Interesseportrett #3

Marit har studert til å bli lærer, og allikevel har hun hatt tid til å reise mye. Både til Dublin, Kjøbenhavn og Marokko. Jeg er sikker på at mange vil kjenne seg igjen i det hun skriver om reise, og samtidig bli ganske sjalu på alle plassene hun har vært!

Navn: Marit Engdal
Alder: 25 (blir 26 den 13.juni)
Bosted: Oslo
Bloggadresse: http://marit85.wordpress.com/

Interesse: Reise!

Hva fikk deg interessert i dette? Og når?

Jeg har alltid vært glad i å reise, og det kommer nok av at jeg reiste verden rundt sammen med familien fra da jeg var liten. Vi reiste mye siden pappa er entomolog (en som forsker og samler på insekter), og vi reiste til eksotiske steder som Malaysia, Indonesia og Karibien!

Hva får du ut av det?

Ved å reise rundt i verden får jeg se nye steder, treffe spennende mennesker og oppdage nye sider ved meg selv. Det er utrolig spennende å få se og oppleve fremmede kulturer, og jeg får aldri nok!
























Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet?

Når man reiser mye lærer man nye ting hele tiden, om kultur, mat, språk osv, og jeg har lært mye nytt alle stedene jeg har vært!

Hvem kan du dele hobbyen din med?

Jeg deler hobbyen min med alle menneskene jeg har rundt meg, både venner og familie!

Har du blitt kjent med noen nye personer ved å drive med reising?

Jeg har blitt kjent med nye personer på alle reisene jeg har vært på. Noen har jeg kontakt med fremdeles, mens andre har jeg bare hatt kontakt med mens jeg var på reise. Facebook har jo gjort det veldig enkelt å holde kontakt med folk man treffer på tur!
























Hvor ofte reiser du?

Så ofte som mulig, men siden jeg har vært student i ganske mange år nå blir det dyrt å reise lang ofte. Det siste året har jeg reist omtrent annenhver måned!

Hvor mye koster det deg å reise så masse?

En del av turene koster ganske mye, men det er selvfølgelig avhengig av hvor jeg drar og hvor lenge jeg skal være borte. Det som koster mest er som regel fly og hotell, men om man er ute i god tid og flink til å planlegge er det utrolig hvor rimelig det er mulig å få det. En del av turene jeg er på, betaler jeg ikke for selv siden jeg gjør det som frivillig arbeid i speidern, så mange av helgeturene jeg er på dekkes gjennom dette.
























Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen?

Jeg blir inspirert av andre som reiser, og leser ofte reiseartikkler på nett. I fjord høst reiste jeg og en venninne til Marokko på impuls etter at vi leste en artikkel om Marrakech på dagbladet mens vi satt å leste til eksamen;) Ellers snakker vi om eksotiske steder vi vil besøke så lenge at vi til slutt bare må dra dit!

Hvem har vært på disse eksotiske stedene som Marit har besøkt?

Siv
xxx

Psst; Vil igjen si til de som har lyst til å være med: send en mail til siiiv95@hotmail.com Legg gjerne igjen en kommentar under også! Det gjør ingenting om flere vil skrive om reising, for jeg regner med det kan bli mange forskjellige svar.

Videomandag

Jeg er glad i å finne diverse cover på youtube, og nå vil jeg dele noen fine med dere. Fiomily, Me & The Mountain, Cimorelli, McFly og The Struts, i den rekkefølgen. Enjoy!















What are you thinking?

Siv
xxx

P.s. kom gjerne med noen fine dere også!

"Hva skjer, Siv?"

Vil dere virkelig vite det, da? Det er veldig stressende. Å holde på med det jeg gjør altså. Tiendeklassen er synonymt med første eksamener, og ettersom skriftligen er overstått, er all konsentrasjon fikset på muntligen. Men først må vi gjennom en prøve.



























Det jeg holder på med i prøvemuntligen har med de over å gjøre. Og jeg kan snart mer om Henrik Ibsen enn om meg selv. Jeg ender alltids opp med Ibsen, men da slipper jeg på den andre siden å grave meg ned i bøker (les: Wikipedia) for hver gang. Denne gangen er oppgaven "Drama. Gjør også rede for realismen og skjønnlitteratur". Det siste punktet var valgfritt, men det var lettere enn de andre valgene. Så med denne oppgaven på pannelappene, har Siv brukt dagen sin foran laptopen. Jeg prøver å ikke ta dette så seriøst, for karakterene er bare veiledende, men da får jeg heller ikke gjort noe. Håret mitt faller sikkert av snart fra frustrasjon. I need some luck. P.s. Vær glad jeg ikke snakker mer om skole. Dere ville sovnet, for sure.

Hvem andre stresser litt med eksamener og sånt?

Siv
xxx

P.s.2: Man blir hoppende glad når et innlegg blir lagt ut på ei kul side. Se om dere finner mitt innlegg her!

Er det flere som...?

... har ei storetå som er mindre enn tåa ved siden av?

... føler at venstre skulder er ubehagelig, nesten som om den er ute av ledd? (selv om jeg aldri har opplevd å ha noe ute av ledd.)

... har ei fast sovestilling som en må ligge i for å få sove?
























... klarer å ta seg selv på ryggen, mellom skulderbladene?

... hører det knirke i knærne når en sitter på kne?

... kjenner det svi bak på kjeven når en ler mye eller spiser kjempesur mat?

... får vondt i kjevemusklene når en har vondt i hodet?

Siv
xxx

Igjen finner jeg ikke bildet, men det er funnet på weheartit.

No brus today...

Ungdom flest drikker brus opptil flere ganger i uka. Flertallet vet at det er mye sukker i brus, men kanskje vet ikka alle akkurat hvor mye det faktisk er. Å helle ned hele 25 sukkerbiter på kort tid er ikke heldig. I tillegg ødelegger det tennene over tid. Selv har jeg derimot vært brusfri i ei lengre tid nå!
























Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å slutte med brus en gang for alle. På nyåret endret jeg vanene mine litt, og da kuttet jeg brus ellers enn i bursdager og en gang i blant. Etter noen uker fant jeg ut at jeg like greit kunne slutte å drikke brus overhodet. Sist jeg drakk brus var den 27. februar, noe som er lett å huske fordi jeg var i bursdag. Dessuten ble jeg tvunget til å drikke det, og da fester datoen seg enda bedre! Brus er ikke noe man MÅ drikke; Det er bare masse sukker og konverseringsmidler. Jeg kan offisielt si at jeg har slutta å drikke brus. 3 måneders brusfri, folkens!

