Godteridag

Når jeg nå skulle skrive denne posten, ble jeg faktisk litt usikker på om jeg noen gang har nevnt at jeg har en egen godteridag. Men det er ikke så farlig om jeg har nevnt det eller ikke: Jeg har iallfall det! Og jeg synes det funker supert - det er greit å si nei til kjeks, is, sjokolade og sånt midt i uka, for jeg vet at når lørdagen kommer, da kan jeg spise sjokolade! Og sjokolade, det har jeg alltid i massevis, rart nok...



Dette var de 100 kronene jeg brukte i Skottland, da jeg hamstra inn lørdagsgodt for høsten. Jeg har ei "skattekiste" (navnet fikk den av klassevenninna mi, Marie, som ble stor i øyenene da hun så den) under senga, der jeg blant annet har gjemt bort all sjokoladen. Og det blir ikke noe mindre i eska ettersom lørdagene flyr. Bare se hva som befinner seg i den på dette tidspunktet:



... Det er vel egentlig mer der nå, enn det var i juli. Kanskje fordi jeg har fått det adressert. Kinder, m&m, Milkybar og hvitsjokolade er det som er igjen fra da jeg selv var i Skottland. Kanskje jeg burde spise det opp før det går ut på dato...? Men ikke mer i dag. Jeg har allerde spist Maltesers og Breakaway fra i sommer. Jeg tror det holder! Men si meg; Er det bare jeg som har gjeninnført godteridag fra barndommen?

I fyr

For en gangs skyld snakker jeg ikke i metaforer, men bokstavelig. For vi var i (et) fyr i går, biologiklassen. I 2010 starta damer, fra litt rundt omkring i verden, et non-profit Reaserch Organisation for hvaler her på øya; I går holdt de presentasjon for oss og lærte oss litt om disse gigantiske undervannsdyrene. For noen fine pattedyr!! Når vi har dem her i fjæra, er det jo flott at vi kan bruke dem i faglige sammenhenger!





Tjæææ, litt ubehageli å stå på et platå 40 meter over bakken og se ned gjennom hullene under føttene våre. Dog Ikke så ille som jeg trodde det skulle bli! Alle trappene opp til toppen var god trening, og utsikta var superfin i det varme og klare været. Til og med fluene surra oppover for å si hei!

Så fikk vi se hval fra en svær kikkert, og etterpå gikk vi ned på hvalmuséet for å se et skjelett. Dere kan tro disse hvalene er store - spesielt spermhvalene. Ei hvaltann fyller ei hel jentehånd! Om jeg var ei havfrue, skulle jeg hatt en hval som bestevenn (jeg leste "Ingo"-serien for ei stund sia. Fantasy under vann, superfint!)





Ps. Takk. Takk for at dere forteller meg at dere enda er her. Takk for at dere er så oppriktige, virkelighetsnære og kjærlige. I heart you. Sånn helt seriøst.

I Nedoverbakke

Det er så deprimerende når tilbakemeldingene blir færre og færre. Besøkstallet blir mindre og mindre, og leksene blir fler og fler. Jeg mister motet, selv om jeg får innfall om ting jeg vil fortelle. Jeg vil så gjerne, men alle disse hverdagslige tingene som bloggere flest vil lese om, interesserer meg niks og nada. Jeg vil være kreativ, jeg vil dele. Jeg vil inspirere mens jeg gjør opprør mot rosabloggerne. Disse overfladiske, ikke-eksisterende livene som umulig kan gi ektefølt lykke og gi noe tilbake til miljøet, annet enn problemer.





Jeg vet bare ikke hvor jeg skal ta det fra, og det virker så meningsløst om ingen bryr seg. Jeg skriver ikke lenger blogg bare for min egen del - jeg gjør det for dere, minst like mye som for meg selv. Jeg vil dele og opplyse og fortelle og inspirere. Kanskje jeg ikke er nok av dette, og at det er derfor ingen orker å bli eller at nye aldri kommer på besøk. Lesertallet betyr ikke så mye, men når jeg ikke vet om dere er her eller ikke, da blir jeg litt motløs. Nå har jeg iallfall vært ærlig med både dere og meg selv, selv om jeg sikkert er kravstor nå som jeg har vennet meg til så store tall og superfine lesere som dere. Men vi får vel se om lysten kommer tilbake, eller om jeg legger enda en hobby på hylla i nærmeste framtid.

