Jeg har aldri vært den som har delt åpenhjertig hvilke følelser jeg har. Det er ikke alltid like bevisst, men noen felter velger jeg å ikke snakke om. Om jeg snakker hypotetisk, kan jeg snakke om hva det skal være. Personlige forelsker er derimot noe jeg aldri har vært for å dele. En og annen klassekamerat har spurt opp gjennom årene hvem jeg har vært forelska i, men jeg har alltid snakka det bort. Det er ikke noe jeg vil dele. Men hvorfor? Det tror jeg de fleste som kjenner meg lurer på. Og egentlig gjør jeg selv det også. Om en følger med på andre ungdommer, deler de med hvem det skal være hvem de liker, så møtes de to ungdommene det gjelder, spør om de skal være sammen, også er det enten ja eller nei. Det virker så enkelt!
Hvorfor er det så få som går på date i Norge? Sånn som på amerikanske filmer? Det virker så mye mer realisisk. Gå på date, bli kjent, bli sammen. Tenåringer her møtes så vidt, blir sammen, slår opp når de blir kjent. Hvor ligger fornuften i det? Jeg tror jeg er redd for å bli gjort til latter. Hva om den jeg likte ikke gjengjeldte følelsen? Om ingen vet hvem jeg liker, så er det ingen problem. Jeg får ha det for meg selv, se på i smug, også får bare forelskelsen gå over etterhvert om ingenting skjer. Kanskje er det bare forelskelsen jeg er forelska i? Kanskje jeg er redd for å finne ut av det; At det ikke hjelper hvem som fyller kriteriene (og er totalt motsatt av Mr. Wrong), for det er følelsen jeg er så forelska i? Og hva når jeg er deppa? Jeg smiler, jeg. Så kommer jeg hjem og setter meg på rommet for meg selv. Der kan jeg bearbeidet følelser, skrive, spille gitar, synge, tenke litt. Men det er ikke alltid følelser går over og blir borte. Nei, for livet skal ikke være lett.
Hvordan har dere andre det for å snakke om følelser?
Siv
xxx
/Bildene er linket.
SVAR: Takk for kommentar =) Nydelig dikt ja =)
SvarSlettHelt likt som deg!!
SvarSlettJeg går ikke rund og sier til folk om hvem jeg liker, jeg lar følelsen gli bort etter ei stund :/
Jeg har alltid vært veldig følsom, og åpen om følelsene mine, selvsagt ikke med hele verden, men med mine nærmeste, enten venner eller familie.
SvarSlettJeg har alltid vært opptatt av å ta sjanser, det er ikke alltid jeg har våget, men jeg har prøvd å tenke at jeg ikke skulle la sjanser gå fra meg :)
Støtter meg til kommentaren fra Luisa her :)
SvarSlettSå fint skrevet Siv :) Følelser er ikke lett altså... Kunne det ikke vært like enkelt som på barneskolen.
SvarSlettjeg er veldig følsom og har alltid vært det. men når det kommer til å snakke med noen om det, hmm.. går alltid dårlig :p
SvarSlettdin beskrivelse hørtes egentlig ut som om du beskrev meg på det området der.. jeg snakker sjeldent med noen om hvem jeg er tiltrukket av, og hvis jeg gjør det er det folk som er på "utsiden", om du skjønner? dvs. folk som ikke vet hvem vedkommende er og som sannsynligvis aldri noen gang vil treffe han. men nå har jeg ei veldig god venninne som jeg snakker med ALT om, så ho forteller jeg det til nå. men det er sånn ca første gang noensinne at jeg har hatt en sånn venninne..
SvarSlettJeg er som deg, det vil si jeg snakker om følelser til noen av vennene mine men det er fåtall. En kamerat av meg og jeg deler alt, så og si. Men jeg er ikke slikt som vil si alt til alle vennene mine. På skolen var det også mange som spurte meg hvem liker du a og slike spørsmål. Jeg blir sjelden forelsket, til slutt ble jeg så lei spørsmålet at jeg begynte å snakke om noe annet hver gang folk nevnte det he he. Søsteren min har alltid hvert mer åpen, om jeg forteller mamma mye så føler jeg at det er litt rart og intimt å snakke om følelser. Det er noe jeg helst vil holde for meg selv:)
SvarSlettsv: Takk for kommentar :)
SvarSletter bra noen snakker om følelser :)
Alltid veldig tilbaketrukket og privat kan en kanskje si? Alt etter hvilke følelser det dreier seg om. Men av og til må en bare hoppe i det.