Finnes det flere som har kutta brusen?

Siv
xxx

Optimiiiiiiiiist

"Du vet det går bra til siiiist, så lenge jeg leeeeever heeeer, så er jeg en optimiiiiiiiiiiiist!" De fleste nordmenn har hørt denne MGP-sangen fra 1989. Det jeg vil diskutere i dag, er sangeren. Eller, selv har jeg ikke så lyst til å kalle ham en sanger. Jahn Teigen er ikke mitt største forbilde for å starte det på den måten!


















Skyld på hva du vil, men jeg synes ikke han er noe flink. Hva som fikk meg til å tenke på dette nå, er ikke godt å vite. Kanskje fordi jeg så i et nyhetsmagasin at han har blitt slådd til ridder. Ridder for å være kjendis, om jeg ikke tar bedrabelig feil? Tanken kan også ha kommet at jeg var optimist i går, og det fikk meg til å tenke på sangen. Hvem vet! Voksne mennesker snakker like fullt til stadighet over hvor kjekk han er. Jeg trenger ikke kommentere akkurat dét, men til artistens forsvar kan jeg si at det er vanskelig for ungdom å like utseende til eldre mennesker generelt.

Jeg blir lettere irritert når jeg ser ham på tv eller hører ham på radio. Han kan ikke synge. Greit nok at sangene er fengende, og kanskje er han en entertainer, men jeg liker ikke det jeg hører. Er det sånn at vi i den yngre generasjonen ikke blir like betatt? Nå har jeg iallfall tatt for meg sangstemmen, utseende og ridderstatusen hans. Man kunne vel lagt ut om han i mil etter mil, men jeg synes det er nok å ha nevnt han overhodet. Nå vet dere hva jeg synes om mannen. Men jeg hater ham ikke. Hat er et veldig negativt laddet ord, og jeg kjenner ikke Jahn godt nok til å hate ham. Dessuten er jeg en optimiiiiiiiist, og alt blir braaaa til sist! Iallfall påstår herr Teigen det.

Hva synes du om denne mannen?

Siv
xxx

Interesseportrett #2

Johanne er herlig! Hun er skikkelig koselig, og jeg digger henne, bildene og bloggen hennes. Siden nynorskeksamen gikk såpass bra i dag, og Johanne skriver på nynorsk, så passer det bra at dette blir publisert i dag!

Navn: Johanne K.
Alder: 18
Bosted: Aurland pluss Sogndal, Sogn
Bloggadresse: www.tenkepauser.blogspot.com

Interesse: Analog fotografering og mørkerom og sånnt.
Eg svarar forresten på nynorsk, håpar det går greit.


Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Har på ein måte alltid vore litt småintressert i foto. Men eg oppdaga ikkje analog foto før eg spontant bestilte Diana f+ fordi eg tykte det såg fint ut, og simsalabim så var eg totalt lost. Dette er vel om lag to somrar sidan.


Hva får du ut av det?
Glede.




















Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet?
Eg starta jo på null, visste ikkje forskjellen på mediumformat og vanleg film, visste ikkje forskjellen på farge og svartkvittframkalling, visste knapt korleis ein sette film i kameraet, og visste no i alle fall ikkje kva ISO og ASA ville seie. Så ein kan trygt seie at eg har lært noko nytt - alt eg kan til no faktisk!

Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette?
Eg har vore så utrulig heldig å treffe på profesjonelle som har drive med analog foto og framkalling sidan før eg vart fødd, og eg har lært så vanvittig masse av dei. Utan dei hadde eg faktisk ikkje kunne drive på, for då hadde eg aldri lært noko som helst og heller ikkje fått tak i mørkerom.
Og han fine som etter kvart har vorte kjærasten min har eg på ein måte vorte kjend med gjennom ei felles interesse for foto. Det er vel lov å nevne litt sånnt og.

















Hvor ofte utøver du denne hobbyen?
Så ofte som råd, det er sjeldan å sjå meg utan ein av mine vakre kamera gjøymd i veska eller hengande over skuldra.

Hvor mye koster det å holde på med dette?
Det kjem an på kor langt du tek det og kor heldig du er. Eg har vore ekstremt heldig og fått mørkerommet mitt heilt gratis, elles er mørkeromsutstyr den dyraste delen av hobbyen. Og så kjem vel kamera. Men for meg kan ikkje verdiane målast i pengar.




















Eventuelt, for spesielt intresserte: Kamera eg brukar er Diana f+ (har også instant back til denne, som tek polaroid), Pentax ME, Canon T70 og Kodak Junior II. Og så har eg ein Actionsampler som eg ikkje har fått brukt skikkeleg endå men som skal verte fin til sumaren. Eg framkallar kun svartkvitt sjølv førebels, utstyret for farge står på vent (det er eit hakk vansklegare).

Hva slags tanker gjør dere dere?

Siv
xxx

Psst; Vil igjen si til de som har lyst til å være med: send en mail til siiiv95@hotmail.com Legg gjerne igjen en kommentar under også! Det gjør ingenting om flere vil skrive om foto, for jeg regner med det kan bli mange forskjellige svar.

Bokmål i boks

Det føles ganske befriende å vite at jeg er ferdig med en eksamen for i år. Jeg tror ikke jeg hadde klart å gå rundt å være nervøs noe stort lengre. Da jeg kom ut fra gymsalen kjente jeg spenninga ebbe ut, og hodet var blitt litt lei av noveller for tida... Men hei! Nå har jeg opplevd en eksamen!
























Se så flott matpakke jeg hadde med meg!

Da halvparten av klassen var gått, hadde jeg skrevet to avsnitt. Jeg pleier ikke å være så treig, men jeg bestemte meg for å være slapp i begynnelsen denne gangen. På tentamener må vi sitte til klokka ett, og da pleier vi å være ferdig elleve. Ikke ville jeg hatt hjerte til å gå klokka halv tolv og ikke hadde jeg inspirasjon heller denne dagen. Da alle var gått untatt to andre jenter, da fikk jeg pittelitt panikk. Klokka halv to var novella levert, og da satt jeg igjen med en blanda følelese. Glad for å ha levert noe, skuffa fordi det ikke var min beste tekst. Nå skal jeg lese meg opp på kåseri, for jeg er rimelig sikker på at jeg skal skrive et kåseri om språkstriden, på nynorsk. Og sånn på tampen av innlegget; Tusen takk for alle lykkeønskingene!

