Siv
xxx
08.03.2012
Wii, sydengave
Gudmor, gudfar og resten av familien tok seg en snartur til syden (deriblant Lotte, Lisbet - mine gode venninner). Da de kom tilbake fikk jeg se bilder fra Gran Canaria og jeg fikk en sydengave, hurrahurra! Ikkematerialistiske Siv ble da glad for litt glitter, for det kan glitre opp en ellers glitterløs hverdag. Glitrende hverdagsmagi! (Og sukker fungerer fint på lørdager, mihi!)
Siv
xxx
Siv
xxx
07.03.2012
Initiativ
Jeg har gnålt om dette til mine nærmeste de siste dagene, og tenkte jeg like greit kunne dele det med dere. Tankene føles som regel mindre rotete etter at jeg har latt dere inn. Dere rydder opp
inni topplokket mitt uten å være klare over det selv. Og det er bedre å fortelle folk hva man plages med i stedet for å stenge det inne, er det ikke det de sier? Det har iallfall i handla om initiativ.
Å ta initiativ. Å vise at man er interessert. Det er så mye viktigere enn man kanskje tror, noe jeg har erfrart i det siste. Når jeg siden i sommer omgås med bare nye folk, har det vært viktig for meg å prøve å bli kjent med noen av dem. Men om man vil bli kjent, må man også tørre å ta initiativ selv. Jeg synes jeg har tatt ganske mye initiativ, med tanke på omstendighetene. Jeg har invitert meg selv til syv av de 30 nye klassekameratene mine, og hatt én av dem på besøk. Dessuten har jeg organisert en jentekveld og en hyttetur. Gøygøygøy, men når man som én har organisert det som har vært av samlinger, kan det fort bli litt ensformig.
Kanskje noen ser på meg som innpåsliten fordi jeg alltid tar initiativ, så nå skal jeg gjøre som en av dere fine foreslo; Jeg skal tre tilbake så andre kan få sjansen til å prøve. Kanskje jeg bare har vært redd for ikke å bli verdsatt, og derfor har jeg styrt og ordna selv. Men vær så god; Be my guest. Jeg skal teste ut dette å se om det fungerer. Så får jeg heller være usosial noen uker... (Også en sær sang for å avslutte det hele, det ble jo litt depressivt her inne: Listen)
Siv
xxx
/Bildet er linket.
Ps. Takk, Martine, for at du foreslo kafé- og bassengtur i vinterferien; Jeg satte faktisk veldig stor pris på det!
inni topplokket mitt uten å være klare over det selv. Og det er bedre å fortelle folk hva man plages med i stedet for å stenge det inne, er det ikke det de sier? Det har iallfall i handla om initiativ.
Å ta initiativ. Å vise at man er interessert. Det er så mye viktigere enn man kanskje tror, noe jeg har erfrart i det siste. Når jeg siden i sommer omgås med bare nye folk, har det vært viktig for meg å prøve å bli kjent med noen av dem. Men om man vil bli kjent, må man også tørre å ta initiativ selv. Jeg synes jeg har tatt ganske mye initiativ, med tanke på omstendighetene. Jeg har invitert meg selv til syv av de 30 nye klassekameratene mine, og hatt én av dem på besøk. Dessuten har jeg organisert en jentekveld og en hyttetur. Gøygøygøy, men når man som én har organisert det som har vært av samlinger, kan det fort bli litt ensformig.
Kanskje noen ser på meg som innpåsliten fordi jeg alltid tar initiativ, så nå skal jeg gjøre som en av dere fine foreslo; Jeg skal tre tilbake så andre kan få sjansen til å prøve. Kanskje jeg bare har vært redd for ikke å bli verdsatt, og derfor har jeg styrt og ordna selv. Men vær så god; Be my guest. Jeg skal teste ut dette å se om det fungerer. Så får jeg heller være usosial noen uker... (Også en sær sang for å avslutte det hele, det ble jo litt depressivt her inne: Listen)
Siv
xxx
/Bildet er linket.
Ps. Takk, Martine, for at du foreslo kafé- og bassengtur i vinterferien; Jeg satte faktisk veldig stor pris på det!
