Meanwhile in Northern Norway...

....... Jeg trenger ikke nevne hvilken dato det er, eller hvordan været er i resten av Norge. I fjor på denne tida, gikk vi ute i lite klær, og vi satt ute i skolefriminuttene og sola oss. Klokka 8 i morges var papsen og jeg ute og sjekka at passasjen vestover øya var åpen, og planene mine var å sykle en tur nordover på vestersida. 20 minutter etterpå så det ut som på bildet, og det etter vårstemninga jeg hadde da jeg sto opp. Supert, liksom, for dette gjør at man får überlyst til å være ute... Men hei; nå har jeg ei unnskyldning til å sitte inne med lekser...! God helg!

Siv
xxx

Get well, for the weekend!

Det er helg. Åh så deilig! Nå får vi bestemme når vi vil starte dagen vår i to hele dager, og vi trenger ikke stresse med skole. Sånn, om vi ikke har eksamen. Eller velger å gjøre lekser i helga. Jeg skal gjøre det, men det er frivillig. Sier vi. Jeg tenkte jeg skulle gjøre en innspurt i tre avsluttende fag. I dag skal jeg sykle hjem fra skolen, så det passa superbra at russen ville se oss i treningstøy hele dagen. Dessuten hadde vi fremføring i naturfag, og gruppa mi laga en sketsj om genetiske fingeravtrykk. Gøy, gøy, gøy! Se hvem som oppsto da vi blanda drama-king, parykk og politiantrekk:

Siv
xxx
(Takk til Tina+Andreas+Facebook for bildet)

And the lucky one is:

For å være heeelt ærlig, så glemte jeg egentlig hele smykket jeg skulle gi bort. Så tenkte jeg at jeg kunne minne dere på det, sånn i tilfelle noen glemte å legge igjen en kommentar, men så ombestemte jeg meg: Jeg vil gi det bort nå, og ikke glemme det bort atter en gang! Dere er så fine alle sammen, så selvfølgelig skulle jeg hatt minst 20 stykker å gi bort! For å gjøre det mest mulig rettferdig, plukka søsters en lapp fra gulvet, og på den sto følgende navn:



Mail me, wii!

Siv
xxx

Forresten, så kom jeg over en superkonkurranse i går: Gå hit og vinn et par Ray-Bans (eller et annet par valgfri solbriller!)

To fine

I går leste jeg to blogginnlegg som gjorde inntrykk på meg. Det ene var Siri Vil sine tanker, med innlegget "Tjukkasjoggere", og det andre var Charlotte K sitt "Du vet du er forelsket når...". Begge disse kom egentlig ganske uventet, og de fikk meg til å smile en tirsdags ettermiddag. På litt forskjellige måter.



Siri sier at det er mer imponerende når tjukke mennesker løper, enn når spreke mennesker som liker det, gjør det samme. Innlegget er veldig fint, og det traff meg så jeg kunne føle meg litt stolt av å bevege meg. Det er ikke et superlangt innlegg, men for å få fram ei mening, trenger man ikke alltid så mange ord, heldigvis.



Charlotte derimot, la endelig grunnlaget for hvordan man vet om man faktisk er forelska. Alle spør, og de eneste svarene jeg noen gang har sett, er "når du tenker på personen 24/7". Jaha, ja, da er jeg forelska i hele ST1A altså, fordi de er mye i tankene mine for tida? Jeg la da heller sånne tanker på hylla. Nå er bare spørsmålet: Er det noe som heter innbilt forelskelse, og kan man i så fall skille mellom dét og en skikkelig en??

Siv
xxx

/Bildet er liinket

Bloggkjærleik

Jeg har så lyst å spre bloggkjærlighet. I blant kommer det små drypp, og jeg prøver å linke dere til innlegg som omhandler denne bloggen i det minste. Men jeg vil ikke linke dere lei, ei heller miste tillitten deres ved å linke til alle bloggene jeg leser - det er ganske så mange skal jeg fortelle dere. Jeg vil linke til blogger som jeg faktisk digger, men da kommer samvittigheta inn, og kjærligheta forsvinner: Jeg vil ikke utelate noen, for jeg vet hvor trist det er! Dette er en ond sirkel, og det er kjipt, for folk kan være de supreste av de supre, selv om bloggen ikke er like bra.