1) Noen idéer til kåseri jeg kan lese?
2) Hva er din mening i sidemåldebatten?

Siv
xxx

Norsk, norsk, norsk

Jeg er rimelig sikker på at det er et dårlig tegn å være lei av norsk før man er i nærheten av å sette seg i eksamenslokalet. Skoledagen i dag har gått med til å sitte ved pc-en. Hele dagen. I alle timene. Jeg har lest i diskusjonstråder om ord og eksamen, skrevet sitater og klusjet ned idéer...


























Det å sitte ved en datamaskin i flere timer er slitsomt. Ikke kom og fortell meg noe annet. Jeg sitter daglig for mye ved laptopen og holder på med McFly-relaterte saker, blogging og blogglesing. Det er ikke så smart å forberede seg på data hele tiden. Man blir lei av å skrive og lese foran skjermen før eksamensdagen har startet. Det er iallfall jeg! På ei minnepenn har jeg lagt til noen smarte dokumenter, men de fleste har med nynorsken på onsdag å gjøre. Jeg begynner å bli pittelitt nervøs til å se oppgavene i morgen. Hva om jeg ikke vet hva jeg skal skrive? Prestasjonsangst.

Hvem andre har eksamener den kommende uka?

Siv
xxx

Søndagstur

Da vi var små ble vi tvunget med på tur i marka hver eneste søndag. Dette var vi ikke særlig begeistret for, og det ble færre og færre turer jo eldre vi ble. Nå husker jeg ikke en gang sist vi var på tur sammen. Det passet seg derfor bra å gå på familietur i dag!
























Jeg har forresten funnet ut at blogger ødelegger bildekvaliteten. Noen idéer på hva jeg kan gjøre?


Dette er enda en sang med The Struts. "Things That You Do" er yndlingssangen min for tiden.

Hvem pleier å gå på søndagsturer?

Siv
xxx

The Struts

Jeg har faktisk ikke introdusert dere for dette bandet før. Utrolig nok, for de er rå! Nå er det på tide at dere får en mulighet til å bli kjent med disse engelske gutta! Men grunnen til introduksjonsfravær har både sine naturlige forklaringer, og tåpelige Siv-begrunnelser...





























Den største grunnen er fordi plateselskapet deres (Mercury) tar ned både soundtracks og
den überkule musikkvideoen deres. Dermed er det ikke lett å drive PR av The Struts. Dette er også grunnen til at sangene som jeg har med i innlegget er opptak fra live konserter og ikke er i den beste kvalitet. Men dette er dog ikke den eneste grunnen. Jeg liker å ha ting for meg selv, også å like ting som ikke er så populært. Dette er jo ikke heldig, da jeg kanskje narrer bandet for noen iherdige fans!

Jeg ble kjent med The Struts fordi de var oppvarmingsband for McFly på deres siste turné nå i vår. Da jeg først fulgte gutta i The Struts på twitter hadde de rundt 2-300 følgere hver. Nå har de langt mer, noen med rundet 1500 stykker! Jeg har til og med vært så heldig å hatt noen samtaler med både Luke, Addo og Jamie, men Rafe har jeg ikke vært like heldig med.



























The Struts er spesielle, og det er en av grunnene til at jeg nå liker dem så godt som jeg gjør. Musikken deres fenger og er lett å synge med til. Vær oppmerksom på at de er veldig lette å få på hjernen! Bandet er veldig flinke live, og stilen ders er litt utenom det vanlige. Litt retro, liksom. Hvem liker vel ikke folk som skiller seg ut?

For å være helt ærlig (som om jeg ikke alltid er det...), ble jeg litt sjokka da jeg for 3 måneder siden oppdaget at jeg var ganske så gira på dem. Jeg trodde jeg bare syntes de var kule, og at jeg støtta dem til å komme seg fram i verdenen. Men da var jeg jaggu blitt en fan allerede. Hvem ville trodd jeg skulle finne et annet band enn McFly? ;) (Bare sånn for the record; Busted splitta før jeg fant McFly, så de teller ikke.)

Hva er førsteinntrykket av The Struts?

Siv
xxx

Bildene har jeg tatt herfra.

Hey, Magic Week

Det har skjedd noen magiske ting denne uka. Kanskje har jeg hatt flaks, kanskje er det karma; det kan også vært skjebnen. Jeg har samtalet med bandmedlemmer, satt høns på plass i bur og fått vite eksamenstemaet. Nå synes jeg at dere kan få vite alt det fine for en gangs skyld!!











































Jeg kan starte med det minst morsomme. Eksamenstemaet er ORD, ord, ord. Først fikk jeg litt sjokk, ble litt stressa og ante ikke hva jeg kunne skrive under et så lite tema. Men etter noen sekunder hadde jeg plutselig et par gode idéer. Forberedelsesheftet var hysterisk morsomt, og jeg lo så tårene trillet. Nemi-stripa over var noe av det første jeg så, også fulgte det ordforslag fra språkrådet. Der de sa vi kunne si trangbukse i stedet for tights, tagentfjøl i stedet for keyboard og øyeblyant i stedet for eyeliner. Jeg fant mange av disse fornorskede ordene helsprøe. Under ser dere et kart som dere burde studere.... Trenger ikke si mer!













































Men det er mer enn eksamen i hodet på meg. Jeg har fått et nytt favorittband i tillegg til McFly, og han ene i dette bandet startet å følge meg på twitter i går. Dere kan tro jeg ble glad! Ikke nok med det, men Tom i THE McFly kommenterte en random kommentar fra min side på Super City. Utrolig nok kom det ikke like sterk reakson fra denne kanten som da jeg ble fulgt på twitter i går. Jeg har ikke helt klart å analysere hvorfor enda... Kanskje det bare er for utrolig, at jeg tror de er for opptatte til å kunne svare lille meg i Norge, eller fordi jeg har sluttet å tro på at McFly er mer enn en drøm? Klisjé eller ikke, uka er fin uansett!

