Dere vet... juni og sånt!

- Nå er skolen oveeeer for i år! Avslutta med en solid toppkarakter på muntligeksamen i matte på fredag. Føltes greit nok, men jeg syntes så synd på dem som måtte opp i spansk muntlig, at jeg ikke helt klarte sette pris på min egen prestasjon. Spansksensoren var ikke riktig sympatisk, og jeg kunne enkelt vært i mine medelevers sko.



- I helga var jeg på hytttur med venninna mi, Indianna. Vi så film, satt ute, grilla, snakka masse, spilte gitar og hørte på musikk. Hun drar til Italia for et år, akkurat når vi har blitt bestiser! Det er da så typisk at vennene mine stikker sin vei. Men når noen drar, kommer andre tilbake. Heldigvis!



- Dere sa dere ville bidra i mini-konkurransen min, og jeg ble/er superglad. Jeg gleder meg til å se alle de sommerlige innleggene som, forhåpentligvis, kommer på rullende bånd! (Dette er herved en påminnelse, hihi).



- Hehe, må le av vofsen. Hun ser så komisk ut, stakkars. Dyrelegen måtte operere bort en fettkul, så nå lever hun som på bildet for ikke klø seg til døde. Dessuten har søsters vært litt mindre frisk, og jeg har enda denne hersens muskelen som ikke vil samarbeide. Legen sa det er en slimpose-greie under stumpen en plass, som ikke er som den burde. Skal derfor, visstnok, få ei sprøyte i rævskinka på tirsdag. Deilig.

- Ellers har jeg lite å meddele. Det er rart å ha fri, når andre er på skole og jobb, og spesielt når jeg ikke kan bruke dagene til å gå på fjellet og sykle tur (ikke samtidig, selvsagt). Heldigvis er det bare to pittesmå uker til jeg reiser til den andre sia av verden. Det blir digg, altså!

A tiny little competition

Ikke sååå liten, dere skal få premie, altså. En fra Australia. Eller New Zealand. Eller Singapore. Det kommer an på hva jeg finner og hvem som vinner! For å vinne, spør du? Jeg vil at dere skal lage et innlegg fylt av kjærlighet, glede, inspirasjon og sommer. Eller noe i den duren, uansett hva det er: det kan være en film, bilder, en tekst - det kan være et helt innlegg med framsnakking av en medblogger, en nær venn, en klassekamerat som fortjener ros, eller naboen som alltid resirkulerer. Før den 30. juni!



Det er altså ikke så mange regler i dette. Jeg vil at dere skal være kreative. Tenke på gleden og alt det fine i livet - vi er jo tross alt heldige som lever. Og nå er snaaart eksamenstidene over. I innlegget må dere også linke til bloggen/nevne konkurransen/smisk (neida), samma det. Også må dere huske å legge igjen link til innlegget deres i dette innlegget! Jeg gleder meg til å se hva dere finner på! Og jeg gleder meg nesten enda mer til å mekke sammen en gave i det O'store utland, til en av dere! Dere er med, ja??



/
I blant blir jeg lei meg fordi jeg ikke får like mye tilbakemelding som forventet, også tror jeg at alle har forlatt meg. Men dere kommer alle tilbake, og jeg burde jo vite at dere er her. Så mange gode folk - og jeg setter pris på hver og en av dere. Jeg føler liksom at dere er mine helt private, egne venner (er dere ikke det, da?), som backer meg opp både når jeg trenger det mest, og når jeg ikke selv tror jeg trenger det. Takk for all kjærligheten og random fakta dere deler med meg, og for at dere forteller om opplevelsene og tankene deres. Jeg setter umåtelig stor pris på det!

Det store beløpet - original

Denne våren har jeg prøvd å skrive en ny sang. Inspirasjonen kom ikke akkurat fra oven, men med litt press, fikk jeg endelig en sang ferdigskrevet. Og jeg tror jeg er ganske fornøyd. Jeg kunne hatt en bridge, men jeg fikk ikke tid til å øve det inn, så da får den heller være uten foreløbig. Og tittelen er jeg enda litt usikker på. Men jeg tenkte dere skulle få høre den uansett, for budskapet i seg selv har ganske stor verdi.

