Jeg er ikke trist. Jeg er ikke deppa. På skolen er jeg i full fyr, og jeg trives som hånd i hanske; Men jeg klarer ikke ta inn alt som jeg burde ta inn. Ikke at jeg vet hva det er jeg snakker om her, altså. Kanskje jeg ikke konsentrerer nok på de fagene jeg må konsentrere meg om. Eller kanskje jeg er for konsentrert om skolen. Kanskje kommer det bare av at jeg vil andre skal ta litt intiativ i blant? Ja, kanskje det... Ikke at jeg har noe i mot å ta intiativ, men noen ganger kan det være greit å få en bekreftelse på at jeg også blir satt pris på. Intiativ betyr mer enn tomme ord; Det sagte glemmes tross alt fortere enn opplevelser.
Siv
xxx
/Bildene er linket
Jeg skjønner deg SÅ godt!
SvarSlettFøler det også sånn i blandt, selvom det kanskje ikke er noen spesiell grunn. Før du veit ord av det, går det nok over :)
SvarSlettJeg vet så alt for godt hvordan du har det <3
SvarSlettJeg skjønner hvordan du har det..
SvarSlettSV: Tusen takk og tusen takk :D Får håpe jeg vinner hele greia! Haha(:
Hei, Siv, jeg skjønner VELDIG godt hva du mener og jeg tror du beskrev veldig godt hvordan jeg også føler det nå for tiden!
SvarSlett... om det hjelper litt, på en måte.
<3
Jeg har en slik periode selv for tiden, og utifra kommentarene ovenfor er det tydeligvis flere enn du og jeg som har det slik. Vi får trøste oss med at det tross alt ikke er noe "galt", selv om det kjennes litt "håpløst" ut når man har følelsen av å "lete" etter noe vi tydeligvis ikke vet hva er.
SvarSlettJeg skjønner godt hva du mener. Hender også jeg føler meg litt slik. At egentlig er ikke noe galt, men man føler seg litt håpløs. Kan egentlig ikke beskrives. Du skriver fint, likte bildene:)
SvarSlettForstår veldig godt hvordan du har det! Men jeg tror egentlig at alle går gjennom slike perioder i livet sitt, og man kan egentlig ikke gjøre annet enn å ta en dag av gangen. Og du skriver kjempe fint, flott innlegg som vanlig søte:)
SvarSlettUff, slik du beskriver det, kjenner jeg veldig igjen! Har slike perioder selv, hvor jeg føler at jeg nesten går på autopilot, og at alt er greit, og at jeg ikke får reaksjoner på så mye jeg burde reagere på, enten det er positivt eller negativt. Er også sånn at jeg er totalt fjern, og detter ut av samtaler, eller glemmer hva jeg skulle si mens jeg sier det å slik jeg da, i de periodene. Går nok over snart, og du får det bedre :-) Du skriver kjempebra Siv ^^
SvarSlettkjenne meg godt igjen, det går nok over ;)
SvarSlett/ hehe, så gøy ;)
skjønner deg så godt !
SvarSlettHar den samme følelsen, bare at min er...negativ. Jeg orker liksom ikke å bry meg om noen tinglenger, og hvertfall ikke skolen (selv om jeg vet at jeg MÅ)...såe, ja.
SvarSlett// Hell yeah!
Godt formulert! Jeg er på en måte lik, jeg vet ikke helt hva som foregår.. (?)
SvarSlettMn jaja... :D
Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, Siv ! Spesielt det med intiativ:)
SvarSlettDårlig konsentrasjon kan ødelegge mye :( Hater når det skjer :/
SvarSlettFor et ordforråd! Veldig bra beskrivelse av følelsene dine :) Og når det kommer til intiativ, så kunne jeg også ønske at andre kunne ta intiativet i blant.
SvarSlettSV: Det er godt mulig :) Jeg får prøve med vann neste gang.
vet veldig godt hvordan du har det! Er faktisk i litt samme følelser nå.. på en måte. Håper du finner ut hvorfor det er noe som er litt "rart"!! Jeg syns ikke det er deilig å gå rundt, være glad men det er noe gjør at jeg ikke er 100% meg selv eller hva man kan si..
