndene? 4 skarve kroner. Det er bare en brøkdel av prisen, jo! Før fikk bonden nesten 3 av 6 kroner! De får 33 av 187 kroner for en kilo storfekjøtt. Det er lommerusket, mens resten av pengene går til matkjedene. Før i tida måtte folk bruke ei timeslønn for å kjøpe smør, mens vi nå bruker bare en brøkdel av lønna vår på mat - hvorfor kan ikke bøndene få en større andel av det vi betaler? Solidaritet til bøndene!!

Siv
xxx

/Aftenposten skrev en veldig god artikkel her. Read it. Jeg tok noe av informasjonen derfra, nemlig!

Gitartakkegave #3

Dere. Syke. SYKE, sier jeg. Jeg synes lester og pulsvarmere var superkult; Jeg hadde ikke forventa det, og jeg hadde i hvert fall ikke forventa noe mer. Dette "noe mer" hadde jeg plutselig i hendene mine 16.mai, da vi hadde sceneøving før nasjonaldagen, og jeg skal ærlig innrømme at jeg ble stor i øynene. Vet dere hva foreldrene til gitarjentene har gitt meg? Et gavekort. På TO TUSEN kroner. To. Tusen. Hos musikkforretninga!! De kjenner meg godt! Brevet jeg fikk med varma også hjertet mitt. Det er så mye å kjøpe for en sånn sum; Ny mikrofon så opptakene blir bedre, kanskje? Forslag?



Ps. Dere må lese nederst på denne sida her. Noen skrev så fint om meg på sida si, på spansk og engelsk!

Siv
xxx

Bygdedag

Jeg hadde ikke egentlig tenkt å skrive så mye om i går, men siden dere spør så pent og skriver så mye fint, så må jeg jo nesten det! For i går var übersuperduper! Jeg hadde en smashing dag, som en fantastisk oppfølger til 16.mai, som var rimelig awesome den også. Dere kan tro jeg var ganske kjørt da jeg la meg (som forresten var forbryterrisk tidlig, i motsetning til dagen før).





Takk for omtanken og lykkeønskingene - sangene gikk flott, og gitarjentene imponerte! Jeg sang "Lift Me" av Madrugada, med en 17.mai-tekst som vi skrev i femteklassen, "67 grader nord" og "Mainstream". Før det, holdt komitélederen og jeg 17.mai-tale sammen. Dette var i mangel på taler, og det ble improvisert på stedet. Jeg sa hvor stolt jeg er av å være fra denne bygda, hvor viktig det er med dugnad og å dra lasset sammen ved å gjøre noe for fellesskapet. Jeg fortalte litt om hvordan perspektivet mitt har endra seg over årene: På ungdomsskolen var det 'bygdekrig', mens jeg nå står for stoltheta av å være bygdejente.





To roser fikk jeg for taling og synging; Det gir en helt spesiell følelse av å bli prissatt! Etter å ha vært av og på scena i en times tid, sto jeg for salg av popcorn for teaterklubben sammen med søsters og en av bygdas gutter. Jeg dro hjem totalt utslitt, men fornøyd, og bunaden er hengt opp og klar til søsters konfirmasjon neste søndag! Hurra for alt fint! Fortell litt om deres 17. mai, da vel!


Siv
xxx

Hurra!

Vet dere, i dag blir veldig annerledes. En positiv annerledes. Lærerik annerledes. Nervøs annerledes og morsom annerledes! Barneskolen ble lagt ned for to år siden, så underholdning må vi nå fikse selv. Jepp, Siv skal spille et par sanger, etter forespørsel fra bygdas velforening, og gitarjentene mine skal også spille et par sanger! Nervewracking på begge plan.