Dere finner teksten i beskrivelsen under videoen, altså her.

Hey, baby Olympus

Da jeg filma inn den siste bygdevideoen, presterte jeg å ødelegge kameraet mitt. Jeg fikk overta mammas gamle, men det sto ikke helt til kriteriene mine. (All lyd på videoene fra McFly-konserten, viste seg å være helt ruinert. Det sier vel kanskje sitt. Nina sendte meg videoer som hun hadde filma, så krise prevented!) Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe et nytt et. Si hei til min nye, tøffe, baby: Olympus Tough TG-620!



Jeg ville egentlig kjøpe et brukt på finn (dere vet, det er både billigere og mye bedre for miljøet), men så ble det ikke sånn, av forskjellige grunner. Det ble derfor et nytt et: et som tåler vann, støv, sand, kulde, og best av alt, støt. Ting jeg eier, må kunne tåle en (god) støyt... Det skal jo tross alt vare i mange år fra nå av! Kameraet tar bilder som har nydelige farger og er av god kvalitet. 620 er kjapp, og har mange fine instillinger som jeg kan leke meg med. Dessuten er det passelig lite og har en oversiktlig meny. So far, so good!



Jeg er så klar for å besøke Oseania sammen med min nye, blå venninne. Vi har allerede blitt gode kompiser, og jeg tror hun kommer til å hjelpe meg stort i å huske årets sommerferie. Så mange planer har jeg lagt, og dere kan tro jeg er fornøyd. (Bildene i det forrige innlegget er forresten tatt av henne!)

Sommer i nord ☼

Mer enn to uker med gloheite dager i nord, fører til unormal klesstil og aktiviteter som sjeldent gjøres her oppe, iallfall ikke av oss som ikke, i følge fødselsattesten, er barn. Jeg har sittet i solveggen, levd på solkrem, med solbriller på og lurt på hva som er passende å ha på seg, sett bort fra undertøy (for det hadde egentlig vært nok klær en varm mai-dag!) Hva jeg har funnet på i varmen? I'll show you!

Jeg og noen venner tok oss en kjøretur til ei av de mange strendene på øya. Dette var i åttetida på kvelden - og Martine og jeg bada, med tøyet på! Spontant, altså.





Tivoliet kom til øya, og de kunne vel ikke bedt om et bedre vær. Det er mange år siden jeg var på noe tivoli, men jeg kan vel ikke si at jeg ble så veeeldig imponert. Prøvde Alibaba for første gang, og den var faktisk bedre enn spykoppene.



Jeg elsker smoothie, og i tillegg til å lage masse smoothie i godværet, har jeg også lest den nye boka til Dan Brown, Inferno. Den var bra. Veldig bra. Nå kan jeg masse om Dante og Italia. Hvis dere ikke har lest noe av Brown, vil jeg anbefale dere å starte med Da Vinci-koden, Engler og Demoner, Det Tapte symbol og så avslutte med Inferno. Han har alltid en god konspirasjon på lur, han der! Også lærer man mye spennende på veien, mens man leser ei superspennende bok. Kan det bli stort bedre?





Denne sporten er en vi har gjort en gang i blant. Altså ikke så himla ofte. Jeg synes det blir så kaldt. Det var derimot ikke kaldt på lørdagen, men jeg synes det er en smule ekkelt å tenke på at det er plass til ganske så mange skapninger på 100 meters dyp... Det har vært observert mye hval uti der, skjønner dere! Vi bada uansett, og jeg ble full av saltvann, både inni og utenfor kroppen. Deilig, deilig!

I det siste

☼ Vi har hatt sommer i det siste! Altså, over 10 grader! (Neida. Joda. Neida!) Over 15! Helt siden 17. mai. Vi nordlendinger skryter av all den sola vi får og nyter varmen til det fulle.

☼ Jeg fikk til ukulele på første forsøk. Skikkelig mestringsfølelse. Men det høres ikke magisk ut enda... Bildet under her er forresten fra nasjonaldagen vår. Vi fikk jordbær fra en supersnill medbygding. Hurra! (Også ble jeg solbrent dagen etterpå, sjokkerende nok.)

