Følelser og sånt

Følelser, ja. Vi mennesker har så utrolig mange av dem. Følelser. Lykke, sorg, kjærlighet, frykt, sinne, redsel, hat og forelskelse. Hvor skiller man dem, og hvordan skal man håndtere dem? Jeg er ikke noe bedre enn noen av dere andre på dette, men jeg vil spille litt på følelser og sånt i dag.




Jeg har aldri vært den som har delt åpenhjertig hvilke følelser jeg har. Det er ikke alltid like bevisst, men noen felter velger jeg å ikke snakke om. Om jeg snakker hypotetisk, kan jeg snakke om hva det skal være. Personlige forelsker er derimot noe jeg aldri har vært for å dele. En og annen klassekamerat har spurt opp gjennom årene hvem jeg har vært forelska i, men jeg har alltid snakka det bort. Det er ikke noe jeg vil dele. Men hvorfor? Det tror jeg de fleste som kjenner meg lurer på. Og egentlig gjør jeg selv det også. Om en følger med på andre ungdommer, deler de med hvem det skal være hvem de liker, så møtes de to ungdommene det gjelder, spør om de skal være sammen, også er det enten ja eller nei. Det virker så enkelt!



Hvorfor er det så få som går på date i Norge? Sånn som på amerikanske filmer? Det virker så mye mer realisisk. Gå på date, bli kjent, bli sammen. Tenåringer her møtes så vidt, blir sammen, slår opp når de blir kjent. Hvor ligger fornuften i det? Jeg tror jeg er redd for å bli gjort til latter. Hva om den jeg likte ikke gjengjeldte følelsen? Om ingen vet hvem jeg liker, så er det ingen problem. Jeg får ha det for meg selv, se på i smug, også får bare forelskelsen gå over etterhvert om ingenting skjer. Kanskje er det bare forelskelsen jeg er forelska i? Kanskje jeg er redd for å finne ut av det; At det ikke hjelper hvem som fyller kriteriene (og er totalt motsatt av Mr. Wrong), for det er følelsen jeg er så forelska i? Og hva når jeg er deppa? Jeg smiler, jeg. Så kommer jeg hjem og setter meg på rommet for meg selv. Der kan jeg bearbeidet følelser, skrive, spille gitar, synge, tenke litt. Men det er ikke alltid følelser går over og blir borte. Nei, for livet skal ikke være lett.

Hvordan har dere andre det for å snakke om følelser?

Siv
xxx

/Bildene er linket.

Interesseportrett #12

Sindre er den eneste mannlige leseren som legger igjen spor på bloggen. Det er vel bare rett og rimelig at han skulle få presentere interessen sin! Han bor i fiiine nord og holder på med skuespill. Han er også en ivrig leser, og på bloggen deler han leseopplevelser. Her er det da skuespill han snakker om!

Navn: Sindre
Alder: 15
Bosted: Bodø
Bloggadresse: Http://secrpages.blogspot.com

Interesse: Skuespill

























Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Jeg har alltid ville vært de jeg ser i filmer, teater. Jeg elsker det å kunne utrykke følelser, være noen andre. Det børe føles ut som det perfekte yrke...

Hva får du ut av det?
Jeg kan uttrykke følelser og møte et tonn med hygelige mennesker, Jeg forbedrer jo kunnskapen i skuespill også. Jeg føler meg kreativ, også får jeg inspirasjon til å gjøre andre ting som tegning og ta bilder.



Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet?
Ehm, jeg har lært mye på og om scenen og hvordan å utdype en karakter... Jeg har blitt bedre innenfor skuespill... Dramalæreren min, Henriette, lærer meg en hel del.

Hvem kan du dele hobbyen din med?
Publikum! Og de menneskene jeg jobber med...





















Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette?
Jeg har blitt kjent med de jeg går på drama med. De er en veldig hygelig gjeng hvor jeg har infiltrert!


Hvor ofte utøver du denne hobbyen?
Hver torsdag og litt om dagen, jeg prøver alltid å forbedre meg: det er jo sånn man blir bedre ^^



Hvor mye koster det å holde på med dette?
Det koster rundt 1500 kroner å gå på drama i året, men fysisk sett koster det bare energi...


Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen?
Andre skuespillere, å se på dagelige situasjoner, det hjelper....



Eventuelt: (Noe mer du vil fortelle?)
Nei ikke egentlig, men det jeg kan si er: Følg drømmene dine og ikke gi opp selv om alt ikke ser lyst ut!

Flere som liker å holde på med skuespill?

Siv
xxx

Ps. Send meg mail på siiiv95@hotmail.com om det er av interesse å være med! Dere kan skrive om hva det skulle være, alt fra ispinnesamling til strikkhopping!

/Bildene er linket. Bildet av Sindre fikk jeg over mail.

Sommergaver

Jeg henger enda igjen i sommeren, jeg. Ikke før i går merket jeg at det lå løv på bakken, og det fordi jeg stoppet opp et sekund for å føle på virkeligheten. Det er så fint å stå å se ut av vinduet på rommet mitt når det er vindstille, for følelsen jeg får er utrolig. Til og med når sola har planlagt å snu for dette året.