SvarSlettha en fin dag da søta <3
Fint innlegg siv!:) Kjenner meg igjen!
SvarSlettSV;Takker Siv:) Håper jeg greier det:) Målet er værtfall slå fjorårets antall leste bøker:)
Ting skal ikke alltid være lett! Men det blir bedre :) Og det er viktig å være flink med skolen, men ikke la skolen ta over livet!
SvarSlettSkjønner deg! :)
SvarSlettdudaaa :( jeg er helt sikker på at de antennene tar tak fortere enn du vet det selv!
SvarSlettÅååh jeg forstår deg så godt, har det på samme måte :/ For tiden føler jeg meg så trist, men jeg vet ikke hvorfor, stor trives på skolen og har det bra blant venner og bekjente kan hende noen ganger at jeg er i min egen verden og andre kan oppfatte det, men ja vet ikke :p men sånn er da bare livet, ting er ikke alltids lett, man har gode og dårlige dager. Det gjelder bare å få styrken til å klare å komme seg i gjennom de dårlige dagene og nyte de gode.
SvarSlett- Sofia
kjenner meg på en måte litt igjen gitt. i dag tar antenna mi inn en slags blanding av sur padde/blid/sinna/leiseg/kosesjuk. og attpåtil tenker jeg endel på alt mulig rart. skal ikke være greit! får håpe antenna di tar inn rett kanal snart da :)
SvarSlettFlott skrevet! Det er vanskelig å sette ord på en følelse man ikke helt vet hva er... Det beste er å finne noe positivt å tenke på,s elv om det kan være litt vanskelig iblandt.
SvarSlett:D
Eg plar skulde på vinteren, eg kjenner meg litt sånn for tida. Litt utbrent, har eit større behov for at folk fortel meg at dei bryr seg og at eg er flink og sånn enn elles. Det skjer så mykje, føler heller ikkje eg har tid til å setje pris på dei som fortener det, men snart skal det verte andre bullar! Eg må berre pløye gjennom nokre tonn med skule først!
SvarSlettFin tekst om en litt vanskelig følelse. Jeg skal ikke være påståelig eller forståmegpåer, men jeg har slike perioder selv. De kommer plutselig, varer en stund, og plutselig er de vekk igjen. Jeg skriver gode tekster i de periodene, det er et pluss. Et stort negativ er det hullet jeg føler jeg aldri får fylt.
SvarSlettDet er ikke enkelt, Siv, men tenk på noe helt annet, la det fare, og plutselig er det som det alltid har vært. Smil!
Fint innlegg siv, og jeg kjenner meg igjen. Tror alle kjenner seg igjen til tider. Kan det være vinteren, kulda og mørketiden som gjør det? Mange som føler seg litt nedstemt da. Kroppen hyler etter sol og varme.
SvarSlettfint skrevet og kjenner meg igjen. du er flink til å sette ord på ting du!
SvarSlett/ TUSEN takk! :D og takk for at du prøvde to ganger selvom det ikke går nei, bare en per person, noe som egentlig er litt fint, mer rettferdig:) men igjen tusen takk snille Siv!"
*hjartehjarte*
SvarSlettEr litt sånn for tiden jeg også faktisk.. ett eller annet jeg ikke helt kan sette fingeren på.. men finner vel ut av det etterhvert..
SvarSlettFint skrevet.
Ahh.. kjære Siv. Dine innlegg gjør alltid slik at jeg enten sitter igjen med et ti ganger så klokere og tenkende hode, eller med et lite smil om munnen.
SvarSlettkjenner meg igjen i beskrivelsen, og forstår godt hva du mener. er ikke helt sikker på om det er en god eller en dårlig ting; det er jo dumt å ikke få gjort alt som må gjøres, men på en annen side er det positivt å ikke være deppa.
SvarSlettEr absolutt med på hvordan du har det. Tror egentlig de fleste har det sånn jeg altså.
SvarSlettJeg skjønner hva du skriver, søster. Jeg er fortsatt, etter tjue år, et mysterium for meg selv, nesten hver eneste dag.
