
For når man snakker om en drømmeverden, da trenger man ikke tenke på konsekvenser og ulemper. Sånt kan realistene få ta seg av; Her er vi drømmere alle sammen! Tenk om alle kunne sagt det de mente, det de følte og det de fant burde bli sagt. For å sette et drastisk eksempel: Hitler ville aldri blitt så stor som han var, om folk sa akkurat det de tenkte. Andre ville skjønt at de ikke var alene om å tenke at han var en dust. "Hei, jeg vil bli kjent med deg!" i stedet for "så teit du er!" Et smil og ei "hei!" i stedet for en patetisk kommentar. "Nei takk, jeg vil ikke ha en samtale med deg." I stedet for "heeeei, du er sååå kul - men ikke med de andre vennene mine". Ironi kan også gjøre hverdagen mer spennende for noen, men for andre kan det være rimelig vanskelig å forstå. Noen ganger må jeg ha ting inn med teskje, for jeg synes det kan være vanskelig å skjønne. Saken er nemlig den at jeg synes du virker interessant. Jeg tør bare ikke si det, selv om jeg pleier å snakke fra levra ellers. Jeg har iallfall ei unnskyldning da de færreste ikke gjør det uansett!
Hvor flinke er dere til å si det dere mener?
Siv
xxx