/Bildene er linket

Saturday Night

I går var det Bli Kjent-fest. Så i dag.... blir man automatisk mer stille enn ellers. Ikke fordi jeg er bakrusa (... trodde dere jeg skulle være det? Really?), og jeg er ikke egentlig trøtt heller, selv om jeg var oppe til to. (Dere vet; jeg er jo et kveldstrøtt menneske). Men aller mest tror jeg at jeg er slapp bare for å utsette norskinnleveringa jeg burde skrive på.



Jeg synes det er greit med fest, for da blir plutselig alle like snakkesalige og utadvendt som jeg er i edru tilstand. Da får man snakka med folk som ikke vanligvis sier så mye. Men sånn egentlig foretrekker jeg den samme atmosfæren, men med færre folk som du faktisk kjenner og har lyst til å henge med. Også uten alkohol, helst. For de som drikker alt for mye (og som jeg ikke kjenner), har jeg ikke så lyst å være med. De kommer altfor ofte innenfor intimsonen (som jeg har merka meg er på ei håndlengdes avstand). For dere vet; Jeg liker jo en skikkelig samtale. "Heiiiiiiiii... Så mye jeg har drukket, heidå". Yes, nå er vi bestfriends!

Siden det er søndag, og søndag er gjør-alt-du-ellers-ikke-har-tid-til-dag, blir dette de ordene dere får fra meg i dag. Kanskje jeg, neste gang jeg skriver om fest, elsker ingen-samtale-fenomenet. Men dere vet - hver sin smak! Dere har vel allerede skjønt hva jeg skal bruke resten av dagen til... (Neida, dere trenger ikke synes synd på meg og norskinnleveringa. Joda. Neida. Joda!)

Livsflammen

Jeg har ikke vært hel. Jeg har vært i ubalanse. Min "inner flame" har ikke hatt en brensel som er der konstant. Brenselet jeg har lagt på bålet, har for det meste vært lyng - Ingen varme, bare røyk. Men nå har jeg kvitta meg med den hersens lyngen og skaffa meg skikkelig brensel!



Endelig har jeg fått tilbake stråleglansen. Kanskje har ikke andre merka noe, men jeg merker det selv. Nå stråler det fra innsida igjen, ikke fra utsida og inn. Jeg kan bruke energi på annet enn å vri hjernen med ting jeg ikke har rådighet over. Slipper å hige etter noe sjeldent og nesten uoppnåelig.



Mange av målene jeg har hatt, har jeg nådd med tanken på ei annen bevissthet i sinnet. Men når oppmerksomheta du forventer fra denne bevisstheta aldri tilstedetkommer, blir skuffa-følelsen desto større. Denne gangen må jeg klare å holde på bestemtheta og ikke falle tilbake til liksom-meg. Det føles ikke så godt, nemlig. Jeg vil ikke tilbake på den pinefulle sidelinja. Man må være sta og ikke la seg tulle med!!



Jeg føler flammen inni meg. Den er tilbake, og med gnisten kommer selvstendigheta og troa på meg selv. En enkelt person har hatt kloa i tankekapasiteten min så altfor lenge, men mest sannsynlig uten å være klar over det selv. Jeg bestemte meg for at det var nok. Jeg bestemte meg på ordentlig denne gangen. Ikke bare halvhjerta, som jeg har gjort før, i troa på at eventyr kunne blusse opp.

Ting kommer ikke av seg selv - Du må fikse det, og det klarer du ikke uten flammen i dypet av deg selv; Essens av ditt eget selv. Følelser kommer og går, men selvet kan du miste så alt for lett. Det er ikke nok med en svak livsgnist - du må ha livsflamme. 

 /Bildene er linket

Leoparden

Nå har jeg også en leopard å passe på. Men jeg synes ikke det er så galt, sånn egentlig. For Marie Brudevold (aka Supermarie) har ufarliggjort det å ha en leopard på huden.



