A YEAR!

Hvordan kunne jeg glemme å feire det? Søndagen huska jeg det, men på mandag var det som tatt av vinden. Ett år. Et helt år. 365 dager. Det er 52 lørdager, det! Men jeg har ikke savna noe som helst (om man ser bort fra den første uka med juleferie.) Brusfri hverdag er heller det motsatte av fælt!!!




Jeg føler meg så sunn! Eller... Jeg ville heller følt meg usunn om jeg faktisk hadde drukket brus. Det er jo så mye bedre for kroppen å slippe de ekstra grammene med sukker og tilsetningsstoffer, også kan jeg heller spise en ekstra sjokoladebit der kullsyra ikke fyller magen! Vann er den beste tørstedrikken, og brus frister like mye som kaffe. Altså null, niks og nada. Jeg liker å sammenligne brus med de fæle energidrikkene: Altfor søtt, klissete og ei heidundrende, kvalmende lukt. Jeg liker min brusfrie hverdag, og jeg må si at det er stas å si at jeg har vært brusfri i over et år!! Hurra, hurra og sånt, wiiii!

Siv
xxx

/Bildene er linket. Fotnote1 (skrevet etter 3mnd) og fotnote 2 (skrevet etter et halvt år).

Berg- og dalbanen

Det merkeligste av det merkelige, det fæleste av det fæle og det vidunderligste av det vidunderlige. Vi blir brutalt plassert her og brått tar det slutt. Vi blir glad i folk på reisen, vi får fiender blant smilende munner og falne venner blant fiendens spyd. Kanskje ikke fullt så brutalt i virkeligheten, men i det bankende organet kan det føles litt sånn.




Som i en berg-og-dal-bane opplever vi både høydedrag og dalbunner. Men vi mennesker prøver å holde oss på disse fjelltoppene til alle tider: Vi vil hele tiden føle rusen ved å være på toppen. Hvorfor prøver vi på dette umulige, å å være lykkelige hele tiden? Om vi aldri opplever det som ikke er like flott, vil vi ikke vite å sette pris på de fine øyeblikkene. Om vi aldri er forkjøla, vil vi aldri klare å verdsette hvor heldige vi er som faktisk er friske; Rett og slett fordi vi ikke har opplevd noe annet enn å være frisk og rask. Vi ville hatt vanskelig for å ha medfølelse for de rundt som ikke hadde det like bra. Man kan ikke ha bare medfart i livet. Man lærer noe nytt hele tiden. Det er som de sa da vi var mindre og alt var så vanskelig: Det som ikke kverker deg gjør deg sterkere. For det gjør det.

Siv
xxx

/Bildet er linket

Gjenforening, kinda

Når man møter med gamle klassekamerater kan man snakke om alt. I mitt tilfelle er det jo ikke den store forskjellen på hva jeg kan snakke om, og heller ikke i hvor mye jeg snakker, men man har enda mindre hemninger blant folk man kjenner godt. Kanskje til det værre, kanskje til det bedre. Koselig kan det være uansett!



Musikken dundret i veggene, men vi fant oss da et roligere rom, og det rommet var det med flest folk i. Tro det eller ei. Vi hadde en gitar, vi hadde kjærlighet, vi hadde taleevnen. Og den sistnevnte kan man vel si ble godt brukt. Jeg prøvde å overtale en av guttene om at kjærlighet-kjærlighet finnes, men gutter er ikke alltid like lette å overtale om de først har bestemt seg. Det var mange meninger ute og gikk, både om det ene og det andre, men det ble heldigvis ikke noen overopphetet diskusjon. Vi hadde jo tross alt kjærligheten der! Wiiiiii!

Siv
xxx

Post #4

Det er ganske greit å kunne kjøpe ting på nett, for da kan postelskere få post selv om andre folk ikke tenker på en! Skottehjertet mitt liker dog ikke å gjøre slikt for ofte, og i tilfellene der det skjer, er de involverte tingene rimelige i prisen. Disse var midt i blinken, og det var jo litt gøy å få pakke når søsters fikk masse bursdagspost! Whoop!



