Lett, sunn og god lunsj!

Jeg tror jeg holder på å bli rene matbloggeren! SUNN matblogger, det må nesten sies i samme slengen. Eller, stryk det. Browniesmuffinsene er ulovlig usunne... Uansett, i går fant jeg ut at jeg skulle lage salat som dagens lunsj, og jeg er ikke den største gulrotknaskeren på øya, for å si det sånn. I tillegg til mine ingredienser, kan man putte i det man behager. Jeg fant hverken agurk eller mais, så det ble litt ekstra av det vi hadde. Jeg vil også legge til at man burde lage litt mer, for dette mettet ikke i mer enn en time eller to...

Oppskrift:
En bit ost
Noen skjeer omelettskinke (eller strimle picnikskinke)
Litt paprika
Et par blad salat







Hva slags lunsj pleier dere å lage?

Siv
xxx

Buss-snegla

Figrrrrene errr så kalde at jeg neeeesten ikke klarrrerrr å skrrrive. Dette fordi jeg må vente så lenge på bussen. Neida, de dagene vi er ferdig sent, da trenger jeg ikke vente. Men tirsdag, onsdag og fredag er ventetida smertefull. Det går greit når jeg er inne. Da slipper jeg å fryse. Men i dag ble det for mye. Å sitte ute i høstkulden i en og en halv time, det unner jeg veldig få.



De av dere som ikke tar buss, kommer sikkert ikke til å skjønne dillemmaet i det hele tatt. Men har dere noen gang ventet på bussen, da har dere bakrunnshistorie nok til å forstå irritasjonen. Iallfall til en viss grad. Etter flere timer med slit og en hodepine uten like (les: facebook og stråling-pine) er det ikke et ultimatum å måtte vente lenge før man kommer hjem. Å sitte på et klasserom, uten noe som helst å gjøre; det er noe av det kjedeligste man kan komme borti. Alle andre drar hjem, mens jeg blir sittende der. Lekser er det ikke alltids jeg har noe igjen av, og da må en tvinne tommeltotter. Hele to dager i uka er vi ferdig klokka ett. Jeg er hjemme ti over halv fire. Skal jeg prøve å regne på hvor mange timer av livet mitt som sløses bort på venting? 2,25 timer tirsdag, én time onsdag og 2 timer torsdag. 4,25 timer hver uke, 12,75 timer i måneden. Det vil si rundt 100 timer i året. 100 timer!! Og det er bare på venting! Så kan man jo legge på selve bussturen hjem og bussturen TIL skolen (som tar enda lengre tid. Bokstavelig talt). Men selve bussinga er ikke så farlig. Det er denne ventinga uten noe å gjøre. Jeg kjenner mitt indre får en rødlignende farge! GRR! (Om du som leser har noe med bussing i Nordland å gjøre; pliiiis få ei ordning for oss som bor innover øya?)

Hva gjør deg arg?

Siv
xxx

/Bildet er linket.

Nestenvoksne meg

I går følte jeg meg bra voksen. Voksnere fordi vi fikk gratis mat skolen. Voksnere fordi gruppearbeidet på skolen gikk så bra. Voksen fordi jeg kledde meg i forhold til været. Voksnere fordi hodet ble lettere, men mest av alt fordi jeg var på stemme-lokalet og stemte.



I går fikk jeg også en fin kommentar om at en ny fast leser hadde ankommet. Det gjorde meg glad. Alle nye lesere er velkomne, så godt som alle de som har vært her fra dag én. Men lettere på hodet, spør du? Og stemme? Siv, du er da bare 16! Ja, det er for de som ikke har skjønt hvorfor enda. Men ingen grunn til panikk, Siv skal komme dere til unnsetning! Skal vi starte med et lettere hode? Dere har kanskje skjønt den allerede? Neida, hjernen har ikke falt ut, og jeg har ikke blitt noe dummere. Det jeg derimot har gjort? Jeg var hos frisøren i går, jeg! Og heisann, så godt det var! Sist jeg klipte meg var i slutten av april, og det sier vel en del. Nå har jeg pannelugg igjen, og jeg trenger ikke se til fliseklemmer igjen om jeg ikke vil. Men nå lurer dere vel fælt på hvordan lille, 16-årige meg kunne stemme i går? Jeg skal gi dere to hint. Kirke og Gud. Dere har det vel alle nå? Jepps, kirkevalg. Og kirkevalget var i samme lokale som kommune- og fylketingsvalget, så jeg følte meg bra voksen ;)

Flere enn meg som stemte i går?