"Yay, 9000 points :D Only 1000 left till I can be a GOOOOOLD pioneer :')"
-Siv
"Awesome! x"
-Tom

Hva tenker dere på når dere hører 'ORD'?

Siv
xxx

Nemi © Lise Myhre / distr. www.strandcomics.no
http://www.hblad.no/kommentarkatalog/article375602.ece
Disse blir ikke linket fordi -link- ikke ville fungere. Da får de heller stå som de gjør.

Kontrollfreak

Jeg liker å være på toppen av hierakiet. Jeg hater å bli bestemt og sjefet over. Eller, det gjør meg ingenting om det har å gjøre med ting jeg ikke kan med eller bryr meg om. Men ellers liker jeg å ha kontroll og bestemme. To get it MY way, vet dere!































Ettersom dette kan være litt kjipt, har jeg lært meg å være interessert i færre ting ad gangen. Jeg trenger ikke kontrollere alt. Om jeg heller står på mitt bare en gang i blant, skjønner folk det når jeg virkelig vil bestemme noe. Da blir de heller ikke lei av kontrollfreaken. Jeg har forbedret meg mye over årene. Jeg lar folk bestemme selv, så får de lære av feil som jeg vet de kommer til å begå av å være barnslig-sta.

Det å bestemme selv ligger i naturen. Om du ser på barn, ser du at de gjør det motsatte av det de blir bedt om. De vil ikke bli fortalt hva de skal gjøre, og de lærer da også av sine egne feil. De har ikke lyst til å lære av dine. Folk flest orker ikke arbeidet som følger med det å bestemme, men man blir også veldig lei av å se den(de) samme personen(e) bestemme alt. Derfor kan det være lurt å la andre slippe til om de vil være kontrollfreak ei stund. Du kan alltids stå bak og bestemme uten at de selv skjønner det! ;)

Hvem andre er litt kontrollfrik i blant?

Siv
xxx

Interesseportrett #1

Hilde er den første i ilden i dette nye prosjektet. Jeg har vært innom bloggen hennes en hel del, og jeg skal ærlig innrømme at hun tar veldig mange fine bilder! Det er nemlig det hun liker å holde på med: fotografering.


Navn: Hilde Myklatun
Alder: 19
Bosted: Trønderbartland
Bloggadresse: http://hildemyklatun.com























Interesse: Foto

Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Det startet da jeg byttet bloggplatform fra blogger til iPublish for to (eller tre? Seriøst, jeg husker ikke) år siden. På blogger hadde jeg bare skrevet det som falt meg inn, men iPublish var liksom så fint, så jeg begynte bare å ta noen bilder med pappas speilrefleks. Og så ble det jo bare morsommere og morsommere og BAM! i fjor en gang ble jeg virkelig bitt av fotobasillen.

Hva får du ut av fotografering? Det er kanskje litt klisjé å si det, men jeg får en enorm glede hver gang jeg tar et bilde. Og enkelte ganger er det som om adrenalinet slår inn så lenge jeg holder på med noe relatert til foto. Men jeg kan også bli utrolig flau hver gang jeg drar opp kameraet blant folk, da får jeg prestasjonsangst. Jeg får også mestringsfølelsen hver gang jeg blir skikkelig fornøyd med noe. Det er deilig!






















Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet? Jeg er for det meste selvlært, men rinamf.net var til stor hjelp da jeg eksperimenterte med ISO. Resultatet var at jeg nå skyr høy ISO som pesten. Seriøst, jeg hater den dumme støyen.

Hvem kan du dele hobbyen din med? Pappa er/var en liten hobbyfotograf og vi diskuterer en del foto. Dessuten er det jo i teorien hans kamera jeg bruker, men jeg "fikk" det til bursdagen for to år siden. Det er i alle fall den offisielle historien. Siw (bestevenninna) er vel den personen jeg kjenner som ikke er så alt for begeistret for fotointeressen min siden jeg maser så mye om at hun må være med på photoshooter for å holde reflektoren (jeg er helt håpløs på det punktet), stille opp som modell, sjekke bloggen min for å si hva hun mener om det nyeste blogginnlegget og om hun synes at den idéen er bra eller om den suger balle. Og så deler jeg jo fotointeressen min med alle de fine menneskene som leser bloggen (eller blukken som jeg liker å kalle den).
























Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med foto? Nja, kanskje. Jeg er ikke sikker. For å bli kjent med noen, må jeg møte dem IRL, og jeg har vel egentlig ikke møtt noen nye mennesker med samme interesse i løpet av de siste årene. Nei, vent litt. Kristine (hermig.com) må vel telle. Men hun er ikke ny da, siden vi gikk på samme skole. Ikke sant?

Hvor ofte utøver du denne hobbyen? Det varierer noe ekstremt. Enkelte dager bruker jeg kameraet hele tiden, andre ganger støver det ned. Men som regel et par ganger i uken.

Hvor mye koster det deg å holde på med fotografering? Det er jo gratis når man føler man har alt utstyret man trenger. Det som er så greit med digital fotografering er at man slipper å kjøpe film hele tiden, og med det har fotografering blitt mye billigere. Jeg har begynt å investere i ulike objektiv, og det er ganske dyrt, men verdt hvert eneste øre. Siden jeg nå også har begynt å sikle på et nytt kamera til mange tusen kroner, blir det jo dyrt, men jeg ser på det som en investering og har ingen problemer med å svi av tusenvis av kroner på kamerautstyr.























Hvor får du inspirasjon fra til å drive med det? Mitt store forbilde innen foto er Michelle Dupont som tar de vakreste bildene jeg noen gang har sett. De har så utrolig mye sjel og følelser at jeg nesten dør litt innvendig av å se på dem. Dessuten henter jeg inspirasjon fra andre fotoblogger, men mye kommer ut av mitt eget hode. Jeg prøver å gjøre ting på min egen måte, noe som jeg håper vises på bloggen siden den liksom skal formidle interessen min til andre. Får også en del inspirasjon fra tvserier og filmer.

Eventuelt: Seriøst? Har jeg skrevet en hel doktoravhandling eller noe? Kudos til de som har orket å lese alt!

Hva synes dere andre om bildene til Hilde?

Siv
xxx

psst; for alle som vil være med; send en mail til siiiv95@hotmail.com. Legg gjerne igjen en kommentar under også! Det gjør ingenting om flere vil skrive om foto, for jeg regner med det kan bli mange forskjellige svar.

