Washington DC volume 1

Har ikke så mye mer å si, jeg. Enjoy!

Geit til Afrika

I fjor åpna jeg julegave på julegave i håp om å finne det jeg ønska meg. Spesielt håpefull ble jeg da jeg åpna konvolutter, for der kan det jo ligge lapper og sånt. Men jeg ble mer og mer skuffa for hver gave jeg åpna. Ikke fordi jeg ikke ble takknemlig. Ikke fordi jeg ikke trodde folk var glade i meg. Men fordi jeg følte at ingen hadde tatt ønskelista mi seriøst. Hvorfor var det ingen som trodde på at jeg ønska meg ei geit til Afrika i julegave??

Det er jo ikke en himla dyr gave. 250 kroner er mindre enn mange parfymer, billigere enn en smartphone. Det er bare litt dyrere enn en film på DVD. Og det var jo ikke sånn at jeg måtte ha ei geit. Jeg er glad i oliventrær også, som koster 150. Og kyllinger, som bare koster en hundrelapp. Geita er bare et fint symbol på en symbolsk gave. Det var det eneste jeg ønska meg i fjor. Og det er det eneste jeg ønsker meg i år også. (Eller donasjon til Røde Kors, Redd Barna, WWF eller annet hjelpearbeid. Det er fint).

Jeg trenger jo ikke noe nytt. Jeg ønsker meg ikke noe nytt. Et mer utdypende innlegg på hvorfor jeg ikke trenger noe nytt kan dere lese fra i fjor her, eller her fra i 2011. Jeg tror jeg forklarte alt som måtte forklares, og jeg orker ikke gjenta meg selv i det uendelige. For i dag skal jeg heller utdype geita litt.

Når du kjøper ei geit gjennom kirkens nødhjelp, vil ei geit bli gitt til en familie i Afrika. De får da tilgang på melk, kjøtt, skinn og naturgjødsel. Om de får geitekillinger på geita, må de gi de bort til andre familier i bygda, sånn at rikdommen blir fordelt på alle, og flere familier vil kunne få glede av geita som du kjøpte til den første familien. Jeg synes det er en himla flott ting å gjøre, så jeg oppfordrer alle til å kjøpe meg julegave i år. Hihi.

Washington DC

Y0 folkz! I'm back, og turen var superkul. Ida, Einar, de to lærerne og jeg lo mye, og vi fikk sett mye. Jeg filma mye og fotograferte litt. Dere får video om ikke så altfor lenge. Nå har jeg sett det hvite hus, Lincoln, Capitol Hill, Washingtonmonumentet, Vietnamkrigere og den store, kjente gravplassen. Dessuten har jeg besøkt Space & Air museum, naturhistorisk og amerikansk historisk museum. Og masse Starbucks. Alt det viktigste altså!



Og vet dere hva? I Amerika har de faktisk bare kjappmat. Vi gikk og gikk og gikk, og vi fant ikke en eneste ordentlig plass å spise. Vi endte opp på McDonalds, TBS og 'Refreshments'-boder for å overleve. Også Subways og Nandos, men de er iallfall forholdsvis okei. Jeg er nå veldig lei av wraps og fettete mat.



Konferansen var bra, for jeg fikk møtt utdanningsministeren og ambassadefolk. Forelesningene ble holdt av folk med doktorgrader, for det meste, så det var tungt stoff om ting som "hvordan forhindre terrorisme" og utdannelse på internett. Alle andre hadde dress, vi gikk i vanlige klær, vi. Jeg er iallfall bonde i byen, så det går fint.

// Bilder; Einar Dogger

Til Amerika

Jeg er snaaart på reisefot, på tur til Washington DC. Vi skal innom to hovedstader før vi er framme, men lørdag er min første dag i mulighetenes land. Enda jeg skal på langreise, så starta jeg ikke å pakke før i går. Og det er kreisi for meg å være. Først får vi et par dager på å bli kjent med byen, også skal vi være to dager på konferanse med alle de store gutta. Det er en internasjonal konferanse om cyber-stuff og teknologi og sånt! Jeg gleder meg, jeg!

// Bildene er linket

Australia, 2002 vs 2013

Vi besøkte mange av de samme plassene som sist vi var i Australia, bare se!

Dette er ved samme strand, men vi bytta plass!

Samme tre, samme jenter!

En smule blidere som 18 enn som 7!

Mer motebevisst enn før, kanskje, men akkurat like søt!

