Julestemninga

Det er mørkt ute, men ikke helt, for alle har satt opp julelys i hytt og gevær. Mørkt, men lyst. Det blir et veldig fint mørke, det, med mange fine små og store stjerner på alle hus.

Jeg har satt nisser i hyllene på rommet mitt. Lysestaken lyser fint og flott i vinduet. Det er så fin farge på julelysene, er det ikke? Ikke for hvitt, ikke for gult. Senga mi har fått seg rødt laken. På skapet henger et hvitt hjerte, for hjerter er fine i alle varianter. Kjærlighet, vet dere. Jeg har mye kjærlighet, jeg. Kanskje litt for mye, så jeg prøver å spre det litt ut. Sånn at alle får litt, og ingen får for mye. Siv-kjærlighet er spesielt intens i jula!

Musikken er nesten det aller beste med hele desember. Julemusikk varmer langt inn i hjerterota. Selv de litt triste julesangene er glade på sett og vis. Julelista mi er full av hull, men den er himla fin uansett. Da første desember var starta, da var jeg i gang, og nå kan jeg ikke slutte. Resten av året holder jeg inne bjellesangene som murrer i kroppen. 31 dager i desember tar jeg av. Fullstendig; og jeg elsker hvert sekund!

Jeg har pakka julegaver inn i gråpapir i år. Ikke bare fordi det er miljøvennlig, men fordi det virker mer autentisk enn masseprodusert glorepapir. Jeg digger den gammeldagse og personlige looken av grå pakker med rødt og gull pynta rundt hele greia! I år har jeg pakka få, men store og meningsfulle pakker. De er skikkelig gjennomtenkte, og noen går til  gode saker. Ga forresten en femtilapp til Frelsesarmeen da jeg var på butikken i går. Da gleda jeg meg selv!

Ikke før denne desember har jeg forstått hvor mye jeg elsker julestemninga. Det er ikke gavene under juletreet, de bryr jeg meg ikke så mye om. Men alt det andre. Pinnekjøtt. Kjærlighet. Snøen. Kulda ute, varmen inne. Stearinlys. Musikken... Åh, jula!

DC, volume 2

Vi var innom Space museum. På nytt. Dere vet, shoppe space food og sånt. Det er nødvendig! Også var vi viktige sammen med utdanningsministeren. Så spiste vi masse mat og besøkte museumer. Ja, også gikk brannalarmen. Bare se filmen, dere, så slipper jeg si noe mer!

Favorittord

Ord kan skape forhold eller ødelegge vennskap, være himla magiske, såre, glede, overraske, omvende og informere. De kan altså gi helt spesielle følelser, alt etter hva slags bekjentskap du har til the word in mind. Det skal litt til for å ha favorittord, spesielt om man ser for seg ei tykk bok, og bare noen få av disse flerfoldige tusen skal være ekstra fine. Men allikevel er det sånn, at noen ord er finere enn andre. Her kommer de ordene jeg synes er ekstra flotte:

Positivitet

Klem

Initiativ

Fantasi

Kjærlighet


Her er det tydeligvis høyrehjernen som dominerer, med kreative og flytende tanker. Jeg har noen få ord til, gjett hvorfor disse ligger høyt på lista: impressive, sivilingeniør, siv, intensiv, inklusiv, suksessiv. Hihi, so funny. Men folkens, hva slags ord liker dere ekstra godt??

/ Bildene er linket.

Washington DC volume 1

Har ikke så mye mer å si, jeg. Enjoy!

Geit til Afrika

I fjor åpna jeg julegave på julegave i håp om å finne det jeg ønska meg. Spesielt håpefull ble jeg da jeg åpna konvolutter, for der kan det jo ligge lapper og sånt. Men jeg ble mer og mer skuffa for hver gave jeg åpna. Ikke fordi jeg ikke ble takknemlig. Ikke fordi jeg ikke trodde folk var glade i meg. Men fordi jeg følte at ingen hadde tatt ønskelista mi seriøst. Hvorfor var det ingen som trodde på at jeg ønska meg ei geit til Afrika i julegave??

Det er jo ikke en himla dyr gave. 250 kroner er mindre enn mange parfymer, billigere enn en smartphone. Det er bare litt dyrere enn en film på DVD. Og det var jo ikke sånn at jeg måtte ha ei geit. Jeg er glad i oliventrær også, som koster 150. Og kyllinger, som bare koster en hundrelapp. Geita er bare et fint symbol på en symbolsk gave. Det var det eneste jeg ønska meg i fjor. Og det er det eneste jeg ønsker meg i år også. (Eller donasjon til Røde Kors, Redd Barna, WWF eller annet hjelpearbeid. Det er fint).

