04.10.2011

Forever 17

Jeg er bare 16, jeg, men det tror jeg dere visste fra før. BARE 16. Da jeg var 6 ville jeg sett på med forskremte øyne om en 16-åring hadde gått fordi. De var store, skumle og gamle. De visste hva de ville, de var slemme og frekke i kjeften. Derfor skulle man passe seg for de som var ungdommer...

~ There is always something to look forward to ~

Det var det jeg mente om 16-åringer før. Før jeg ble 16 selv. (Neida, ikke så lenge. Men ikke langt i fra). Jeg føler meg ikke noe eldre nå enn det jeg var da jeg var 6. Det finnes enda ungdommer som er store og skumle, mens de andre '95-modellene er snille som lam. Ja, jeg synes vi er mye snillere med småungene enn det ungdommer var før i tida. Gammelklassen var iallfall engleunger. Liksom. Men å være bare 16. De fleste som blir 16 føler at "yes! nå kan jeg ha lyset på når jeg kjører bil!" Joda, jeg tenkte det jeg også, men det er så lenge siden. I dag har jeg vært 16 i ni måneder, og jeg begynte allerede i sommer å se frem til å bli 17. For 17, det er ikke like lite som 16. Men så slipper man på samme tid å være gammel!

In everything you see but the reflection  of what you chose to have it be to you

Andre synes at 17 er den verste alderen. Midt mellom 16 og 18, ingen rettigheter, selv om man er eldre enn de små 16-åringene. Et venteår til man blir 18. Men når man er 18 kan man ikke si at foreldrene må kjøpe basics til deg. Du har heller ingen rett til å bo hjemme. Og da står du ansvarlig for deg selv. Jeg synes det høres skummelt ut, selv om det sikkert er fint å kunne bestemme for seg selv. Når man er 18 er det ingen vei til bake. Da er man voksen. Man må stå for egne handlinger, på papiret. Og når man er 18 blir man bare eldre. Man har nådd toppen, og det er ingen høydepunkter å nå. Men jeg synes det er fint å være under 18, jeg. Bare ikke 16. Forever 17, takk, akkurat som Edward Cullen (vampyren?) Eller, jeg må jo nesten bli 18, for da kan jeg reise rundt alene og dra på McFly-konsert som jeg selv vil...

Hva slags alder ville dere helst vært?

Siv

xxx

/Bildene er liiiinket!

41 kommentarer:

  1. hehe :) kjenner meg godt igjen der med 6 år og 16 åringene er "voksne". Tenkte akkurat det samme :)Nå er jeg over 40, ungene er voksne, og jeg føler meg fortsatt barnslig.. Det er mye ved barndommen man vil savne etterhvert som man blir voksen, og omvendt. Du får bare nyte alderen din så godt du kan :)

    SvarSlett
  2. jeg vet ikke egentlig! men bra innlegg :-)

    SvarSlett
  3. aw,husker når jeg ble 16. .følt meg stor da:) hehe. 16 år og greier. nå er jeg 22 år og greier. :) hehe
    SV;supert dupert at du meldte deg på giveawayen! den heldige kåres 6.okt!

    SvarSlett
  4. Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg følte det sånn på samme alderen og så hadde jeg en søster som var fem år eldre enn meg. Da hun var 22 år tenkte å så gammel hun var og hun var sååå voksen. Men jeg føler meg ikke sååå voksen. Jeg synes ungdomsskole tida var en fin tid. Så kunne godt tenke meg å være på den alderen igjen:)

    SvarSlett
  5. Liker 16 års alderen jeg, og skulle gjerne vært 16 i noen par år til <3 Bra skrevet forresten!

    SvarSlett
  6. sv: ja den var det :) derfor den var så fiiin!

    SvarSlett
  7. likte innlegget kjempegodt :) du er flink å skrive! og slapp av, 20 år er ikke så verst ;)

    SvarSlett
  8. I'm not sure, I love my age and everything I have done through the years... I guess your 20's are the best, after that it's all about work, family, life, etc.

    Sv: haha thanx, I try :)

    SvarSlett
  9. Jeg misunner deg som er 16! Beste alderen for meg var da jeg var 14-15-16 :)

    SvarSlett
  10. Før gruet jeg meg til å bli eldre. Men hver gang jeg når en "ny alder" synes jeg det er fint. Jeg liker den aldreren jeg er i nå. Jeg likte å være 16, men grua meg til 20, jeg likte å være 20, men gledet meg til 25. Jeg likte å være 25 og grua meg STORT til å bli 30. Men jammen er det også ganske fint. Hver alder har sin sjarm, og det kan jo bare bli bedre :D

    Men selv om jeg er 30 år vil jeg ikke si at jeg er voksen. Jeg er fortsatt "avhengig" av mammaen min. Spørre henne om hjelp og meninger, det er godt å ha foreldrene sine selv om man skal være selvstendig :)

    SvarSlett
  11. Alt fra 23 til 30 hadde vært helt fint for meg egentlig :D

    Er veldig enig i det du sier om "ungdommen", tjihi. Men jeg må sagt at jeg er veldig glad for å ha blitt 18 i år. Det gjorde seg liksom, og jeg føler meg ikke noe gamlere i det hele tatt. Alt føles bare finere C:

    SvarSlett
  12. Sv: Takk. Jeg elsker det!