Vet dere, jeg skal tale. Hva jeg skal si får vi se i øyeblikket, men det blir vel noe om initiativ, bygdetanker og mine refleksjoner som bygdeungdom. Jeg har faktisk aldri stått alene på denne scena, selv om jeg har vokst opp både med de samme folkene og på den eksakt samme scena. Samfunnshuset betyr mye for bygda, og mye for meg også. Så det kommer nok til å røre meg langt ned i hjerterota, for dette er tross alt veldig stort for meg! Tenk, Siv skal tale og stå for underholdning for folk som har oppdradd henne og på ei scene hun elsker - på selve nasjonaldagen. Gratulerer så mye med dagen, folkens! I dag er den eneste dagen i året jeg kan henvende meg til dere alle å si det: Gratulerer så mye, vi er FRIE i et helt eget land!! Nyt det!

Ps. Bildet er fra i fjor. Litt tullete på en høytidelig dag!

Siv
xxx

Halvdøs

Jeg vet ikke helt hva det kommer av, men jeg er i en halvdøs igjen. De kommer i ny og ned, disse tidene der jeg er mer i min egen fantasiverden enn i mine virkelige omgivelser. Jeg hopper og spretter, synger, smiler, ler og er overhyper, men når jeg kommer hjem tenker jeg. Tanker om alt mulig rart, men ikke det jeg burde tenke på.



Sola skinner faktisk på himmelen, og jeg kan lukte av våren endelig er her. Utenfor klipper naboen plenen, og sykkelen roper fra sykkelstativet. Alle snakker om eksamener, men jeg klarer ikke å hente meg selv tilbake til den reelle verden. Skriftlig matteeksamen stresser meg, men jeg sier til meg selv at det enda er lenge til, så jeg orker ikke stresse. Ikke i dag. Ikke i går, og iallfall ikke i morgen! Da tentamene var ferdig lurte jeg meg selv, og jeg har derfor tatt mental sommerferie. Lekser gjøres halvhjerta, og når vi får beskjed om at vi skal ha en prøve, kommer det nesten som et sjokk. Jeg forteller meg selv at "gjør dette fort, Siv, så er du ferdig! Riv plasteret av kjapt og smertefritt!" Men skjer det? Njæ, kjappere enn andre, men ikke like fort som jeg skulle ønska.



Så funderer jeg på om klassen vil glemme meg i sommerferien; Vil jeg måtte starte helt på nytt til høsten, eller er jeg såpass integrert at jeg vil ha noen å plinge på til om jeg befinner meg i en sosial krise? ( Dere vet at Siv kan overdrive...) Hva må jeg pakke til Skottlandsturen? Klarer jeg å finne meg sommerjobb? Når skal jeg i så fall ha tid til å gå tur på fjellet som planlagt? Blir været såpass fint at vi kan spille volleyball hele natta? Jeg er, som sagt, allerede i sommermodus, og her er beviset for det. Hadde dere spurt meg for en måned siden, ville jeg sagt at jeg liker å leve i nuet. Nå er jeg derimot en anelse mer klar for sommerferie. Litt i en halvdøs, altså.

Siv
xxx

/Bildene er linket

Broken Hearted

Man kan få hjertet sitt knust på flere måter. Hjertet mitt er sikkert trampa flatt med tanke på hjernekapasiteten min med overfantasinering, men lørdag var det håpet som ble knust; Håpet om å en dag skulle bli ei Mrs Fletcher. Nå er bare 3/4 av McFly utenfor ekteskap, så mulighetene er der, selv om de alle har damer ved sine sider. Uff og uff, det skal da være meget hardt å være fangirl, heihei! Heldigvis er Giovanna Falcone (edit: Mrs Fletcher) søt, og Tom virker lykkelig i hennes selskap, så jeg er glad på deres vegne. Det føles bare litt... rart. Jeg mener, jeg har bilder av en gift mann på veggene mine....

Siv
xxx

/Bildet er linket

Å sykle hjem

Det er egentlig ganske smart å sykle hjem etter skolen. Smart på flere plan. Iallfall om en busser. Så da kan man like greit lage liste. Du:

• utnytter tida, når alternativet er å slå den i hjel ved å refreshe facebook hele tida.
• slipper å sitte på bussen i 40 minutter.
• ser naturen (eller riksveien...).