Siv
xxx

/Bildet er linket.

Interesseportrett #14

I tillegg til å ha en søt blogg, være ultrakoselig og kjempekreativ, er Martine utrolig tøff! Hennes hobby er nemlig noe man ikke ser til hverdags. Hun liker å være i fritt fall, ha på seg hjelm og beskue det flotte land fra midtveis himmel og landskap. Fallskjermhopping, dere!

Navn: Martine Andrea Olsen
Alder: 17
Bosted: Venset, Nordland
Bloggadresse: martine-olsen.blogspot.com

Interesse: Fallskjermhopping!






















Hva fikk deg interessert i dette? Og når? Hihi, jeg hadde vel lyst til å begynne allerede da jeg gikk i 2. klasse. Fart og spenning har jeg bestandig likt, og siden faren min hadde hoppet da han var yngre, forsterket viljen seg. Jeg gikk kurs i juni 2010 og hoppet mitt første hopp 24. Juni. Siden den gang har jeg fått både A- og B-sertifikat!

Hva får du ut av det? Jeg får så himla masse ut av det! Før jeg begynte med denne sporten, hadde jeg prøvd fotball, speider, sykling og ski. Men ingen av disse passet til meg. Jeg var rastløs hele tiden, og klarte ikke "finne meg selv". Dette har forandret seg helt etter jeg begynte. Jeg finner også inspirasjon og motivasjon i å drive med denne sporten. Nå vet jeg "hvem jeg er" og kan slappe mer av på en måte. En liten morsomt ting er også at jeg har fått mye bedre tålmodighet av denne sporten. Å vente er et kjent ord i alle hoppklubber for å si det slik. Før var jeg nok den mest utålmodigste mennesket i hele verden, og nå er jeg sånn midt på treet tror jeg. Ganske fint egentlig.



















Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet? Jeg gikk kurs i regi av Bodø Fallskjermklubb, og det er nok inni klubbhuset jeg har lært alt det jeg kan om fallskjermhopping. Jeg har gått 5 kurs så langt: Pakkekurs, Grunnkurs del 1, Grunnkurs del 2, A-sertifikatkurs og B-sertifikatkurs. Det siste er egentlig ikke et kurs, mest bare en liten prat. Og en prøve da. Dette høres kanskje gresk ut for de fleste, men dere finner håndboka her hvis dere lurer på mer.

Hvem kan du dele hobbyen din med? Denne hobbyen kan jeg dele med alle dem som er over 16 år. De som er under 18 må har skriftlig tillatelse fra foresatte. Før man går kurs må man ta en legesjekk, og hvis alt er OK, kan du hoppe! Tjohei!
























Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette? Jupp. Jeg har blitt kjent med de i fallskjermklubben min, som er Bodø fallskjermklubb, pluss mange jeg traff da jeg har vært på boogie! Fine folk alle sammen.

Hvor ofte hopper du? Hmm, varierer veldig. Det er litt organisering for å ha en hoppdag. Man må ha en hoppleder, hoppfeltledere, hoppere til å drive selve hoppinga, flyet må være ledig og i orden, og det må være OK vær. "OK vær" vil si ikke mye vind og ikke regn. Og det bør ikke være skyer. I vinterhalvåret hopper man minimalt, det var ikke noe vinterhopping i år i alle fall. Når det endelig er sommer og fint vær, hopper vi 2-4 ganger i uka kanskje. Men som sagt, det varierer veldig. Når man er på boogier hopper man gjerne i 14 dager i strekk hvis været er fint. Da er jo alt planlagt i mange måneder, så det liker vi!!!





















Hvor mye koster det å holde på med dette? Tja, det varierer fra klubb til klubb. Og fra hvilket kurs du går. Det finnes to typer kurs: AFF-kurs og line-kurs. AFF-kurs kan dere lese om her. Det kurset er dyrere enn line kurs, som jeg gikk. Det kan dere lese om her. Jeg vet ikke så mye om AFF, men på line-kurs må man også betale for hvert hopp. Dette varierer også fra klubb til klubb, men da jeg var elev betalte jeg 210 kr. for hvert hopp. Etter hvert må man ha egen skjerm, høydemåler, hjelm osv. og det koster jo en god del. Er man heldig får man seg en brukt skjerm til 10.000 kanskje. Eller 5000 eller 15.000. Kan like godt si at det er en over gjennomsnittet dyr sport, og det er ikke noe fasitsvar på hva ting koster.

