Interesseportrett #27

Uutrolig snille, gode og kreative Maria hadde lyst til å skrive om noe hun brenner for, nemlig musikk. Jeg skjønner denne kjærligheten så godt, og det tror jeg mange andre også gjør; Som Maria sier - Alle kan forholde seg til musikk!! Staheten for å ville lære selv, er det også noe kjent med!

Navn: Maria
Alder: 23
Bosted: Randaberg/Stavanger
Bloggadresse: www.eiforandring.com

Interesse: Musikk!

Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Eg huskar rett og slett ikkje. Mine tidligaste minner med musikken var at eg sat ved pianoet hos mormor og morfar og spelte sangane frå barneTv frå hukommelsen. Eg kan ha vore 4-5år kanskje. Eg nekta å synga aleina i offentligheita, men blei dradd fram av eit frimodig søskenborn. Etterkvart begynte eg og å tørre. Me fekk piano heime då eg var ca 11-12. Og då var det gjort. Eg sat med øyreklokkene på med fingrane klistra til tangentane mange timar, kvar dag, i mange år. Så eg er sjølvlært. Sta som eit beist ville eg verken ha hjelp frå mi mor som er ein dyktig pianist eller gå på musikkskole. Eg lytta til alt om kring meg. Spelte alt det eg kunne få til. Eg har alltid laga min eigen musikk, og huskar framleis små bruddstykker av melodiar eg laga då eg var lita.




Hva får du ut av det?
Alt. Nokon gonger trur eg at eg er galen i hovudet. For om eg setter meg ned og tenker over det, ser eg, følar eg og høyrer eg melodiar over alt, alltid. I monge år prøvde eg å overbevisa megsjølv om at musikken ikkje var så viktig for meg. For kunne ein bli lege eller advokat med slike eigenskapar liksom? Men eg kjenner meg levande av å skapa musikk. Og eg må gjera det. Om eg ikkje følger skaparlysta i meg, ville eg svikta den indre kjerna i meg. Det som held meg fast til bakken, og alle melodiane som ber meg om å fanga dei, leka med dei og gjera dei levande.




Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet?
Som sagt er eg sjølvlært, med ganske mykje staheit ovenfor å bli opplært i noko så "sjelelig" som musikk. Men eg gjekk i korps ei lita stund, der fekk eg grunnleggande forståelse for noter og samspel. Eg har gått i kor, lært stemmen min godt å kjenna. Eg har dirigert kor og voklagrupper i mange år, lært musikaliteten min å kjenna. Og no, når eg er vaksen og litt meir ydmyk, høyrer eg på andre sine råd, for å strekka mine tekniske ferdighetar lengre og lengre! Eg studerte musikk på høgskule for nokre år sidan, men eg møtte sjedan/aldri opp til timane. Og dropp ut til slutt. Eg lærte med andre ord ikkje så mykje då, men det er ein annan historie.




Hvem kan du dele hobbyen din med?
Vel, eg kan jo dela den med alle som vil høyra! Men musikalsk kan eg jamma med mamma til longt ut på natt, laga tullete sangar med venner ein kveld og synga og spela for barna i barnehagen der eg jobbar. Eg likar musikk så godt på den måten, alle kan forholda seg til det på ein måte. Og ein kjem lett i kontakt med andre med musikken!

Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette?
Ja! Diverse bandmedlemmer og koristar, folk som har høyrt på eller likar det eg gjer. Som sagt, det er ein veldig sosial hobby.

Hvor ofte utøver du denne hobbyen?
Så ofte som eg orkar. Eg prøvar å spele/synge minst ein halv time til dagen. Nokre dagar blir det meir, andre dagar orkar eg ikkje noko. Men det er greit. Akkurat no er det ikkje noko eg stressar ved, det er berre kos.