Kjole fra Anita, t-skjorte fra Trude, Martine og Lotte&Lisbet. Det er rart hvordan venner kjenner deg så godt. Jeg fant ut i midten av sommerferien at jeg trengte t-skjorter. Jeg fant ingen, men da jeg kom hjem fikk jeg flotte topper i gave fra alle! Hva skulle man gjort uten livredderne sine? Bildene forteller litt om hvor klærne befinner seg også... Jeg putta på en vask i går, derfor ser dere noe henge på snora. Kult, eller hva? Nå har dere sett tørkesnora vår også! Hva gjør jeg ikke for dere, mine kjære -blink, blink- What else to say? Jeg har fått meg kule topper, jeg er fornøyd, jeg har brukt alle, og nå har dere fått sett dem. Sommergaver er digg, iallfall når de varer i flere år etterpå, og jeg kan tenke på de som ga dem til meg.

Flere som kjøper/får sommergaver til/fra venner?

The Queen
Siv
xxx

Nå renner snart tida ut med tanke på konkurransen! Skynd dere å bli med!

Jobb, yeeeeah!

Det er ikke en supernyhet, men det er da rimelig nytt. Siv har fått seg jobb! Det er ikke en drømmejobb eller en jobb folk stiller seg i kø for å få. Jobben gir meg litt trøing, behandlig av mopper og såpevann, og trening i å stirre på gulv. Klarer dere gjette hva slags jobb det er?



Om dere gjettet at jeg nå har blitt vaskedame, er dere så godt som tankelesere! Det er nemlig rett, det. Jeg og søs overtok jobben å holde samfunnshusets gulv og toaletter rene og pene. Vi vaska der nede for første gang for nesten to uker siden. Det er ikke en krevende jobb. Huset er svært, men det er bare rommene og gangene som er i bruk vi trenger å vaske. Ingen av rommene blir brukt kjempeofte, så da har vi allerede gjort jobben mye enklere. Vi må vaske storsalen, lillesalen, formannskapssalen, trapper og diverse toaletter, og det bare når de har vært brukt eller om vi ser det trengs. Det er skikkelig skummelt å være der når det er mørkt, og iallfall om en er alene. Derfor er jeg uendelig glad for at vi er to. Jeg hadde dødd av å være der alene! Hva slags lønn vi får vet jeg ikke helt, men det er ikke dårlig betalt! Litt lønn er uansett bedre enn ingen lønn. Dessuten er det fint å synge der, for mange av rommene har fin akustikk. Også kommer jeg til å være verdens beste gulvvasker etter å vært vaskedame ei stund!

Hva slags penger tjener dere?

Siv
xxx

Skynd dere og hiv dere med i konkurransen som ender så snart august er over!

/Bildet er linket

Halvt år ♥

De av dere som har vært her lenge husker kanskje at jeg jeg hadde en tremåneders"feiring" for like lenge sida. Jeg og min kjære, sterke psyke. Da var det tre måneder siden jeg drakk brus, og nå har jeg allerede klart det i et halv år!! Det var da veldig så fort tida gikk!























Det var ikke kjempelett i begynnelsen. Jeg hadde mareritt alt for ofte, der brusen hjemsøkte meg. Sukkerbomber som hoppa i veien for synet etter at jeg hadde sprunget alt for langt. Jeg var på tørstegrensa, også hadde kompisen ei flaske brus. Noe måtte jeg drikke, men etter en slurk hadde jeg så dårlig samvittighet at jeg i flere dager gikk rundt og lurte på om jeg faktisk hadde drukket brus på ekte. Det var nemlig ikke selve brusdrikkinga som var vanskelig å kutte... Noen av vennene mine synes det er patetisk: Jeg kan da drikke brus en gang i blant!? Men det er lettere å kutte brusen helt, synes jeg. Da kan jeg heller drikke vann enn brus. Plutselig kan jeg si at "annen hver dag, det er en gang i blant, det!" (Selv om jeg aldri har drukket brus så ofte). Men hva er egentlig betegnelsen på "en gang i blant"??? Brus frister ikke lengre. Jeg vil ikke drikke det. Server meg melk, vann eller juice!

Hva drikker dere helst?

Siv
xxx

/Bildene er linket.

Slappings

Det er helg, og jeg kom meg endelig hjem fra skolen. Uansett når jeg er ferdig på skolen, må jeg vente til tre, og dagene er like lange hver dag. Å sitte på skolen i en time alene, det er ikke noe jeg vil gjøre hver fredag... Det er ganske trist, men jeg overlevde det også! Og nå skal jeg slappe av i helga!











Jeg føler bloggen har blitt så slapp. Jeg kommer hjem fra skolen og føler meg sliten i både kropp og sinn, og det enda vi ikke har starta enda. Kanskje er det derfor. Eller så er jeg så fornøyd at jeg ikke føler at jeg trenger bloggen å støtte meg på. Kanskje er det den nye starten? Eller så er det rett og slett den veldig normale bloggtørken. Dere vet, den tida alle bloggere støter på en gang i blant, når de ikke vet hva de skal skrive. Så jeg tror dette holder for nå, for jeg skal komme sterkere tilbake. Jeg må bare samle litt energi, tenke på noen gode temaer, få med noen nye lesere (noe dere kan hjelpe meg med om dere vil!) og finne noen inspirerende bilder og toner! Ha ei heidundrende fin helg!!

Hva skjer denne helga?

Siv
xxx

Skriv om ditt fineste sommerminne og bli med i konkurransen min!