Nå høres det jo nesten ut som om det ikke er så mange gode blogger i leselista mi, men det er jo bare tullfjas. Det er bare det, at skal man starte å ramse opp, er det så altfor lett å glemme noen. Derfor har jeg heller en "bloggere"-fane øverst her. Den er rimelig dårlig utfylt, og jeg glemmer ofte å putte på etterhvert som jeg blir kjent med nye folk. Det begynner også å bli så mange der, at jeg må få den sortert den i nærmeste framtid. Men da kommer enda et dillemma til: Siv liker ikke å putte folk i bås. Men jeg skal vel finne et svar på det, også gir jeg dere et lite vink når jeg nærmer meg mål! I mens kan dere jo se meg nevnt som innlegginspirasjon hos Marita, en av Trilles favorittblogger, slutteådrikkebrus-inspirasjon hos Sindre, og som ukens leser på Eva Beates nye blogg. Fint folk, superfint folk, og sånne nevnelser uten innput fra meg, er noe av det kuleste med å blogge!

Siv
xxx

/Bildene er linket

Mainstream - Siv

Jah.... Det begynner å bli ei stund siden jeg sang for dere sist. Jeg har hundrevis (næh, ikke så mange) av unnskyldninger, men dere vet da hvordan livet er. Denne sangen skrev jeg også forrige høst, og den handler om folk som går med strømmen - dere vet jo hvor kjedelig jeg synes det er. Det er vel ikke så mye mer å si; Jeg håper dere liker den (for det er faktisk ikke så mange som har hørt den!)



Siv
xxx

Å tro

Religion er egentlig noe av det rareste som finnes: Det er så mange av dem, og denne ene uenigheta har vært grunnen til de aller fleste kriger som står skrevet i historiebøkene. Du har andre verdenskrig som et klinkende klart eksempel. Men alle religionene grunner alle på det samme prinsippet: Å være et godt menneske.



Jeg har vokst opp i et sekualisert hjem: Vi har ikke vært familien til å be bordbønn eller snakke om Gud, selv om vi dro i kirka på 17.mai. Men på tross av dette, har jeg alltid hatt lyst til å tro: Tro på noe større, viktigere og allmektig. Kanskje kommer det av at søsters og jeg var med på søndagsskole (på onsdager..) sammen med resten av bygdas unger, der vi sang, spiste kjeks og tegna. Det var ganske fint, for ingen ble tvunget til å tro noe som helst - de ville bare at vi skulle lære og ha det gøy. Nettopp dette er måten å gjøre det på - la folk velge selv hva de vil tro på, etter at de har blitt opplyst om mulighetene de har. Å tvinge folk, uansett om det er med trusler om å havne i Helvete eller å bli skjært halsen over, blir helt feil. Religion er ikke et produkt man kan selge.



Det er ikke troa i seg selv jeg er i mot. Jeg ser jo tross alt på meg selv som en kristen (med inntrykk fra humanetikken, forskning, bøker og andre religioner). Det er den helligste av de hellige jeg tviler på - Bibelen. De fleste av evangeliene (fortellingene om Jesus) ble for eksempel skrevet 200 år etter Jesus døde. Bare det i seg selv viser hvor misvisende de kan være - de som levde så lenge etterpå, hadde ikke engang møtt mannen. På 300-tallet, da prestene skulle samle tekster til det som i dag er Bibelen, gjennomgikk tekstene kraftig sensur. Alt som fikk Jesus til å framstå som en vanlig mann, ble sensurert bort. Paven skrev brev om at ting skulle fjernes, og at ingen måtte snakke om disse detaljene. Mange tekster fikk ikke være med i Bibelen, og ved å utelate sånt, får man ikke helheta fra denne helligdommen. Det er ikke engang alt evangelistene er enige i!

Og når man da vet dette, høres det så feil ut å skulle ta det som står i den helt bokstavelig. Disse historiene er metaforisk, og de fleste troende og historikere har hver sin tydning på dem. Mennesker er utstyrt med en hjerne, og den er til for å tenke med, ikke for å slå opp i ei bok når man ikke vet hva man skal gjøre. Kjenn etter med hjertet - hva føles rett? Blir det galt, så har man lært av det. Bibelen kan være som ei rettesnor, men ikke noen fasit. Derfor synes jeg det blir feil å peke på den, og si at "vi blir befalt av Bibelen til å..."