06.03.2012
Materialistisk
Jeg, nei? Iallfall ikke over gjennomsnittet. Eller, jeg er da ikke det? Jeg er bare veldig glad i minner. Rommet mitt er overlesset med duppetidder, men jeg bruker ingen av dem, og jeg klarer ikke bli kvitt dem heller. Kanskje det er derfor jeg ikke trenger noe mer; Jeg har nok, og det er ikke så mye materiale jeg ønsker meg.
Jeg trenger ikke dyre klær, jeg bruker ikke parfymer eller hårprodukter, og jeg vil ikke ha nye smykker i massevis. Altså ønsker jeg meg ikke de vanlige "jentetingene". Når jeg tenker meg om, så er det ikke så mange ting jeg vil ha overhodet. Hva med opplevelser? Jeg vil bruke penger på reiser som kan huskes, og i gave kan folk gi donasjor til veldedige formål. Eller hjemmelaga gaver, for det er også hjertevarmende. Jeg vil oppleve kjærlighet foran penger, store og flotte hus og sinnsyke kleskreasjoner. Om jeg finner min mister Cullen, så kan jeg godt bo i et kott, altså!
Jeg kjøper ikke all verden til meg selv. Siv har et veldig godt sparehjerte, og jeg er ikke noe glad i å bruke penger - sagt på et underdrevet vis. Vennene mine vet at jeg ikke er noe glad i å ringe fra min egen mobiltelefon, og jeg foretrekker å gjøre noe i stedet for shopping. Sånn egentlig kan jeg jo ikke fordra shopping... Jeg har ikke vært i noen by siden i fjor, noe som egentlig passer meg ypperlig!
Siv
xxx
/Bildene er linket
Jeg trenger ikke dyre klær, jeg bruker ikke parfymer eller hårprodukter, og jeg vil ikke ha nye smykker i massevis. Altså ønsker jeg meg ikke de vanlige "jentetingene". Når jeg tenker meg om, så er det ikke så mange ting jeg vil ha overhodet. Hva med opplevelser? Jeg vil bruke penger på reiser som kan huskes, og i gave kan folk gi donasjor til veldedige formål. Eller hjemmelaga gaver, for det er også hjertevarmende. Jeg vil oppleve kjærlighet foran penger, store og flotte hus og sinnsyke kleskreasjoner. Om jeg finner min mister Cullen, så kan jeg godt bo i et kott, altså!
Jeg kjøper ikke all verden til meg selv. Siv har et veldig godt sparehjerte, og jeg er ikke noe glad i å bruke penger - sagt på et underdrevet vis. Vennene mine vet at jeg ikke er noe glad i å ringe fra min egen mobiltelefon, og jeg foretrekker å gjøre noe i stedet for shopping. Sånn egentlig kan jeg jo ikke fordra shopping... Jeg har ikke vært i noen by siden i fjor, noe som egentlig passer meg ypperlig!
Siv
xxx
/Bildene er linket
05.03.2012
Interesseportrett #26
Hvor bra er det ikke, at noen brenner for det de studerer? Det gjør iallfall Margrete! Psykologi må jo være veldig spennende, og at du kan bruke det du kan til å kunne hjelpe noen, må være veldig givende! Tror iallfall jeg. Men nå kan dere lese litt om hva Margrete har å si om interessen sin!
Navn: Margrete Myhr
Alder: 19
Bosted: Tromsø
Bloggadresse: http://omyhr.blogspot.com
Interesse: Psykologi
Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Jeg har vært interessert i psykologi så lenge jeg kan huske, men det var etter kompisen min tok sitt eget liv at jeg virkelig begynte å engasjere meg (tre år siden).
Hva får du ut av det?
Siden jeg nå studerer emnet, og tenker å fortsette med det, får jeg en utdanning som psykolog. På den måten får jeg sjansen til å hjelpe andre mennesker, aller helst barn og tenåringer. Det å hjelpe andre mennesker tror jeg at kommer til å gi meg et liv hvor jeg kan være tilfreds med meg selv. Alt dette er framtida, men akkurat nå så gir det meg innsikt i mine egne tanker og opplevelser.
Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet?
Først og fremst i lærebøker på Universitetet i Tromsø, men også i andre bøker, nettartikler og egne erfaringer. Og ikke minst Criminal Minds! Den serien er faktisk nevnt i lærebøkene mine også.