• får sol på din kropp (litt UV i det minste).
• fikser din egen transport hjem.
• kan være hjemme noen minutter tidligere enn vanlig.

 

• slipper å stresse med egentrening på et svett trimrom på ettermiddagstid.
• har energi til resten av kveldens aktiviteter.
• får (selvfølgelig) enda bedre samvittighet!

Siv
xxx

Prokrastinering

Du vet den følelsen du får når du vet du må gjøre noe kjedelig? En sånn ting som du ikke egentlig har lyst til å bruke fritida di på, men som du vet du må gjøre? Den tyngende følelsen, motløsheten, som om lenkene har hektet deg fast, og du ikke slipper løs før du har gjort det du må gjøre. Du kjenner blodet trykke i årene når du tenker hvor mye du har på agendaen, og på hvor tungt det er å komme i gang. For det er det å gå over dørterskelen som er det tyngste. De sier det er bedre å rive plasteret av fort og smertefritt, enn å rive det av langsomt, men det er så mye annet som frister når du har noe viktig som skulle vært gjort: Sykle en tur, se på youtubecover, sette i oppvaskmaskinen, brette klær, lage pannekaker... Også var dagen over og du må gjennom de samme tankene dagene etterpå for å få gjort det som må gjøres.

Siv
xxx

/Bildet er linket

Meanwhile in Northern Norway...

....... Jeg trenger ikke nevne hvilken dato det er, eller hvordan været er i resten av Norge. I fjor på denne tida, gikk vi ute i lite klær, og vi satt ute i skolefriminuttene og sola oss. Klokka 8 i morges var papsen og jeg ute og sjekka at passasjen vestover øya var åpen, og planene mine var å sykle en tur nordover på vestersida. 20 minutter etterpå så det ut som på bildet, og det etter vårstemninga jeg hadde da jeg sto opp. Supert, liksom, for dette gjør at man får überlyst til å være ute... Men hei; nå har jeg ei unnskyldning til å sitte inne med lekser...! God helg!

Siv
xxx

Get well, for the weekend!

Det er helg. Åh så deilig! Nå får vi bestemme når vi vil starte dagen vår i to hele dager, og vi trenger ikke stresse med skole. Sånn, om vi ikke har eksamen. Eller velger å gjøre lekser i helga. Jeg skal gjøre det, men det er frivillig. Sier vi. Jeg tenkte jeg skulle gjøre en innspurt i tre avsluttende fag. I dag skal jeg sykle hjem fra skolen, så det passa superbra at russen ville se oss i treningstøy hele dagen. Dessuten hadde vi fremføring i naturfag, og gruppa mi laga en sketsj om genetiske fingeravtrykk. Gøy, gøy, gøy! Se hvem som oppsto da vi blanda drama-king, parykk og politiantrekk:

Siv
xxx
(Takk til Tina+Andreas+Facebook for bildet)

And the lucky one is:

For å være heeelt ærlig, så glemte jeg egentlig hele smykket jeg skulle gi bort. Så tenkte jeg at jeg kunne minne dere på det, sånn i tilfelle noen glemte å legge igjen en kommentar, men så ombestemte jeg meg: Jeg vil gi det bort nå, og ikke glemme det bort atter en gang! Dere er så fine alle sammen, så selvfølgelig skulle jeg hatt minst 20 stykker å gi bort! For å gjøre det mest mulig rettferdig, plukka søsters en lapp fra gulvet, og på den sto følgende navn:



Mail me, wii!

Siv
xxx

Forresten, så kom jeg over en superkonkurranse i går: Gå hit og vinn et par Ray-Bans (eller et annet par valgfri solbriller!)