→ Helga som nettopp var, da var jeg supersosial, skal jeg si dere. Jeg øvde på biologi i ei studiegruppe og overnatta hos min gode venninne, Indianna (som jeg sang med på juleballet, for de av dere som husker det). Også noen timer med super-Ingvild, Den Kloke. Jeg elsker gode venner, jeg!

→ Dessuten fikk lillesøss og jeg besøk av vår søskenbarntremenning (altså, vi sier søskenbarn fordi vi har så få av dem, selv om vi egentlig er tremenninger) også så vi den 'nye' Batman-filmen. Han er forresten like ginger som oss, søskenbarn Sivert. Dritkult! Kunne jo vært trillinger!

→ Jeg vaska vofsen. Hun får ikke så mye vask - ikke at hun er lei seg for den grunn. Hun er ikke så glad i vann, stakkars. Men nå er hun så ren og pen, at!

→ ↓ Er det okay at jeg kan synes synd på meg selv, når jeg sier at jeg har hatt vondt i lysken-ish i tre måneder, at jeg nå har måtte være treningsfri i to uker, og må la være å trene i to uker til, i tillegg til at jeg må knaske ibux og paracet disse kommende to ukene?? Jeg blir rastløs som... høstløv. Også er jeg attpåtil dopa som en narkis. (Dopet funker ikke, bare sånn by the way.) Jeg merker jeg blir en smule deppa når jeg ikke kan utnyte det fine været til aktiviteter...

→ Jeg har vært på stranda hele to ganger. Jeg har gjort en opptreden. Jeg er ferdig med avslutningskarakterene for i år. Én eksamen står for dør, men så er det, dum-dum-duuum- sommer! Og vi vet alle hva det betyr: friiiii (og for min del blir det gjensyn med Australia, nytt bekjentskap med New Zealand og mye aktivitet!)

McFly og sånt

Det var dagen for å se McFly. For å se dem på ordentlig, og ikke bare over internett. Lørdag 11/5 var vi oppe supertidlig. Mesteparten av dagen satt vi på Starbucks, der vi hadde godt selskap i Renate og Ida. Førr nån veikje! Der ble Nina og jeg sittende, også etter at jentene hadde forlatt oss. Jeg skrev en del kort, men jeg måtte plukke ut noen heldige av dere, så jeg håper det var fornøyelig for de av dere som fikk post fra England. (Jeg skal jo snart ut å reise igjen, så da kan jeg kanskje sende litt mer!) Vi gikk etterpå for å spise på Pizza Hut, der vi overraskende nok traff på Ida og Renate igjen! Jeg spiste meg fullstendig rulle-mett av de sinnsvakt gode cheesy bites-ene. An-be-falt, altså!

Også var det konsertkø, da. Vi var der kl.17, konserten starta 19, og der var allerede noen hundre stykker i køen. Det kom overraskende mange voksne, både kvinner og menn, og dessuten masse gutter! Dere vet forresten sånn tordendrønn som man ser på film? Et sånt opplevde vi, med et etterfølgende enstemmig sukk, masse paraplyer og klissvåte klær. Det var en smule kaldt. Og kjedelig. McFly-fans er i grunn ganske bitchy, så vi ble ikke akkurat kjent med noen nye, for å si'rre sånn. Prøvde å samtale med overnatterne dagen før, men det var for det meste enstavelsesord vi fikk ut av dem. Vi er mindre verdt, vi som ikke overnatter, vet dere...

Men ventinga var jo så verdt det - vi sto midt i mengden under konserten! Rad 8, sånn cirkus. Først venta vi. Så kom MrAntastic aka Ant Brant på scena, som konfransier, med sine morsomheter, etterfulgt av TheVamps. De var riiiimelig rå live, bedre enn på youtube, det skal de ha! Så måtte vi vente enda litt til, før McFly inntok scena. Og det er det råeste jeg har vært med på. Det var så følelsesmessig. På én måte føltes det som om jeg hadde vært med på det tusen ganger før (takket være live-videoer på internett).