/Bildene er linket.

En ny hobby

Jeg har mange hobbyer. Jeg spiller gitar, synger, blogger og leser. I tillegg skriver jeg en gang i blant, spiller volleyball når været tillater det, og jeg har noen å spille med. Men utenom disse vanlige hobbyene har jeg funnet noe som jeg har drevet med i mange år uten å ha tenkt på det som en hobby...

Om noen gjettet "snakking", så gjettet dere rett! Jeg har nemlig en følelse av at å snakke er som en hobby for meg. Hobby er betegnelse for en fritidsaktivitet som ofte tar tid og vanligvis er ubetalt. [...] Noen unge velger å lære så mye om sin hobbyinteresse, at de kan gå inn i et yrke med dette som grunnlag. Dette sier Wikipedia om hva som kjennetegner en hobby. Snakking tar tid. Det er ubetalt (jeg ville sikkert fått betalt om jeg holdt kjeft i stedet), og jeg kan alltids gå inn i et yrke der jeg bruker snakking som grunnlag. Politiker, som et eksempel. Det er ikke det at jeg er så himla glad i å høre stemmen min (joda, det er det sikkert), men jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke kunne hverken snakke eller synge. Jeg var fri for stemme i vår, og jeg holdt på å gå på veggen. Jeg kunne ikke si hva jeg mente om noe, det ble alt for stilt rundt meg, og jeg klarte nesten ikke spille gitar. Sangene ble ufullstendig uten tekster til! Da er jeg 100% enig med meg selv om at snakking kan gå under betegnelsen "hobby", og jeg kan ramse opp snakking om noen spør om fritidsinteressene mine. Awesome!

Hva slags hobbyer har dere?

Siv
xxx

- Join konkurransen min og vinn blant annet kjempefine pulsvarmere som passer fint til høsten!

/Bildet burde føre dere til den rette Flickr-sida. Altså linket.

Ny pc, hurra?

Ja, det ble ikke like stor fest av å få en ny pc som jeg hadde trodd. Selv om den er både lettere og mindre full av drit og lort, så er det noe som ikke stemmer. Kanskje var det at jeg brukte år og dag på å få den til å fungere, mens alle de andre kom inn på det de skulle i første omgang?

De sa det var fordi jeg ikke fikk til passordet. Internettsidene, altså. Jeg prøvde, og prøvde, og prøvde. Èn stor bokstav, ett tall, og randome bokstaver, alt fra 6 til 215 tegn. Det er mye å holde styr på om man skal ha et smart passord. Nei, passord er ikke det letteste å få til i livet! Datamaskinen er en HP 6460b ProBook, og har større lagringskapasitet enn min gamle Emachines ett-eller-annet. På den nye laptopen er det også innebygd mikrofon, noe den forrige ikke hadde, og webcameraet er mye bedre på denne. Jeg har ikke skjønnt hvordan en scroller på den... Den går mye kjappere, og batterilevetiden er mye lengre, men jeg kan ikke bruke HP-en til alt mulig rart heller. Den skal fungere i tre år, så jeg må være forsiktig med den, ikke laste ned masse snåle programmer og ikke fylle den med bilder, spill og coockies fra internett. Dessuten fungerer ikke ItsLearning på mozilla, og Explorer har jeg ikke noen videre forkjærlighet for... Før jeg glemmer det må jeg nesten fortelle dere at jeg etter et par dager begynner å like klassen! Jeg har snakket med de aller fleste, og jeg har en følelse av at jeg vil komme til å trives! Flott, ikke sant?

Hva slags maskin bruker du?

Siv

xxx

Bli meeeeed på konkurransen min, da vel!

Interesseportrett #11

Bloggen til Maria Isabell handler om alt fra siste innkjøp til en god rett hun prøvde ut med venninner på byen. Når det er sesong får vi også vite hvor og når hun holder på med interessen sin, nemlig skihopp! Hun er en dedikert supporter!

Navn: Maria Isabell
Alder: 27
Bosted: Lillehammer
Bloggadresse: http://misabell.blogg.no

Interesse: Skihopping/hopprenn! Kanskje en litt sær interesse, ettersom jeg ikke hopper selv ;)













Hva fikk deg interessert i dette? Og når? Jeg ble ekstremt interessert i 2000 da det var VM i skiflyvning i Vikersund.

Hva får du ut av det? Jeg får utrolig mye ut av det! Når jeg er på hopprenn storkoser jeg meg sammen med venner, glemmer alle bekymringer, får sett mange RÅ hopp og en herlig atmosfære. Får i tillegg sett mange unge talenter når jeg er på smårenn!




















Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet? Jeg ser på renn på tv, reiser rundt på renn og leser om skihopping på nettet. I tillegg har jeg en liten venninne (Silje Karlengen), "tantebarnet mitt" som hopper. Lærer mye av henne som utrykk og teknikk osv.

Hvem kan du dele hobbyen din med? Vi er en jentegjeng som reiser rundt sammen på renn. Bestevenninna mi blandt annet!


























Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette? Jepp, mange!

Hvor ofte utøver du denne hobbyen? Nå hopper jeg ikke selv, men jeg er vel på renn 7-8 ganger i året!

Hvor mye koster det å holde på med dette? Tjaa. Det går endel penger på en sånn "hopphelg" for å si det sånn!
























Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen? Så stor fan som jeg er, så trenger jeg ikke inspirasjon. Den bare ER der ;)

Hva tror dere om å være så stor skihoppsupporter?

Siv
xxx

Ps. Som alltid vil jeg si til dere som har lyst til å være med: send en mail til siiiv95@hotmail.com Legg gjerne igjen en kommentar under også! Det gjør ingenting om flere vil skrive om samme interesse, for jeg regner med det kan bli mange forskjellige svar.

OGSÅ må dere huske konkurransen jeg har gående!

/Bildene burde være linket.

Den nye

Jeg husker så vidt første skoledag som 6-åring. Da kjente jeg alle åtte fra barnehagen; Det var bare plassen som var ny. Jeg husker første dag som åttendeklassing, da var både plassen og mange av folkene ny, men jeg hadde med meg to pilarer. Nå er derimot alt nytt.























Første dag er vel alltid litt tricky. Jeg kjenner de fleste ansiktene, også har jeg god kontakt med mange av jentene i trinnet over. Men hvem er han helt fremst der? Og hun litt bak til høyre? Jeg har hørt litt om folkene, men hva skal man tro? Det er snålt å skrive, og lure på om noen av disse ukjente personlighetene vil komme til å lese det! Ja, for rykter om personlige blogger går fort. Relativt fort iallfall. I hvert fall om man driver PR ;) Vi har det aller nordste klasserommet, og som en trøst for at alt er nytt, henger det gamle bilder av kjentfolk rett utenfor klasserommet. Klassen er stor. Kjempestor. Den største ever, sier de. Hele 33 stykker er vi på studiespesialisering dette året. Men heldigvis er klasserommet også stort!!






























Første skoledag var lang. Men kort. Vi var ferdig ti over elleve, men starten var lang. Vente, vente, vente. Men mens vi venta hadde jeg kjente stemmer å snakke med. Jeg regner med at alle de andre allmennelevene var litt nervøse de også, selv om de kjente hverandre. Kanskje syntes de jeg var skummel? Stille, deifinitift stille. Det er bare nye folk som synes jeg er stille. Jeg må finne plassen min først. Det er ei stor forsamling å venne seg til. Mange personligheter. 33 er mange flere enn 15, som de forrige klassene har bestått av. Nå håper jeg at jeg kan få oppleve klassekameratene mine selv, i stedet for gjennom andre! Og at de ikke går sammen i klikker, for da må jeg ta til takke med skolearbeidet. Det er ikke så gøy.

Hvordan synes dere det er å starte på noe nytt? / Hvordan var det å være tilbake på skole/jobb?

Siv
xxx

Come ooon, vær litt sporty og vær med i konkurransen!

/Bildene er linket.

Skygge-gjemsel

... er et annet ord for speil. Dette ordet skal visstnok vært brukt av vikingene. Skygge-gjemsel er en metafor på at det du ser i speilet bare er en skygge av deg selv. Du kan ikke se deg i en helhet, fordi det du ser bare er en vag kopi. Du leker med skyggene av deg selv i speilet.



Skygge-gjemsel er tittelen på ei bok skrevet av Maria Gripe. Det er ei forholdsvis gammel bok, av den betydning at den ikke ligger på dagens topplister. Boka er satt til Sveriges 1914, men det har ikke mye med samfunnet å gjøre. Boka handler egentlig om meninger om diverse ting. Gripe har skrevet 4 bøker i en uavhengig serie, der denne er den siste. Selv om boka ikke kan anbefales for de som ikke er så glad i å lese, er denne absolutt verdt lesinga. Ikke fordi du ler deg skakk, opplever en kjempeforelskelse eller elsker vampyrer og action. Den anbefales fordi der er så utrolig mange fine vinklinger på all slags temaer. I ei av de tidligere bøkene var veldig mye av boka om fotografer, fotografers personligheter og teorier om fotografier generelt. Noe helt annet enn hvordan ta foto. I denne derimot, har det vært om Carolins tanker.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det Carolin tenker. Hun har ei sterk personlighet, og det hun mener er mye av det mener. Jeg har derimot ikke ei splittet personlighet som hun har. Eller, når jeg skulle til å skrive videre måtte jeg nesten ombestemme meg. For hun har ei overlegen, egoistisk side, og den snillere, omtenksomme Saga, som ligger i bakrunnen. Hun tenker mye på forelskelse, tro og kvinnebevegelsen, men aller mest på skuespill. For oss skuespillere er det kjempespennede å se hennes versjon på gode og dårlige scenespillere, men også for utenforstående å se hva en skuespiller tenker. Jeg håper dere med litt leselyst prøver dere på disse, for det setter virkelig tankekverna i gang!!

Hva slags bøker leser folk?

Siv
xxx

Ps. Vær med i konkurransen! Vinnersjansen er stor sånn som det er nå ;)

Konkurranse!

Surprise; Motionocean skal ha en konkurranse med en ordentlig premie, for første gang! Den er for å feire nytt layout på bloggen, 50 followers på bloglovin', en fin høst-to-come og et godt skoleår, men først og fremst den flotte sommeren som har vært! Premien og catch'en, spør du? Les videre og finn ut!



