Det er folka, ikke plassen

Jeg har gleda meg til å være ferdig med ungdomsskolen siden dag én. Barneskolen var fæl å forlate, men lærerne får ikke rett i at jeg vil savne ungdomsskolen også. Jeg har klaga på at det har gått sakte, men nå er jeg ferdig. Ferdig. Aldri mer ungdomsskole. Men folkene... De vil jeg savne!




Selvfølgelig, det er noen det er godt å få en pause fra. Man kan ikke være bestevenner med alle. Men de jeg faktisk ble bestevenner med, de vil jeg savne. Tenk, de seks personene jeg har kjent siden førsteklassen, og han ene siden sjette, og nå blir vi spredd for alle vinder. Jeg har noen skikkelig snåle drømmer for tida, der vi har reunions... Men kanskje var det bra vi ble delt på ungdomsskolen; Slik blir dette skillet ikke fullt så vanskelig å håndtere. Men rart blir det uansett. Tre år, og mange fine bånd har blitt knyttet. Facebook gjør det lettere å holde seg oppdatert, men det gjør også at man sjeldnere drar på fysisk besøk.


















Jeg kommer til å savne Anita, som flytter ned til Oslo. Hun som jeg kunne snakke om alle slags dype temaer og som frivillig så på McFlyvideoer til langt utpå kvelden. Jeg kommer til å savne Martine som jeg har kjent siden barnehagen. Hun som alltid ble med på sporadiske ting som å gå en tur i marka eller svømme i havet. Sofie, som alltid har vært den kreative, helt siden barnehagen. Folk tror hun er så stille, men på de mange klubbkveldene har både Martine og jeg opplevd noe annet! Også Ingvild da, som jeg kverulerte så mye med før, men som sa mange fine ord de siste månedene da femmerne ikke ble seksere. Mona kan jeg for all del ikke glemme å nevne; hun som alltid har stilt opp for å være sprø sammen med meg, og som til og med lot seg invitere til Super City som McFlyfan. Jeg kommer også til å savne Lisbeth som er så fin og søt, og som plutselig har blitt så glad i å lese (vampyrbøker).






















Jompa, som har orket å diskutert musikk og band og sånt med meg. Og den søte Jim, som alltid tar seg tid til folk rundt seg, og spesielt jentene. Han som alltid tar intiativ. Elise og Kristin, som er så flinke til å gi meg komlimenter når jeg synger og ikke brydd seg om jeg tok en trall eller to i gangen. Åh, det betyr så mye! Også Kine og Celina; jentene som jeg har kjent så lenge. De jeg var erterris med i begynnelsen av åttendeklassen. Jeg vil også savne Helle, som jeg var så utrolig god venn med i åttende og niende. Jeg ble mye bedre kjent med Mona, Margrethe og Nina på klasseturen, og det blir rart å være foruten Jørgen, Erlend, Vidar, Mikal og André. Resten av folket vil jeg komme til å se på bussen og sånt, selv om det ikke blir like ofte som før. Godt er det at jeg slipper å ta farvel med alle, selv om vi ikke vil gå i samme klasse fremover!

Hvordan var det/tror du det vil bli å forlate alle etter ungdomsskolen?

Siv
xxx

// Bildene er linket.