Siv
xxx

Vinter og sånt

Det ble stilt med én gang vi fikk ferie: Ingen lekser. Ingen planer. Intet stress. Men av en eller annen grunn føler jeg meg rastløs... Jeg har aldri hatt noe i mot å ha ei uke uten noe å gjøre, men nå føler jeg at jeg sløser bort tida om jeg skal sitte på rumpa hele uka. Så jeg starta med en liten skitur med Martine, så får vi se hvor fritida tar meg! Noe skal jeg vel klare å finne på!





Siv
xxx

Å, glede!

Fredag og vinterferie på én og samme dag! Hæærlige liv; Vi lever flott, eller hva? Lillesøsters har bursdag i dag, så jeg får meg kanskje noe søtt når jeg kommer hjem! Folk smiler og er blide, og vi får ei uke uten lekser. Himla fint, man kan ikke annet enn å smile og være glad. Kanskje man får med seg folk for å være sosial i ferien også? Sol, puddersnø og tidlig ferdig uten ventings på buss; Livet smiler, GOD helg!!





















Siv
xxx

/Bildet er linket

Writing Ink - Siv

Det tok en måned lengre enn planlagt å legge ut en ny sang til dere... Beklager så meget, men det er iallfall enda en selvkomponert sang dere får høre. Teksten ligger i boksen under videoen på youtube, som med de andre. (Selv om dere kanskje ikke visste det siste der.) Hope you guys like it!



Siv
xxx

Er man mindre kvinnelig...

... fordi man ikke dæsjer på med tusen lag sminke?
... når man ikke syter etter hjelp før man har prøvd å finne svarene først?
... hvis man fortrekker flate sko foran høye hæler?
... fordi man ikke bruker vesker?

























... om en ikke interesserer seg for mote like mye som alle andre?
... fordi man tør prøve gå sin egen vei?
... når man gjør sitt beste uten å gi opp underveis?



... hvis man er litt tøff og tør å prøve i blant?
... om en er lur og bruker varme klær om vinteren?
... om en ikke er redd for edderkopper og mus?
... fordi en klarer enkle teknologiske oppgaver om en vil?

Siv
xxx

/Bildene er linket

Fine #3

Jeg vet ikke helt hva jeg skal dele med dere i dag, så jeg skal heller la dere få nyte noen fine bilder som er tatt av superflinke medbloggere!! (Så håper jeg de lar være å kverke meg fordi jeg ikke spurte om lov først...)












































































































Siv
xxx

/ Ragnild, Weronika, Marianne, Johanne og Therese

Mitt skjønnhetsideal

Jeg lurer dere litt, jeg; Jeg har ikke tenkt å snakke om Pocahontas. Den eneste grunnen til at jeg valgte et bilde av henne, er fordi jeg som lita bestemte meg for å se slik ut når jeg ble eldre. Jeg skulle ha like lang hår, også skulle jeg farge det sort for så å hoppe utfor ei klippe akkurat som hun gjør i filmen... Smart tanke, liksom.

For jeg har ingen skjønnhetsidealer. Andre roper om at verden er for kroppsfiksert, men så er de kroppsfikserte selv. Siv tenker ikke så mye på hvordan andre ser ut, eller strever med hvilke klær hun selv skal ha på seg hver dag. Det som ligger øverst i skuffen fungerer godt nok til å holde varmen, og så lenge jeg føler meg komfortabel, så er det ikke så farlig å være syltynn eller ha perfekte avskjærte øyenbryn. Om jeg vil, så kan jeg se mye jeg kunne forandra med meg selv, men hvem ville jeg vært om jeg forandra kjennetegnene mine? Og hvorfor kan man ikke bare godta at ikke alle har de samme tærne og samme lengden på øyenvippene?

Selvfølgelig, man legger merke til det om noen har pynta seg litt ekstra, og man kan gi komplimenter og synes folk kler seg fint. Men det er ikke det jeg ser på når jeg ser en person. Etter å ha snakka med folk, så er det utstrålinga jeg tenker på når jeg hører en persons navn. Det er tankene de har delt, som definerer hvem de er. Innsatsen viser engasjement, og hobbyene farger tilværelsen. Hvem kjøper produkter bare på grunn av kul innpakning om produktet ikke er noe å samle på? Det er innsida som gjør utsida fin!