Pulsvarmerne kjøpte jeg i Skottland, men jeg får meg ikke til å bruke dem. De er litt for fine, så i stedet for at de skal ligge i skapet, vil jeg gi dem til en av dere flotte lesere! I tillegg legger jeg med et smykke fra Senze og en lipgloss fra Yves Rocher. Fordi jeg ikke liker tilfeldigheten av en "trekk-en-lappe"-vinnere, har jeg laget et mini-opplegg. Det dere må gjøre for å være med, er å skrive et innlegg om deres beste sommerminne(r) fra i år, og nevne konkurransen med link en eller annen plass i innlegget. Vet dere ikke hva dere skal skrive, kan dere bruke bilder og/eller musikk. Bare kreativiteten setter grenser! Når dere har laget innlegget, legger dere igjen link i kommentarfeltet på dette innlegget så jeg finner det! Enkelt, eller hva? Har noen av dere ikke blogg? Ikke panikk! Lik bloggen på facebook, skriv ei statusoppdatering om dine beste sommerminner med med link til bloggen og nevnt bloggfacebook! Jeg holder konkurransen gående ut august!

Hvem hiver seg med?

Siv
xxx

Ps. Jeg burde vel nevne at jeg tok litt inspirasjon fra Renate, ettersom jeg likte konkurransen hun hadde i vår!

Ny header, hurra!

Eeeeendelig har jeg fått oppgradert headeren! Jeg hadde lyst, men så hadde jeg ikke lyst, også visste jeg i hvert fall ikke hva slags bilder jeg skulle bruke! Den forrige headeren var motionocean følte jeg, så jeg lot den være der. Jeg er litt redd for forandringer, jeg... Denne er litt mer personlig enn den forrige, eller hva synes dere?







Her ser dere de 3 headerene jeg har hatt siden jeg starta å blogge. Den siste er den gamleste, men det sier vel egentlig seg selv? De to eldste var det Jannicke som laga, og den siste laga Linn (der er bloggen, men du får lettere kontakt med henne her!). Jeg er litt av ei massjur, men Linn sa hun hadde lyst til å være litt kreativ, og etter noen timer med spent venting fikk jeg tre forskjellige å velge mellom. Dette var favoritten by far, og har nok kommet for å bli ei stund! Tusen takk Linn, for at du fiksa jobben for meg! Alle bildene er tatt hjemme, utenom det av McFly. (Jeg skulle dog ønske jeg hadde vært nær nok til å ta det...) Jeg vil også takke lillesøstra mi som tok de to bildene til venstre. OG da jeg først bytta header, tok jeg meg liksågodt frihet til å endre bakgrunnsbilde i samme slengen. (Fra skyer til himmel-med-fjell.) Nå er jeg spent på å høre hva dere synes om endringene på bloggen! Bedre?

Siv
xxx

Ps. Jeg fant akkurat meg selv i et bloggportrett. Det er leenge sida det ble publisert, men HER kan dere se det iallfall! Jeg synes det var et fint et, jeg.

Talentprogrammer

Jeg leste ei side i VG som satte noen ord på hva jeg alltid har tenkt om talentprogrammer. Det var ei jente ved navn Frida Amundsen, som blant annet sa at hun ikke tror Idol og Norske Talenter er veien å gå for en solid musikkarriere, fordi de er underholdningsprogrammer og ikke har så mye med musikk å gjøre. Les resten her.
























Da jeg var lita var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle ta noen snarvei i artistkarrieren ved å være med på Idol. Jeg skulle jo tross alt bli popstjerne. Og lita som i 12 år, for som pittelita koste jeg meg på badet med venner, ved å stille opp stoler og leke Idol. Pittelita som i 8, før det hadde jeg ikke hørt om Idol. Her kan dere forresten lese litt om hvordan Idol virker, og hva slags kontrakter deltakerne må skrive under på. Jeg følte at ekte artister jobber for det de vil og driver egen PR. Den lille jenta likte ikke helt talentprogramartister som fikk berømmelsen "gratis". Jeg slutta å tenke sånn, for Idol slutta, X-factor var noe annet, og jeg kunne egentlig tenke meg å være med selv. Det er vanskelig ellers å få noe som helst solgt i lille Norge. Man trenger PR for å få salg på musikken, og uansett er det ikke uendelig mange som faktisk kjøper musikk her til lands.

Hva tenker dere andre om dette temaet?

Siv
xxx

ps. Det er rart hvordan jeg husker fjesene på de fleste idol-deltakerne, men ikke de fra x-faktor...
/Bildet er linket.

Grove pannekaker, nam!

Jeg har fått varierte meninger om mine grove pannekaker, men jeg synes de er kjempegode! Lotte fikk assosiasjoner med havregrøt, mens Tina gladelig spiser dem til lunsj så ofte som jeg orker å lage dem. Uten pålegg, helst. Jeg synes de er bedre uten pålegg, nemlig. Oppskrifta fikk vi forresten på skolen i fjord da vi hadde mat og helse, så jeg skal ikke ta all æra ;)



Grove pannekaker - 8 stk

1 1/2 dl sammalt hvete
1 1/2 dl hvetemel
1 dl havregryn, lettkokte
5 dl melk
2 egg
2 ss flytende margarin
1/2 ts salt

Bland alt det våte, putt i det tørre og stek ved å prøve deg frem. Kanskje blir de litt rennende, putt i mel. Blir de for tykke, dæsj på med melk. Enkelt og greit! Det er forresten lettere å steke dem om røra er litt tykk... Det går også supert å kutte saltet. Disse kan jeg spise til lunsj hver dag uten å få dårlig samvittighet, for det er da minst like mye grovt i dem som i brød. Iallfall når en ikke har på sukker eller no' som pålegg. Også burde jeg sikkert nevne at 8 av disse er nok til å stappe 2 mager. Etter 4 slike er man så mett at man kan trille ned fra Galdhøpiggen. Og hei! Dere som hater å være sunne kan da prøve disse dere også, for de er gode! Fortell meg om dere prøver oppskrifta og hvordan det gikk!

