14.08.2011

Interesseportrett #10

Jeg har sjeldent sett Mona uten et smil på lur, og hun er med på en haug av sosiale ting. Dans er det hun elsker å holde på med, og da er hun flink til å reise fram og tilbake for å være med på diverse opplegg for å få dansa. Facsinerende er det, å se på folk som kan danse!!

Navn:
Mona Agnete
Alder: 16
Bosted: Andøya
Bloggadresse: monaagnete.blogg.no (men jeg blogger desverre veldig sjeldent)

Interesse: Dans, mest swing.
















Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Jeg har alltid likt å danse, og jeg har deltatt på en del forskjellige dansekurs. Men det var ikke før i 7. klassen at jeg begynte med swing. Læreren min danset swing, og hun spurte oss om vi ville være med på et swingkurs for nybegynnere, to andre og jeg ble med (men det er bare jeg som fortsatt danser). Jeg synes det var veldig morsomt og har fortsatt med det siden :)

Hva får du ut av det?
Det er veldig god trening, også er det så sosialt! Det er sjeldent jeg danser alene, for å si det sånn. Hver uke på klubben pleier jeg og noen venner å danse litt, og hver søndag er det dansekvelder innenfor swing, linedance og litt annet. Det er kjempegøy å få møte nye folk som også liker å danse!





















Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet? På forskjellige kurs; øving til Rock Mot Rus (lokal konsert) to år på rad, swingkurs, linedancekurs, blues boogiekurs, rock'n roll-kurs og enda noen til.

Hvem kan du dele hobbyen din med? Andre som danser, familie, ellers fremmede som ser på når jeg er med på å opptre.

Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette? Ja, mange! For eksempel nye instruktører og nye dansere.


















Hvor ofte utøver du denne hobbyen?
For sjeldent egentlig, jeg skulle gjerne hatt faste dansetimer, men det er nok lite utvalg for noe slikt her på øya... Men jeg danser så ofte jeg kan. Det er jo fritidsdansing på klubber, og swingkvelder hver søndag, selv om det er vanskelig å rekke det hele tiden :)

Hvor mye koster det å holde på med dette? Det kommer an på. Kursene koster jo noe, men for eksempel øvingen til Rock Mot Rus kostet ingenting siden jeg er med i teaterklubben som arrangerte dansingen, og swingkveldene koster bare 25kr også får jeg gratis vaffel/kake og en herlig kveld!

mona

Eventuelt:
Jeg anbefaler dansing til alle som vil komme i form, på en morsom, lett og lærerik måte. Jeg er en av de som ikke liker hard-trening og slit på et treningsrom, men heller noe som er mer sosialt, med musikk og latter.

Flere som liker å danse / kunne tenke seg å holde på med dans?

Siv

xxx


Ps. Som alltid vil jeg si til dere som har lyst til å være med: send en mail til siiiv95@hotmail.com Legg gjerne igjen en kommentar under også! Det gjør ingenting om flere vil skrive om samme interesse, for jeg regner med det kan bli mange forskjellige svar.

//Bildene er linket

13.08.2011

Unnskyld

Jeg har brukt veldig mye av det siste året på å være irritert på deg. Altfor mye tid, egentlig, men jeg har bare ikke klart å la være. Jeg har tenkt veldig mye på hvorfor det gikk som det gikk, enda så gode venner vi var for et par år siden. Plutselig var vi bitre fiender.






















Jeg lurer på om det starta allerede rundt konfirmasjonstider i fjord. Vi ba tross alt ikke hverandre i konfirmasjon, husker du det? I høst klarte vi ikke å samarbeide, og det endte opp med at vi bare så vidt kunne være i samme rom om vi virkelig måtte. Vi snakket aldri til hverandre, men via andre. Begge var så sterke personligheter, og jeg har en følelse av at ingen av oss ville vise nederlag eller svakhet ved å prøve å fikse det. Slik var det iallfall i begynnelsen. I høst, altså. Vi kutta kontakten helt, også motarbeidet vi hverandre i alt. Tenk så mye vi kunne fått gjort om vi hadde stått på samme side! Jeg har også en følelse av at det gikk litt ut over klassen. Vi så ikke på hverandre, og henvendte den ene seg til den andre, var det overlegne miner. Jeg skyldte på deg, og du skyldte på meg. Den gang følte jeg at all skyld lå på deg, men jeg kunne lett ha fiksa det om jeg hadde fått snakka ut.
