Hvem kan du dele hobbyen din med?
Jeg har flere venner som interesserer seg for det samme, og noen av de studerer det også. Så jeg deler interessen min med dem. Også hender det at jeg babler om det til familien min som ikke skjønner så mye av det jeg sier, men morsomt er det allikevel!
Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette?
Ja, jeg har blitt kjent med mange nye fjes i seminargruppene og forelesningene på universitetet.
Hvor ofte utøver du denne hobbyen?
Hver dag. Jeg leser om psykologi hver dag; leser jeg ikke pensum, leser jeg andre bøker eller ser filmer om emnet. Og nesten uansett hvor jeg går og hva jeg gjør, så tenker jeg på de psykologiske perspektivene på det jeg holder på med der og da.
Hvor mye koster det å holde på med dette?
Jeg kjøper en del bøker, men de fleste har vært på tilbud. Så litt penger går jo til det. Men siden jeg studerer emnet, så får jeg et studielån på ca 60 000 i året.. Det er verdt hver penge!
Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen?
Fra vennene mine, medier (Criminal Minds er en sterk faktor!), slekt og annet. Jeg ser noe eller leser om noe, og vil finne ut hvorfor folk tenker slik og/eller handler slik. Det er veldig interessant!
Eventuelt:
Dere kan jo få vite at jeg har en drøm om å åpne privat praksis en gang før jeg dør!'
Om dere vil skrive om deres interesse, send mail til siiiv95@hotmail.com, c'moon!
Siv
xxx
/Bildene er linket, utenom det siste som er Margretes.
Navn: Margrete Myhr
Alder: 19
Bosted: Tromsø
Bloggadresse: http://omyhr.blogspot.com
Interesse: Psykologi
Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Jeg har vært interessert i psykologi så lenge jeg kan huske, men det var etter kompisen min tok sitt eget liv at jeg virkelig begynte å engasjere meg (tre år siden).
Hva får du ut av det?
Siden jeg nå studerer emnet, og tenker å fortsette med det, får jeg en utdanning som psykolog. På den måten får jeg sjansen til å hjelpe andre mennesker, aller helst barn og tenåringer. Det å hjelpe andre mennesker tror jeg at kommer til å gi meg et liv hvor jeg kan være tilfreds med meg selv. Alt dette er framtida, men akkurat nå så gir det meg innsikt i mine egne tanker og opplevelser.
Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet?
Først og fremst i lærebøker på Universitetet i Tromsø, men også i andre bøker, nettartikler og egne erfaringer. Og ikke minst Criminal Minds! Den serien er faktisk nevnt i lærebøkene mine også.
Hvem kan du dele hobbyen din med?
Jeg har flere venner som interesserer seg for det samme, og noen av de studerer det også. Så jeg deler interessen min med dem. Også hender det at jeg babler om det til familien min som ikke skjønner så mye av det jeg sier, men morsomt er det allikevel!
Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette?
Ja, jeg har blitt kjent med mange nye fjes i seminargruppene og forelesningene på universitetet.
Hvor ofte utøver du denne hobbyen?
Hver dag. Jeg leser om psykologi hver dag; leser jeg ikke pensum, leser jeg andre bøker eller ser filmer om emnet. Og nesten uansett hvor jeg går og hva jeg gjør, så tenker jeg på de psykologiske perspektivene på det jeg holder på med der og da.
Hvor mye koster det å holde på med dette?
Jeg kjøper en del bøker, men de fleste har vært på tilbud. Så litt penger går jo til det. Men siden jeg studerer emnet, så får jeg et studielån på ca 60 000 i året.. Det er verdt hver penge!
Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen?
Fra vennene mine, medier (Criminal Minds er en sterk faktor!), slekt og annet. Jeg ser noe eller leser om noe, og vil finne ut hvorfor folk tenker slik og/eller handler slik. Det er veldig interessant!
Eventuelt:
Dere kan jo få vite at jeg har en drøm om å åpne privat praksis en gang før jeg dør!'
Om dere vil skrive om deres interesse, send mail til siiiv95@hotmail.com, c'moon!
Siv
xxx
/Bildene er linket, utenom det siste som er Margretes.
04.03.2012
Smil til sola...