Det var svett, klamt, trangt og høylytt. Jeg var så tørst som jeg aldri før har vært, jeg sang så høyt som jeg aldri før har sunget, og jeg måtte så tisse! Det var hjærteskjærende, morsomt, livlig, kreativt, musikalsk og bra. Jeg kunne synge med på alle sanger på en konsert, for en gangs skyld! Jeg kunne groove til melodier jeg faktisk kan, jeg skjønte de interne vitsene. Jeg var i et rom fylt av folk som digger den samme musikken og de samme guttene som meg. Jeg hadde Nina ved siden av meg, som koste seg like mye som jeg gjorde. Jeg kunne se svetten til Tom, jeg kunne se gliset til Danny. Jeg var der da Dougie fortalte om det 12-puppede monsteret Harry, som for sin del ga oppmerksomheten til sin svigerbror, Rupert (som igjen sto like ovenfor oss, sammen med Izzy).

Rett etter konserten venta vi noen timer i hotell-lobbyen, før vi bussa til Gatwick. Framme klokka seks om mårra'n, hjemme elleve om kvelden. Lang dag, så absolutt, og hele dagen lukta jeg andres svette fra konserten. Men alt superverdt det. Jeg ville, uten å nøle, gjort det igjen og igjen. Jeg sitter tilbake med tre nye vennskap, en stor utenlandsopplevelse og min O'store drøm oppfylt. Ganske bisarr at det hele faktisk har skjedd!

Stuff bought with money

Ingen utenlandstur uten skikkelig rosablogging etterpå. Dere vet - når en skotte først har brukt penger. Nei, tror ikke det finnes noe uttrykk som går sånn... Før englandsturen, hadde jeg skrevet ei liste over ting jeg skulle ha tak i. Men hver eneste gang jeg er der borte, blir jeg lurt til å kjøpe mye mer enn det jeg egentlig trenger. Ting er jo så billig, sjø...

Jeg har allerede lært meg en god del ukulele. Det er gøy å lære seg noe nytt i blant, spesielt når man får det til på noen av de første forsøkene! Merch fra konserten var obligatorisk, så det kom i tillegg til den beregnede tusenlappen fra shoppinga. Men jeg vil vel egentlig si at det var verdt det. Verdt det, verdt det, verdt det. Åh.

Wolverhampton, England

Jeg vet rett og slett ikke hvilken ende jeg skal starte i, jeg. Alt er bare et stort sammensurium i hodet mitt, men da også et veldig fint sammensurium, det skal sies. Det er akkurat som alle andre store hendelser i livet - du har masse fine minner, men du klarer liksom ikke å skille dem fra hverandre. Om jeg får viljen min, så vil dette bli litt av et innlegg (edit: to innlegg). Helga har jo tross alt gitt meg en av de aller største hendelsene i mitt korte liv!

På torsdag møtte jeg Nina og Trine på Gardermoen. Vi spiste og snakka i godt selskap, før Nina og jeg tok fatt på vår ferd alene. På Gatwick venta vi på buss i to timer, før vi halvsov på bussen oppigjennom England i fem timer. Vi var framme 04:00 AM. Yay! Og dagen etterpå måtte vi jo rekke hotellfrokosten, så det ble ikke mye søvn. (Har dere noen gang smask frityrstekt loff? Det er himla godt!) Hele fredagen gikk med til shopping. Begge brukte en tusenlapp hver, noe som egentlig er ganske mye for to jenter med skottehjerter. Det gikk vel mest i godis for begge to, da... Britisk sjokolade, ass!

På vår vandring i Wolverhampton, kom vi over et marked. Det var superkult for ei som meg, som aldri har vært på noe ordentlig marked i hele mitt liv. Jeg så tsarier og andre asiatisk(ish)e plagg, og jeg snakka litt med den ene syersken. Det er så fint med så mange farger, fine stoffer og imponerende håndarbeid. Litt lenger inn i bygget, fant vi en som malte kjendiser, så vi fikk oss en liten samtale om McFly. Det var egentlig ganske fint - der borte vet jo alle hvem McFly er. Her er det bare de som er venn med en McFlyer som har hørt om dem...