Jeg trenger jo ikke noe nytt. Jeg ønsker meg ikke noe nytt. Et mer utdypende innlegg på hvorfor jeg ikke trenger noe nytt kan dere lese fra i fjor her, eller her fra i 2011. Jeg tror jeg forklarte alt som måtte forklares, og jeg orker ikke gjenta meg selv i det uendelige. For i dag skal jeg heller utdype geita litt.

Når du kjøper ei geit gjennom kirkens nødhjelp, vil ei geit bli gitt til en familie i Afrika. De får da tilgang på melk, kjøtt, skinn og naturgjødsel. Om de får geitekillinger på geita, må de gi de bort til andre familier i bygda, sånn at rikdommen blir fordelt på alle, og flere familier vil kunne få glede av geita som du kjøpte til den første familien. Jeg synes det er en himla flott ting å gjøre, så jeg oppfordrer alle til å kjøpe meg julegave i år. Hihi.

Washington DC

Y0 folkz! I'm back, og turen var superkul. Ida, Einar, de to lærerne og jeg lo mye, og vi fikk sett mye. Jeg filma mye og fotograferte litt. Dere får video om ikke så altfor lenge. Nå har jeg sett det hvite hus, Lincoln, Capitol Hill, Washingtonmonumentet, Vietnamkrigere og den store, kjente gravplassen. Dessuten har jeg besøkt Space & Air museum, naturhistorisk og amerikansk historisk museum. Og masse Starbucks. Alt det viktigste altså!



Og vet dere hva? I Amerika har de faktisk bare kjappmat. Vi gikk og gikk og gikk, og vi fant ikke en eneste ordentlig plass å spise. Vi endte opp på McDonalds, TBS og 'Refreshments'-boder for å overleve. Også Subways og Nandos, men de er iallfall forholdsvis okei. Jeg er nå veldig lei av wraps og fettete mat.



Konferansen var bra, for jeg fikk møtt utdanningsministeren og ambassadefolk. Forelesningene ble holdt av folk med doktorgrader, for det meste, så det var tungt stoff om ting som "hvordan forhindre terrorisme" og utdannelse på internett. Alle andre hadde dress, vi gikk i vanlige klær, vi. Jeg er iallfall bonde i byen, så det går fint.

// Bilder; Einar Dogger

Til Amerika

Jeg er snaaart på reisefot, på tur til Washington DC. Vi skal innom to hovedstader før vi er framme, men lørdag er min første dag i mulighetenes land. Enda jeg skal på langreise, så starta jeg ikke å pakke før i går. Og det er kreisi for meg å være. Først får vi et par dager på å bli kjent med byen, også skal vi være to dager på konferanse med alle de store gutta. Det er en internasjonal konferanse om cyber-stuff og teknologi og sånt! Jeg gleder meg, jeg!

// Bildene er linket

Australia, 2002 vs 2013

Vi besøkte mange av de samme plassene som sist vi var i Australia, bare se!

Dette er ved samme strand, men vi bytta plass!

Samme tre, samme jenter!

En smule blidere som 18 enn som 7!

Mer motebevisst enn før, kanskje, men akkurat like søt!

Singapore, Asia, Tellus

Siste destinasjon på familiereisen vår Down Under, var en todagersstopp i Singapore. Alle må mellomlande på ei sånn reise, så vi valgte Singapore over Bankok. Og på to dager måtte vi prøve å få sett mest mulig av det byen har å tilby. Her har dere en liten titt inn i byen og staten Singapore; kjente landemerker, byen både på dag- og natterstid med mer. Enjoyyy! (Ps se gjerne i HD så kvaliteten iallfall blir sånn noenlunde okei).

Siv sitt liv; volume høst

Livet har endra seg etter at det nye skoleåret kom i gang. Jeg har nå tre jobber; lørdagsjobb på lokalbutikken, bpu og støttekontakt; også er jeg ute hver helg (drikker fremdeles ikke alkis, synes vel ca det samme som før og før, bare at jeg nå synes det er fint at andre kan drikke og ha det gøy, så lenge jeg slipper å drikke). Det sammenlagt tar vel egentlig opp tida i ei jentes liv, sammen med sisteåret videregående.