Hvor får du inspirasjon fra til å drive med fallskjermhopping? Jeg får jo inspirasjon av selve hoppinga og folket. Jeg lærer jo mer og mer, og det er utrolig givende.






















Eventuelt: Til slutt vil jeg si til dem som føler at de har veldig lyst til å prøve å hoppe fallskjerm, men ikke helt tør: Det er bare tull. Vil du, så tør du! Er dere usikker på hvordan ting fungerer? Ta kontakt med nærmeste fallskjermklubb og prat! Alle fallskjermhoppere elsker å prate om sporten sin. Man er så uvitende om denne sporten før man virkelig setter seg inn i det. Fallskjerm er sååå mye mer enn å hoppe fra et fly.

Hvem hadde turt å holde på med dette?

Siv
xxx

Ps. Hiv dere med ved å sende mail til siiiv95@hotmail.com og legge igjen en kommentar under!

/Bildene er linket. Det øverste er av Martine!!

Hvem er denne Siv?

Jeg ser meg rundt. Alle sitter med nesa godt planta i skjermen til de nye HP Probookene våre. Alle untatt Siv. Hun stikker fingeren i naboens skulder i et forsøk på å få kontakt. Han spiller vel sikkert et fotballspill eller noe. Men Siv, hun er da en underlig skrue. Ikke vet vi mye om henne ettersom hun er "ny", men hun er et like fast inventar i hverdagen som noen av oss andre.







Vi kjenner alle til hverandre fra før her i klassen. Men Siv må vi bli kjent med. Jeg synes hun er noe for seg selv. Litt smågal kanskje? Eller kanskje er hun bare en sånn type som ikke bryr seg med hva folk mener om henne. Hun gjør seg ikke til, hun går ikke med strømmen og hun snakker ustanselig om et eller annet. Men på den andre siden lar hun andre få komme til ordet, og det virker da som om hun lytter. Hun kommer også alltid med en samtale-starter. Ett eller annet rart spørsmål som "har du noen kjæledyr?" eller "hvilke land har du besøkt?" Det er ganske greit, for da bryter det isen. Hun liker heller ikke at noen i klassen snakker stygt om andre på facebook, og det enda så snåle folkene er. Ja, jeg synes iallfall de er litt rare. Jeg aner ikke hva Siv synes, men hun skjønner visst ikke at vi må snakke stygt om andre. Men hva i all verden holder hun på med på fritida? Det bor bare noen hundretalls mennesker i bygda hennes, mens her bor det et par tusen! Spiller hun bare ball med sauene? Eller pugger hun gloser dagen lang? Ja, for det virker som om hun tar skolen ganske seriøst selv om hun ikke sitter med nesa i bøkene dagen lang. Men nå ser jeg at hun ikke klarer å motstå fristelsen lengre. Nå logger hun seg vel inn på fjesboka hun også...

Hvor fort danner dere dere et bilde av en ny person?

Siv
xxx

/Bildene er linket.

Manngard

Ja, så hadde man sjekka ut forholdene i granskauuen i år også. Eller, også og også. Det er noen år sida sist, men allikavel fikk man oppgradering da man var på sauesanking. Jeg fikk meg walkie talkie! Først ble man overraska, men da jeg hadde vendt meg til den var det egentlig ganske greit.











































































Jeg fikk med meg hva grunnen var til at vi stoppa og om øverste hold sa at vi skulle gå videre. Så lenge jeg slapp å snakke i den selv... Vi gikk nemlig i manngard; i ei laaaang rekke nedover fjellsida. "Elin?" "JA! SIV?" "YES!" Også klappa vi litt, ropte litt, sang noen sanger og ula som besatt. Det er en opplevelse for seg selv. Hvordan ei hel rekke med folk beveger seg som én. Også alle sauene som visstnok befant seg foran oss et sted, og som sprang avgårde fordi de ikke likte de rare og høye lydene våre. Så kom vi til granfeltet, da. Da jeg tok bilde 2 var vi i utkanten av det, og nesten ferdig med å få edderkoppspinn i ansiktet! I granfeltets hjerte måtte jeg ned på alle fire. Jeg holdt skogbunnen med selskap mens skoene surklet. Men det tenkte man ikke så mye på. "Ida, er du der??" Ja, da kunne vi gå videre. Myrvandringa var ikke den beste biten den heller. Men da var vi nesten i mål, så maten fristet oss til å gå videre. Vel fremme med sauene i 'grindan' kunne vi ta oss en velfortjent matbit. Suppe, rundstykker, kanelsnurrer, gelé og sjokolademusse. "Ikke noe slanking av sauesanking!"