Både Nina og jeg er crazy for Subway og Starbucks, så det var jo selvfølgelig fullklaff. Dessuten spiste vi kvelds på Nando's (som ikke overbeviste noen av oss. Alt for mye stress og rot). Der ble vi forresten sjekka opp av to england-indere. Han ene var skikkelig frampå, hadde munndiaré som få og snakka om hvor viktig det var med en stor jobb som hans, og at han snart måtte slå seg til ro med kone og barn. Hint-hint, liksom. Så spurte han hvilket hotell vi bodde på. Vi er jo selvfølgelig så verdensvant at vi "hadde glemt hva det het eller hvor det lå"... Også svarte vi høflig nei da de ba oss med ut. Ble kvitt dem da vi stakk fra stedet! Mer fra turen følger i neste innlegg - watch this space!

Frimerke fra England

Det er såvidt to dager igjen - og jeg er så i modus. Har talt ned til torsdag i 40 dager, og nå kan jeg si at i overimorgen reiser jeg! Det blir så bra - spesielt at jeg skal reise med ei som Nina. Jeg gleder meg til å møte henne på Gardermoen utpå ettermiddagen. Kanskje har også Trille mulighet til å møte oss, yay! (Om flere er i området, må dere så absolutt gi dere til kjenne!)

1. Dette er alt jeg tar med meg, og 2. jeg lever i den kofta, elsk på!

Uansett; jeg har intensjoner om å kjøpe noen kort borti England, og lurer derfor på på om det er noen av dere som har lyst på noen ord fra denne vekja? Kommentér under her i ei forrykende fart! Om dere liker facebook-sida til bloggen, skal jeg prøve å holde dere en smule oppdatert der underveis, oh yeah!

Ps. takk for alle de nydelige komplimentene og fiiine refleksjoner i det forrige (og alle andre) innlegg!

Et helt enkelt og uskyldig spørsmål

Hvorfor er det sånn at dette:

(bildet er retusjert)


liksom selger bedre enn dette?

/Takk til Indianna for bildetakningshjelp, og til Renate Solhaug for redigering av det første bildet!

Ufrivillig sølibat

Da jeg var 14 var jeg skikkelig redd for at jeg måtte leve i ufrivillig sølibat resten av livet. Dette kom jo mest av at det ikke fantes stort med gutter som egnet seg til kyssing, og de kjekke guttene på film, de holdt seg som regel der - på film. Livet som tenåring skal ikke være enkelt, ass!



Omveltelsen skjedde midt i januar, da den nylig myndige Siv ikke tenkte helt som hun gjorde da hun nettopp var trådd inn i tenårene. For er det sånn at ukyssa nødvendigvis må bety uelska? Eller at dårlig utvalg i bekjente på ei lita øy, betyr at man for alltid vil være stuck med sin egen sjel? Jeg tror ikke det, og jeg tror ikke det skal være flaut å si at man aldri har vært i noe forhold. Det har jeg aldri vært (hverken flau eller i noe forhold). Jeg vet at veldig mange jenter i denne alderen er selvbevisste og higer etter en kjæreste (kanskje heller litt yngre jenter også, for 18 er jo alderen der alle er på fylla og ligger rundt med alle, er det ikke?). De føler at livet ikke på noe vis kan være fullkommet uten en gutt som forteller dem hva de skal og ikke skal gjøre.



Selvfølgelig, i blant skulle jeg også ønske jeg hadde noen som fortalte meg hvor fin jeg var, spesielt de dagene jeg føler meg helt alene i verden. Men jeg higer ikke etter et forhold bare for the sake of being in one. Jeg er ikke kjærlighetssyk (iallfall ikke i dag. Blink, blink). Det eneste jeg (tror) jeg vet, er at når jeg en dag møter min sjelfrende, vil jeg ikke støte den O'hellige sjel bort. Jeg er jo tross alt ingen gammel grinebiter - er litt av en romantiker om jeg bare vil. Hvem vet; men er det så mye å stresse med?

/Bildene er linket