Uavhengig

Når du har noen å lene på, blir du mye slappere selv. Om du ikke får utfordringer, kan du heller ikke forbedre deg. Utfordringer hjelper deg å bli bedre. Lære mer. Utfolde deg. Så man skal ikke alltid la andre gjøre ting for seg. Det kan være lurt å kjempe litt, selv om det er så greit å la være.



Jeg har alltid vært den som måtte jobbe for flere. Tok intiativ og ville få ting gjort i stedet for å vente til siste liten. Da ble det ofte at jeg måtte gjøre det alene. Å plutselig oppleve at andre faktisk er ivrig på å gjøre noe de også, kom som et lite sjokk; Det er noe jeg ikke har vært så vant med. Jeg orka vel ikke krangle om hvem som var ivrigst. Det var neppe psykisk utslitthet, for jeg har alltid syntes at resultatene var best når jeg hadde kontroll på hva som ble gjort. Jeg datt litt av lasset i høst, og jeg utnytta muligheten.

Men jeg føler ikke jeg får utfordring når jeg er avhengig av andre. Jeg har testa det ei stund, der jeg har funnet sterke personligheter som kan ta over for alle, og jeg har fått slappa litt av. Nå vet jeg at de finnes; At det er flere der ute som har lyst til å ha en finger med i spillet, og at jeg kan få avlastning når jeg trenger det. Hjelp og sammarbeid. Men jeg skal ikke være like dårlig som de som har latt meg arbeide med alle oppgaver tidligere; Jeg skal vise at jeg kan være like god som de som nå arbeider. Vise det jeg kan. Forskjellen vises kanskje ikke så godt på utsida, men jeg vil finne tilbake til den sterke meg på innsida. For jeg føler forskjell når jeg faktisk jobber litt.

Siv
xxx

/Bildene er linket - De ser veldig... romantiske ut? Men jeg fant ikke noe bedre, så disse ble i mangel på noe bedre.

Takk,
for at du er
som du er;
Ein engel
frå hovud til tær.
Du skin
som ei stjerne,
Du er
mi lanterne;
Takk,
for at du er
som du er.

Takk,
for at du er
som du er;
Av og til
svimlande nær.
Eg likar
dine tankar,
Hjartet mitt
bankar;
Takk,
for at du er
som du er.


































Siv
xxx

/Bildene er linket

Mitt nye leketøy

Da vi gikk på barneskolen måtte vi busse en halvtime hver vei til svømmehallen, og på den tida fikk vi tid til å gjøre litt av hvert. Jeg kom plutselig til å huske at en av guttene hadde et morsomt leketøy da jeg var inne på coolstuff sine sider, og jeg fant ut at jeg måtte få meg en sånn selv. Barndomsminner, dere!



Jeg henta den i går, min nye powerball, og jeg holdt den under oppsyn hele dagen. Syke, dere, denne er rå! Det som er så gøy, er at man kan holde på med den nesten uansett hva man gjør. Om du kjeder deg, kan du snurre ballen. Leter dere etter trening på en morsom måte, må dette være det dere leter etter!! Jeg er så fornøyd med mitt nye leketøy, at jeg føler meg som en liten unge igjen. Jeg trodde ikke jeg kunne finne materialistisk glede, men denne har altså gjort det mulig. Så får vi se hvor lang tid det går før jeg er lei...

Siv
xxx

Dere finner den her, og den ligger på bare 129,- så den inngår fint om dere deltar i konkurransen lengre ned på bluggen. Den går ikke på strøm, som jeg opprinnelig trodde, så lenge dere ikke vil ha en mer avansert en, for de vet jeg ikke hva de gjør...