Flere som har vært i marka i det siste?

Siv
xxx

/Kamera tar man ikke med seg ut i fuktigheten, derfor de uklare bildene.

Mye nytt

Selv om første halvåret på allmennfag videregående er repetisjon, føler jeg at jeg har lært mye nytt de siste ukene. 3 uker på ny skole og nye folk, men det føles som om det bare er første uka. Ikke fordi jeg føler meg ny enda, men fordi tida går så utrolig fort! Matte, naturfag, samfunnsfag og norsk, what not to learn!





Jeg har lært å skrive rapporter. Dette gjorde vi ikke på ungdomsskolen, men det gjør ikke så mye at jeg aldri har skrevet rapporter før. Nå må man bare pugge det. Også har vi lært å kaste papirfly! I norsken har jeg lært om denotative og konnotative betydninger. Vi jobber også med sidemålen vår, selv om de fleste i klassen ikke liker det. Høyre-venstre-aksen i politikk har vi lært om i samfunnsfag, og nå jobber vi også for å sette oss inn i de forskjellige partienes meninger. Matten er en bryner, og det enda det er ren repetisjon fra tidligere. Å regne med kvadratrøtter har vi ikke gjort stort av tidligere, men nå...! Også jogga jeg 3ooo meteren i kroppsøvinga. Men i engelsken gjør vi bare ting som jeg lærte på barneskolen. Gøy. Men jeg skal lese ei bok, så da lærer jeg om Amerika! Ellers har klassen blitt verdensmestere i facebookraping, men ingen har lært å logge av sida. Noen har blitt gode på Draw-my-Thing, andre i fotballspill og enda flere i tetris. Også har sikkert kantina tjent seg en god slant på sjokomelk. Om man ser bort fra skole, så skal jeg i bursdag i dag! Og i morgen skal man på saueleting. "Finnes det en sau der borte? Hva med bak det treet der? Og under steinen der borte??"

Hvordan er det å være tilbake til hverdagen?

Siv
xxx

/Bildene er linket.

Å være barn

"Er dere ferdig med skolen for i dag?" Jeg snakker til de to små guttene som leker i grøftekanten på min vei tilbake til skolen etter gymtimen. "Ja, går ikke du på skole?" "Jo, hvorfor tror du ikke det?" Spør jeg forundret. "Du er så snill!" "Er ikke de andre skoleelevene snille da?" Han ser litt sjenert bort. "Joooda... Hvilken klasse går du i?" "Første videregående." "Da er jo du på de voksnes vei. Er det gøy?" Overraska over en sånn metafor fra en åtteåring, svarer jeg: "Nja, det er litt kjipt, for jeg liker å være barn. Jeg kan ikke leke i lekestativer lengre!" "Så du vil ikke anbefale det altså? Hm...." Også gikk de sin vei, med blå hender fra ei ødelagt kulepenn.



Det at han reagerte så overrasket over at jeg snakket til dem, det var fint og litt fælt. Dagen min ble lysere fordi jeg gjorde de to små barna glad for å bli snakket med av en eldre ungdom, men hvordan er andre ungdommer med dem? Det var uansett ikke det jeg skulle samtale om i dag. Dagens tema skulle egentlig være det å være barn, barnslig og det å vokse opp. Jeg synes det er rart å vokse opp. Mens vi er fjortis maser vi om at vi vil bli voksne og kunne bestemme selv, men når jeg nå nærmer meg den alderen, da har tida gått så alt for fort! Jeg liker å være barnslig. Det å kunne tøyse litt, ikke være så høytidelig og å tulle rundt, slå av en dårlig spøk og ikke være så gravalvorlig og "kul" hele tida; Dette er noe jeg setter høyt. Men folk forventer at som 16, da skal du te deg. Man skal oppføre seg som voksne og snakke som voksne, men det man sier blir ikke tatt alvorlig. Og som jeg sa til guttene; Jeg kan ikke leke i lekestativene lengre! Eller, jeg kan, men det er ikke gøy å leke alene...

Siv
xxx

/Bildet er linket.