Hvor mye koster det å holde på med dette?
Musikkutstyr er ganske dyrt. Men heldigvis har eg foreldre som veit kor mykje tid eg brukar på musikken, og som gjerne kjøper tekniske gåver i anleding jul/bursdagar. Til jul i fjor fekk eg f.eks studiomikrofon og lydkort av dei! Det er vel verdt ein 4-5000. Ledningar, strenger, og oppdateringar av programvare kostar nokre tusenlappar det og. For å ikkje snakka om instrumenter som er kjempedyrt! Så eg ville ikkje sei det er billig å driva på med musikk, tenknisk sett. Men musikalsk sett så er det jo gratis;) (Viss du brukar den stemmen du har)

Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen?
Eg får inspirasjon av nesten alt! Andre artistar inspirerer meg til å fortsetta å drømma, og å jobba for drømmane mine. Livet og mennesker eg kjenner inspirerar ofte til tekstar og melodiar. Alle følelsar kan overførast til eit musikalsk uttrykk, alle følelsar inspirerar meg. Alt frå eventyr til filosofar kan gje tankane påfyll til å fortsetta på ein sang. Det er litt vanskeleg å sette fingeren på kor alt kjem frå, for sinnet samlar ofte på uttrykk ubevisst, og kokar det saman til noko heilt anna over natta.




Eventuelt: (Noe mer du vil fortelle?)
Oppdateringar om musikken min postar eg under "min musikk" på bloggen. I vår/mot sommaren er det mykje spennande som skjer, så viss du er intressert; følg med. Ellers så postar eg lydklipp, coverlåter el. På soundcloud profilen min.

Siv
xxx

/Alle bildene er stjålet fra bloggen til Maria!

Gutt i dress

"Siv, du kjæm til å ende opp me en gutt i dress". Vi satt på bussen, og min gode venninne Trude kom med dette utsagnet fra det blå. Da jeg spurte om hun kunne utdype hva hun mente, ble det noe sånt: "En gutt som jobbe i dress og som går me stresskoffert." En ordentlig gutt, altså. Jeg måtte tenke litt over det. "Også når det skjer, bli det vel skjægg også", la jeg til med en liten latter. "Da bli det vel egentlig en mann i dress, og det kan bli ei stund tel." Det kunne kanskje funka, det. En grå dress, helst, og kofferten måtte vært av en mindre størrelse. Men jeg ser det for meg, jeg. Ikke at jeg tror det kommer til å skje. Kanskje, om jeg bor i storby og bruker polkadottkjole. Men gutter i dress er litt ekstra kjekke.






Siv
xxx

Ps. Når jeg når 100 følgere på bloglovin (det er bare to stykker to go!), skal jeg gi en av dere som enda er her et smykke som jeg fikk i posten her om dagen, wiii!
/Bildene er vel mest sannsynlig fra McFly Portugal

Påsketur

Vi var i marka både fredag og lørdag, der det var en god del folk, både herfra og derfra. Men i dag kom sola skinnende som om det var sommer, og i tillegg til varme, hadde vi også haugevis med snø. Puuuuurrfekt påskevær, der folket var kledd med ski på beina og fine smil. I dag var det flaskehopp i marka, mens det tidligere i påska har vært både quizløype, snøballkasting og akekonkurranse. Traaaadisjoner, ass! Før vi gikk hjem, søsters og jeg, kom vi over to luringer som ikke har vært i marka på noen år. Jeg fikk meg iallfall en god latter! Åja, også fikk jeg meg et par påskefregner, hurra!









Siv
xxx

Husets dåpsbarn

Veslebarnet i huset døpes i dag, to år etter storesøstra. Jeg har ikke forberedt noen skikkelig dåpsgave, så jeg håper jeg får til et eller annet til konfirmasjonen (men, som sagt, Tina, ikke forvent noen scrap-book, for sånt vet du at jeg ikke er noe god på...) Så i dag blir det kirkebesøk, vått hår, hjemmebesøk og kaker. Det er jo ganske fint, synes jeg! Jeg liker tradisjoner (selv om de er noen år på etterskudd)! Hurra!



Siv
xxx

Jeg glemte forresten å nevne at jeg ble forrige ukens leser hos Marita!!! Så utrolig fint!
/Bildet har jeg stjålet fra flotteflinke Elise

The nicest of them all

Alle liker å få komplimenter, selv om mange har problemer med å ta dem i mot med åpne armer. Å høre at folk setter pris på deg og ditt, at noen er (ekstra) glad i deg og setter pris på at de har deg i sitt liv. Men noen komplimenter varmer mer enn andre, og disse tror jeg varier litt fra person fra person.