Siv
xxx

/Bildet er linket

Post #3

Da jeg kom hjem i går hadde jeg fått post. En svær pakke! Snilleste Aud sendte meg en gave med alt mulig rart i fordi jeg vant en konkurranse (og fordi hun er gavmild; Det må man jo være for å gi bort så mye!), og det var ganske morsomt for meg! Siv liker pakker! Ikke nok med det, men for ei ukes tid siden, fikk jeg ei bok i posten fra Supre Elin!! Tusen takk, jenter!





Siv
xxx

Hyttetur

For en tur! Mye sprø humor, lite seriøsitet, en del sukker, lite søvn og mye godt humør = helsupert hyttebesøk! Snøen gjorde så det ble mye mer behagelig, men vi ville sikkert overlevd uten også; Det er det som er så fint i godt selskap!





Vi hadde fyr i peisen og vi fyrte opp bål. Noen grilla pølser, mens andre stekte pizza; Noen spilte lyger'n, mens andre spilte poker. Så hadde vi quiz, snakka mannskit, hørte på musikk, slo av noen vitser, klinte snø i ansiktet på de trøtte og fortalte 'spøkelseshistorier' og elgeskremmerier, før de fleste la seg i tretida. De resterende satt og sang løksanger de få timene vi dødelige halvsov... (Vi fikk også ei historie om hvordan 'Vaktmann' Nicolai hadde jaget bort Hufsa så vi andre skulle være trygge, believe it or not!)





Klokka halv sju var det like greit å stå opp. Jeg og de andre morgenfuglene fikk oss til og med pannekaker til frokost; Chef Fredrik var generøs på morgenkvisten! Siv ble overlykkelig og stolt da det bare tok et lite øyeblikk å få shina opp hytta før vi dro hjemover i morges. Klassen sa flere ganger at de satte pris på at jeg organiserte turen, og de trivdes alle både i marka og hytta; Couldn't have been better. Jeg tviler ikke på at vi tar flere slike turer i framtida!

Siv
xxx

Finally ♥

Etter å ha venta i omtrent en måned, kom snøen endelig hit til oss i nord. Jeg tror det har noe med å slutte å vente, for klassen ble enig om å sette hytteturen til denne fredagen uansett vær, også ser det ut til at vi får snø allikevel! De fleste er superlykkelige over at det endelig er hvitt og rent, i stedet for mørkt, trist og skittent. Har vi først kulde, er det bedre at det er fint og lyst! Lykkerus og barnslig glede! Det er jo mye morsommere å være ute i snøvær enn regnvær. Og jeg har gleda meg mer enn en unge på julaften til i kveld; Bring it on!!



Siv
xxx

My necklace

Til venstre ser dere korset, som står for kristendommen og troa på noe større enn meg selv. Jeg fikk det av bestemor til konfirmasjonen for nesten to år siden. Til høyre ser dere våpenskjoldet, som er halve meg. Det skotske blodet som renner i årene betyr mye for meg [en liten dobbeltbetydning, hurra!], og anhenget har jeg hatt rundt halsen siden jula 2006. Begge er i Celtic design, noe som styrker betydninga av dem betydelig. Smykket er på en måte en package deal, som med alt det andre som inngår i den dynamiske personen Siv. Det kan også være litt av grunnen til at jeg ikke er så keen på å bruke andre smykker; Jeg har allerede et rundt halsen.

Siv
xxx

Et sånt miljø

De fleste er med i et miljø. Selv ble jeg introdusert til mitt på begynnelsen av 2008. Jeg joina et online forum der jeg ble bedre i engelsk og fikk bedre innsikt i bandet jeg var/er så glad i. Jeg kunne spørre etter hjelp, og det aller viktigste; Jeg ble kjent med en skare av forskjellige hjelpsomme folk.



































Forumet ble dødlagt av diverse årsaker, men noen av folkene holder jeg enda kontakt med gjennom twitter. Trenger jeg hjelp eller lurer på noe, da behøver jeg bare skrive ei melding på et par ord, så får jeg som regel hjelp i en fei. Bildet over var det Evelyn som tegna på etterspørsel. Jeg må si meg fornøyd, jeg! Det er skikkelig rart å ha noe annet enn det blå øyet som avatar, men utrolig deilig. Evelyn har et særpreg med tegnefigurene sine, og jeg liker'e!