Stolte Siv

Dere kan tro jeg føler en intens lettelse. Jeg, som ikke akkurat har verdens beste kondis, ikke holder på med noen sport på fritida eller er überglad i å løpe, DEN jeg-en, jogga 3000 meteren i dag. Forrige onsdag fikk vi beskjed om at det skulle foregå i dag, og jeg har grua meg litt. Iallfall siden i går!!





















Jeg har aldri løpt 3km for så å få en karakter etterpå. Vi slapp unna det på ungdomsskolen, og det gjorde meg litt stressa for denne høsten. Dessuten var det ei løype jeg bare så vidt har trødd i én gang. Dermed begynte jeg å øve. Som i tre ganger. På tredemølla (og en gang asfalt også..) Med ei tid på alt for lenge. Men det hjalp på! Jeg følte hvor langt det var, hvor mye jeg kunne peise på og hvor mange ganger jeg kunne puste litt... Også lærte jeg at man ikke må spise rett før. Eller drikke for mye. Og at man må tenke positivt, ta det med ro i begynnelsen for ikke få sting, og gå fort i stedet for å sakke ned. Ikke jogga jeg alene i dag heller, og det var en ny vending! Jeg er så stolt over å få en 4-rer på 3000 meteren, ved å jogge den på 20 minutter. Dere aner ikke! Og nå er jeg letta. Og glad. Kanskje kan jeg kalle det lykke, for jeg har ikke følt meg så positiv på lenge. HURRA!

Hva føler dere for løp av 3km med karakterer?

Siv
xxx

/Bildet er linket.

Morsmål og farsmål

Det er forventa at vi skal lære morsmålet. Men hva om man har en forelder med et annet språk som morsmål? I mitt tilfelle vil dette si mitt farsmål. Som de fleste allerede vet, er faren min fra Skottland, og han har snakka engelsk til oss fra starten av, men hva gjør dette med oss barna?



















Det er greit nå. Jeg kan ganske mye norsk, og jeg er rimelig god i engelsk. Win-win-situasjon, eller? Vi har vært en del i Storbritannia, og dermed har vi fått øve på uttale og bruk av engelsk også. Det har vi ikke gjort hjemme, altså. Søs og jeg snakker norsk! Men jeg har tenkt en del på at lillesøs og jeg forsto engelsk, mens de andre ikke hadde hørt om ordet "cow" før. Da de andre barna snakka om barbering, skulle pappen min shave seg. Jeg slet også med en del lyder da jeg var lita. Ikke at jeg husker mye av det nå, men noe har jeg da hørt litt fra disse forfedrene mine. Jeg klarte ikke rulle-R. På grunn av dette gjorde vi tungeøvelser sammen i barnehagen. Jeg slet med å snakke generelt tror jeg, for når jeg ser opptak fra da jeg var lita, slørva jeg noe sykt med snakkinga. Det gikk i ett kjør! Også blanda jeg språkene, ikke bare når det gjaldt "shave", men ordsetting og uttale. Om jeg ikke tar helt feil, starta jeg å snakke sent, og jeg sliter enda med bivirkninger av dette: jeg snakker og snakker for å ta igjen det tapte...

Hva tror dere om flerspråklige hjem?

Siv
xxx

Interesseportrett #13

I tillegg til å være en heidundrende god fotograf, interessert i fotball og en av de koseligste leserne, har Caroline talent i å scrappe. Personlig har jeg ikke tålmodighet til å fikle med lim og papir mer enn en gang i blant, og jeg er veldig imponert over folk som klarer det. Her får dere se hva Caroline har å si om en av hobbyene sine!

Navn: Caroline Kind
Alder: 17
Bosted: Andenes, Andøy
Bloggadresse: http://xCarro.blogg.no

Interesse: Scrapbooking



















Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Jeg har alltid likt å være litt kreativ, både når det gjelder å tegne, male, lage kort og lignende. Da moren min fikk interessen for scrapbooking for kanskje 2-3 år siden, begynte jeg også sånn smått med "å scrappe", og har siden den gang scrappet en god del kort. Moren min har også drevet og scrappet to album - et av dem fikk jeg i konfirmasjonsgave, hvor hun hadde limt inn bilder av meg opp igjennom oppveksten min. Kjempekoselig å få, og ikke minst mye hyggeligere og mer personlig å gi!