Bloggplakaten

Skribenter i aviser og magasiner har regler de burde følge og følelser å ta hensyn til. Jeg tror de kaller den "Vær Varsom-plakaten". Bloggere har noen uskrevne regler for blogging også, men disse er det ikke alle som har skjønt.



























1. Ta hensyn til andre bloggere; heng ikke folk ut på nettet.
2. Gi credits til de som fortjener det, og lat ikke som om andres ideér, bilder og tekster er ditt eget verk.
3. Kommentér andres blogger om du skal forvente kommentarer på dine egne blogginnlegg.
4. LINK når du skal linke, skriv ikke bare adressen på internettsida.
5. Prøv å begrense smiley-bruken i innlegg.
6. Bruk avsnitt. Det er tungt å lese en lang tekst uten pusterom.
7. Det er lettere å lese et språk som alle skjønner; begrens heavy dialekt.
8. Unnskyld deg selv om du har gjort en tabbe i stedet for å nekte for å ha uttalt deg.
9. Gi av deg selv og tør å si dine egne meninger i stedet for å følge mengden.
10. Vær kreativ! Det er bare din egen fantasi som begrenser deg!

Hva slags bloggregler mener du er viktige?

Siv
xxx

Igjen et bildet som jeg ikke finner igjen fra weheartit. Linket derfor rett til sida.

Late Dager

Det har blitt (foreløbig) sommer her i nord, og sola steker som besatt. Det vil si, nok for ei jente med lite pigmenter. 15 grader i skyggen gir oss over 20 grader i en vindstille solvegg, og det gir noen fregner, det! After Sun er min beste venn i disse dager...
























Bildet er av Toffo og Freia, der den første er noen venners hund.

Fredag fikk vi hjem alle tekstene vi har skrevet på ungdomsskolen. Det var perfekt lesematerialet i sola, og jeg fikk meg en god latter. Jeg skrev bra mye tull de første to årene, og de fleste tekstene var utrolig korte. La oss håpe jeg ikke synes det om årets tekster i kommende tider, det kan fort bli flaut. Men tilbake til sola. Shortsvært, dere! Når Siv går i shorts, da er det varmt. Jeg er en frysepinn, men allikevel tåler jeg ikke mer enn knappe 20 grader. For et dilemma! Dessuten spilte jeg ball i fotballbingen i går. Det er heller ikke normal Siv-oppførsel. Alt i alt ei nydelig helg. Været blir forresten hakket kjøligere og mindre sunny mens jeg skriver... Kjipt...

Hva er den ideale utetemperaturen for deg?

Siv
xxx

Pssst; For de av dere som kunne tenke dere å være med på interesseportrettet, kan dere sende meg en mail på siiiv95@hotmail.com ? Så får jeg sendt dere en mail med spørsmål og sånt! Takk.

Skriftlig Eksamen

De av dere som følger bloggen på facebook vet at Blogger hadde big time problems i går. I dag fikk jeg tilbake innlegget mitt om det nye bloggkonseptet, men mangler en hel del kommentarer enda. Jeg håper virkelig jeg ikke mistet (mulige) lesere!

Fredag den 13. var dagen da vi alle skulle få vite om hva vi skulle opp i til skriftlig eksamen. Det har vært så sjeldent at norsk har vært et valg, at det faget strøk vi fra starten av. Derfor var det flest gjettninger om hvilken av klassene som ville få matte, og hvilken som ville få engelsk. Men det endte ikke som planlagt.
























Jeg fikk ikke engelsk for å si det slik. Det jeg hadde trodd ikke skulle skje, skjedde. B-klassen kom opp i norsk skriftlig. Ingen skjønte hvorfor tårene mine trillet uten stans. Men jeg har mine grunner.

• Vi må ha en eksamen i nynorsk, og det er fælt å tenke på hvor mye dårligere tekstene mine blir på nynorsk.

• Kanskje er temaet vi får skikkelig fantasiløst, og jeg da ikke klarer å få inspirasjon til å skrive noe bra.

• Jeg hadde aller mest lyst til å komme opp i engelsk, og da ble jeg skikkelig-skikkelig skuffa. Kanskje hadde jeg nerver også, som jeg ikke visste om selv.

• Det er greit nok å skrive en tekst, men når jeg vet at det virkelig gjelder, blir jeg så umåtelig stressa. Dessuten er det gørrkjedelig å stirre på samme tekst i fem timer. Kan jo ikke gå så mye tidligere heller, uten å ha brukt tida fornuftig.

• Alle sier jeg er god i norsk og til å skrive tekster, men det stresser meg nesten enda mer. Folk forventer at jeg skal klare det bra, og det gjør jeg selv også. Jeg kommer til å bli så utrolig skuffet om det går rett vest. Forventningene mine er skyhøye.

Hva ville du helst ha kommet opp i?

Siv
xxx

ps. Jeg hater ordet SUR. Nei, jeg er ikke sur fordi jeg kom opp i norsk. Jeg er skuffa. Rastløs. Irritert. Ikke Sur.

Nytt bloggkonsept

Jeg synes det er helmax å komme over nye blogger på denne cyber'n med tonnevis av både bra og dårlig. Mange bloggere setter opp bloggportretter for å introdusere nye fjes, og dette liker jeg. Selv hadde jeg lyst til å gjøre noe lignende, men det kan fort bli kjedelig når alle bruker det samme spørsmål-og-svar-oppsettet. Derfor vil jeg prøve noe nytt!
























Pris dere lykkelig for at min lidenskap ikke er tegning...


Tanken er at jeg skal kalle det et "Interesseportrett". Da kan man fortelle om det man brenner for. Hvorfor holder man på med det, hva får man ut av det, og hvor opphengt er man i aktiviteten? Jeg skal ikke ta æren av å ha funnet opp dette konseptet, for det er ikke usannsynlig at andre har gjort det før meg. Det er derimot nytt for meg, og jeg har ikke tatt ideén fra noen. Jeg tror nemlig man kan få et ganske så fint bilde av en person ved å vite hva de brenner for. Det kan være fotografering, gaming, hesteridning, sportspill, mote, instrumentspilling, kjøring, serviettsamling, kvittring, sying, anatomi, film, blogging eller noe helt annet.

