Jeg så på dykkere på tv og spiste Laban seigmenn.
"Siv, rop på lillesøsteren din. Jeg vil snakke med dere" rope far i huset.
Dette er som regel et dårlig tegn, men både lillesøster og jeg var i et supert humør.
"Jeg håper dette er noe positivt" sa hun med et smil.
Den gang ei.
"Granma ringte i går kveld" var det første han sa.
Dette skjedde mens jeg så rolig satt og så på "Popstar to Operastar"*.
Jeg hørte noe de snakket om, og jeg fikk en rar følelse inni meg, men jeg så jo på DANNY FFS!
"Hun har kreft."
Første gang en i familien/som jeg kjenner godt som får kreft, og som påvirker meg.
Bestemoren min...
Bestefaren min, på samme side, døde i 2004. Han hadde et sår på foten som ikke grodde av en eller annen sykdom.
To små jenter fulgte med på hvordan han til stadighet ble innlagt på sykehus av vann i lungene eller liknende, og det skjedde et par ganger at vi fikk beskjeden "han er nesten død nå."
Nei, han skulle leve et par år til, men sittende i rullestol og med oksygentanker koblet til.
Det er en kjent sak at samme bestemor var syk i sommer. Vi dro for å hjelpe til med bed&brekfast'en (pensjonatet) hennes.
Hun lå på sykehus i et par uker, mens vi var urolige. Utrolig godt da hun ble utskrevet og kom hjem!
Men nå, et halvt år etterpå, syk igjen og nå med KREFT?
Kreft høres så mye værre ut, og det hjelper ikke at pappa sier det er vanlig med slik type kreft.
"Det var bra hun bestilte billetter til i mai [jeg skal konfirmeres] for da har hun noe å se fram til, så kanskje hun blir fortere frisk" sa pappa i et forsøk på å gjøre oss mindre tung til sinns.
Har du opplevd at noen du kjenner/i familien har fått kreft?
Vil du dele historien med meg?
Siv
xxx
Uff da, håper detgår bedre med deg nå < 3
SvarSlett- Nei, men bestefaren min er død :''(
nei uf så utrolig trist.. Fikk utrolig vondt inni meg nå.. Ja jeg har opplevd mye kreft. Hele den ene siden av familien min består av det, og vi har vel mistet de flese av kreft der. I tilegg mistet jeg en av ine nærmeste venninner av kreft.. Men jeg har også noen nærme som har hatt det og kommet seg fint igjennom det. så du må tenke det.. At hun er sterk og vil klare dette.. Husk at hun er glad i deg uansett,:)
SvarSlettsv; hei søteste Siv! :D tusen takk for at du er så snill og la igjen kommentar på bloggen min i går! :D Ja det er litt festlig igrunn, synes det allitd er underholdende med slike nettsider! :D Håper du får en skikkelig bra søndag og koser deg masse! :D
SvarSlettFader, nå skrev jeg en kjempelang kommentar til deg, og så krasjet Firefox.
SvarSlettSå jeg prøver igjen: Så utrolig trist lesning. Hvordan har du det nå? Hvordan har hun det nå?
Mammaen min har hatt kreft to ganger. En gang i livmorhalsen og en gang i brystet. Det gikk rundt fem år mellom de gangene hun var syk. Det er en utrolig ting å takle, både for den som blir rammet og de som er pårørende. Heldigvis er vi i 2010, og vi har flinke leger som vet hva vi driver med. Faren min er lege, uten at det hjalp på mammas situasjon :) Det kan skje alle...
Så jeg skjønner hva du går gjennom. Ta kontakt hvis du vil prate.
Klem fra Emma - som digger bloggen din også! Smask!
Uff og uff! Hvordan kreft er det hun har fått?
SvarSlettMamma hadde kreft i 2008. Men det var i et sår på låret. Så hun tok no laser behandlings greier også ble det bra igjen!(: Håper det går bra med bestemoren din! og husk at det er mange fler som blir frisk fra kreft nå enn før, og det å ha noe å se fram til hjelper faktisk det også!
Så trist å høre! Jeg har ingen i nær familie som har hatt/har kreft. Eller... tror morfar hadde prostatakreft, men han ble frisk.
SvarSlettJeg håper bestemoren din blir bra igjen. :)
Stakkars deg Siv!
SvarSlettDet kommer helt sikkert til å gå bra, å du vet at du har meg vis det er noe. Du kan snakke til meg om ALT. Håper det går bra med deg og dine.
Glad i deg
- H