Er det ikke bedre å se positivt på det? Jeg har jo et eksotisk dyr i bånd, det har ikke folk flest. Leoparden klør mindre enn psoriasisen som leker gjemsel mellom hårrøttene, og da kan jeg ikke egnetlig klage. Jeg vil jo heller ha leopard enn alle de andre problemene som florerer i folkemengdene. Ikke har jeg nedsatt arbeidskraft eller psyke, så det er ikke som om det går utover livskvaliteten min. Ikke vil jeg ta flere dager i måneden fri fra skolen for å medisinere bort leoparden heller. Så alt i alt ser jeg ikke det store problemet med den. Bare folk er klar over hva det er, så de ikke tror jeg er smittefarlig!

Bil (!)

Jeg har hatt lyst på ny sykkel i to år, så da kjøpte pappa meg bil! Neida (Joda. Neida!) Lysten til å øvelseskjøre har hatt sine opp- og nedturer de siste 20 månedene, mye fordi vi ikke egentlig har hatt en bil som egner seg. Caravellen kan jeg ikke kjøre, da den klassifiserer som mini-buss, og Pickupen frister ikke så veldig: Hvordan kan man lære å kjøre bil om man øvelseskjører en traktor?



Pappa så først på en Toyota Corolla. Den fikk ikke top-score av hverken søsters eller meg, da den hadde ei grell farge og ingen bakdrøer, selv om det var fem seter i bilen. Den klaffa liksom ikke. Ikke som min nye Nissan Primera! Dommen kom på under døgnet, og vi fikk hjem bilen to dager etterpå.

Nå har jeg lyst til å kjøre - både mengdekjøring og "bykjøring". Tettstedet på øya kvalifiserer ikke som by, men det finnes iallfall gater der... Jeg kan kjøre om familien skal noen plass, og (både pappa og) jeg har ei unnskyldning til å lære meg alle disse praktiske biltingene en burde kunne: Skifte dekk og pakninger, sjekke lufttrykk og at alt fungerer som det skal. Og vasking. For å nevne noe...



Og frihetsfølelsen, den kommer snikende nå alt. Om noen måneder kan jeg ha lappen!! Jeg har kjørt hver dag den forgående uka, og allerede føler jeg meg tryggere bak rattet. Bring on teoriprøven! (Ps. Takk papsen, du er best!)

My 4 jobs

Jeg fortalte dere i onsdagens post at jeg har fire jobber. Da dere spurte hvilke jobber det var snakk om, slo det meg at jeg ikke egentlig har sagt så mye mer enn noen få ord i bisetninger. Før nå, selvsagt. For dere kan jo ikke gå i uvitenhet (hehe).

• Siden i fjor høst, har lillesøsters og jeg vaska samfunnshuset i bygda. Det går sånn cirkus ti timer (til sammen) i måneden til det, så det er ikke snakk om hverken store penger eller supermye arbeid. Det er det å sette av tid og komme seg ut av huset for å gjøre denne vaskinga, som er det vanskeligste.

• I vår ble jeg støttekontakt for ei jente i 10-års alderen. Jeg har kjent jenta så lenge hun kan huske, men det å plutselig skulle være sammen fem timer i uka, er ei forandring for begge to. Det går bedre og bedre, og nå har vi et mye åpnere og mindre anstrengt forhold enn det vi starta med. Dessuten er det lettere å være kreativ når været er okeey.

• Sommerjobben i helsevesenet på omsorgsbolig, har jeg fotalt dere om før, og her får jeg tilfeldige vikarvakter når de trenger meg. Jeg har til nå fått forespørsler om å jobbe både en og to dager i uka, men, som jeg sa tidligere i uka, så har jeg lært at jeg ikke skal gå vakter på skoledager. En hel åttetimersdag på skolen, og rett på jobb for å være behjelpelig for de eldre resten av kvelden, er altfor slitsom og krevende. Vakter i helgene derimot, synes jeg er helt greit!

• Den siste jobben fikk jeg plutselig forespørsel om for to uker siden. Jeg har allerede mye på agendaen, men ettersom det er ei vikarstilling for ei dame jeg har litt å gjøre med (og hun sjeldent trenger vikar), sa jeg ja. Å vaske 1 1/2 time i barnehagen en gang i blant, får jeg vel alltid presset inn i timeplanen på en eller annen måte.

Såååh, det var mine jobber. Nesten bare kommunale, har jeg merka meg... Men lønna er jo ikke egentlig noe å klage på, når jeg vet at mange andre på min alder jobber for minstelønn (på under 100,- timen!!) Jeg har 120 og mer i alle mine jobber. Takknemlighet og peace out. Ps. Hva slags jobber har dere, fintfolk? I'm genuinely curious!