To fine

I går leste jeg to blogginnlegg som gjorde inntrykk på meg. Det ene var Siri Vil sine tanker, med innlegget "Tjukkasjoggere", og det andre var Charlotte K sitt "Du vet du er forelsket når...". Begge disse kom egentlig ganske uventet, og de fikk meg til å smile en tirsdags ettermiddag. På litt forskjellige måter.



Siri sier at det er mer imponerende når tjukke mennesker løper, enn når spreke mennesker som liker det, gjør det samme. Innlegget er veldig fint, og det traff meg så jeg kunne føle meg litt stolt av å bevege meg. Det er ikke et superlangt innlegg, men for å få fram ei mening, trenger man ikke alltid så mange ord, heldigvis.



Charlotte derimot, la endelig grunnlaget for hvordan man vet om man faktisk er forelska. Alle spør, og de eneste svarene jeg noen gang har sett, er "når du tenker på personen 24/7". Jaha, ja, da er jeg forelska i hele ST1A altså, fordi de er mye i tankene mine for tida? Jeg la da heller sånne tanker på hylla. Nå er bare spørsmålet: Er det noe som heter innbilt forelskelse, og kan man i så fall skille mellom dét og en skikkelig en??

Siv
xxx

/Bildet er liinket

Bloggkjærleik

Jeg har så lyst å spre bloggkjærlighet. I blant kommer det små drypp, og jeg prøver å linke dere til innlegg som omhandler denne bloggen i det minste. Men jeg vil ikke linke dere lei, ei heller miste tillitten deres ved å linke til alle bloggene jeg leser - det er ganske så mange skal jeg fortelle dere. Jeg vil linke til blogger som jeg faktisk digger, men da kommer samvittigheta inn, og kjærligheta forsvinner: Jeg vil ikke utelate noen, for jeg vet hvor trist det er! Dette er en ond sirkel, og det er kjipt, for folk kan være de supreste av de supre, selv om bloggen ikke er like bra.






Nå høres det jo nesten ut som om det ikke er så mange gode blogger i leselista mi, men det er jo bare tullfjas. Det er bare det, at skal man starte å ramse opp, er det så altfor lett å glemme noen. Derfor har jeg heller en "bloggere"-fane øverst her. Den er rimelig dårlig utfylt, og jeg glemmer ofte å putte på etterhvert som jeg blir kjent med nye folk. Det begynner også å bli så mange der, at jeg må få den sortert den i nærmeste framtid. Men da kommer enda et dillemma til: Siv liker ikke å putte folk i bås. Men jeg skal vel finne et svar på det, også gir jeg dere et lite vink når jeg nærmer meg mål! I mens kan dere jo se meg nevnt som innlegginspirasjon hos Marita, en av Trilles favorittblogger, slutteådrikkebrus-inspirasjon hos Sindre, og som ukens leser på Eva Beates nye blogg. Fint folk, superfint folk, og sånne nevnelser uten innput fra meg, er noe av det kuleste med å blogge!

Siv
xxx

/Bildene er linket

Mainstream - Siv

Jah.... Det begynner å bli ei stund siden jeg sang for dere sist. Jeg har hundrevis (næh, ikke så mange) av unnskyldninger, men dere vet da hvordan livet er. Denne sangen skrev jeg også forrige høst, og den handler om folk som går med strømmen - dere vet jo hvor kjedelig jeg synes det er. Det er vel ikke så mye mer å si; Jeg håper dere liker den (for det er faktisk ikke så mange som har hørt den!)



Siv
xxx

Å tro

Religion er egentlig noe av det rareste som finnes: Det er så mange av dem, og denne ene uenigheta har vært grunnen til de aller fleste kriger som står skrevet i historiebøkene. Du har andre verdenskrig som et klinkende klart eksempel. Men alle religionene grunner alle på det samme prinsippet: Å være et godt menneske.