... så smiler hun tilbake. Og når man snakker om sola, så skinner hun. Også fungerer det å gjøre sola litt sjalu ved å ikke tenke på henne, for da skinner hun også. Så i dag er det en skinnfull dag! Wii! Siden jeg skal prøve å bruke dagen på mer fornuftige ting enn blogging (for det er jo ikke egentlig sånn superfornuftig i lengden), kan dere sjekke ut bloggen til Supermarie. Hun skriver som en (super)helt! Eventuelt sjekk ut denne giveawayen - Converse for svingende! God søndag!
Siv
xxx
Siv
xxx
03.03.2012
Kropp og sånt
Det er rart, sånn egentlig, at skallet skal ha så mye å si. Men det gjør jo det, og det er ikke til å stikke under en stol. Jeg tviler på at jeg har noe nytt å komme med, men jeg vil vise på hvilken side av saken jeg står. Ikke at dere ikke allerede har skjønt det. Jeg leste nemlig denne artikkelen, og ble glad for at noen illustrerer modellsamfunnet slik det faktisk er.
Jeg er ikke den som ser så mye på modeller. Jeg er ikke den motebevisste, og som de nevner i artikkelen jeg linktet til over; Modellkroppene som viser frem klær er ikke som kropper flest, og da blir det bare feil. De fleste modellene er anorektiske, og de er ikke de beste forbildene. For å si det mildt. Jeg har aldri vært den tynneste, og jeg higer ikke etter å være det heller. Jeg vil bare vite at jeg er sunn; At jeg spiser rett og er i aktivitet - For selv om anorektiske forbilder er usunne, må vi ikke oppfordre til fedme, det er jo heller ikke sunt: Ikke det ene og ikke det andre, verden blir aldri enig. Alt og ingenting...
Det hele handler om å like den man er, uansett om man er stor eller liten. Både oppover og bortover. Men motebildet gjør det ikke lett når de hinter til at alle skal være en 'size 0', uten fett på kroppen what so ever. For celebre folk har innflytelse. Maria skrev et veldig fint innlegg om å være 'stor i en liten verden'. Det er ikke sånn at alle skal være superskinny; De fleste er jo faktisk ikke det. Man kan være ekstraordinært pen selv ikke alle beina tyter ut. Noe å ta i, noe å være glad i; Er det ikke det de sier? Jeg tror man må ta grep om problemet og ha lyst til å like seg selv: Tenke på det fine og flotte, og ikke bare dra fram det negative. Gi seg selv komplimenter. Skrive ned de komplimentene andre gir, så man husker hvor verdifull man faktisk er.
Siv
xxx
/Bildet er herfra, der dere også kan se flere fra samme shoot.
Jeg er ikke den som ser så mye på modeller. Jeg er ikke den motebevisste, og som de nevner i artikkelen jeg linktet til over; Modellkroppene som viser frem klær er ikke som kropper flest, og da blir det bare feil. De fleste modellene er anorektiske, og de er ikke de beste forbildene. For å si det mildt. Jeg har aldri vært den tynneste, og jeg higer ikke etter å være det heller. Jeg vil bare vite at jeg er sunn; At jeg spiser rett og er i aktivitet - For selv om anorektiske forbilder er usunne, må vi ikke oppfordre til fedme, det er jo heller ikke sunt: Ikke det ene og ikke det andre, verden blir aldri enig. Alt og ingenting...
Det hele handler om å like den man er, uansett om man er stor eller liten. Både oppover og bortover. Men motebildet gjør det ikke lett når de hinter til at alle skal være en 'size 0', uten fett på kroppen what so ever. For celebre folk har innflytelse. Maria skrev et veldig fint innlegg om å være 'stor i en liten verden'. Det er ikke sånn at alle skal være superskinny; De fleste er jo faktisk ikke det. Man kan være ekstraordinært pen selv ikke alle beina tyter ut. Noe å ta i, noe å være glad i; Er det ikke det de sier? Jeg tror man må ta grep om problemet og ha lyst til å like seg selv: Tenke på det fine og flotte, og ikke bare dra fram det negative. Gi seg selv komplimenter. Skrive ned de komplimentene andre gir, så man husker hvor verdifull man faktisk er.