Paolo Nutini - These Streets Cover

Shallabais! Det tok sin tid før dere så flere videoer fra meg, ja. Tror jeg tok meg en musikkpause i sommer. Det var litt godt, sånn egentlig. Helt naturlig, også blir man så mye mer opplagt og klar for dyst resten av året! Nå har jeg troa på meg selv igjen! Så her får dere denne sangen, av den superawesome, skotske artisten, Paolo Nutini. Dere ser at det passer ganske bra, ja? Hihi!

 

Pust inn..... og hopp i det!

Det har bare vært litt travelt i det siste. Jeg har funnet ut at det er mulig å ta på seg litt for mye arbeid. Jeg har funnet ut at man kan bli veldig sliten om man skal gå på skole og ha 4 jobber. Spesielt om planen er å gjøre flere av dem på samme dag. For ikke å snakke om lekser....



Det går jo bra. Det går alltid bra! Om man bare puster godt inn, slapper av i skuldrene og smiler mens man tenker på noe positivt. Selv tenkte jeg at det kunne vært etter midnatt jeg kom i seng, eller at jeg skulle jobba liker mye hver dag, hele året. Men sånn er det jo ikke - nå har jeg lært at man ikke burde jobbe alt for mye på skolehverdager. Jeg lærte, etter et år med venting i stedet for leksegjøring, at man burde bruke fritimer til å gjøre lekser i stedet for... Ingenting. Når man har en full timeplan, må man kunne få ting gjort. Det hjelper ikke å bli sittende i en stol å tenke at "dette orker jeg ikke". Da baller det bare på seg. Pust inn og hopp i det!

Jeg lever i luksus

Jeg kan spise så mye jeg orker. Helt til jeg blir feit, faktisk.
Jeg har ei seng å sove i.



Jeg trenger ikke lete urter og bær i skogen, eller gå på jakt for å få tak i middag.
Jeg kan kaste alt jeg ikke vil ha.
Jeg har varme klær på kroppen. Eller, jeg har klær på kroppen...



Jeg eier framkomstmidler utenom apostlenes hester.
Jeg kan drikke meg drita på vann. (Eller andre væsker, om jeg hadde hatt lyst.)



Jeg kan dusje så ofte jeg makter.
Jeg kan velge og vrake i utdanningsmuligheter.
Jeg har såpass mye pengerelatert overskudd, at jeg kan spare til noe fornuftig.



Basics, kaller dagens samfunn det. Luksus, ville hvem-somhelst andre enn så vidt 20% av verdens befolkning kalt det.

McFly

Uansett hvor mange ganger jeg skriver om McFly, så hører jeg alltid noen si at de ikke vet hvem de er. Så til alle nordmenn der ute: McFly er et britisk four-piece "pop"-band. Kjekke, talentfulle og morsomme gutter (...menn...) som lager og spiller musikken sin selv. De har hatt syv topp 1-singler på den britiske topplista, og to nummer 1 album. De har laga 5 studioalbum og en spillefilm, og de spilte i Just My Luck sammen med Chris Pine og Lindsay Lohan i 2006. De turnerer UK (nesten) hvert år, har hatt Europa- og Sør-Amerikaturnè og også spilt konserter i Amerika, Japan og Australia.

Harry Judd vant fjorårets "Strictly Come Dancing", Dougie Poynter ble fjorårets Jungle King i "I'm a Celebrity Get me Out of Here". Tom Fletcher var med på the Cube, og Danny Jones ble fjerdemann i "Popstar to Operastar" (men det snakker vi ikke om, sier guttene). Ellers løper de maraton, går på høye fjell og er med på TV-show for å tjene penger til de 3-4 veldedighetsklubbene som ligger deres hjerter nær.

Tom har medskrevet halvparten av Busted sine sanger, og han skrev også "I want" som dere finner på number one på billboardlista i Amerika (se: One Direction).  I fjor visste til og med utvekslings-studenten vår fra Venezuela hvem de var! Så, dere kan høre én singel fra hvert album: Five Colours in Her Hair, All About You, Transylvania, Lies. Og nå vil jeg ikke høre noe om at dere ikke vet hvem McFly er, hihi!

/Bilder er linka og tatt av Tom Leishman