Selv liker jeg å høre ting som:
"Den presentasjon din va bra! Du e så flenk til å snakke foran folk!"
"Siv, æ ska kjøpe albume ditt når du har laga cd!"
"De sa de måtte høre på ho jenta som ga dæm ståpæls i mårrest."
"Du e alltid smilanes som ei sol, også sprer du glede!"
"Positiviteten din sprer sæ"
"Siv e den smartaste æ kjenne!"
"Dettan va kjæmpebra skreve, æ skjønne ikkje at du får tel å skrive så bra."
"Æ diiigge håre ditt!! Åsså har du så sykt lange å fine øyenvippa"



Man liker å få komplimenter i ting man vil satse på, men som av og til føles vanskelig: Å få godkjennelse fra andre om at de også synes du er flink i det du selv liker å tro. (Eller bare i ting man suger på og trenger litt oppmuntring i.) Disse eksemplene er faktisk alle fra komplimentboka mi, og jeg setter pris på folk som sier glade, snille og positive ting sånn helt uten videre. Hjertet spretter. Alt i alt: komplimenter i alle varianter er superfine og kan løfte en dag til et helt nytt nivå. Obsobs: Så lenge de er sanne, for falske komplimenter og smisk kjenner man fort igjen!

Hva slags komplimenter setter dere godtfolk aller mest pris på??
Spre litt glede og positivitet om dere selv, hurra!

Siv
xxx

/Bildene er linket til Maiken Bull, Ida Sundae, Ingvild S og Milla, medbloggere ass!

Meninga med livet

Det er ei setning mang en person har brukt. Opp gjennom årene har de fleste filosofer både skrevet og snakket om den. Dere har vel alle vært inne på tanken om hvorfor akkurat dere ble født: Følt dere små i forhold til universet og lurt på hva én liten person blant syv milliarder kan utrette. Hvorfor lever vi? Hva er meninga med livet??























Jeg tenker som så at det kan finnes mange svar. Men hva om det ikke er meninga at vi skal vite det? Kanskje svaret ikke er så fint som vi tror: Hva om vi lever fordi grønne menn skal ha noen å kidnappe? Eller kanskje vi lever for at mannen i månen skal ha underholdning? (Dette trodde jeg faktisk som lita). Men jeg håper jo at meninga med livet er noe fint: At vi skal få muligheten til å oppleve denne verden selv om det bare er for ei kort stund. Se de fine fargene, høre de fine lydene. Oppleve kjærlighet på alle mulige plan. Lykke. Hat; Mangfoldet av følelser.



















Tenk så tomme vi ville vært om vi aldri var nysgjerrige. Om ingen i historiens lange løp hadde trengt å tenke på spørsmål som dette, ville vi sikkert ikke hatt en brøkdel av den. Jeg tror vi alle må ha noe å lure på. Om man visste alt, måtte livet blitt utrolig kjedelig. Å være nysgjerrig gir spenning. Læring. Opplevelser! Når man er nysgjerrig spør man spørsmål, og spør man spørsmål kommer man i kontakt; Enten med mennesker eller med nye svar. Å spørre om det man lurer på er så fint, for ingen vet alt. Alle lurer på et eller annet, og kanskje får man et slags svar om man bare spør. Jo flere som spør et spørsmål, jo flere svar får man, og da har man plutselig et mangfold av svar på spørsmål også! Akkurat det tror jeg mange kan lære av; Ingen vet alt, og det er ikke alle spørsmål man har et svar på. Men man kan uansett spørre så mye man vil!

Siv
xxx

/Bildene er begge linket tilbake til finesuperflinke Maiken!!

Freia'n vår

Stakkars. Hun var ganske så dopet da hun kom hjem fra operasjonen på mandag, så hun lå som et slakt resten av dagen. (Det var ikke noe mer alvorlig enn en fettkul, men jeg tror det var godt for henne å få den bort.) Hun synes ganske synd på seg selv, kan dere tro, barbert og bandasjert. Og enda værre er det vel at hun ikke kan være med ut på påsketur!

Siv
xxx

Årets første bytur!!

Vi er i april. Siv har ikke shoppa i år, før i forgårs. Skottehjertet jubler! (Fordi jeg ikke har shoppa, ikke fordi jeg shoppa - heisann). Jeg måtte derimot bryte fasten (kan man si det om shopping??) fordi jeg trengte et par småting (egentlig fordi vi trengte å fikse nye pass. Ikke at det var jeg som betalte for det).