Siv
xxx
/Bildet er herfra, der dere også kan se flere fra samme shoot.
02.03.2012
I ferien har jeg...
... tatt livet med ro.
... lest gossip girl.
... sett på TV. (Sjokkerende nok. Boksen trengte nok å bli brukt for en gangs skyld, stakkars.)
... fått lilla fregner på armene opptil flere ganger. (Volleyball, altså!)
... hørt vinden ule utenfor.
... tatt i bruk det nye koseteppet som mamma ga meg for noen uker siden.
... vært på besøk hos FotografCaroline og vært host selv.
... tatt hånd om ei klokke.
... rydda opp etter meg - ikke at det er så unormalt, man har bare bedre tid i ferien!
... sett på Glee og I'm a Celebrity.
Siv
xxx
... lest gossip girl.
... sett på TV. (Sjokkerende nok. Boksen trengte nok å bli brukt for en gangs skyld, stakkars.)
... fått lilla fregner på armene opptil flere ganger. (Volleyball, altså!)
... hørt vinden ule utenfor.
... tatt i bruk det nye koseteppet som mamma ga meg for noen uker siden.
... vært på besøk hos FotografCaroline og vært host selv.
... tatt hånd om ei klokke.
... rydda opp etter meg - ikke at det er så unormalt, man har bare bedre tid i ferien!
... sett på Glee og I'm a Celebrity.
Siv
xxx
01.03.2012
Ingen veskeperson...
Næh, de legges bare igjen. Også er det et salig rot oppi der. Matcher de klærne? Aldri i livet, for det finnes jo uansett ingen som ser helt rett ut for meg. Det enkle er ofte det beste; Mobilen i den ene lomma, kortholder i den andre. Set to go!
Siv
xxx
/Bildene er linket
29.02.2012
A YEAR!
Hvordan kunne jeg glemme å feire det? Søndagen huska jeg det, men på mandag var det som tatt av vinden. Ett år. Et helt år. 365 dager. Det er 52 lørdager, det! Men jeg har ikke savna noe som helst (om man ser bort fra den første uka med juleferie.) Brusfri hverdag er heller det motsatte av fælt!!!
Jeg føler meg så sunn! Eller... Jeg ville heller følt meg usunn om jeg faktisk hadde drukket brus. Det er jo så mye bedre for kroppen å slippe de ekstra grammene med sukker og tilsetningsstoffer, også kan jeg heller spise en ekstra sjokoladebit der kullsyra ikke fyller magen! Vann er den beste tørstedrikken, og brus frister like mye som kaffe. Altså null, niks og nada. Jeg liker å sammenligne brus med de fæle energidrikkene: Altfor søtt, klissete og ei heidundrende, kvalmende lukt. Jeg liker min brusfrie hverdag, og jeg må si at det er stas å si at jeg har vært brusfri i over et år!! Hurra, hurra og sånt, wiiii!
Siv
xxx
/Bildene er linket. Fotnote1 (skrevet etter 3mnd) og fotnote 2 (skrevet etter et halvt år).
Jeg føler meg så sunn! Eller... Jeg ville heller følt meg usunn om jeg faktisk hadde drukket brus. Det er jo så mye bedre for kroppen å slippe de ekstra grammene med sukker og tilsetningsstoffer, også kan jeg heller spise en ekstra sjokoladebit der kullsyra ikke fyller magen! Vann er den beste tørstedrikken, og brus frister like mye som kaffe. Altså null, niks og nada. Jeg liker å sammenligne brus med de fæle energidrikkene: Altfor søtt, klissete og ei heidundrende, kvalmende lukt. Jeg liker min brusfrie hverdag, og jeg må si at det er stas å si at jeg har vært brusfri i over et år!! Hurra, hurra og sånt, wiiii!
Siv
xxx
/Bildene er linket. Fotnote1 (skrevet etter 3mnd) og fotnote 2 (skrevet etter et halvt år).
28.02.2012
Berg- og dalbanen
Det merkeligste av det merkelige, det fæleste av det fæle og det vidunderligste av det vidunderlige. Vi blir brutalt plassert her og brått tar det slutt. Vi blir glad i folk på reisen, vi får fiender blant smilende munner og falne venner blant fiendens spyd. Kanskje ikke fullt så brutalt i virkeligheten, men i det bankende organet kan det føles litt sånn.