SvarSlettForstår hva du mener, kjenner meg i gjen med skole tinge ;)
SvarSlettHmm, tror jeg forstår hvordan du har det :-)
SvarSlettFint skrevet <3
Skjønner hvordan du har det! og av og til må man nok bare si ifra for å få det slik, for ingen kan lese ens tanker:P
SvarSlettkjenner meg igjen der!
SvarSlettJeg skjønner deg veldig godt, :D
SvarSlettDu er flink til å sette ord på noe du ikke vet hva er iallefall Siven min! Kanskje du savner eller mangler noe du ikke er klar over selv en gang? noen ganger kan det føles slik.. Man er lissom et spørsmålstegn, stopper opp og bare ser alt rundt seg sveve. Likegyldig beskriver det ikke riktig, men noe er det.. Håper du finner ut av det!
SvarSlettDu er flink med ord, som MK sier her "sette ord på noe du ikke vet er". Enig der. Jeg kjenner meg igjen i følelsene du beskriver, har selv opplevd å føle slikt, er frustrerende til tider indeed. Jeg prøver egentlig fortsatt å finne ut av ting jeg ikke helt vet jeg undres over....
SvarSlettSv/ Ja, det jo det, selv om jeg aller helst villa hatt penger å bruke opp haha!
Du er flink til å skrive.:o) Tror de fleste føler noe som dette en gang i blant..
SvarSlettjaa, jeg skjønner hva du mener, og som folk over sier her, det er en menneskelig følelse som alle har hatt en gang. du skriver veldig godt om det!
SvarSlettog angående initiativ, jeg hadde det sånn spesielt med ei venninne, jeg måtte ta initiativ hver eneste gang. ho sa det var hyggelig når vi var sammen, men det føles ikke helt ekte når ho aldri tok initativ. så etter å ha prøvd lenge (vi snakker noen år), så gav jeg litt opp og innså at jeg faktisk har nok av folk i livet mitt som faktisk vil være med meg og tar initiativ, så jeg bestemte meg for å heller prioritere de som jeg følte også ville være med meg.. uansett, jeg håper du finner ut av situasjonen! det går jo an å gjøre det så enkelt at man sier det til folk også, hvordan man føler det. :) lykke til!
Jeg skjønner godt hva du mener..
SvarSlettSV. Ja jeg tror dette blir en fin uke ;)
I feel you :p Er lei av å ta initiativ, men jeg greier ikke vente, utålmodig xD Så tar initiativ alltid :p
SvarSlettDu er så dyp, Siv! Håper du finner ut av det snart :)
SvarSlettKanskje du har noe på hjernen som ikke er så lett å prate med noen om? Jeg får også det sånn av og til :/ Men går over etter hvert! Enten om du prater om det eller finner en løsning på det :-D
SvarSlettSkjønner hva du mener. Jeg har fått mange nye venner i det nye året, men har aldri følt meg mer alene..
SvarSlettSkjønner veldig godt hva du mener! Synes det er kjempe bra at du klarer å sette ord på det, å skrive det her på bloggen, så du ikke holder det inni deg. Håper at det blir litt lettere for deg i tiden fremover! :) :) Klem fra meg!
SvarSlettSkjønner deg godt! Nå skal det sies at jeg kanskje ikke er den beste til å ta initiativ selv da, men. Jeg har holdt litt tilbake etter at ting skar seg, og så har det liksom blitt sånn at jeg holder meg til det trygge og gode hjemme med kjæresten og noen venner. Men det er så fint når andre tar initiativ, og alle trenger å bli sett pris på! :)
SvarSlettjeg setter pris på deg siv <3
SvarSlettdu er en skjønn jente, og kanskje du er så redd for å ikke bli verdsatt at du ikke tørr å ikke ta initiativ? ikke at jeg tror eller tenker at du ikke føler deg glemt vennen, for all del, men jeg er så lik selv..
jeg er alltid bekymret for å ikke bli prioritert at jeg omtrent ikke gir folk en sjanse til å faktisk prøve.. det er bedre å heller være frampå selv enn å være redd for at de du bryr deg om ikke vil deg vel..
hvis det gir mening?
bare ikke glem at du er verdifull, selv om det ikke alltid føles sånn.