Endelig har søsters og jeg hvert vår par skikkelig skotøy. Skottlandsturen i sommer blir iallfall ikke fot-sår... Også fikk vi et par filmer. Vi kjenner jo på en måte regissøren til Arme Riddere. Iallfall litt indirekte. Poirot hører påska til - så får vi håpe vi ikke har sett alle episodene før. Sherlock Holmes 2 fant vi derimot ikke. Selv kjøpte jeg meg bare sånne helt nødvendige ting - en hvit singlet, en concealer og en slags krem, tror jeg det var. 200 kroner ut av lommeboka er jo ikke egentlig så drøyt. Tre måneder til neste bytur?

Siv
xxx

Påskepakke fra Skottland

Whey - grandma er like snill hvert år (les: hele tida). Cadbury er den beste sjokladen, og disse er jo ekstra gode ettersom McFly har promotert creme eggs, heeeehe!

Siv
xxx

Fredag 30.03.12

Det var ganske så rått skal jeg fortelle dere, og det kommer fra ei jente som ikke egentlig var noe keen på noen av headlinerne. Fengende beats og, som jeg sa tidligere, de var så med på scena og fikk folk i godt humør. Dansejentene som åpna rockemønstringa var selvfølgelig superflinke, som de alltid er! Topp stemning, og Caroline Kind fikk det captured!! (For de som er like uvitende som jeg var før helga; Nummer to er LidoLido og på det siste bildet ser dere Joddski og Sirkus Eliassen).

Siv
xxx

Anti-klimaks

I dag er en anti-klimaks-dag. Rock Mot Rus har vært det store høydepunktet, og etter ei helg med minimalt med søvn, mange inntrykk og folk og forskjellig musikk, er det plutselig stille. Helt, og så alt for stille. Klokka tikker i stua, sola skinner inn gjennom vinduet, og snøen har lagt seg som et teppe utenfor. Men for en gangs skyld vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på.



Selv blir jeg litt depressiv. (Hoho) Jeg prøver å huske hele helga, men jeg var trøtt og klarer bare huske noen av de siste inntrykkene. Satyricon og de andre rockebandene i går kveld var ikke helt for meg. (Ikke at jeg hadde lurt meg til å tro det i forkant heller). Jeg snakka med mange, mens andre skulle jeg ønske jeg snakka mer med. Mange fine ord fra folk, noe jeg setter pris på. Jeg kan bare ikke ta alt inn fordi opptreden ikke var så bra som folk skal ha det til. Jeg hadde det rååågøy, men musiskalsk sett var det ikke noe å høre tilbake til. Men øvelse gjør mester, og neste gang blir det bedre!! Nå vil jeg sette meg ned og være kreativ på en eller annen måte, så får jeg noe nytt å framføre. Også får jeg kanskje tankene over på noe annet enn håpløs romanse (hello Dan Humphrey - jeg skal forklare det nærmere på et senere tidspunkt). Shallabais!

Siv
xxx

Bollen og litagoen viser forresten hvordan søndagens kost ser ut, bare sånn by the waay.

Lykkerus

Igjen; Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Jeg har hatt en utroooolig opplevelse. Hålogalandslaget, LidoLido, Sirkus Eliassen - for å starte en plass. De sang fengende sanger, og man så at de koste seg på scena mens de fikk publikum med i dansen. Også Moddi - for en tvers gjennom kul fyr, med sinnsykt talent. Nå er vi skuls, Pål og jeg; Han fikk låne min gitar i romjula, så fikk jeg låne hans i morges. Thihi!

Det aller største for Sivers var jo å spille selv, i rockemøstringa. Og jeg har aldri opplevd noe sånt før. Råååått! Det meste av nervøsitet gikk ut av kroppen da jeg spilte i morges på Earth Hour, noe som gjorde at jeg klarte å virkelig sette pris på min egen opptreden. Det som var det aller beste, var publikum. Alle vennene mine fylte det rimelig tomme gulvet, og mer kunne jeg ikke bedt om. Verdens beste venner, det må jeg jo bare ha! Takk til dere som så på live streamen også, det var skikkelig gøy å komme hjem til meldinger og sånt - wiiii! Jeg digger alt og alle akkurat nå, og setter pris på alle de rundt meg!! ♥



Siv
xxx

Ps. FiiiinegodeMaria har lagt ut video der jeg synger The Heart Never Lies. Se den her om dere vil!