Om ingen er interessert i hverken å være med eller å lese om forskjellige interesser, så orker jeg selvfølgelig ikke å få dette i mål. Så rop ut om hva dere tenker om dette!

Hvem er interesserte i å være med?

Siv
xxx

Lytteposter

Jeg har sagt før at jeg ikke liker å brase meg på. Selv ikke når jeg får høre ting som folk har sagt om meg. Det er jo ikke alltid ting stemmer når man hører noe fra folk som har hørt noe. Men man kan jo begynne å lure når folk en stoler på forteller deg ett og annet!





















"Hey, what are they talking about?" (linket bilde)

Innlegget 'Fake' forklarer typen som ville gjort sånne ting som jeg skal fortelle om nå. For selv om jeg ikke buser meg på og konfronterer folk om det jeg har hørt, så har jeg som regel hørt det. Jeg har mine lytteposter som informerer meg om hver gang jeg blir nevnt. Akkurat som langørene til Fred og Frank. Jeg har Dumboører, og de er overalt hvor noen nevner navnet mitt (eller McFly...)

Når noen sier én ting til meg, også tør de ikke si det de mener, men sier det heller uten innledning til en haug med andre folk; det er flaut for personen. Jeg vet jo hva personen tenker om meg, og hvordan h*n egentlig er, men selv tror den vel at jeg er gigafan av dem. Også har man dem som skal være kule og si ting om folk som ikke er til stedet. Jeg tenkte bare jeg skulle si i fra til de som slenger drit, om at det ikke forblir hemmelig. De du snakker om vet det, så du trenger ikke late som om du elsker dem...

Flere enn meg som har langører ute på luft?

Siv
xxx

Typisk Vår...

"Hei Siv, har du det ikke så bra i dag?" Nei, jeg føler meg ikke på topp. Jeg hørte på fuglene i natt, og det føltes som om jeg hadde propp i både nese og svelg. Men jeg dro på skolen i dag uansett, til klassekameratenes og lærernes store forbauselse.





















Jeg hater å være syk. Men hva jeg liker minst av vond hals og tett nese, det er ikke godt å si. Det å nesten ikke få puste er klaustrofobiskt, og tett nese gir meg hodepine også. Sår hals derimot setter en stopper for snakkinga mi, noe som sikkert kan være godt for klassekameratene mine i ny og ned. Men jeg merket at det ble stille i timene. Det var litt godt også, å slippe å svare på spørsmål og heller bare sitte og følge med!

"Men hvorfor drar du på skolen når du er syk?" Jo, det skal jeg si deg. Jeg vil bare ikke ha fravær. Ikke bare er fraværsreglene helt syke nå (se den, du!), men jeg har mål for meg selv. Jeg vil ha så lite fravær som mulig, og det å si at "jeg hadde ingen fravær i tiende" er ganske kult. Dessuten kan man aldri vite hva man får fjærnet fra vitnemålet og ikke. Det siste punktet er at jeg som regel blir bedre utover dagen, og da er det patetisk å ligge hjemme og oppdage at jeg ikke var så syk som jeg trodde. De andre har vært syke alle sammen, så det er ikke så mange igjen å smitte uansett.

Hva misliker du mest ved å være syk?

Siv
xxx

Som jeg har begynt å gjøre i de siste innleggene, er bildet linket!

Lesestemme

Petter Dass var en innflytelsesrik ....", mumler jenta ved pulten bak meg uforstående. Så fortsetter hun med den samme lave hviskingen: "Og ved slutten av livet var han en godtkjentprest." Hele teksten om mannen blir lest uten noen for for dynamikk, og det eneste jeg husker etter hun er ferdig er navnet på presten.























Det erså kjedelig å høre folk lese uten dynamikk. De svelger bare ordene, og ofte hører jeg ikke forskjell på replikker og handlingsreferat. Følelsene og mye av stemninga blir borte, og jeg klarer ikke tyde hvilket humør tekstens personer er i. Ofte tar jeg meg i å gjespe, for framføringer uten dynamikk er det samme som skuespill uten innlevelse. Dynamikk er jo nettopp det; innlevelse. Hvem har vel lyst til å se et skuespill der ingen av skuespillerne lever seg inn i handlinga? På samme måte er det kjedelig å høre folk lese uten dynamikk.

Dynamikkløse framførelsesr er nesten verre enn lesing som blir framført som en hvisken. Hva er vitsen med å framføre noe om lytterne ikke hører noe? Å bite i seg siste ord i setningene er ikke noe bedre, for ofte ligger hovedinformasjonen i slutten. Lærerne har prøvd å innprente alt dette helt siden tidenes morgen, men allikevel er det de færreste som tenker over det. Jeg tror nok at alle hadde klart om de hadde prøvd! Det er ikke flauere å prøve ;)

Hva slags lesestemmer foretrekker du?

Siv
xxx

Helmax tur

Turen startet med en sjekk hos securitas på flystasjonen. Jeg er derimot rimelig sikker på at det bare var en rutinesjekk, for det kom bare et lite pip. Rutine eller terroristtrussel; jeg måtte iallfall av med sko, og vekteren sjekka at der ikke var mistenkelige gjenstander på meg. Da hadde man allerede vært med på noe nytt nesten før turen var i gang!























































Martes konfirmasjon var kjempekoselig. Det var andre gang jeg var med på en borgelig konfirmasjon, og oppsettet i kulturhuset var fint. Talen til konfirmantene var inspirerende; en mann sa at man er voksen når man tenker selv, og man tar sine egne avgjørelser. Og tenk at det på éi helg skulle konfirmeres nesten 200 stykker, og det bare humanistisk! Tida gikk overraskende fort, og plutselig befant vi oss ved middagsbordet. Der var det pinnekjøtt for alle penga, og veslegutten sovna før den gode iskaka ble servert.

Men mesteparten av besøket mitt "nordpå" ble brukt på rommet til Marte. Jeg ble rent sjalu, så fint var det! Hun hadde ei svær bokhylle som pappaen hennes hadde laget, og jeg skulle gitt mye for å ha (plass til) ei svær bohylle på rommet mitt. De jeg har er ikke nok, skjønner'u! Dessuten var det fint innredet; lyst og fint. Et svært klesskap med pene speil hadde hun også. Men det aller beste var de små McFly detaljene som jeg fant her og der. Det er ikke mange av vennene mine jeg har klart å konvertere til fulltids McFlyers. Legg merke til den enorme plakaten! Med den i øyesyn full-time, jamma vi McFlyklassikere til langt på natt! (Dette er en metafor, for jeg la meg tidlig begge nettene...)