Backpacking

Dere, det er ikke alltid like lett å vite hva man skal gjøre etter endt periode i livet. Nå er jeg i VGS-perioden, og etter det er det ganske svart. Ikke fordi jeg ikke har muligheter, men fordi jeg har så mange at jeg ikke vet hva jeg skal velge. Så for tida frister backpacking veldig. Jeg drømmer meg bort!

















































Tenk så befriende: Pakke en sekk og ta på seg klær som passer til alt - og bare reise fra landet. Egentlig hadde jeg lyst til å jobbe i bar i Edinburgh i et år. Men hva med å reise rundt omkring kunne kombineres med jobb? Og det er jo mulig, jo! Paris, Tyskland, Nederland, Brüssel, Spania, Portugal, Italia og Hellas, for å nevne noe. Jeg vil oppleve, men ikke ett land ad gangen - det blir så dyrt med tanke på at man må fly hiten og diten, med Norge som base. Tenk å reise rundt, der økonomien styrer hvor du skal. Du hopper på et tog, tar inn hos noen som gir deg losji mot litt jobbings, og du kommer tilbake til Norge som en mer opplyst person. Uavhengighet og frihet, der du bestemmer helt selv hva som skal skje! Fri som fuglen!

Siv
xxx

/Alle bildene er linket

Konkurranse

Jeg skrev tidligere i uka hvor mye jeg setter pris på dere, men her har dere enda et lite bevis. Coolstuff.no sa ja da jeg spurte om de ville sponse en ting til en av dere, så nå kan dere kanskje få 200,- til å bruke som dere vil på sida deres! Dere må bare gjøre et par ting først, for ingen får vel noe helt gratis? ;)



Jeg vil høre alt om hva dere ville valgt å bruke gavekortet på, for det er så mye stilig, sært og morsomt at alle sikkert finner flere ting de vil ha. I tillegg håper jeg dere kan nevne konkurransen i et blogginnlegg med linkings. Ellers er det ingen krav etter at dere har lagt igjen en kommentar så jeg vet dere er med. Dere kan følge meg på facebook, twitter og bloglovin om dere vil (linker finner dere i sidemenyen), og dere trenger ikke være med i konkurransen om dere ikke har lyst! For de av dere uten blogg, så kan dere linke til det på facebook! GogoGO! (Jeg trekker vinner neste søndag, hurra!)

Siv
xxx

Headband

Ja, jeg tror det er sært, men i vinterferien fant jeg plutselig ut hvem stilikonet mitt er. Eller, stilikon og stilikon. Jeg tar iallfall litt etter denne bassisten her. Jeg har likt McFly i mer eller mindre 5 år, og jeg har i stor grad blitt påvirket av dem. Denne gangen litt stilmessig. I større eller mindre grad... Dougie Poynter, my ladies and gents!


I 2007 ble jeg Converse-obsessed. Takk til Tom Fletcher for den, det hadde sikkert ikke skjedd hadde det ikke vært for ham. Derfor kjøpte jeg meg et par sko fra egen lomme for første gang. McFly merch - og nå Zukie-skjorter til jul, siden Dougie har gått med det. (Jeg gikk jo for de eksakt samme skjortene også for singende!) Men det aller siste er headbands. Jeg synes det er tøft, og i bushen i Australia (les: I'm a celebrity) gikk de med hodeplagg konstant. Påvirka, ja. Så i to uker har jeg testa det, og jeg tror det har blitt litt meg allerede. Det handler jo om å ta elementer og gjøre det til sitt eget, gjør det ikke?
Siv
xxx

/Jeg har ingen anelse hvor jeg har funnet bildene - de er iallfall ikke mine! Det første er fra en sommerkonsert, nummer to fra en shoot til Entertainment Focus, og det siste er tatt av Tom Leishman vet jeg...

Gitartakkegave

Fordi gitarjentene mine har blitt så flinke, tok vi like greit en minikonsert forrige onsdag. De har til dags dato begge nye, sorte Ibanez-gitarer, med stålstrenger og innebygde mikrofoner, og de kan G, C, A, A7, Em, D og E. De setter så stor pris på at jeg lærer dem noe av det grunnleggende, at jeg fikk et par knallstilige lester! Lucky me!



Siv
xxx

Siv wants

Pliiiiiiiiiiz, kan jeg værsåsnill å få hjemmelaga blåbærsyltetøy, anyone? Jeg blir sprø av den blå geléguffen man får kjøpt i butikken! Det er så godt med blåbbis på pannekaker, på toast, på tørt brød, eller bare ei skje for å smake om den enda er like god! Jeg tenker på blåbærsyltetøy så ofte at det verker. NAM for blåbær!
































































Siv
xxx

/Bildene er linket

♥

Dere vet at jeg elsker dere. Jeg digger de nydelige og reflekterte kommentarene deres, og kommentarene som viser at dere har lest alle de halvsprø tankene mine. Også de kommentarene som bare viser at dere er her, de er veldig fine de også. Motionocean har flere følgere enn jeg noensinne kunne drømt om, nesten 100 på bloglovin - det er sykt!