For jeg planla nemlig det. Å snakke ut. Jeg lagde en liten monolog, men ikke ville jeg ta det på facebook, og ikke var det mye tid på skolen til å ta det borte fra alle blikk og dumboører. Vi bodde ganske langt unna, du og jeg, så det var en heksekunst å skulle gjøre det på fritida. Jeg vil ikke at vi skal måtte møtes på 10års-jubileet, og ikke kunne møte blikket til hverandre; Alle andre er kjempelykkelige, også skal vi ødelegge det hele med at vi ikke kan stå i den samme gjengen enda vi har alle de felles vennene. Når man møter andre i byen, gir man klem og snakker litt generelt, men jeg tror ikke vi kunne ha gjort det. Ikke sånn som ting lå an mellom oss. Jeg er glad jeg tok kontakten, for nå er vi på talefot og har snakka litt. Men jeg vil ikke si vi er venner enda, selv om vi er på god vei. Vi er ikke uvenner nemlig. Og det gjør en stor forskjell!

Siv
xxx

. Når jeg leser gjennom, får jeg en følelse av at dette er en dramaserie. Det var ganske ille, men ikke bitch-ille som det er på tv, med fights og sånn. Vi er ganske sofistikert begge to, nemlig.

12.08.2011

Stakkar familie.

Av og til synes jeg litt synd på familien min. Ikke fordi de sliter seg ihjel for å fore meg med penger, eller fordi jeg er en fæl unge. De har heller ikke problemer med at jeg er skikkelig innpåsliten eller har problemer med avhengighet. Jeg tenker på at jeg gnåler på en eller annen sang hele tida.















Jeg synger i dusjen. Jeg synger etter jeg har lagt meg. Stemmebåndene lager lyder på havet, på fjellet, i bussen og på skolen. I butikker kan jeg også ta en trall. Det er ikke det at jeg synger så himla fælt (selv om det kan bli litt tulling i blant), men det er nesten konstant. Og ofte på snåle sanger. Alle får vel irriterende sanger på hjernen? Sånn som denne. Og da er det ikke lett å slutte å synge dem. Ergo, jeg blir gående å nynne på en skikkelig klein sang. Men det aller verste er vel at familien hører de samme sangene igjen og igjen, og igjen, igjen og enda en gang. Når jeg øver på gitar, mener jeg. De sangene jeg kan utenat blir vel mest spilt, og jeg regner med en kan bli rimelig lei av å høre rundt 15 sanger omatt flere titalls ganger i løpet av en måned. Så lærer jeg meg en ny sang, og de må høre på den konstant i et par dager...






















Men det jeg har lurt på ei stund: hva gjør familien til artister? Elsker de å høre de samme sangene på nytt og på nytt, eller blir de så lei at de flykter? Om vi tar Amy MacDonald som et eksempel. Da hun lagde This is the Life, øvde hun på den hjemme flerfoldige ganger? Kanskje satt hun i stua sammen med foreldrene, og plutselig hørte hun denne beaten inni hodet, tok opp mobiltelefonen og lagra det på et opptak. Så skyndtet hun seg å ta fram gitaren, og skrev deretter ned akkorder i en fei samtidig som hun hadde alle disse ordene hun måtte presse inn i teksten. Hun prøvde og failet, og måtte spille den samme biten om og om igjen for å få det til å passe. Satt familien sammen med henne i stua og holdt på å gå fra vettet? For sånn er det her i huset, bare at jeg sitter på rommet. Men familien hører nesten like mye inn på stua uansett...

Hva slags ting må dere bare gjøre?

Siv
xxx

//Begge bildene er linket.

11.08.2011

Visitours

I dag får lillesøster og jeg besøk. Fra Tromsø. Eller, Kvaløysletta, egentlig. For vennene våre bor ikke inni selve Tromsø. Dere husker kanskje Marte, hun som jeg dro i konfirmasjon til? Hun som hadde så fint rom? Ja, henne som jeg utsatte meg for alle slags snålinger ved å reise helt alene med fly. Vel, det er den Marte'en, også lillesøstra Frida, som kommer! Nå er vi på samme bølgelengde og kan snakke videre.






