Hva har skjedd i andre deler av landet denne helga?

Siv
xxx

Tromsøtur

Marte holder konfirmasjon på lørdag, og i den anledning drar jeg til Tromsø. Jeg har kjent henne siden vi ble kjent i Sverige som små, og siden har vi holdt kontakten på alle disse nymoderne måtene. Men det å reise alene, dere...























Bare én dag igjen til jeg kan spise det forsinka påskegodteriet som kom fra Skottland!

Jeg drar alene. Det har jeg aldri gjort før, ikke med fly. Men jeg blir fulgt til flyplassen, og hentet på andre sida. Det gir en form for trygghet. Jeg har ikke noe særlig flyskrekk heller, men det er litt ubehagelig å tenke på at flyet KAN styrte. Eller kanskje en terrorist velger å bombe det minste flyet i verden. Da vet vi iallfall at det ikke er Bin Laden. Jeg er jo tross alt apa, og alle kjenner apa... Ettersom jeg tviler på at jeg får inn noe innlegg før på søndag, kan dere kose dere med å trykke på knappen som jeg har fått en fetisj for. Nå håper jeg bare ikke at jeg blir overfalt av en pedofil på min halvtimes reise alene!

Hvor ofte reiser du alene?

Siv
xxx

This is the button:

Dere Lesere, altså!

Jeg har hatt denne bloggen i ei stund nå, men det er først de siste månedene at tallene har økt både i følgere på bloglovin', antall kommentarer og ukentlige lesere. Det er så koselig å se at folk liker det jeg skriver om og måten jeg skriver på, og jeg føler dere alle fortjener en takk!























Jeg vet at det er mange som er innom, men som ikke alltid legger igjen spor etter seg. Folk jeg kjenner nevner til stadighet innleggene mine, men de færreste kommenterer. Det er helt greit egentlig, bare jeg vet de følger med. Noen bloggere legger igjen en kommentar i ny og ned, og de setter jeg også pris på. Kommentarene derfra er ofte gjennotenkte, og jeg får god respons fra en klok hjerne. Av og til kommenterer de litt oftere, noen ganger sjeldnere, men jeg får tegn på at de er innom. De fleste av dem er bloggere jeg respekterer og ser opp til, så de ligger for det meste alle i lese-lista mi.

Men de som får hjertet mitt til å smile hver dag, de må jeg nesten si jeg setter aller høyest. Tusen takk Caroline, Nina, Iris, Elin, Johanne og Karen. Jeg vet de kommer tilbake og kommenterer innleggene mine uavhengig om hvor mye eller lite jeg kommenterer deres. Det er jo en bonus at jeg også får meg litt lesestoff ved at bloggene deres er skikkelig koselige! Jeg skulle så gjerne ha nevnt alle de som kommenterer fine kommentarer, men de aller fleste er sånne som ligger i bloglovin-leselista mi. I "bloggere"-fanen ligger mange av disse bloggene, og om dere føler dere glemt; rop ut! Jeg er ikke en person som husker alt! ;)

Hva slags personer er du takknemlig ovenfor?

Siv
xxx

Dette ble egentlig litt klein, men jeg fikk da sagt det jeg hadde på hjertet; takk.

Fake

Det er ikke alltid like lett å se når noen er fake. Men har man vært borti en før, kjenner man dem fortere igjen. Jeg hater fake folk. Hva kan være så galt med orginalpersonen at de må lage seg en fake kopi? Det er ikke kult å si en ting når man mener noe annet.






















Ingen liker fake personer. Hver gang jeg møter på noen jeg vet oppfører seg annerledes enn de egentlig er, kjenner jeg blodet boble med ekstra trykk enn vanlig. Det å si noe til en persons ansikt, for så å si det motsatte bak ryggen deres er umoralskt. Om man ikke tør å si noe til en person face to face, bør man ikke si det i det hele tatt. Iallfall ikke til noen som en vet kommer til å si det til personen uansett. Man blir ikke populær når alle vet at du ikke er som du gir deg ut til å være.

Jeg vet at jeg hater fake personer. Iallfall når de har potensiale til å være seg selv. Tenk så flott de kunne vært om de hadde turt å stå for meningene sine! I stedet for later de som om de tør, men det de står for er ting som de håper vil tilfredstille tilhørerne. Man kan ikke vite om de mener det de sier eller ikke, for de har snakket usant så mange ganger før. De kommer vel uansett til å lage grimaser bak ryggen din når du snur deg uansett...

Hva har dere å si om fake personer?

Siv
xxx


Jeg har blitt litt for opphengt i denne... Iallfall etter at jeg fant ut man kan trykke så mange ganger man behager, og jo flere trykk jo høyere på lista kommer man! Mani kan det vel også kalles.

Livsgnist

Den gamle senga under ham ga fra seg et knirk. Plankene på undersiden av madrassen var ikke så nye som de en gang hadde vært, og de klagde hver gang han rørte på seg. Han skulle så gjerne ha kjøpt seg ei ny seng, men pengene rakk ikke til. Det sto iallfall øverst på listen over ting han skulle kjøpe seg når han fikk råd. Lydene kom denne gangen fordi han hadde reist seg for å hente sitt livs kjærlighet som sto i kroken og gjemte seg.

”Hva er meningen med livet?” Læreren var ganske ung, og de fleste likte henne, men hun maste til stadighet om livets store spørsmål, og nå var hun i gang igjen. Hun tok noen skritt fra kateteret og stirret ut over den søvnige tiendeklassen. ”Dougie, du har ikke noen formening om det?” Hun så på ham gjennom de altfor store brillene og samlet hendene bak ryggen. Dougie stirret tilbake, irritert over hvorfor han måtte være hakkematen hennes hver gang hun ga en leksjon i filosofi. Han hadde ikke noe mer peiling på hva som var meningen med livet enn de andre i klassen. ”Jeg vet ikke, frøken,” svarte han høflig og så besluttsomt på henne.


