Hva får du ut av det?
Det beste jeg får ut av det, er å kunne glede venner og familie med det. Morsomt å se at andre liker det jeg har laget, og at jeg får positive tilbakemeldinger, og som sagt er det mye mer personlig å gi. Jeg får også en stille og avslappende stund for meg selv når jeg driver med det, hvor jeg sitter i dyp konsentrasjon, tenker, planlegger og hører på fine sanger i bakgrunnen på radioen.



















Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet?
Det grunnleggende lærte jeg av moren min. Hun viste meg det grunnleggende når det gjelder scrapbooking. Deretter begynte jeg å lese noen scrappeblogger på nett, og jeg er også innom youtube en del for å få tips og idéer til hva jeg kan lage, hvordan jeg kan pynte ting, og så videre. Jeg har også vært med på et scrappetreff for en stund tilbake, hvor vi lærte oss to bretteteknikker, og vi fikk møtes en gjeng scrappere, hvor vi satt i flere timer sammen. Man fikk da mye inspirasjon fra andre, lånt litt stempel fra andre, og lignende.

Hvem kan du dele hobbyen din med?
Det er to av mine nærmeste som driver med scrapbooking; mamma og Line-Marlen, og det hender noen ganger at vi scrapper litt sammen. Ellers kan jeg vise det jeg har laget fram til alle. Alt jeg lager legger jeg ut på bloggen min, i tillegg til at dem som får dem får sett det, og kanskje vist det fram til venner og bekjente av dem igjen.




























Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette?
Nei. Eller, joa.. Jeg har møtt noen mennesker da, men kan ikke si at jeg har blitt kjent med dem. De er på mammas alder da, vell og merke, ettersom det ikke er så mange på min alder her som driver med dette. Hilser på dem hvis vi møtes på gaten, men ellers snakker vi ikke sammen. Er også noen av dem som har lagt meg til på facebook, for å se på kortene jeg publiserer der. Og det er jo bare gøy!

Hvor ofte utøver du denne hobbyen?
Ikke ofte, dessverre. Med fotballtrening, -kamper, skole, lekser, jobb og venner, så blir det ikke så alt for god tid til å drive med andre ting, som scrapbooking. Tar meg selvfølgelig tid til det hvis noen av mine nærmeste har bursdag og sånt da!






















Hvor mye koster det å holde på med dette?
Det koster en god del. Det brukes en god del ark, blomster, bånd, klistremerker, perler, glitter, og andre forbruksvarer. I tillegg kjøpes det inn litt stempel iblant, men har du kjøpt et stempel, så varer det stempelet i lang tid fremover. Tusjer må kjøpes inn, også har vi jo andre ting som skjærebrett, cuttlebug-maskin, embossing-pistol, distressing og noen spesielle tusjer. Vi har de siste årene kjøpt inn en god del, og ettersom vi har så mye utstyr og ting, er det fint å ha et eget rom hvor alt er på. Et eget hobbyrom - og det blir brukt en ganske mye!

Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen?
En god del fra mamma, men også fra venner og bekjente som gir meg positive tilbakemeldinger på det jeg har laget. Henter også litt inspirasjon fra youtube, blogger og blader.






















Eventuelt: (Noe mer du vil fortelle?)
Jeg betaler vell og merke ikke mye for ting som kjøpes inn, siden moren min driver med dette, og hun kjøper inn til oss begge to. Hun tjener også på dette da, og selger ting hun lager på den lokale mix-kiosken her vi bor. I tillegg har hun en facebookside, hvor hun legger ut bilder av det hun har laget. Her tar hun også imot bestillinger på diverse, hvis noen av dere måtte være interessert! Det koster 50kr pr. kort + porto, og det er mulighet for å skrive navnet på den kortet skal være til, ha med bilder på det, eller andre ting. (+ fra Siv; dere kan se en video der Caroline viser fram to av sine kort på video her!)

Hvem skulle vel ikke ønske de var god på scrapping, som Caroline?

Siv
xxx

Ps. Send meg mail på siiiv95@hotmail.com om det er av interesse å være med, og legg gjerne igjen en kommentar under også. Dere kan skrive om alt fra løvetemming til frimerkesamling!

/Bildene er linket.

What are Words - Cover

Aaaah, jeg blir så stolt hver gang jeg har en ferdig video å legge ut. Det går så lang tid mellom hver, at det er en bragd bare at jeg får samla sammen noen bilder, spilt inn en okay låt og redigert den til en video. Får dere ikke til å spille den under, kan dere klikke her.



Siv
xxx

Ps. Sjekk så fint Ingvild skriver om bloggen min!