Flere grove oppskrifter?

Siv
xxx

Jeg håper iallfall at Mala, Karina og Maria liker oppskrifta, for det var de som var nysgjerrige ;)

Volleyball...

... volleyball, og enda mer volleyball. Vi har blitt hekta. JEG har blitt hekta. I Havneparken har noen spilt volleyball nesten hver dag nå i de siste ukene av sommerferien. Det har vært greit vær, også har vi hatt noen å spille med. Det siste punktet er nok det viktigste...



























Jeg har fotalt dere om polakkene før. De var fire stykker, og da har man nesten et helt lag bare bestående av polakker! Det er nok derfor vi ikke spiller så mye volleyball til vanlig. Ikke ute, helt spontant. Vi blir aldri nok folk til å ha hele lag, og da lar man det heller ligge. Men polakkene, de ble med ut hver eneste dag. Ikke bare til volleyball, men fotball også. Etter at polakkene dro, trodde vi det skulle gå tilbake til dødt her. Det har det ikke gjort. Iallfall ikke for meg! Vi har spilt volleyball nesten hver dag mens besøket har vært her, både for å øve oss imellom, og med varierte andre folk; både folk herfra og besøkende, jenter og gutter. Volleyball er gøy! Når man får det til, vel og merke. Men det er ikke vanskelig, for Frida kunne ingenting på fredag, og nå er hun like god som oss andre! Start med volleyball, det er god trening og kjempegøy. Ekstra gøy når det er fint vær ute og man kan gjøre noe sammen.

Hva slags aktiviteter holder dere på med om sommeren?

Siv
xxx

/Bildet er linket

Summerfeelin'

Vi har gjort en hel del mens Marte og Frida er på besøk. Volleyball har vi spillt ganske mye av, både med og uten andre enn oss fire (jentene og lillesøster). Jeg har introdusert Marte til vennene mine, vist henne rundt og snakka om alt mulig rart. Det er gøy hvordan man kan blande McFly inn i hverdagen sånn helt uten å merke det selv når begge er McFlyers! Dessuten har vi bakt en del. Både mislykka browniesmuffins og gode, grove pannekaker. (Dem lager jeg ofte). Også må dere se The Switch, fordi det er en kjempesøt film med noen gode replikker og verdens søteste unge i! Jeg skal ha en sånn unge en dag. Jeg bestemte meg også for å begynne å merke bildene mine. Ikke fordi jeg tar bildene mine så seriøst, men noen blir faktisk fine, og da vil jeg ikke at hvemsomhelst skal kunne si at det er deres...

Hva har folk gjort i det siste?

Siv
xxx

Ps. Jeg fant et nydelig innlegg på bloglovin' i morges. Dette. Det fineste var at hun gjorde det av egen fri vilje uten tvang fra denne kanten! Hurra!

Interesseportrett #10

Jeg har sjeldent sett Mona uten et smil på lur, og hun er med på en haug av sosiale ting. Dans er det hun elsker å holde på med, og da er hun flink til å reise fram og tilbake for å være med på diverse opplegg for å få dansa. Facsinerende er det, å se på folk som kan danse!!

Navn: Mona Agnete
Alder: 16
Bosted: Andøya
Bloggadresse: monaagnete.blogg.no (men jeg blogger desverre veldig sjeldent)

Interesse: Dans, mest swing.
















Hva fikk deg interessert i dette? Og når? Jeg har alltid likt å danse, og jeg har deltatt på en del forskjellige dansekurs. Men det var ikke før i 7. klassen at jeg begynte med swing. Læreren min danset swing, og hun spurte oss om vi ville være med på et swingkurs for nybegynnere, to andre og jeg ble med (men det er bare jeg som fortsatt danser). Jeg synes det var veldig morsomt og har fortsatt med det siden :)

Hva får du ut av det? Det er veldig god trening, også er det så sosialt! Det er sjeldent jeg danser alene, for å si det sånn. Hver uke på klubben pleier jeg og noen venner å danse litt, og hver søndag er det dansekvelder innenfor swing, linedance og litt annet. Det er kjempegøy å få møte nye folk som også liker å danse!





















Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet? På forskjellige kurs; øving til Rock Mot Rus (lokal konsert) to år på rad, swingkurs, linedancekurs, blues boogiekurs, rock'n roll-kurs og enda noen til.

Hvem kan du dele hobbyen din med? Andre som danser, familie, ellers fremmede som ser på når jeg er med på å opptre.

Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette? Ja, mange! For eksempel nye instruktører og nye dansere.


