Han bevegde seg stille over gulvet for ikke å vekke moren som lå i rommet ved siden av. Hun jobbet hardt for å ha råd til å leie den lille leiligheten de bodde i, og tidlig på morgenen var ikke tida for å vekke henne med masse bråk. Hånden hans strakte seg automatisk etter gitaren da han var nær nok, og han løftet sin kjæreste eiendel over gulvet og bort til senga. ”Hvilken sang skal vi spille i dag, Johanna?” spurte han sin strengbekledde venninne. Han ventet ikke på svar, men plasserte fingrene på halsen, og slo svakt an en akkord. Han følte seg bedre med det samme. Disse skoleminnene var ikke noe han likte å tenke på, men de dukket til stadighet opp i hukommelsen hans. Læreren hadde noen gode spørsmål, men hun besvarte dem aldri. Hadde hun bare hatt like gode svar…

Sola skinte inn i det allerede altfor varme klasserommet. Elevene satt og halvdøste med religionsbøkene oppslått på pulten. De gikk igjennom det samme kapittelet som de hadde gjort hele året, filosofi. ”Hvordan ble jorda til? Hvorfor lever vi? Hva er meningen med livet? Dougie, har du fått tenkt over det?” Han så overrasket opp på læreren. Det var det samme spørsmålet som hun hadde stilt sist gang, og han hadde enda ikke noe svar. ”Frøken, jeg vet ikke. Kan ikke du gi oss svaret på det?” Hun stirret sjokkert tilbake som om han hadde sagt noe forferdelig. ”Men kjære Dougie da. Dette er filosofi. Det finnes ikke noe korrekt svar. Hver og en har sin egen oppfatning om hva som føles rett for dem.”Ansiktsuttrykket mildnet og hun satte seg til rette på kateteret. ”Jeg håper alle tenker litt på dette til neste time. Hva tror dere er meningen med deres liv?”





















Tankene svirret rundt de vanskelige spørsmålene, og for å klarne tankene så han ut av vinduet mens han klimpret stille på gitaren. Han kikket ned på veien to etasjer under seg og fulgte en rød bil med øynene helt til den kjørte rundt kvartalet. Veien ble travlere og travlere ettersom minuttene gikk. Folk skulle vel på jobb på lørdager også, tenkte han og vendte blikket bort fra trafikken. Han kjente eksoslukta sive inn gjennom det åpne vinduet og lukket det igjen. Hva var egentlig meningen med livet? Hvorfor levde han? Hvorfor hadde han kommet til jorda? Han var ikke god i noe, han hadde ingen venner, han visste ikke hva han skulle bli, og han var ikke med på noe i fritida. Det eneste han likte å gjøre, var å spille på gitaren. Men kunne han si at det var meninga med livet? Å spille gitar? ”Hva tror du, Johanna?” spurte han gitaren, og spilte noen nye akkorder.

”Vær så god Dougie, du skal få lov til å starte. Det virker som om du vet hva du skal si i dag?” Læreren så fornøyd på Dougie der han satt ved pulten sin med gitaren mellom bena. Han så utover klassen og merket seg at alle så kvikke ut for en gangs skyld. ”Vel, jeg har lyst til å si noen ord før jeg spiller en sang for dere. Gitaren min gir meg så mye. Den er grunnen til at jeg står opp om morgenen; jeg gleder meg til å spille en ny sang eller bare til å slå noen akkorder. Hver gang jeg er irritert, roer gitaren meg ned, og tankene får fritt spillerom. Den gir meg glede, og glede er en viktig faktor i livet. Dette er grunnen til at jeg mener at å spille gitar er meningen med livet mitt.”

Hva gir deg livsgnist?

Siv
xxx

Ps. Bare så vi har alle fakta på bordet, så er dette bokmålstentamen min. Jeg hadde 4 feil, der 3 av dem var kommafeil. De har jeg rettet, men uansett feil, så fikk jeg 6. Du får en god følelse når andre liker tekstene dine! Bildene er alle funnet på nett. Det første er linket.

McFlying package

Jeg elsker å få post. Det kan jeg nesten ikke understreke ofte nok. Brev sender jeg i ny og ned, og når jeg får pakke er det skikkelig spennende enda jeg vet ha som er inni. Det jeg fikk i dag har jeg ventet på i 3 uker nå, så det var godt å se pakken dingle fra postkassen da jeg kom hjem!
























Denne var med i bestillinga som kosta meg 600 spenn, og i dag kom den endelig! Jeg har ikke tatt meg tida til å lese i den enda, men det kommer i løpet av kvelden. Har jo tross alt ei framføring i spansk jeg må pugge på. Eller, det hadde vel gjort seg å gjøre ferdig presentasjonen først. Kanskje oversette det fra norsk til spansk også, egentlig. Dette blir veldig hardt når dere ser det fine været; SOL! Men mon tro hva det er som ligger bak dette heftet, da?





























Interessant! Et mosaikkbilde laget en haug med bittesmå bilder. Og en eller annen plass, blant 20,000 andre bilder, finner man meg. DET er spennende, det! Og tidkrevende... Men jeg hørte fra en liten fugl fra Sverige at jeg burde finne meg selv en plass nede til venstre. Det gjør saken litt lettere. Posteren kom inni tourprogrammet, og den skal opp på veggen. Det er iallfall planen, men først må jeg rydde plass til den. Da må man også bestemme seg for hvilke andre plakater som må bukke under for denne. Valg, dere!

Hva slags post har du fått i det siste?

Siv
xxx

Konfirmasjonssøndag

Føste mai og første konfirmasjon i år, også bestemte sola seg for å skinne på en skyfri himmel. Da ble det jo første kjempefine soldag også! Presten hadde en fin preken, og han ispirerte meg til et blogginnlegg som jeg skal skrive senere. Da er dagen berget, eller hva?























Grafittinails tilpasset bunaden. Ganske vellyket til å være first try!





























Nordlandsbunad var det jeg fikk i fjord!

I år var det 96-kullet sin tur i ilden. Dermed ble vi invitert til Lisbet, som jeg har kjent nesten hele livet. Jeg har planlagt å spille to sanger som undeholdning, og i tillegg en sang sammen med Lisbet. Venninneduoen skal spille Take a Bow som Rihanna pleier å synge. Det blir ikke før etter middagen, mest sannsynlig i kaffetiden, og det er enda noen timer til. HappySiv synes det er en nydelig dag så langt!

Skal du i noen konfirmasjoner i år?

Siv
xxx