Singapore, Asia, Tellus

Siste destinasjon på familiereisen vår Down Under, var en todagersstopp i Singapore. Alle må mellomlande på ei sånn reise, så vi valgte Singapore over Bankok. Og på to dager måtte vi prøve å få sett mest mulig av det byen har å tilby. Her har dere en liten titt inn i byen og staten Singapore; kjente landemerker, byen både på dag- og natterstid med mer. Enjoyyy! (Ps se gjerne i HD så kvaliteten iallfall blir sånn noenlunde okei).

Siv sitt liv; volume høst

Livet har endra seg etter at det nye skoleåret kom i gang. Jeg har nå tre jobber; lørdagsjobb på lokalbutikken, bpu og støttekontakt; også er jeg ute hver helg (drikker fremdeles ikke alkis, synes vel ca det samme som før og før, bare at jeg nå synes det er fint at andre kan drikke og ha det gøy, så lenge jeg slipper å drikke). Det sammenlagt tar vel egentlig opp tida i ei jentes liv, sammen med sisteåret videregående.

Jeg har dessuten begynt å spille volleyball igjen (etter skaden i ræv'va i vår og fingerskaden fra volleyball) også går jeg på pilates hos fysioterapeuten. Den aller største forskjellen derimot, synes jeg, er at jeg nå har fått 27 nye venner (+/-, der de fleste skal være russ sammen med ST3A). Gutta (og Ida) er fra rundt om i hele landet, og de er supergreie og inviterer meg med på romlingsammenkomster. ("Romling" er en lokal term for en som går romteknologi.) Jeg liker å bli kjent med nye folk, spesielt når de er kule (les: initativrike, snakkesalige og interessante). Nå er det nok skryt. Om de ved et uhell leser dette, kan de jo bli høye i hatten, vet dere. Over til bildespææm. Siden jeg har oppdatert dere så lite i det siste og sånt:

Kjørte en (seks timers lang) roadtrip til Bodø på venninnetur. Barndomsvenninnene mine Sofie og Martine, også jeg da, var i sju forskjellige badstuer på velvære, dro på utestedet Kafka, så Ragnarok på kino og spiste på Peppes. Richard joina oss både på café og utelivet!

I Bodø møtte jeg Sindre på café. Han er superkoselig! Hvem blir neste blogger jeg møter, mon tro?

Vi ble den aller siste bilen til å få plass på ferga på tur hjem. Enda vi kom 15 minutter etter den skulle gått.

Samfunnsfaglæreren ba meg holde verdighetstale for førsteklassingene. Så jeg snakka om miljøvern. Det ble ganske bra til slutt, og jeg fikk mange tomler opp, klapp på skuldra og fine ord.

Jeg har fått meg kattevenn. Jeg ble rørt (og full av kattehår i nesa). Ja, også fikk jeg låne massasjestolen til Ingeborg da jeg var på besøk. Bortsjemt Siv.

Også har vi fått snø, da. Det er det folk snakker om i nord for tida, tror jeg. Så tenkte jeg skulle late som om jeg er normal. Snø er jo fint, det. Snart kan jeg gå på ski. Og synge julesanger... Hihi

Livet, folkens. Livet.

To Hobbiton

Vi dro til innspillingssettet til Hobbiten (og tidligere, deler av Ringenes Herre) - til Hobbiton; The Shire, Middle-earth. Utrolig flott plass, så jeg skjønner at regissør Peter Jackson forelska seg i den. Vi besøkte også Spellbound-grottene, som David David Attenborough gjorde, for å se glødemark. Også måtte jeg jo avslutte videoen med noen typiske New Zealand-dyr. Siste video fra Down Under, dette her. Tragiske tider, blunkesmiley.

Retten til selvbestemt abort

Diskusjonen blir aldri gammel. I 1978 klarte driftige damer å sikre seg retten til å bestemme over egen kropp. 38 år etter, og folk mener enda at samfunnet skal få bestemme hva kvinner skal gjøre med livet sitt. Fordi vi ved abort "dreper" et liv som kunne vært. Allerede i niendeklassen, hadde jeg tanker om temaet, da dog litt usikker. Fire år er gått, men som kvinne, som menneske og som feminist, sier jeg helt ærlig, at jeg er forkjemper for abort.

Jeg er ingen morder. Jeg er ingen hatefull person, kommunist, nazist eller terrorist. Jeg mener bare at kvinner skal få bestemme over egen kropp. Egentlig er det ikke flere argumenter å komme med. Det handler om likestilling. Menn kommer aldri til å havne i den problemstillinga - de kan stikke av og leve et liv etter egne ønsker. Kvinner kan ikke stikke av.