Hvor ofte utøver du denne hobbyen? For sjeldent egentlig, jeg skulle gjerne hatt faste dansetimer, men det er nok lite utvalg for noe slikt her på øya... Men jeg danser så ofte jeg kan. Det er jo fritidsdansing på klubber, og swingkvelder hver søndag, selv om det er vanskelig å rekke det hele tiden :)

Hvor mye koster det å holde på med dette? Det kommer an på. Kursene koster jo noe, men for eksempel øvingen til Rock Mot Rus kostet ingenting siden jeg er med i teaterklubben som arrangerte dansingen, og swingkveldene koster bare 25kr også får jeg gratis vaffel/kake og en herlig kveld!



Eventuelt: Jeg anbefaler dansing til alle som vil komme i form, på en morsom, lett og lærerik måte. Jeg er en av de som ikke liker hard-trening og slit på et treningsrom, men heller noe som er mer sosialt, med musikk og latter.

Flere som liker å danse / kunne tenke seg å holde på med dans?

Siv
xxx

Ps. Som alltid vil jeg si til dere som har lyst til å være med: send en mail til siiiv95@hotmail.com Legg gjerne igjen en kommentar under også! Det gjør ingenting om flere vil skrive om samme interesse, for jeg regner med det kan bli mange forskjellige svar.

//Bildene er linket

Unnskyld

Jeg har brukt veldig mye av det siste året på å være irritert på deg. Altfor mye tid, egentlig, men jeg har bare ikke klart å la være. Jeg har tenkt veldig mye på hvorfor det gikk som det gikk, enda så gode venner vi var for et par år siden. Plutselig var vi bitre fiender.






















Jeg lurer på om det starta allerede rundt konfirmasjonstider i fjord. Vi ba tross alt ikke hverandre i konfirmasjon, husker du det? I høst klarte vi ikke å samarbeide, og det endte opp med at vi bare så vidt kunne være i samme rom om vi virkelig måtte. Vi snakket aldri til hverandre, men via andre. Begge var så sterke personligheter, og jeg har en følelse av at ingen av oss ville vise nederlag eller svakhet ved å prøve å fikse det. Slik var det iallfall i begynnelsen. I høst, altså. Vi kutta kontakten helt, også motarbeidet vi hverandre i alt. Tenk så mye vi kunne fått gjort om vi hadde stått på samme side! Jeg har også en følelse av at det gikk litt ut over klassen. Vi så ikke på hverandre, og henvendte den ene seg til den andre, var det overlegne miner. Jeg skyldte på deg, og du skyldte på meg. Den gang følte jeg at all skyld lå på deg, men jeg kunne lett ha fiksa det om jeg hadde fått snakka ut.
























For jeg planla nemlig det. Å snakke ut. Jeg lagde en liten monolog, men ikke ville jeg ta det på facebook, og ikke var det mye tid på skolen til å ta det borte fra alle blikk og dumboører. Vi bodde ganske langt unna, du og jeg, så det var en heksekunst å skulle gjøre det på fritida. Jeg vil ikke at vi skal måtte møtes på 10års-jubileet, og ikke kunne møte blikket til hverandre; Alle andre er kjempelykkelige, også skal vi ødelegge det hele med at vi ikke kan stå i den samme gjengen enda vi har alle de felles vennene. Når man møter andre i byen, gir man klem og snakker litt generelt, men jeg tror ikke vi kunne ha gjort det. Ikke sånn som ting lå an mellom oss. Jeg er glad jeg tok kontakten, for nå er vi på talefot og har snakka litt. Men jeg vil ikke si vi er venner enda, selv om vi er på god vei. Vi er ikke uvenner nemlig. Og det gjør en stor forskjell!

Siv
xxx

. Når jeg leser gjennom, får jeg en følelse av at dette er en dramaserie. Det var ganske ille, men ikke bitch-ille som det er på tv, med fights og sånn. Vi er ganske sofistikert begge to, nemlig.

Stakkar familie.

Av og til synes jeg litt synd på familien min. Ikke fordi de sliter seg ihjel for å fore meg med penger, eller fordi jeg er en fæl unge. De har heller ikke problemer med at jeg er skikkelig innpåsliten eller har problemer med avhengighet. Jeg tenker på at jeg gnåler på en eller annen sang hele tida.















Jeg synger i dusjen. Jeg synger etter jeg har lagt meg. Stemmebåndene lager lyder på havet, på fjellet, i bussen og på skolen. I butikker kan jeg også ta en trall. Det er ikke det at jeg synger så himla fælt (selv om det kan bli litt tulling i blant), men det er nesten konstant. Og ofte på snåle sanger. Alle får vel irriterende sanger på hjernen? Sånn som denne. Og da er det ikke lett å slutte å synge dem. Ergo, jeg blir gående å nynne på en skikkelig klein sang. Men det aller verste er vel at familien hører de samme sangene igjen og igjen, og igjen, igjen og enda en gang. Når jeg øver på gitar, mener jeg. De sangene jeg kan utenat blir vel mest spilt, og jeg regner med en kan bli rimelig lei av å høre rundt 15 sanger omatt flere titalls ganger i løpet av en måned. Så lærer jeg meg en ny sang, og de må høre på den konstant i et par dager...






