Det var en gang, i det store utland, Sverige for å være mer presis, at en liten familie med skotske vikinger satt og spiste middag. Familien besto av en far og ei mor og to små jentunger på 6 og 8 år. De var på ferie og satt på Coop Obs' café med bestillinger av hamburgere. Fra intet kommer ei dame og spør om ei av jentene i familien heter Siv. For døtrene hennes ble nemlig kjent med to jenter, og vi likna på disse. Siv var det, og fra den dag av har vi holdt kontakt. Det startet mest som brev og flere møter i Sverige. I det siste har det derimot blitt mindre kjøring til nabolandet, og heller flere besøk hjemme hos hverandre. Også har brevene blitt bytta ut med facebook, desverre. For å gjøre klart til et litt lengre besøk, har jeg rydda rommet. Sånn skikkelig. Ikke bare ved å stue alt under pulten, men ved å hive litt, putte mer på loftet og gi bort enda mer. Så nå ser rommet bedre ut en det noen gang har har gjort! (Man trenger vel ikke egentlig å nevne alt man putta i skapet?)

Hvem andre har kontakt med sommervenner fra barndommen?

Siv

xxx

Ps. Dere er så fine. Jeg måtte bare si det. Klem fra Siv, som har et kjempefint liv ;)

10.08.2011

Den nye gitaren

Jeg har spilt gitar siden jeg var 10, men ikke før i går har jeg skaffet meg en helt egen gitar. Det er vel flere faktorer som spiller inn på det, men den største har vært at jeg har fått låne mammas Yamaha-gitar. Men i går klokka ett gikk jeg ut av musikksjappa med min helt egne, flunkende nye gitar!

CIMG3114

CIMG3097

CIMG3094

Se der, nydelig, eller hva? Og denne herligheten fikk jeg for bare 3595,- I tillegg investerte jeg i en reisekasse, en bag og ei reim, alt til prisen 1355 norske kroner. Da lå jeg under 5000-beløpet jeg hadde satt av til gitarstæsj. Det synes jeg er mye for pengene! Dette er da en Hagström-gitar med innebygd mikrofonsystem (som vil si at jeg kan spille både med og uten forsterker). Jeg elsker lyden på den, og synes jeg strengene trenger å justeres, får jeg det gjort gratis på samme plass som jeg kjøpte gitaren. Det eneste jeg kan si skuffet meg litt, var at der ikke fantes noen knopp øverst på kroppen, men det kan karen også fikse. Jeg vet forøvrig ikke hva jeg skal kalle gitaren, da jeg synes McFly blir for åpenlyst. Kom med innskudd om dere har noen!

Hvem har spart til noe som de virkelig ønsket seg?

Siv

xxx

09.08.2011

Tidlige kvelder

Det ble visst ikke noe innlegg i går... Skal jeg si dere hvorfor? Jeg synes halv ti er for sent. For sent til å være oppe, altså. Halv ti om kvelden. Bare så det er avklart. Og nå er klokka 8, og jeg er oppe. Jeg har ikke jobb, ikke skole og ikke så mye ellers som skjer, men jeg er oppe klokka 8. 8 på morgenen!






















Jeg gjør ikke det til vanlig. Ikke nå lengre. Det er tross alt sommerferie, og da er 9 tidlig nok. Ja, for vi sover ikke så mye lengre i dette huset. Kanskje til halv ti, og til og med ti på ti en gang i blant, men ikke lengre enn det. Dere som sover til to og tre utpå dagen burde skamme dere! Sløse bort dagen på den måten, uff og uff. Men nå synes jeg at å stå opp klokka 8 er altfor tidlig. Hendene mine rister, øynene vil ikke holde seg åpen, og hodet er ikke helt med. Vent litt, jeg sto faktisk opp HALV åtte. Så da var det noe større forskjell fra klokka 9. Men jeg ville heller ikke stått opp tidlig som i dag om jeg ikke skulle til byen... Og nå huska jeg også hvorfor jeg skal til byen: Siv skal kjøpe seg sin første gitar! Mer om den når hun faktisk har den, så kryss fingrene for at den hun leter etter er i (den eneste) musikkbutikken heromkring faktisk, in-stock.

Når pleier dere å stå opp i ferier?

Siv
xxx

//Bildet er linket.

07.08.2011

Sånne kule ting, vet dere.

Siden det er søndag og daffedag, kom jeg til å tenke på alle disse tingene jeg aldri har vist dere. Og litt til, selvfølgelig. Når man tenker etter, kommer man alltid på ting man kan vise fram. Men jeg skal bare vise dere sånne ting jeg har snakka om, men som ikke betyr noe for dere. Enda!