Som i en berg-og-dal-bane opplever vi både høydedrag og dalbunner. Men vi mennesker prøver å holde oss på disse fjelltoppene til alle tider: Vi vil hele tiden føle rusen ved å være på toppen. Hvorfor prøver vi på dette umulige, å å være lykkelige hele tiden? Om vi aldri opplever det som ikke er like flott, vil vi ikke vite å sette pris på de fine øyeblikkene. Om vi aldri er forkjøla, vil vi aldri klare å verdsette hvor heldige vi er som faktisk er friske; Rett og slett fordi vi ikke har opplevd noe annet enn å være frisk og rask. Vi ville hatt vanskelig for å ha medfølelse for de rundt som ikke hadde det like bra. Man kan ikke ha bare medfart i livet. Man lærer noe nytt hele tiden. Det er som de sa da vi var mindre og alt var så vanskelig: Det som ikke kverker deg gjør deg sterkere. For det gjør det.
Siv
xxx
/Bildet er linket
Som i en berg-og-dal-bane opplever vi både høydedrag og dalbunner. Men vi mennesker prøver å holde oss på disse fjelltoppene til alle tider: Vi vil hele tiden føle rusen ved å være på toppen. Hvorfor prøver vi på dette umulige, å å være lykkelige hele tiden? Om vi aldri opplever det som ikke er like flott, vil vi ikke vite å sette pris på de fine øyeblikkene. Om vi aldri er forkjøla, vil vi aldri klare å verdsette hvor heldige vi er som faktisk er friske; Rett og slett fordi vi ikke har opplevd noe annet enn å være frisk og rask. Vi ville hatt vanskelig for å ha medfølelse for de rundt som ikke hadde det like bra. Man kan ikke ha bare medfart i livet. Man lærer noe nytt hele tiden. Det er som de sa da vi var mindre og alt var så vanskelig: Det som ikke kverker deg gjør deg sterkere. For det gjør det.
Siv
xxx
/Bildet er linket
27.02.2012
Gjenforening, kinda
Når man møter med gamle klassekamerater kan man snakke om alt. I mitt tilfelle er det jo ikke den store forskjellen på hva jeg kan snakke om, og heller ikke i hvor mye jeg snakker, men man har enda mindre hemninger blant folk man kjenner godt. Kanskje til det værre, kanskje til det bedre. Koselig kan det være uansett!
Musikken dundret i veggene, men vi fant oss da et roligere rom, og det rommet var det med flest folk i. Tro det eller ei. Vi hadde en gitar, vi hadde kjærlighet, vi hadde taleevnen. Og den sistnevnte kan man vel si ble godt brukt. Jeg prøvde å overtale en av guttene om at kjærlighet-kjærlighet finnes, men gutter er ikke alltid like lette å overtale om de først har bestemt seg. Det var mange meninger ute og gikk, både om det ene og det andre, men det ble heldigvis ikke noen overopphetet diskusjon. Vi hadde jo tross alt kjærligheten der! Wiiiiii!
Siv
xxx
Musikken dundret i veggene, men vi fant oss da et roligere rom, og det rommet var det med flest folk i. Tro det eller ei. Vi hadde en gitar, vi hadde kjærlighet, vi hadde taleevnen. Og den sistnevnte kan man vel si ble godt brukt. Jeg prøvde å overtale en av guttene om at kjærlighet-kjærlighet finnes, men gutter er ikke alltid like lette å overtale om de først har bestemt seg. Det var mange meninger ute og gikk, både om det ene og det andre, men det ble heldigvis ikke noen overopphetet diskusjon. Vi hadde jo tross alt kjærligheten der! Wiiiiii!
Siv
xxx
26.02.2012
Post #4
Det er ganske greit å kunne kjøpe ting på nett, for da kan postelskere få post selv om andre folk ikke tenker på en! Skottehjertet mitt liker dog ikke å gjøre slikt for ofte, og i tilfellene der det skjer, er de involverte tingene rimelige i prisen. Disse var midt i blinken, og det var jo litt gøy å få pakke når søsters fikk masse bursdagspost! Whoop!
Siv
xxx
Siv
xxx
Abonner på:
Innlegg (Atom)