Men det jeg har lurt på ei stund: hva gjør familien til artister? Elsker de å høre de samme sangene på nytt og på nytt, eller blir de så lei at de flykter? Om vi tar Amy MacDonald som et eksempel. Da hun lagde This is the Life, øvde hun på den hjemme flerfoldige ganger? Kanskje satt hun i stua sammen med foreldrene, og plutselig hørte hun denne beaten inni hodet, tok opp mobiltelefonen og lagra det på et opptak. Så skyndtet hun seg å ta fram gitaren, og skrev deretter ned akkorder i en fei samtidig som hun hadde alle disse ordene hun måtte presse inn i teksten. Hun prøvde og failet, og måtte spille den samme biten om og om igjen for å få det til å passe. Satt familien sammen med henne i stua og holdt på å gå fra vettet? For sånn er det her i huset, bare at jeg sitter på rommet. Men familien hører nesten like mye inn på stua uansett...

Hva slags ting må dere bare gjøre?

Siv
xxx

//Begge bildene er linket.

Visitours

I dag får lillesøster og jeg besøk. Fra Tromsø. Eller, Kvaløysletta, egentlig. For vennene våre bor ikke inni selve Tromsø. Dere husker kanskje Marte, hun som jeg dro i konfirmasjon til? Hun som hadde så fint rom? Ja, henne som jeg utsatte meg for alle slags snålinger ved å reise helt alene med fly. Vel, det er den Marte'en, også lillesøstra Frida, som kommer! Nå er vi på samme bølgelengde og kan snakke videre.






















Det var en gang, i det store utland, Sverige for å være mer presis, at en liten familie med skotske vikinger satt og spiste middag. Familien besto av en far og ei mor og to små jentunger på 6 og 8 år. De var på ferie og satt på Coop Obs' café med bestillinger av hamburgere. Fra intet kommer ei dame og spør om ei av jentene i familien heter Siv. For døtrene hennes ble nemlig kjent med to jenter, og vi likna på disse. Siv var det, og fra den dag av har vi holdt kontakt. Det startet mest som brev og flere møter i Sverige. I det siste har det derimot blitt mindre kjøring til nabolandet, og heller flere besøk hjemme hos hverandre. Også har brevene blitt bytta ut med facebook, desverre. For å gjøre klart til et litt lengre besøk, har jeg rydda rommet. Sånn skikkelig. Ikke bare ved å stue alt under pulten, men ved å hive litt, putte mer på loftet og gi bort enda mer. Så nå ser rommet bedre ut en det noen gang har har gjort! (Man trenger vel ikke egentlig å nevne alt man putta i skapet?)

Hvem andre har kontakt med sommervenner fra barndommen?

Siv
xxx

Ps. Dere er så fine. Jeg måtte bare si det. Klem fra Siv, som har et kjempefint liv ;)

Den nye gitaren

Jeg har spilt gitar siden jeg var 10, men ikke før i går har jeg skaffet meg en helt egen gitar. Det er vel flere faktorer som spiller inn på det, men den største har vært at jeg har fått låne mammas Yamaha-gitar. Men i går klokka ett gikk jeg ut av musikksjappa med min helt egne, flunkende nye gitar!







Se der, nydelig, eller hva? Og denne herligheten fikk jeg for bare 3595,- I tillegg investerte jeg i en reisekasse, en bag og ei reim, alt til prisen 1355 norske kroner. Da lå jeg under 5000-beløpet jeg hadde satt av til gitarstæsj. Det synes jeg er mye for pengene! Dette er da en Hagström-gitar med innebygd mikrofonsystem (som vil si at jeg kan spille både med og uten forsterker). Jeg elsker lyden på den, og synes jeg strengene trenger å justeres, får jeg det gjort gratis på samme plass som jeg kjøpte gitaren. Det eneste jeg kan si skuffet meg litt, var at der ikke fantes noen knopp øverst på kroppen, men det kan karen også fikse. Jeg vet forøvrig ikke hva jeg skal kalle gitaren, da jeg synes McFly blir for åpenlyst. Kom med innskudd om dere har noen!

Hvem har spart til noe som de virkelig ønsket seg?

Siv
xxx

Tidlige kvelder

Det ble visst ikke noe innlegg i går... Skal jeg si dere hvorfor? Jeg synes halv ti er for sent. For sent til å være oppe, altså. Halv ti om kvelden. Bare så det er avklart. Og nå er klokka 8, og jeg er oppe. Jeg har ikke jobb, ikke skole og ikke så mye ellers som skjer, men jeg er oppe klokka 8. 8 på morgenen!






















Jeg gjør ikke det til vanlig. Ikke nå lengre. Det er tross alt sommerferie, og da er 9 tidlig nok. Ja, for vi sover ikke så mye lengre i dette huset. Kanskje til halv ti, og til og med ti på ti en gang i blant, men ikke lengre enn det. Dere som sover til to og tre utpå dagen burde skamme dere! Sløse bort dagen på den måten, uff og uff. Men nå synes jeg at å stå opp klokka 8 er altfor tidlig. Hendene mine rister, øynene vil ikke holde seg åpen, og hodet er ikke helt med. Vent litt, jeg sto faktisk opp HALV åtte. Så da var det noe større forskjell fra klokka 9. Men jeg ville heller ikke stått opp tidlig som i dag om jeg ikke skulle til byen... Og nå huska jeg også hvorfor jeg skal til byen: Siv skal kjøpe seg sin første gitar! Mer om den når hun faktisk har den, så kryss fingrene for at den hun leter etter er i (den eneste) musikkbutikken heromkring faktisk, in-stock.

Når pleier dere å stå opp i ferier?

Siv
xxx

//Bildet er linket.