Jeg har dessuten begynt å spille volleyball igjen (etter skaden i ræv'va i vår og fingerskaden fra volleyball) også går jeg på pilates hos fysioterapeuten. Den aller største forskjellen derimot, synes jeg, er at jeg nå har fått 27 nye venner (+/-, der de fleste skal være russ sammen med ST3A). Gutta (og Ida) er fra rundt om i hele landet, og de er supergreie og inviterer meg med på romlingsammenkomster. ("Romling" er en lokal term for en som går romteknologi.) Jeg liker å bli kjent med nye folk, spesielt når de er kule (les: initativrike, snakkesalige og interessante). Nå er det nok skryt. Om de ved et uhell leser dette, kan de jo bli høye i hatten, vet dere. Over til bildespææm. Siden jeg har oppdatert dere så lite i det siste og sånt:

Kjørte en (seks timers lang) roadtrip til Bodø på venninnetur. Barndomsvenninnene mine Sofie og Martine, også jeg da, var i sju forskjellige badstuer på velvære, dro på utestedet Kafka, så Ragnarok på kino og spiste på Peppes. Richard joina oss både på café og utelivet!

I Bodø møtte jeg Sindre på café. Han er superkoselig! Hvem blir neste blogger jeg møter, mon tro?

Vi ble den aller siste bilen til å få plass på ferga på tur hjem. Enda vi kom 15 minutter etter den skulle gått.

Samfunnsfaglæreren ba meg holde verdighetstale for førsteklassingene. Så jeg snakka om miljøvern. Det ble ganske bra til slutt, og jeg fikk mange tomler opp, klapp på skuldra og fine ord.

Jeg har fått meg kattevenn. Jeg ble rørt (og full av kattehår i nesa). Ja, også fikk jeg låne massasjestolen til Ingeborg da jeg var på besøk. Bortsjemt Siv.

Også har vi fått snø, da. Det er det folk snakker om i nord for tida, tror jeg. Så tenkte jeg skulle late som om jeg er normal. Snø er jo fint, det. Snart kan jeg gå på ski. Og synge julesanger... Hihi

Livet, folkens. Livet.

To Hobbiton

Vi dro til innspillingssettet til Hobbiten (og tidligere, deler av Ringenes Herre) - til Hobbiton; The Shire, Middle-earth. Utrolig flott plass, så jeg skjønner at regissør Peter Jackson forelska seg i den. Vi besøkte også Spellbound-grottene, som David David Attenborough gjorde, for å se glødemark. Også måtte jeg jo avslutte videoen med noen typiske New Zealand-dyr. Siste video fra Down Under, dette her. Tragiske tider, blunkesmiley.

Retten til selvbestemt abort

Diskusjonen blir aldri gammel. I 1978 klarte driftige damer å sikre seg retten til å bestemme over egen kropp. 38 år etter, og folk mener enda at samfunnet skal få bestemme hva kvinner skal gjøre med livet sitt. Fordi vi ved abort "dreper" et liv som kunne vært. Allerede i niendeklassen, hadde jeg tanker om temaet, da dog litt usikker. Fire år er gått, men som kvinne, som menneske og som feminist, sier jeg helt ærlig, at jeg er forkjemper for abort.

Jeg er ingen morder. Jeg er ingen hatefull person, kommunist, nazist eller terrorist. Jeg mener bare at kvinner skal få bestemme over egen kropp. Egentlig er det ikke flere argumenter å komme med. Det handler om likestilling. Menn kommer aldri til å havne i den problemstillinga - de kan stikke av og leve et liv etter egne ønsker. Kvinner kan ikke stikke av.

Det er vanskelig også for dem som tar abort, men ville det vært like tungt, om ikke samfunnet legger på jenter dårlig samvittighet fordi de tar abort? Fordi det forventes at de skal elske barn, bli mødre og vie hele sitt liv til å oppdra et annet menneske? Det er ikke alle som ønsker det, og det er ikke alle som har kapasitet til det. (Her kan det være snakk om så mangt: penger, tid, egne psykiske eller fysiske helseproblemer, både store og små).

Klart det er et liv etter 18 uker, og da er det kapabelt til å leve også utenfor en annen menneskekropp. Men det å kunne ta abort mens det enda er et foster, mener iallfall jeg er en rett som alle individer burde ha. Mange av de som er for abort, mener at det er for incestgravide, voldtekstofre, folk som er psykisk og fysisk syke og som har vanskelig for å ta vare på seg selv. Men ville det ikke også vært, som barn, fælt å vokse opp og vite at du ikke er ønsket? Og når man snakker om å ikke kunne ta abort, men heller adoptere bort ungen: finnes det ikke allerede nok barn i verden som trenger foreldre?

æ skjønne ikkje kordan det kan settes først, det som enda ikkje e, framfør en person som faktisk e. 

• Dette innlegget er himla bra, av Sukkerspinnet. 
• Også dette, av Fraülei. Litt provoserende må vi være!