    Jeg husker jeg også syntes 16-åringer var skumle da jeg var liten. Jeg tror jeg synes at 21/22 er den beste alderen jeg har opplevd hittil :) Så du har mange årstall og glede deg til!

    SvarSlett
  13. vil være 8 år, ingen gutter, bare venninner, leking i gården osv :D

    SvarSlett
  14. Ville vært 20 :) Akkurat det jeg er nå :) Da har du liksom det meste av fordeler ;)

    SvarSlett
  15. haha, true story! 17 er virkelig et venteår og er i grunn ganske unødvendig spør du meg! 16 er faktisk en jæla fin alder.
    jeg er jo 20, selvom jeg ser ut som en 15åring og oppfører meg som en også. det er seriøst DRITKJIPT å bikke over på det å ikke være tenåring lengre, så jeg ville nok gått for 17 jeg også, no worries!

    SvarSlett
  16. for å være ærlig så vet jeg egentlig ikke... :P

    SvarSlett
  17. Fin blogg du har :-) kjenner meg veldig igjen i det du skriver! akkurat nå gleder jeg meg til å bli 21, for da kan man dra ut på byen i usa, noe jeg har lyst å prøve :D

    SvarSlett
  18. Jeg føler meg 16 - 17.. Hvis det er en trøst? haha :) Kommer nok ikke til å føle meg voksen på noen år til, Kanskje når jeg får barn, kanskje :p

    SvarSlett
  19. Jeg synes det er trist når barn går forbi meg med skremte øyne.. :(

    SvarSlett
  20. Jeg kunne vel ha vært evig 18 eller 20/21, haha! Hadde vært sjukt gøy!

    SvarSlett
  21. Er enig når du sier at 17 er en alder litt "midt imellom", men det var en herlig alder, egentlig... Det å ha begynt på tyveårene er spesielt, for nå forventes det at jeg skal handle voksent i alle aspekter av livet... Vel, man må da få være barn av og til også. :)
    Svar: Ja, besteforeldre er fantastisk herlige! *Bank i bordet*. Tusen takk, Siv; masse lykke til med skolen og alle andre ting du også. (:

    SvarSlett
  22. Akkurat nå er jeg fornøyd med å være så gammel som jeg er, altså 15, he he :P

    SvarSlett
  23. Kjenner meg igjen i da du skriver! eg syns alltid ungdommane var frekke mot dei små, og derfor prøver eg å vera ein av dei som er snille mot alle som er mindre enn meg.
    Eg er jo 17 no, faktisk nermare 18. Eg har begynt på kjøretima, spara pengar til å flytta og planlegga skule og framtid. Da er rart, men eg trur da ville vore vanskelig for meg aleina. Men sammen med kjæresten min veit eg liksom at eg ikkje blir aleina. Då går da fint. Om eg trenge råd og hjelp og mamma ikkje er der, kan eg iallefall spør han. men å bli voksen, alt ansvaret, og virkelig finna ut ka eg vil (utdanning for eksempel..) da syns eg er både skremmande og vanskelig. Og for øyeblikket er eg livredd for å styrka på både teori og oppkjøring til bil. Men så er no eg redd for alt. Takk gud for at eg ikkje er aleina. haha, da hadde aldri gått bra.
    men som du seier, 17 er ein fin alder! men da er og ein tung alder. Men eg er ikkje mundig, eg kan fortsatt forlanga meir av andre no, enn om 5 månedar. då står eg nok meir på egne bein.
    nyt åro du har framfor deg! :D Eg skal nyta da så godt eg kan iallefall!

    SvarSlett
  24. Tror jeg enten ville vært 14 (fordi livet gikk som en lek og var helt bekymringsfritt), eller 22 (fordi jeg nettopp var blitt sammen med kjæresten min, og var veldig forelsket). <3

    Husker da jeg ar 16, og syntes de som var 26-28 var så voksne og moden. Nå er jeg 28, og synes jeg er ganske så umoden og barnslig enda! ;)

    Da jeg var 16 syntes jeg jeg var såå voksen og verdensvant, men når jeg nå ser tilbake, var jeg jo "bare barnet"! hihi ;)

    16-17 er en fin alder, så kos deg og nyt denne perioden mens du kan! :)

    SvarSlett
  25. Så fint innlegg :-)
    liker <3

    SvarSlett
  26. Jeg husker at jeg ikke likte å være 17, for jeg gledet meg sånn til å ta lappen og kjøre bil! Men ellers var 17 egentlig en veldig fin alder. Når jeg var 15,16,17 og 18 år ville jeg bare bli eldre, nå som jeg har fylt 21 (!!!) år, så vil jeg egentlig bare tilbake til tenårene. Den "bekymringsløse" tiden, eller det evar hvertfall mye mindre og mer ubetydlige bekymringer, hehe!