Det er vanskelig også for dem som tar abort, men ville det vært like tungt, om ikke samfunnet legger på jenter dårlig samvittighet fordi de tar abort? Fordi det forventes at de skal elske barn, bli mødre og vie hele sitt liv til å oppdra et annet menneske? Det er ikke alle som ønsker det, og det er ikke alle som har kapasitet til det. (Her kan det være snakk om så mangt: penger, tid, egne psykiske eller fysiske helseproblemer, både store og små).

Klart det er et liv etter 18 uker, og da er det kapabelt til å leve også utenfor en annen menneskekropp. Men det å kunne ta abort mens det enda er et foster, mener iallfall jeg er en rett som alle individer burde ha. Mange av de som er for abort, mener at det er for incestgravide, voldtekstofre, folk som er psykisk og fysisk syke og som har vanskelig for å ta vare på seg selv. Men ville det ikke også vært, som barn, fælt å vokse opp og vite at du ikke er ønsket? Og når man snakker om å ikke kunne ta abort, men heller adoptere bort ungen: finnes det ikke allerede nok barn i verden som trenger foreldre?

æ skjønne ikkje kordan det kan settes først, det som enda ikkje e, framfør en person som faktisk e. 

• Dette innlegget er himla bra, av Sukkerspinnet. 
• Også dette, av Fraülei. Litt provoserende må vi være!

Vinterferie-meetup

Folkens, jeg fikk, for noen uker siden, verdens kuleste idé! Lang historie (ganske kort), så har jeg lyst til å reise overalt, men jeg har ganske korte ferier, også sparer jeg til jeg skal studere neste høst (NTNU, Trondheim, hinthint). Så, jeg tenkte: hvorfor ikke ta en trip til hovedstaden og møte opp med dere??



Jeg aner jo ikke om dere har planer og sånt, men om jeg skal rekke dere før dere planlegger noe, så må det jo være nå! Vinterferien min er 22. februar til 2. mars. Tenker kanskje mellom den tjuefemte og den første. Noen av dere bor jo der nede, også tenkte jeg at kanskje flere ville joine meg på å reise nedover. Dette er bare en vill tanke som jeg hadde lyst til å lufte. Det hadde jo vært så himla rått!! Kommentarfeltet er klar til dyst, gogogo!

Ps. gjett hvor bildet er fra, hihi

Rotorua | Geysir, varme kilder og Maori-kultur

Folkens, her får dere mer fra New Zealand - og dette er ikke helt sånn natur som dere er vant til (...vil jeg tro!) Turen gikk i slutten av juli til nordøya, og i Rotorua var lukta noe helt for seg selv, for å si det sånn (les: det lukta skikkelig eggepromp i hele byen, jei). Men vi måtte nesten oppleve boblende gjørme og faktiske landsbyer der Maorier enda bor. Bisarr, men råkult! Håper dere liker videoen!

Siv på tur

Y0, peeps! Vet dere, jeg er all over the place for tida. Og før jeg forteller om det jeg nettopp har gjort, så kommer jeg jo på at jeg ikke har delt med dere min O'store hemmelighet, som jeg har holdt hemmelig siden november i fjor: JEG SKAL TIL WASHINGTON DC!!



Jeg reiser i november! Er ikke det sinnsykt kult? Jeg skal på en space/teknologisk konferanse, og jeg reiser på vegne av skolen. Dette fører til at jeg får turen til Amerika dekket. Hvor mange får vel det? Jeg føler meg så himla heldig! Planen var egentlig at jeg skulle underholde litt der borte, sammen med to av romlingene (les: elever som går romteknologi) som jeg reiser sammen med, men konferansen blir en god del større en først antatt, og de må flytte den til større lokaler. Noe som igjen resulterer at vi slipper. Hehe.



Men ikke bare skal jeg ut og reise - jeg har nettopp vært ute på en minireise. I går kveld kom jeg hjem fra et todagersopphold i Bodø, der jeg mingla med elevrådsledere fra hele fylket. Det var sinnsykt rått, og jeg ble inspirert til så meget. Vi var på forelesning etter forelesning - noen var superbra, mens andre var sånne som man ikke skjønner helt vitsen med. Fikk opprinnelig hver våre rom på Thon Nordlys, men jeg delte med ei jente fra Steigen. Thon ble så glad, at de ga oss masse sjokkis og potetgull og sånt. Jei. Alle sammen sosialiserte, også med fin middag på kvelden. Alt i alt mye bedre enn det jeg hadde forventa - og jeg ble kjent med mange kule folk. Nordland, ai låv ju!