Det andre jeg nylig har opplevd med det fine miljøet jeg er i, er vinnings av en konkurranse. Jentene i McFly Metro har hatt utallige sider, og det er den eneste fansida jeg følger. De samler det som er verdt å samle, de er på twitter og facebook i tillegg til hjemmesida si, og de er behelpelig med spørsmål av alle slag. De kan det de holder på med (som er McFly, om det var noen tvil). Ved å navngi alle sangene herfra, vant jeg en artikkel signert av Tom!! Whooop!

Siv
xxx

Living the bygdeliv #2

Om jeg ikke er med venner hver kveld, ikke gjør lekser og ikke er på fest, hva gjør jeg da? Det er jo nettopp det jeg også lurer nå. Jeg spiller litt gitar. I alt fra 2-7 timer i løpet av ei uke. Om morgenen før jeg løper til bussen, et par sanger for å roe nervene. Så skriver jeg noen sangtekster når en melodi plutselig setter seg på hjernen, eller om følelser må ut i form av noe poetisk. Helst når tankene er for diffuse til å settes ord på. Som hos de aller fleste andre på min alder, er det noe internettsurfing med i bildet. Den største delen går derimot til blogging, for det er en hobby i seg selv. Jeg vil tro det alene tar et par timer om dagen. Så leser jeg er par bøker i måneden: Altså leser jeg ei sjelden rolig helg...



Er jeg i humør til det, kan jeg sitte i en time eller to og høre på musikk. Jeg synger med og "rydder rommet". (Jeg liker å kalle det det - det høres mer fornuftig ut...) Dagbøkene får noen tekster i blant, klær må vaskes, henges opp og brettes, mat må bakes og diverse annet husarbeid må gjøres. Jeg drar, som mange andre jevnaldrende, på trenings"senter" et par ganger i uka. Det er bare det at jeg sjeldent finner noen heromkring å dra med meg slik på sparket. Da har jeg hele det spøkelsesfulle samfunnshuset for meg selv. Ikke akkurat en optimal tanke når man skal svette...



Jeg tror forskjellen på bygdeliv og annet liv ligger i at det ikke er så mange planlagte aktiviteter for ungdommen på bygda. Det er ikke like stort utvalg i hvem man skal sosialisere med. Ved å bo i bygd må man nesten kunne ta intiativ og finne på ting selv. Kanskje lærer vi å være litt mer selvstendig? Nå har jeg altså prøvd å analysere en del av min fritid, klarer dere det samme?

Siv
xxx

Living the bygdeliv #1

Mange lurer på hva man fyller fritida med når man bor i ei bygd, og da i all hovedsak klassekameratene mine. De bor jo tross alt på et lite tettsted med flerfoldige muligheter, om det er å dra på gruppetreninger eller fotballtrening, festing, shopping eller besøke den ene eller den andre, så er muligheta der. Da jeg flere ganger har blitt spurt hva jeg gjør etter skolen, og jeg et par ganger har fått en seriøs kommentar om at "vi vet jo faktisk ikke hva du driver med", fant jeg ut at det var på tide å analysere dette. For jeg vet jo ikke helt hva jeg skal svare...



Spør man en tettstedbeboer hva han gjør, er svaret som regel: "Musikk." "Fotball." "Være med venner." Det siste er det som oftest går igjen. Jeg pleide å svare det samme da jeg var mindre, men av en eller annen grunn er ikke det noe jeg setter på lista over ting jeg gjør. Det er på en måte en selvfølge at man bruker tid på vennene sine, er det ikke? Eller er det kanskje det at jeg ikke "er med venner" hver dag?? Jeg setter det iallfall ikke som en hobby. Det er bare noe jeg gjør.



Mange er overbevist om at jeg sitter med lekser og skolearbeid døgnet rundt. Nå tror de det er fordi det ikke "er annet å gjøre i ei bygd". Men de trodde det til en viss grad før også, da av folk som selv bor i bygder mindre enn mi. Det er bare det at jeg på langt nær er den som sitter med lekser hele kvelden, selv om det er litt kult at folk tror jeg har selvdisiplin nok til å klare det. De som gjør sånt er flinke, og jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg var en god rollemodell som gjorde det. Noe blir selvfølgelig gjort i det lune redet, for det må til, men det er da måte på hvor mye man repeterer hjemme det man allerede har skjønt...

Det kommer mer, så om dere vil ha ei avrunding på temaet må dere følge med. Dette er bare en del, og jeg må få det ut når jeg først har tatt meg tida til å sette ord på det. Analysering har flere sider, og å analysere fritida si er visst noe for seg selv....