SvarSlettJeg snakker nesten aldri med noen om følelser..
SvarSlettEr ikke alltid like lett å snakke om følelser nei. Noen følelser er vel kanskje enklere å snakke om enn andre, eller? Ikke vet jeg. Snakker vel ikke så veldig ofte om følelser, men det hender vel en gang i blant, hehe. :P
SvarSlettIkke alltid veldig lett å snakke om følelser, men tror det er en øvesak ;)
SvarSlettSV: Bare hyggelig :D
Ikke alltid like lett å snakke om følelser.. :) Tror jeg klarer meg greit, men noen ganger er det vanskeligere enn andre :)
SvarSlettFølelser er kjempevanskelige. Dating er gøy, men det kan være vanskelig det, også. Akkurat det her er nok vanskelig samme hvilken innfallsvinkel man har på det.
SvarSlettåh her kjente jeg meg igjen gitt.. jeg er heeelt sånn, snakker aldri om hvem jeg er interessert i eller liker... det er bare uaktuelt igrunnen :-) andre ting kan jeg heller dele med glede... men det siste året føler jeg at jeg har blitt litt mer åpen kanskje, ikke vet jeg hvorfor, men kanskje jeg har vokst litt.. :-) who knows! ser også den følelsen der av at det er greiest å ha for seg selv, for man vet jo aldri hva andre vil mene eller føle om det.. hmm..
SvarSlettEr ikke den som sier hvem jeg liker og sånt. Blir litt mer virkelig når man først innrømmer hvem man liker.
SvarSlettSV;
:) Koselig å høre! Gleder meg litt selv å svare på alt!
Jeg er egentlig ganske selektiv på det å snakke om følelser jeg og, det kommer an på hva og med hvem. Forelskelse har jeg alltid vært veldig hemmelighetsfull om, liker ikke å "avsløre" meg selv før det evt. blir noe mer av, lettere å unngå å bli såret sånn tror jeg..
SvarSlettOg respekt for at du har klart å holde deg til godteri bare på lørdager så lenge, jeg sliter hver uke, men håper jeg kan bli like flink på sikt jeg å :)
det er ikke alltid like lett ,for å si det sånn........
SvarSlettNei, følelser kan være ganske vanskelig til tider! Utrolig deilig å være lykkelig og forelska, slik jeg er :) Men det må være utrolig vondt å ha kjærlighetsorg!! Det er min store skrekk :(
SvarSlettJeg er enig med deg, Jeg har alltid tenkt på det, Hvorfor ingen går på date, jeg ønsker det, men det er tydeligvis ikke hva man gjør nå!
SvarSlettDet hadde vært bedre og lettere om vi hadde det, :-)
Jeg kan godt snakke om følelser, så lenge det ikke er følelser til den personen jeg snakker med. Da hoper alt seg opp og jeg får ikke ut noe. Utrolig irriterende, jeg pleier å skrive brev! haha
SvarSlettSnakke om følelser er ikke lett, men det er veldig viktig noen ganger.
SvarSlettHar det akkurat helt likt som deg. Det der var nesten skummelt å lese, nesten som du har vært i hodet mitt og stjelt tankene mine :P
SvarSlettSkjønner, og kjenner meg selv igjen, at du ikke vil dele alt med alle. Tror neppe det er noen som vet mine innerste hemmeligheter og tanker, for det er jo noen man vil holde for seg selv.
SvarSlettOg har også alltid lurt på det med dating i Norge. I amerikanske filmer virker det jo helt normalt at 15 år gamle jenter blir bedt ut på date av gutter, hvor hun blir hentet hjemme, han blir introdusert for foreldrene, og han betaler kino og middag. Var på noen dater med en amerikansk gutt når jeg bodde i USA, og det var ganske greit å slippe å betale for noen middager :p Hvorfor er ikke dette vanlig i Norge?