Halvparten av opplevelsen er jo leserne. Det skal jeg ærlig innrømme. Jeg blogger fordi jeg vil dele, og hva er vitsen med å dele, om man ikke har noen å dele det med? Dere gir meg lyst til å skrive, dere gir meg inspirasjon til nye blogginnlegg, og av og til får jeg hint om hva slags type blogginnlegg dere foretrekker. Dere deler av dere selv og gir meg nye refleksjoner å tenke over.





















Men en av de tingene som varmer hjertet mitt aller mest, er de som sprer ordet om bloggen min - helt uten at jeg ber om det. De som helt uten forvarsel forteller meg hva de digger med bloggen min, og at jeg, Siv, skriver yndlingsbloggen deres. Det er så bisarre! Takk, Elin, for at du varmet hjertet mitt i helga. Ved å legge ut en av sangene mine og fortelle leserne dine hvorfor jeg er favorittbloggen. Og i går skrev verdens kuleste Ida Sundae fine ord om meg også - bare se her!

Siv
xxx

Ps. Konkurranse kommer i deres retning. Jeg bare veeeeenter på postlevering... Kanskje banneren i sidemenyen gir dere noen hint?
/Bildene er forresten linket

100% insane

Det er bare det at jeg er på det siste punktet at all times. Om noe, så må den være motsatt. "Strangers think I'm completely insane, My friends get a feeling I really am insane, and my bestfriends know I'm insane". Jeg hører det iallfall til stadighet. Ikke fordi jeg er så rar at det ikke kan overgås, men fordi jeg hilser på vilt fremmede folk, smiler til alle og har energi nok til å gjøre flere ting samtidig. Og å være litt syngende, dansende og hoppende... Klokka åtte på morgenen... Men jeg kan ikke så mye for at jeg er en morgenfugl! Jeg er bare meg selv, jeg, og jeg foretrekker å bruke energien min på å så smil foran surmuling. Smiiiiiiiiiiiiil

Siv
xxx

/Bildet er linket

Siv-helg

Avslapping med god samvittighet! Det har gått to måneder og jeg kan enda ikke land og hovedstader i Europa, så jeg har funnet meg et par spill for pugginga sin del. Nå skal jeg klare det i løpet av helga, så kan jeg gå videre til Sør-Amerika. Flaggene får jeg ta etterhvert! På bildet ser dere hva som holder meg med selskap denne lørdagsmorgenen! Senere må jeg vel sikkert vaske samfunnshuset og kanskje gjøre noen lekser, men jeg har jo morgendagen også, så i dag kan jeg øve på land og spise sjokkis!!



Hva gjøøøør dere denne helga, fininger?

Siv
xxx

Grades

Jeg tror grunnen for at jeg ikke har postet dette før, har vært at jeg ikke var så fornøyd som jeg hadde ønsket. I fjor hadde jeg tross alt 5,6 i snitt, der den eneste 4'rn kom fra eksamenen som gjorde meg så deppa. Men alle går ned en karakter eller to fra u.skolen til VGS, så nedgang på bare litt over en halv karakter er jo egentlig rimelig wicked!!

















Jeg har valgt å poste dette, selv om jeg ikke var 100% fordnøyd, fordi jeg 1) vet at det er bra, 2) får enda ei unnskyldning til å gjøre det bedre denne terminen og 3) kanskje kan være til litt inspirasjon? Grundig arbeid på skolen er jo tross alt viktig! Og bare fordi man ikke får det resultatet man kanskje hadde håpet på, så kan det være bra uansett. For å understreke; Selv om jeg higer etter toppkarakterer, betyr ikke det at andre trenger å gjøre det samme for å være gode. Jeg vet at jeg har potensiale til å klare kremen av kremen, og jeg har store forventninger til meg selv. Målet for våren er å prøve og forbedre de avsluttende karakterene og å ikke gå ned i noen fag.

Siv
xxx