Siv
xxx

Se så søtt!

For noen uker siden bestilte jeg et skin til datamaskinen min (herfra). Det var så mye fint å velge mellom, men denne var den som skilte seg ut med så mangemange farger. Denne fine tigeren var andrevalget, altså ikke noe lett valg! Jeg brukte litt tid på å klippe den til, men det ferdige resultatet ble ikke så verst. Nå trenger jeg iallfall ikke ta feil av alle de like datamaskinene på skolen!



Siv
xxx

Psst: Jeg prøver lykken i konkurransen til Karoline, som gir bort fiiine ting, bare se her!

Å kjenne noen... Eller å ikke kjenne dem...

To know someone or not knowing them at all, that is the question. Det er faktisk spørsmålet. Iallfall i dag. For når kjenner du en person? Når kan man si man er venner, og når er man mer enn venner? Å kjenne til, å kjenne, å ikke kjenne. Kjenner man seg selv?



Vi er alle bekjente. Iallfall her i bygdenord. Jeg kjenner de fleste ansikter og navn, men når blir man mer enn bekjente? Når man har hilst og sagt hei mer enn et visst antall ganger? Når man har befunnet seg i det samme rommet? Kanskje når man har vært kollegaer i et halvt år? Men hvor mye kjenner man hverandre etter noen få møter; Det lurer jeg på! Kanskje man kjenner hverandre når man tør snakke om det som faller en inn, eller kanskje når man vet hvor den andre har sitt hjem...



Kjenner man hverandre når man vet hva kjæledyret heter eller hva yndlingsretten er? Jeg har jo ikke engang noen yndlingsrett; Kjenner ingen meg da? Og de man tror man kjenner finner man plutselig ut ikke er som man trodde de var. Da kjente man jo ikke hverandre egentlig allikevel, da! Eller kanskje man ikke kjente det man burde kjent? Kanskje man må være mer forsiktig når man blir kjent, for å sjekke at man blir kjent med de rette idealene. Filosofiske spørsmål eller personlige avgjørelser? Jeg vet ikke helt... Psst: Det er sånne ting jeg bryner hjernen med når jeg kobler ut. Velkommen inn i varmen!

Siv
xxx

/Bildene er linket til som vanlig.

En liten pustepause

Jeg må gi dere en dags pause, for jeg har laget noen skikkelig dype innlegg. Ikke kreative og poetiske innlegg, men litt filosofisk, litt analystisk og noe hjernebrynenede. Til og med for meg, som er den som burde vite hva jeg vil fram til. Be ready, men i dag skal dere få slappe av. Jeg skal møte opp med et par gamle klassekamerater i kjente og kjære trakter som jeg ikke har vært i på et års tid. Max avslapping og 100% sprøtt. Should be fun!
































































Siv
xxx

/Bildene er linket

Selvtillitt

Når man ser en person med lysende selvtillitt får man med en gang respekt for personen. Ikke selvtillitt som lettkledd og trutmunn, men i å være seg selv, selv om folk ler og slenger usaklige kommentarer. Når man tørr å gjøre det man føler er rett, da har man respekt for seg selv, og man får respekt fra andre. Selvtillitt er inspirerende og tiltrekkende!






















































Det å ha god selvtillitt går ikke ut på å kunne alt eller å være overlegent best i alt. Poenget er å være trygg på seg selv, godta at man ikke kan alt, og gjøre det man liker å holde på med. Et viktig punkt om selvtillitt er å kunne ta i mot komplimenter med et takk, sette pris på det og å gi andre komplimenter for det de er gode i. Har man først god selvtillitt, tør man kanskje prøve mer, utfordre seg selv og hjelpe andre til å få seg opp og fram. Man trenger ikke være superoverlykkelig og hilse på alle, men ha selvtillitt nok til å tørre være litt selvironisk og gi folk et smil i ny og ned i stedet for en surmunn. Man kommer lengre med en dose selvtillitt, for da trenger man ikke være så selvkonsentrert hele tida. Jeg er overbevist om at smil og selvtillitt er smittsomt!

Siv
xxx

/Bildene er linket

Takk!