Troa står sterkest når du kan ta i mot kritikk. Om kirka (som en metafor på folk som tror) ikke tåler kritikk, kan ikke grunnmuren være særlig stødig. Det er her ei av de sist leste bøkene fra min side, kommer inn. "Hellig blod, hellig gral", som var inspirasjonen til Dan Brown. Jeg skal ikke skrive så mye om den her, for den var tykk med mye research og godt dokumentert stoff. Det gikk ut på Jesu etterkommere, hvordan Bibelen er feil i forhold til datidens samfunn og uenigheter, Sion-ordenen, tempelherreridderne og den hellige gral. Det er ikke greit å vite hva man skal tro, men om du er interessert i å lære mer, er denne boka super! Om den blir for tørr, er også "Det tapte symbol" av Dan Brown utrolig spennende, og den vil få deg til å tenke helt annerledes om religion.

Jeg vet ikke nok om Bibelen til å kunne bekrefte eller avkrefte noe. Ikke vet jeg nok historisk heller. Men jeg vet at man kan være kritisk, uten å miste troa. Man kan tro, selv om man ikke følger Bibelen slavisk. For hva hjelper det vel å rope om at man er kristen, om man allikevel ikke gjør som Jesus sa - å være et godt medmenneske. Jeg synes alle kan tro det de vil, for man skal ha takhøyde og respektere folk - Om man vil tro på Darwin, Allah, Buddha, Muhammed, seg selv eller noe helt annet. Jeg vil ikke defineres av det jeg tror på, men om jeg er et godt menneske eller ikke.

Siv
xxx

/Bildene er linket. Bok 1, bok 2

Fredagskos

Jeg hadde da en rimelig hektisk og koselig fredag! Hektisk som ei positiv betydning denne gangen! Snøen smelta fort, sola skein, og skoledagen ble da endelig ferdig. Å legge seg etter midnatt var ikke noe problem, selv om jeg var oppe halv åtte i morges. Travle dager, travle dager. Men det er da spennende, det!









Etter skolen slo jeg følge med romtekFredrik. Han ville øve på sine kokkekunster, og jeg er ikke akkurat kjent for å avslå et vennskapelig tilbud, eller la være å spise heller, for den saks skyld. Et tips til dere: stekt kylling i kokosmelk og ananas er GODT! Derfra gikk jeg til Marie (ei av klassevenninnne mine), og sittende ved kjøkkenbordet, sjabba jeg nesten hull i hodet hennes, stakkars. Men det varte ikke lenge, for vi dro til Sara i bursdag, med sju andre jenter fra klassen. Alle var pynta så fint! Vi fikk servert alt mulig, blant annet svære jordbær som vi dyppa i rennende sjokolade. Nam! Vi snakka og lo godt - jeg ble litt sår i smilemusklene, jeg. Überkoselig, kan dere tro! Håper fredagen deres ble like bra som planlagt!

Siv
xxx

Helgestress

Siv er en sånn person som liker å sette seg ned og puste ut. Iallfall når man har det hektisk på skolen, med lekser som stresser sinnet. Men dere vet at Siv har maset sånn på dårlig initiativ, ja? Og når man da plutselig blir bedt på besøk TRE ganger i løpet av ei helg, da blir det ikke så mye tid til å puste ut. Men jeg klager ikke! Ikke på langt nær! Dere får uansett høre fra meg, på en eller annen måte, selv om jeg skal på middag og bursdag i dag, jobb og besøk i morgen og bygdeopprydding til 17.mai og lekser på søndag. God helg; Man får tid til det man prioriterer! Hva slags planer har dere, fintfolk?


Snø i mai, hurra... Men sola smelter den bort på dagtid! Solkrem funker forresten på sommerfølelsen!



Siv
xxx

Moralruss

Nå i disse russetider, kan man vel si hva man mener om disse bråkmakerne. Ja, det er iallfall det ryktet tilsier - om man slår dem alle under samme kam: Bråkmakere. Men akkurat det skal ikke jeg være. Eller, bråke, joda. Det gjør jeg jo til daglig. Men bråk som i... plaging? Det tror jeg ikke Siv kommer til å gjøre. Iallfall ikke så mye - Ikke så lenge vingene holdes unna sort maling.