CIMG3082
Først klistremerkene jeg fikk på butikken nedi veien her. Jeg fikk de gratis, og hvem liker vel ikke ting som er gratis? Takk Coop!


CIMG3083
Dette er "The Dreaded Book". Så vet dere hva dere skal passe dere for. Ikke la dere lure av et søtt smil og et "vil du være så snill å skrive i denne for meg?".


CIMG3084
Her er et eksempel på hva en kan gjøre om man først har gått i fella. Dette er selvfølgelig en av de bedre kunstverkene i boka, laget av mitt 3 år gamle søskenbarn.


CIMG3088
Endelig får dere se min mye omtalte McFly-singlet. Ja, eller, jeg har vel glemt å snakke så mye om den. Den blir ikke så mye brukt her hjemme, ettersom fordelene ville bli forfryst. Så stor er den. Singletten, altså.


CIMG3091
Og til sist de flotte innetøflene. Man trenger sånt når høsten har vist sin ankomst allerede... Snart må jeg ta frem dunjakken også!


Hvem har tatt sommerværet?

Siv
xxx

06.08.2011

Selvdigger

Om man digger seg selv, er man da en selvdigger? For jeg digger meg selv, jeg, men jeg ser ikke på meg selv som noen selvdigger. Jeg synes jeg er flink på skolen, og det digger jeg. Jeg kan en god del musikk, og det digger jeg. En annen ting jeg kan, er å snakke, og det er så mye bedre enn å være helsjenert å ikke tørre å si et ord. Det digger jeg også. Men det finnes mye der ute som jeg ikke kan, og selv om jeg digger at jeg ikke kan alt, så er det mye jeg skulle ønske jeg kunne være god på!

Embracing Yourself is Far More Cold than You Can Imagine

Det er rart det der, for vi har så mange jantelover og uskrevne regler i samfunnet som alle må følge. Som det at "du kan ikke forvente at andre skal like deg om du ikke liker deg selv." Personlig synes jeg ikke det er noe problem å like seg selv. Jeg er den som er mest med meg, og om jeg ikke likte meg, hvordan skulle jeg klart å holde ut i haugevis av år? Er det ting jeg synes er uutholdelig, må jeg nesten prøve å endre på det. Man kan øve på det meste, og ettersom øvelse gjør mester burde de fleste kunne bli perfeksjonister i alt mulig rart. Men så kommer haken i det hele. Alle er ikke født god i alt, og alle er ikke født med de samme interessene. Å spille et instrument er det heller ikke alle som kan, da ikke alle klarer å skjønne seg på noter og toner. Selv om noen synes musikk er spennende, synes andre det er bedre å sitte på rommet sitt å høre på enn å spille selv.

Embrace yourself

Personlig skulle jeg ønske at jeg kunne være med å spille fotball, for det finnes ikke så mange aktiviteter rundt her som ikke inkluderer ball. Jeg har blitt bedre over årene, og selv om jeg ikke spiller frivillig, kan jeg om jeg vil. Det å være handyman hadde vært skikkelig greit, men jeg er ikke noen knaker med hverken hammer eller spiker. For å spikre kistelokket helt inn, så er det ikke mange handymanninstrumentene jeg vet hva heter en gang... Jeg skulle også ønske jeg visste hvordan man påfører et skikkelig kult lag sminke, og visste hva slags klær som passer sammen i denne sesongen, men ingen av delene er noe jeg interesserer meg noe spesielt for. Man må bare klare å digge seg selv som den man er, og like det at alle er forskjellige. Jeg omfavner iallfall de tingene ved meg selv som gjør at jeg stikker fram fra resten av mengden!

Hva liker du best ved deg selv?

Siv

xxx

Ps. Her er ei fin liste over hva man kan like ved seg selv. OG den første uka etter hjemkomsten fra Skottland, føyk tallene på følgere på bloglovin' opp med hele 5 personer! Velkommen og takk,
og sorry for at jeg er så sein...

// Bildene er igjen linket.