Uff, nå ble det langt her :p
Sv; Den er jo helt nydelig :)
Veldig fint skrevet!
SvarSlettjeg er ikke noe glad i å snakke om følelser i det hele tatt.. og veldig enig i det at folk dater for lite i Norge, i Usa dater de hele tiden, mange om gangen og er aldri redd for å prøve sånn sett. Og når man finner en man liker godt så dater man exclusive.. ah, jeg savner Usa. <3
Veldig bra skrevet, og jeg kjenner igjen følelsen fra da jeg var noen år mindre. Nå ser jeg det som at jeg trenger ikke å snakke om det til alle, men om noen spør - så kan jeg være ærlig. Jeg har funnet ut at det er slik jeg kommer best ut av det. :)
SvarSlettVeit alt for godt kva det vil seie å vere forelska i forelskelsen. Plutseleg innser ein kva ekte forelskelse er, og oi, det var noko heilt anna enn eg hadde trudd. Uansett kor mange gonger eg hadde lest om det og blitt fortalt korleis det var, det var ikkje litt sånn eingong. Det var tusen gonger finare og sterkare og på eitt vis vansklegare. Fordi dei sterkaste følelsane kan nesten ikkje beskrivast med ord! Det er skummelt, fordi eg har alltid vore typen som klarer å uttrykke meg med ord uansett.
SvarSlettOk, dette fekk ein heilt annan vending, men eg legger til at eg elskar bloggen din og at du skriv så eg byrjar å tenkje alt for masse på ein bra måte. DU ER FANTASTISK, helsong meg.
*helsing, arg, eg hatar skrivefeila mine
SvarSlettDet er ikke alltid så lett å snakke om følelser...jeg kan også være flink til å skjule det noenganger, men prøver bli flinkere til å snakke om ting. Og jeg skulle også ønske det var litt mer som i usa med dating og sånn...det virker mye lettere den måten de gjør det på!
SvarSlettAv og til glemmer jeg det og blir forundret over at du "bare" har levd i 16 år Siv! Fine jente! Hmm jeg skriver vel ikke om så mye føleler på bloggen for tida, mens overfladisk fjas tror jeg. Det er fordi jeg egentlig ikke vet hvordan jeg føler meg, eller burde føle meg.. Kjæresten har jeg jo til alt,men har vel ingen jeg føler jeg kan bare kan ta opp telefonen å ringe lengre etter at bestemødrene forsvant.. God helg til deg da=)
SvarSlettEnkelte følelsa snakke æ med mange om, men det e også nån følelsa som æ ikkje får mæ til å dele med nån. I det siste har det skjedd en god del, og det e faktisk ingen som veit om alt. Akkurat det vil æ - og kommer til, å holde for mæ skjøll.
SvarSlettKjærlighet derimot.... høhø, vell.. æ kan ikkje sei at æ e forelska, for æ kjenne han ikkje, selv om æ har lyst til det. Men det e ikke bare bare, når det e lett å sjønne at person ikkje bryr sæ om dæ :p og det e heller ikke bare bare å bli kjent, sånn egentlig. Spesielt når man sjeldent e på de samme tingan.
Ps: fine sangen!!!
Pps: når æ ska få mæ kjæreste engang, så ska vi på date!! haha:D
Kan si alt til bestevenn min, har funne ut at alle andre sladre videre desverre.
SvarSlettFørst og fremt - beklager fraværet mitt Siv. Det bør aldri skje igjen!
SvarSlettJeg kjenner meg sånn igjen i det du sier.. Vi er ganske like der!
Når det kommer til "kjærlighetslivet" mitt så deler jeg sjeldent noe som helst. Det var jo nesten ingen som hadde fått vite at jeg hadde kjæreste før etter tre måneder en gang.
Var ganske åpen om alt før, men brente meg fort en par ganger og etter den tid er jeg som bok med lås på. Nei.. Føler at det jeg anser som privatlivet mitt tilhører meg og evt. den personen det gjelder og ingen andre.