Dere vet hvordan dere gjør ei jente glad! Selv om jeg ikke har skrevet noe om hvilke komplimenter jeg setter mest pris på, så kommer dere med dem når jeg trenger det som mest. Det er ikke komplimenter for utseende, men for det som er på innsida som er de aller fineste i mine øyne; For det er jo tross alt det som teller og som gjør en person fin.













































Det er på de dypeste og mest kreative innleggene jeg får størst respons; De beste, fineste, mest gjennomtenkte og støttende kommentarene. Dere gjør så jeg a) vil være mer kreativ og enda dypere, som da kanskje fører til flere lignende blogginnlegg, og b) føler meg bedre. Mye bedre, faktisk. Det er så utrolig fint å være en del av det bloggmiljøet jeg er i. Jeg føler jeg blir respektert for meningene mine, og at jeg er likemann med mine "godt voksne" medbloggere, selv om jeg ikke er helt voksen selv enda. Tusen takk, til hver og en av dere som legger igjen noen av de fine tankene deres, som gir meg innspill og mange smarte tanker. Takk for at dere er så omtenksomme og tenkende mennesker, som gir meg det lille ekstra med blogging. Bamseklem fra meg til dere!

Siv
xxx

/Bildene er linket

Too high an expectation

Å ha noe fornuftig i hjernemassen er en fordel selv om det ikke er synonymt med Einstein. Jeg vil påstå at folk som kan tenke selv kommer lengre enn tomme hjerner. Men det kan bringe noen irritasjonsmomenter for dem som ikke er dum som en brødboks, fordi andre alltid har skyhøye forventninger.























Det er ikke det; Man må jo kunne forvente litt ekstra av de som har noen hjerneceller. De har jo tross alt litt mer hjernedrivkraft enn gjennomsnittet. Men man kan ikke regne med at de kan alt. Går man gjennom nye ting, er det ofte nytt for de 'smarte' også. De tar det kanskje mindre tid å skjønne det, men de må da tenke litt de også. Du er ikke smart før du innrømmer at du alltid lærer noe nytt. Lyst til å bli smartere? Her er noen enkle grep å starte med.

Siv
xxx

Litt sånn, care?

Det er som om jeg er litt utenfor. Som om følelsene har et sorthvitt-flimmer på. Jeg smiler og er toppstemt, og jeg ser det fine i livet. Men det er som om noe mangler, noe jeg ikke klarer å sette fingeren på. Jeg er glad, men antenna klarer bare ta inn et par kanaler, og jeg er i villrede hvilken av de det er tilbud av jeg har lyst til å ta inn.






















































































Jeg er ikke trist. Jeg er ikke deppa. På skolen er jeg i full fyr, og jeg trives som hånd i hanske; Men jeg klarer ikke ta inn alt som jeg burde ta inn. Ikke at jeg vet hva det er jeg snakker om her, altså. Kanskje jeg ikke konsentrerer nok på de fagene jeg må konsentrere meg om. Eller kanskje jeg er for konsentrert om skolen. Kanskje kommer det bare av at jeg vil andre skal ta litt intiativ i blant? Ja, kanskje det... Ikke at jeg har noe i mot å ta intiativ, men noen ganger kan det være greit å få en bekreftelse på at jeg også blir satt pris på. Intiativ betyr mer enn tomme ord; Det sagte glemmes tross alt fortere enn opplevelser.

Siv
xxx

/Bildene er linket

How to...

... boil an egg!
Fordi jeg vet at de fleste faktisk ikke vet hvordan man gjør det, enda så enkelt det er. Det er masse protein i egg, og de er sunne og gode og blablabla; Egg er godt, det er kjapt og metter en mage (som pålegg).

Sett hull i bunnen (eller la være), legg de i kokende vann, la de ligge der i 6 minutter for bløtkokt (altså rennende) eller 12 for hardkokt (da blir de som under). Legg de etterpå i et kaldt vannbad, for da blir de lettere å 'skrelle'. Eggnam.









Siv
xxx

God helg!

Det finnes så mye å si, men dere får det i små napp her i mitt univers. I dag derimot, har jeg lite på hjertet. Jeg skal være på nordenden av øya til i morgen, hos ei miss Tina Klassevenninne. Mon tro om det blir litt nerdings...? Håper dere alle koser dere denne lørdagen, fininger! God helg!







Siv
xxx

/Bildene er linket!