De siste ukene har jeg fundert litt over hvordan det vil være å være russ. Jeg trodde det ikke var noe for meg, for det eneste russen gjør er å drikke, plage og være så vill at de ikke husker noe dagen etterpå. Trodde jeg. For da jeg så årets russeknuter, da lo jeg, og jeg tenkte at dette, dette ville jeg også være med på!! Radarkontroll, se Disney-filmer (da får jeg endelig gjort det!), spandere is på en barnehage, øve på Wingardium Leviosa, arrangere konkurranse i kantina, dele ut gratis vafler og klem - det er jo sånt jeg kunne funnet på å gjøre - I DAG! Også få knuter for det, det er jo bare fantastisk! 



Med tanke på hva jeg synes om alkohol i dag, tror jeg ikke jeg kommer til å drikke som russ. Jeg tror man setter standar for meningene sine ganske tidlig, og det jeg tenker i dag om saken, kan jo hende jeg tenker om et par år også. Og det er knute for å være edru hele russetida og også en knute for å levere alt skolearbeid før leveringsfristen. Så da kan jo Siv være russ, hun også! Russedåpen skuffa iallfall - Jeg tok meg bryet med å dra, og det var noe av det tåpeligste jeg har vært med på i hele mitt liv. Få folk dit for å sprute dem våte med øl, vann og what not?? Jaja. Kanskje jeg får meg ei vaffel på gata.

Siv
xxx

/Bildene er linket

17.mai-komité

Jeg glemte helt å oppdatere dere om det nye jeg er med i! Eller... Glemt og glemt. Jeg prokrastinerte det. På en måte. Men nå. Nå! Så vi starter like greit rett på, i stedet for å gå rundt grøten: (og før jeg glemmer hva jeg egentlig skulle fortelle dere om) Jeg er med i bygdas 17.mai-komité i år!!





Det er litt snålt å være såpass "gammel" at man får tillitt til å være med i de voksnes styrer. Jeg føler meg tiltrodd! En dag er det jo tross alt vi som er ungdommer nå, som skal styre med dette, så på én måte er det bra for bygda også. Eller, kanskje ikke mi bygd, men ei eller annen bygd får kanskje fordelen av at jeg nå har litt mer innsikt i hva som skal til for å organisere 17.mai; Det er nemlig en god del. Selv lærer jeg iallfall litt. Jeg organiserer på et litt større plan, også sammen med noen denne gangen. Vi er ei gruppe på 6, inkludert meg selv. Jeg står som representant for bygdas ungdommer. Dessuten har jeg kommet med et par gode innspill, jeg skal fikse noe av underholdninga og få folk til å hjelpe til å fikse, og jeg ble satt som syngende telegram - en av gevinstene i loddsalget. Jeeeess; Siv rødmer en smule.

Siv
xxx

/Bildene er linket

Så mye å dele

Så mange kjærlige ord som ligger og ruger. Ansikt som til stadighet ligger som slør foran synsfeltet. Så mange opplevelser og tanker som jeg vil dele. Irritasjonsmomenter som jeg har lagt fra meg, fordi de er gjennomhullet av antall ganger de har blitt tatt opp. Så mye å si. Så alt for mye. Så mye kjærlighet å spre! Bare så lite tid; Så få som lytter.



Tanker som ikke er ferdig gjennomtenkt, men som jeg vil dele før de blir borte i mylderet. Små opplevelser som jeg vil dele med de jeg synes virker interessante - folk jeg vil bli kjent med. Men så virker alle ordene mindre viktige blant all sladringa som flyr forbi med nordavinden. Jeg slenger en jakke over skuldrene for å ta bort den verste kulda.Tenker at det kanskje kan være greit med en tomåneders ferie, der en slipper å tenke på alle de som ikke tar initiativ - alle de som du hele tida lurer på om liker deg som person, eller bare fordi dere alle må være der.



Så slår jeg hendene sammen og tenker som så at jeg ikke skal tenke mer på det. Leve i nuet. Spre fine ord; Glede; Kjærlighet! Jeg prøver å finne et kinn å berøre. En kropp å holde rundt. Menneskelig kontakt. For alle vennene er plutselig så langt unna. Fysisk først, også psykisk også, etter ei stund. En klem bare i ny og ned er liksom ikke det samme. Heller ikke det å måtte spørre etter alle klemmene du får. Men så er det helligdag, og jeg spiser vafler til lunsj som enda ei feiring på toppkarakteren jeg fikk på tentamen i T-matte. Én ting delt, et hav av tanker igjen; Del noe med meg også, vennene mine!

Siv
xxx

/Bildene er linket