    Kos deg med å være 16 og 17 år!! Det er en flott alder :D

    SvarSlett
  27. Veldig vanskelig. Nå er jeg 26 da, og det er liksom på feil side av tyvetallet...ikke noe særlig. Så kanskje 20? Hm.

    SvarSlett
  28. SV: Det er veldig mange som drar til Camden når de er i London... :) Veldig stilig sted.. :)

    SvarSlett
  29. For min del ønsket jeg alltid at jeg var 1 år eldre, helt til jeg ble 20. Nå synes jeg liksom ikke at det er noe vits i å bli eldre, siden det bare er alderdommen jeg har i vente nå ;) Merkelig nok føler jeg meg også fortsatt som en 6 åring, og jeg har fortsatt litt lyst på en sånn leke traktor (de er jo ganske tøffe!)

    SvarSlett
  30. Sv: haha me too me too <3

    SvarSlett
  31. sv: jeg tok den fordi jeg elsker den blomsten. den er utrolig vakker, minner meg om Kreta og enkelt og greit fordi jeg hadde store cravings etter en ny tatovering :p den første jeg tok hadde en større betydning for meg, så at den andre var "bare fin" gikk liksom greit :)
    du får google tragus så ser du hvilken jeg tenkte på :)

    SvarSlett
  32. Fint innlegg!

    Jeg ville aller helst ha vært 20 resten av livet, jeg! :)

    SvarSlett
  33. Det er bare tull at det ikke er noen høydepunkter etter 18 kjære deg! Når du er 18 klarer du ikke vente til du blir 20, når du endelig kan gå på polet å kjøpe voksensprit å gå ut på noen voksenplasser (i hvert fall i noen byer, mens i andre byer må du faktisk vente til du er 10 før du kan gå ut i det hele tatt!!!) Og når du er 20 i noen byer ser du uendelig mye fram til å bli 21, for da kan du ENDELIG komme inn på de fleste steder. Når du er 21 er du voksen. Når du er 21 ser du på de som er 18 å tenker.. "ung og dum, omg, glad jeg er ferdig med den alderen" akkurat som du gjør du når er 18 å ser ned på de so mer 16 å synes de er verdens teiteste! X)
    Jeg tror 22 er den perfekte alderen jeg! Selv er jeg 21 nå, så jeg vet hva jeg snakker om ;)

    Men det er sant som du sier, ungdommer nå er snillere med barn enn ungdommen var før. Barn ser opp å gleder seg til å bli ungdommer nå, det gjorde man ikke føt ;p

    SvarSlett
  34. Kjenner meg igjen i det du skriver, ja :) Må jo være deilig å være 17 for en tid, men tror nok jeg hadde blitt lei etterhvert. Tenker at å være 21 må være den perfekte alderen :) Ikke for gammel og ikke for ung! men hva vet jeg, er jo bare 16 xD

    SvarSlett
  35. 17 var ikke så dumt det, heller ikke 18. Det var selvsagt veldig deilig å få lappen, og kunne kjøre rundt akkurat hvor man ville :)

    og heldigvis er vel de fleste foreldre ikke sånn at de sparker barna sine ut den dagen de er 18, da.. de fleste hjelper de både med å ta vanskelige beslutninger, med ting som må gjøres og eventuelt penger også etter at man er 18.

    SvarSlett
  36. Sååå fint du skriver, Siv! Du tar opp så mange fine temaer, og det er så fint. :) Jeg syns det er helt greit å være 17 jeg, men det er jo et kjedelig år. Ingenting som skjer. Men jeg er ikke en av de som er skikkelig giret på å bli 18, så kanskje det er derfor jeg syns det er greit å være 17 ;)

    SvarSlett
  37. Jeg er så sykt enig! hahahah, selv om jeg gleder meg vilt til å bli 18.

    SvarSlett
  38. haha husker det der selv ass. når jeg var liten var 16 åringer så store og skumle. når jeg ble 16 så var vi jo bare helt vanlige. Jeg føler meg vel egentlig 16 år ennå x) selvom jeg er 20. snart 21. æææ. det er skummelt å bli voksen asså. Men tja hadde vel ikke gjort no å være 20 resten av livet x) eller hvertfall i 20 årene!

    SvarSlett
  39. Jeg er så enig med deg Siv!

    Kjenner det er litt skummelt å bli ordenlig voksen.. Alle ser på deg med øyne som forventer ansvar, stor respekt og aldri feil. (Kua glemmer ofte at hun har vært kalv vet du, så det ordentligordentlig voksne glemmer fort at det å gjøre ting litt galt er helt normalt og fortrinnsvis nødvendig for livserferinga).
    Samtidig så er det litt spennende! Nå er det bare litt over 6 måneder til jeg er "offisielt" voksen. Til jeg virkelig står på mine egne ben og kan gjøre hva jeg vil. Vel, nesten..
    Men.. Den følelsen varer nok ikke så veldig lenge!

    Men ja.. 17-alderen er kjedelig. Bare ventetid! Tror det er sånn at man må bruke det året på å psyke seg opp til den store finishen. Last minute preparations people!

    SvarSlett