18.12.2013

Når man ikke riktig vet

Du vet når du er full av følelser, men du ikke helt vet hvilken som regjerer? Når du ikke helt klarer sette ord på dem, men du vet du føler? Når du føler, men du ikke kan si noe, redd for å si noe feil? En feil som vil utløse miner fra langt under bakken?

(Sang til innlegget er denne. Fordi det er yndlingssangen min i desember). 


Når du ikke er trist. Du er ikke sint heller. Men du føler deg skuffa. Ikke så skuffa fordi fantasien din tok feil. For den gjorde ikke egentlig det; det er ikke du som er dum. Men skuffa fordi du har blitt tulla med. Skuffa fordi du trodde du hadde en venn, men så har tilliten blitt utnytta. Skuffa fordi du har delt av deg selv. Put yourself out there, sant. Også viser alt seg å være en stor løgn.

Untitled

Livet skal ikke være så himla vanskelig hele tida. Man skal jobbe for ting, men man trenger ikke alltid velge de vanskeligste veiene. Man tjener ikke på det tyngste arbeidet, men det beste arbeidet. Og arbeid kan være gøy og enkelt også. If you don't enjoy the ride, it's not worth it, liksom.

Untitled

Jeg vet ikke helt hva budskapet i teksten i dag egentlig er. Kanskje at jeg skulle ønske folk kunne lese tanker, sånn at jeg slipper å konfrontere. Ord er så himla vanskelige. Spesielt om man ikke helt vet hverken hva man vil eller hva man mener. Når man bare vet at man ikke er 100% fornøyd med hvordan ting utviklet seg. Og man skulle ønske at andre kunne tenke også på andre enn seg selv; for det de gjør påvirker dem rundt.
/Kildene er linket. De to siste fra Maiken.

19 kommentarer:

  1. Du er så flink til å skrive Siv :) Liker slike innlegg som dette :)

    SvarSlett
  2. Det er så godt å lese det du skriver, Siv, du har ordene i din hånd, du. :) Jeg kjenner meg igjen ofte i det å ikke helt vite hva jeg føler. Jeg sitter der og bare ser rett fram, og kjenner på veldig mange følelser samtidig, selv om jeg ikke klarer å forstå hvem som regjerer. For meg er det ofte ikke en bestemt ting som utløser disse øyeblikkene. Jeg håper du slipper en lei konfrontasjon, og jeg er så enig; kan ikke folk tenke litt lengre - alt påvirker folkene du har rundt deg!
    Jeg også elsker denne sangen, men jeg liker den best med Maria Arredondo. <3

    SvarSlett
  3. Jeg kunne ikke beskrevet det bedre selv Siv. Har gått rundt med disse følelsene du beskriver over, en god stund. Og tankelesning var jeg på nippet til å sette meg ned og finne opp i helga. Man blir så trøtt og lei av all denne tenkinga som følelsene bringer med seg.. Klem <3

    SvarSlett
  4. Du skriver så utrolig fint, og det du skriver om er noe jeg personlig har følt mye på. Jeg greier rett og slett ikke å sette ord på det.

    SvarSlett
  5. Jeg tror jeg forstår den følelsen litt (selv om jeg ikke vet akkurat situasjonen du er i), men det kan være veldig vanskelig å få fram de riktige ordene. Ikke alltid lett og vite om man skal konfrontere (skummelt) eller om man skal vente og se om det blir bedre (usannsynlig?). Håper alt går bra!

    SvarSlett
  6. Du skriver så bra som det her at det er en fryd å lese! Utrolig fint innlegg :)

    SvarSlett
  7. Slike følelser tror jeg vi alle opplever en eller flere ganger i livet.. Du beskriver det så fint!

    SvarSlett
  8. Jeg synes ordene dine er himla fine jeg, Siv.

    Og lykke til med det her, uansett hvordan det nå utvikler seg!

    SvarSlett
  9. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv! Jeg er litt der jeg og for tiden merker jeg..
    Og hvis jeg skulle valgt en superkraft så ville jeg uten TVIL valgt tankelesing. Også hadde det kanskje vært greit om andre noen ganger kunne lese mine, så jeg ikke hadde trengt å bygd opp det motet for å si ting som er vanskelig.
    Det hadde jo og vært praktisk å kunne være usynlig, for å kunne sitte tett inntil Matt Bomer på sofaen hans uten å bli kastet og fått besøksforbud, men det hjelper strengt tatt ikke på alle disse ordene som formerer seg som kaniner oppi hodet når det er litt tungt.

    La oss dele våre tunge hode-hybelkaniner med hverandre! <3

    SvarSlett
  10. veldig bra skrevet! Lenge siden jeg har lest noe bra, men der klarte du det igjen!
    ønsker deg en flott jul og et godt nyttår! :D

    SvarSlett
  11. Det er veldig vanskelig å skrive en kommentar som hjelper deg når jeg ikke aner hva dette egentlig handler om, og det selv om det står litt mellom linjene, er det vanskelig å få tak i. Men, generelt er vel tipset å snakke med vedkomne om det, kanskje? Om det ikke er helt uaktuelt da, selvfølgelig.

    og du, Siv? GOD JUL hvis ikke du blogger før julaften! Håper julen din blir superfin :D

    SvarSlett
  12. Så vakkert du skriver!

    SvarSlett
  13. Huffa vennen, slike følelser er ikke gode nei! Man vil så gjerne gjøre noe med det, samtidig vil man bare at de skal forsvinne. Veldig godt beskrevet, slik at jeg tror alle forstår hva du mener og kjenner seg igjen.

    SvarSlett
  14. Forstår hvordan du har det når man ikke helt vet hvordan man har det. Har det litt sånn selv, og man vet hva som er ritkgi o hva som er viktig. Og hva som er best og hva som er lett. og konfornteringer er no dritt. Jeg hater konfronteringer og krymper meg bare ved ordet... Nei ass... livet skulle vært mye enklere! det har jeg tenkt mange ganger1

    SvarSlett
  15. Nok et herlig innlegg! :-) Du er så flink!

    SvarSlett
  16. Du er jo den søteste og mest omtenksomme personen, alle kan ikke være som deg! Du må bare heve deg over det, finn noen andre som er verdt din tid og omsorg.

    SvarSlett
  17. Skjønner at noen ikke har vært grei med deg, og det er vondt. Når man stoler på, og tror den andre forstår,og svikter.. Man møter en del sånn oppigjennom... etterhvert blir man litt bedre på å se hvem som er verdt oppmerksomheten vår, men helt fri for FELLER er livet uansett ikke.Vi bommer innimellom, og vi får bare snuble litt,reise oss å gå videre, uansett om det er noen miner under der.. Klem <3

    SvarSlett
  18. sv: nei, rimelig sikker på at det er et rådyr :)

    Selv om jeg ikke riktig vet eksakt hva denne teksten handler om så er det elementer her som jeg kjenner meg igjen i. Tror mange kanskje kjenne seg igjen i teksten din. Håper det går bra med deg og du har hatt en superfin jul likevel! :)

    SvarSlett
  19. Før brukte jeg alltid å ha lyst å åpne magen min, for det var der alle følelsene satt. At noen skulle KJENNE på de for å forstå. For det er ikke alt som kan settes ord på, og hvis det kan det er det så vanskelig å forklare. Sikkert litt fordi du har tankefølelser og de følelsene som vrir innvollene dine og gjør deg kvalm og mørbanka. Fra utsiden ligner de litt for mye.

    SvarSlett