Jeg har vokst opp i et sekualisert hjem: Vi har ikke vært familien til å be bordbønn eller snakke om Gud, selv om vi dro i kirka på 17.mai. Men på tross av dette, har jeg alltid hatt lyst til å tro: Tro på noe større, viktigere og allmektig. Kanskje kommer det av at søsters og jeg var med på søndagsskole (på onsdager..) sammen med resten av bygdas unger, der vi sang, spiste kjeks og tegna. Det var ganske fint, for ingen ble tvunget til å tro noe som helst - de ville bare at vi skulle lære og ha det gøy. Nettopp dette er måten å gjøre det på - la folk velge selv hva de vil tro på, etter at de har blitt opplyst om mulighetene de har. Å tvinge folk, uansett om det er med trusler om å havne i Helvete eller å bli skjært halsen over, blir helt feil. Religion er ikke et produkt man kan selge.



Det er ikke troa i seg selv jeg er i mot. Jeg ser jo tross alt på meg selv som en kristen (med inntrykk fra humanetikken, forskning, bøker og andre religioner). Det er den helligste av de hellige jeg tviler på - Bibelen. De fleste av evangeliene (fortellingene om Jesus) ble for eksempel skrevet 200 år etter Jesus døde. Bare det i seg selv viser hvor misvisende de kan være - de som levde så lenge etterpå, hadde ikke engang møtt mannen. På 300-tallet, da prestene skulle samle tekster til det som i dag er Bibelen, gjennomgikk tekstene kraftig sensur. Alt som fikk Jesus til å framstå som en vanlig mann, ble sensurert bort. Paven skrev brev om at ting skulle fjernes, og at ingen måtte snakke om disse detaljene. Mange tekster fikk ikke være med i Bibelen, og ved å utelate sånt, får man ikke helheta fra denne helligdommen. Det er ikke engang alt evangelistene er enige i!

Og når man da vet dette, høres det så feil ut å skulle ta det som står i den helt bokstavelig. Disse historiene er metaforisk, og de fleste troende og historikere har hver sin tydning på dem. Mennesker er utstyrt med en hjerne, og den er til for å tenke med, ikke for å slå opp i ei bok når man ikke vet hva man skal gjøre. Kjenn etter med hjertet - hva føles rett? Blir det galt, så har man lært av det. Bibelen kan være som ei rettesnor, men ikke noen fasit. Derfor synes jeg det blir feil å peke på den, og si at "vi blir befalt av Bibelen til å..."



Troa står sterkest når du kan ta i mot kritikk. Om kirka (som en metafor på folk som tror) ikke tåler kritikk, kan ikke grunnmuren være særlig stødig. Det er her ei av de sist leste bøkene fra min side, kommer inn. "Hellig blod, hellig gral", som var inspirasjonen til Dan Brown. Jeg skal ikke skrive så mye om den her, for den var tykk med mye research og godt dokumentert stoff. Det gikk ut på Jesu etterkommere, hvordan Bibelen er feil i forhold til datidens samfunn og uenigheter, Sion-ordenen, tempelherreridderne og den hellige gral. Det er ikke greit å vite hva man skal tro, men om du er interessert i å lære mer, er denne boka super! Om den blir for tørr, er også "Det tapte symbol" av Dan Brown utrolig spennende, og den vil få deg til å tenke helt annerledes om religion.

Jeg vet ikke nok om Bibelen til å kunne bekrefte eller avkrefte noe. Ikke vet jeg nok historisk heller. Men jeg vet at man kan være kritisk, uten å miste troa. Man kan tro, selv om man ikke følger Bibelen slavisk. For hva hjelper det vel å rope om at man er kristen, om man allikevel ikke gjør som Jesus sa - å være et godt medmenneske. Jeg synes alle kan tro det de vil, for man skal ha takhøyde og respektere folk - Om man vil tro på Darwin, Allah, Buddha, Muhammed, seg selv eller noe helt annet. Jeg vil ikke defineres av det jeg tror på, men om jeg er et godt menneske eller ikke.

Siv
xxx

/Bildene er linket. Bok 1, bok 2