05.08.2011

I'll Miss You

I vår en gang fant jeg ut at jeg ville skrive en sang til klassen som jeg kunne fremføre på avslutninga. Det ble da til slutt en liten snutt, men det var utrolig vanskelig å ikke spille den til et par av jentene, som alltid får høre hva slags nytt jeg har funnet på. Joda, jeg fremførte den, jeg, og gøy var det da jeg hørte noen le blant publikum! Det er ikke den mest avanserte sangen, men den var da noe annet enn en tale. Talen ville ikke blitt like bra... Jeg har forresten fått meg en ny mikrofon og et nytt opptaksprogram, men begge er amatørgreier, så jeg vet ikke om det ble store forskjellen!



Skriv noe random, men jeg håper dere iallfall prøvde å høre på den!

Siv
xxx

04.08.2011

Home is where the heart is

Om det er som de sier, så bort jeg bare halvveis i Norge, for veldig mye av hjertet mitt befinner seg i Storbritannia. Så at jeg har kommet "hjem" kan kanskje ikke sees på som helt rett. Men jeg ser på meg selv som norsk, og Norge som mitt land. Det er bare det at Storbritannia er mitt hjemland nummer 2, med Skottland i spissen.

Home is where the Heart is



Det er godt å være hjemme igjen, men det er en bitter ettersmak av det også. Selvfølgelig var det godt å pakke ut, ha alt på sin faste plass og å få bruke et keyboard med norske bokstaver, men mesteparten av den nærmeste familien bor "utenlands". Jeg har bare to blad søskenbarn, og de bor på på den øya der borte. Der bor også min kjære bestemor, grandonkler og grandtanter, min fars bror og noen kjempesøte tremenninger. Man kan vel ikke glemme pappas søskenbarn, for de er nesten som onkler og tanter for lillesøs og meg. Når jeg nå snakker om denne skotske familien min, må jeg nesten nevne boka mi. Den lille blå som jeg får alle til å skrive i. "The Dreaded Book", som noen så fint kaller den. Kanskje får dere se til den senere... Her hjemme har jeg dessuten allerede falt tilbake til gamle, kjedelige vaner som jeg syntes det var deilig å komme bort fra noen uker; altfor mye data, mye tid inne og litt mye "støv på hjernen".

Home is where the heart is... please take me there

I Storbritannia er også utvalget større på alt. De har mange flere sorter mat og merker, flere busser og tog som går, sengene er bedre, husene ser ryddigere og mer samstemt ut utenpå, og klimaet er annerledes enn her i nord. Her blåser det hele tida, så uansett vær, er og forblir det kaldt. Ja, om man ser bort fra de to dagene med over 20 grader som vi hadde i sommer... Det kan vel bli et annet svar om man sammenligner med Oslo eller andre plasser i Norge enn denne lille øya jeg bor på, men forskjellene er der!

Hva slags plasser føler du deg knyttet til?

Siv
xxx

// Bildene er forresten ikke mine, men dere burde komme inn på rett Flickr-side ved å trykke på dem!

03.08.2011

Interesseportrett #9

Jeg føler meg veldig priviligert som får ha et interesseportrett med en så kul person som Mette. Hun tar utrolig kreative bilder, og er en kjempehyggelig blogger. Det finnes mange fotoblogger på nettet, men dette må være en av de aller beste! Vær klar til å bli "blown away"!

Navn: Mette Rasmussen
Alder: 17
Bosted: Bergen
Bloggadresse: http://blogg.mettalie.com

Interesse: Foto





















Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Jeg har alltid løpt rundt med et kamera i hånden. Det begynte med engangskamera, og gikk videre til mobil- og digitalkamera. Når jeg kjøpte mitt eget digitalkamera fant jeg ut at foto var noe jeg syns var kjempegøy, og begynte å spare til et speilreflekskamera. Etter konfirmasjonen hadde jeg endelig nok penger, og etter jeg kjøpte mitt kjære speilrefleks, ble jeg for alvor interessert. Jeg fant ut at foto var mer enn en hobby, og noe jeg virkelig ville drive med for fullt. Nå har det vel blitt to år siden jeg ble skikkelig interessert i foto!






















Hva får du ut av det?
Åh, det er så mye. Jeg blir så glad av å fotografere. Det er noe jeg kan holde på med i timesvis i strekk uten å bli lei, og jeg elsker at jeg ved hjelp av kameraet kan fryse øyeblikk og ta vare på de for alltid. Bare ved å se på et bilde kan jeg huske nesten alt som skjedde dagen bildet ble tatt. Kameraet hjelper meg å fange øyeblikk og følelser, og det syns jeg er utrolig fint.

Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet? Jeg er så og si helt selvlært. Jeg har vært på et fotokurs som fulgte med kameraet, og det hjalp meg med å forstå alle de grunnleggende instillingene. Jeg har også bladd i en god del fotobøker og -blader, men hovedsakelig har jeg lært av å prøve og feile. Det er den beste måten å lære på!






















Hvem kan du dele hobbyen din med?
Søsteren min er også veldig glad i å fotografere, så vi er flinke til å være modeller for hverandre. I tillegg har jeg en kjæreste og mange gode venner som etter litt overtalelse stiller opp som modeller, så det er sjeldent jeg er alene når jeg fotograferer. Pappa er veldig (over)ivrig og kjempeflink til å finne motiver. Han kan for eksempel komme løpende kjempesent en lørdags kveld, bare for å fortelle meg at jeg må ut og ta bilder av månen, haha! Så det er mange som engasjerer seg i hobbyen min, og jeg syns fotografering er en veldig sosial hobby. Det er noe alle kan være med på!






















Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette?
Ikke skikkelig kjent, men jeg har blitt kjent med mange fine bloggere gjennom foto. Jeg har ikke møtt noen av de i virkeligheten, så det teller vel egentlig ikke.

Hvor ofte utøver du denne hobbyen? Det varierer veldig! Noen ganger fotograferer jeg hele tiden, hver dag, mens andre ganger kan det gå flere uker mellom hver gang. Det kommer som regel an på været (som er veldig ustabilt i Bergen!) og hvor mye jeg har å gjøre på skolen.





















Hvor mye koster det å holde på med dette?
Det er veldig dyrt. I tillegg til konfirmasjonspengene, har jeg brukt alt av bursdagspenger og andre penger jeg har fått i løpet av de to siste årene, på kamerautstyr. Og det er mye penger! Men nå har jeg alt utstyret jeg føler jeg trenger, og da koster det jo ingen verdens ting. Det er ganske fint!

Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen? Jeg henter mye inspirasjon fra mennesker og ting rundt meg. Jeg kan bli inspirert av at noen har en sløyfe i håret, så det finnes ikke grenser! I tillegg inspireres jeg hele tiden av fine blogger og fotografer.






















Eventuelt:
Til alle dere som driver med fotografering, eller hvilken som helst annen hobby: ikke gi opp! Det ordner seg alltid for den som jobber hardt nok. Og takk for meg, hihi!

Hva mener dere om Mettes bilder?

Siv

xxx


Ps. Igjen vil jeg si til dere som har lyst til å være med: send en mail til siiiv95@hotmail.com Legg gjerne igjen en kommentar under også! Dere kan skrive om de samme temaene også om dere vil ;)

// Alle bildene er linket. De to siste bildene valgte jeg selv fordi jeg synes de er fine!

02.08.2011

Idyll i Havneparken

Værmeldinga hadde lovet fint vær, og fint vær ble det. Nei, vent. Ikke fint, men nydelig! Det var så varmt at en kunne gå i bare undertøyet om man ville, men personlig valgte jeg å hive på meg en liten sommerkjole. Godt vær var flott, for ex-klassen hadde planlagt en sammenkomst i Havneparken!

CIMG3003

CIMG3009

CIMG3022

Tja, det ble ikke så mange bilder, det. Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg tenkte på helt andre ting enn å ta bilder. Hadde det ikke vært for at jeg ble minnet på det, ville jeg mest sannsynlig glemt av hele kameraet. Vi var rundt 12 stykker der, og det fra rundt omkring på øya. Vi spilte volleyball, grilla pølser, snakka og vassa. Men vassinga er det nok jeg som får poeng for... Martine var den eneste som ble med ned til vannet! Også hadde vi en kjempekul høytaler. Den var trådløs med en mikrofon. Dere kan gjette hvem som grep mikrofonen for å lage ulyd som hele plassen her kunne irritere seg over... ;) Dessuten kom det en haug med polakker for å joine oss i volleyballspillinga. Så ble vi der for å spille volleyball til utpå kvelden. Tilslutt ga jeg meg fordi knotten nesten spiste meg opp. Jaja, koselig kveld var det iallfall!

Siv
xxx

Ps. I går joina jeg også Pottermore. Jeg regner med at alle med trollmannsblod har fått brev til Hogwarts?