I guess this is farewell...

Jeg har i et halvt år grublet på hvordan jeg skal formidle denne beskjeden til dere. Om å dra inn årene. Om å forlate de man er glade i. Å legge en hobby på hylla. Ikke fordi man ikke vil mer - for man vil jo både lære. Og elske. Men fordi man må prioritere annerledes.

Jeg ser tilbake i arkivet mitt, og det starta vel allerede i 2013. At jeg blogga sjeldnere. Også gikk det ut over 2014, der jeg fra i sommer ikke egentlig har blogga noe særlig. I høst døde gnisten helt, og tanken om blogg har stressa meg mer enn de gode følelsene for bloggmiljøet tidligere har gitt meg.

Savnen for å skrive forsvinner ikke. Når jeg nå har satt meg ned, etter eksamener og tilbake i nord, med datamaskinen i fanget, kjenner jeg at det er deilig å la ordene strømme ned på hvit bakgrunn, mens fingrene glir på tastaturet. Ikke bare i chat på facebook, eller i en tweet på twitter - men en faktisk tekst. Jeg savner det. Dype tekster. Fine bilder. Lister. Historier. Men aller mest: samhandling med dere som har vært der da jeg trengte dere.

Og jeg vil ikke slutte. For hva med de gangene jeg har noe viktig å dele? Jeg liker jo å lage videoer. Skrive. Sette sammen media. Men det tar tid. Mer tid enn jeg har til rådighet som student på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det er nesten flaut å si at man skal bli sivilingeniør, men ikke har tid til å skrive tekster om sitt eget liv.

Jeg trives godt med livet i Trondheim. Miljøet på fysmat er fantastisk - jeg har aldri trivdes så godt som jeg gjør nå. Aldri har jeg hatt den muligheten til å være sosial med mange mennesker samtidig, med mennesker som har liknende tankegang som meg selv, og som liker å holde på med mange av de samme tingene. Jeg har ikke så mange hobbyer lengre der nede, men det går fint. Jeg ser på friends, også er jeg med friends. Jeg har blitt en sånn basic girl, tror jeg. Der man bare lever livet fra dag til dag. Og jeg liker det!

Men jeg tror jeg har vokst av meg en del av eksponeringsbehovet mitt. Jeg får ut litt av min dele-trang på instagram. Det er så mye mindre tidkrevende. Også lar jeg resten gå utover vennene mine. Jeg prøvde å la det være på videregående, men finner at det er mer naturlig å la venner ta støyten, sånn som vanlige folk gjør. Selv om jeg kan være mer krevende enn en vanlig venn. Men for de gangene jeg må fortelle verden hva som skjer i livet - så er det kos om dere følger meg videre på instagram.com/msmotionocean. (Og eventuelt gi en subscribe på youtube.com/msmotionocean og en follow på twitter.com/motionocean - om dere er gira, liksom.)

Jeg vil ikke legge ned bloggen - jeg vil ha minnene; dere. Også vil jeg ha muligheten til å returnere om jeg en dag føler trangen for å skrive. For å dele. For å ta tilbake en glemt hobby. So I guess this is farewell. For now...

Nordnorsk julesalme

En av mine favorittjulesanger, by far. Mens dere ser på denne (også fra 2012, derav de kleine første 20 sekundene), skal jeg se friends lese exphil... To eksamener igjen, også er det jul, folkens! Hvordan står det til med desemberen deres så langt?

God desember - luke 1

Vi er midt inni eksamensrushet, så jeg har egentlig nok med å stå opp om morningen og kjøre gjennom det pensumet jeg skal kunne i alle fag. Derfor tenkte jeg at jeg kunne reposte adventskalenderen min fra 2012! Så får vi alle litt julestemning! Her har dere luke 1, med "Dronning Fjellrose" fra Blåfjell. (For de som leser blogg på smartphone, så kan dere følge denne linken.)

Denne høsten, ass

Det er nesten så jeg ikke orker å nevne tida. Det er så oppbrukt å si at man "ikke har tid", og jeg har alltid hata uttrykket - fordi man får tid til det man vil. Og det har man jo for så vidt som student også. Men jeg merker jeg har mindre tid til rådighet på sivilingeniør-studie enn jeg hadde før. Og jeg tviler pittelitt på om jeg klarer å få så mye som 45% i mine fire fag. Men jeg har jo gjort litt annet enn studier i høst da, takk og pris.

Niagara Falls i Canada!

Nabla, linjeforeninga mi, er fantastisk. De gir oss gratis vafler. De arrangerer Juletrebordverksted. Også har vi godstemning på Kjeller'n. Så godt samhold, så sosiale, så mye kunnskap. Fysmatere er sykt kule folk å henge med! Spesielt fadderne mine og de i kulle mitt, da. Fordi det er dem jeg har blitt best kjent med. På fritida har jeg starta på scratch med Friends. Det er så herlig å koble helt ut. Ikke lese, ikke tenke - bare le. Jeg ser på serie for første gang siden barneskolen. På noen måneder har jeg sett fire sesonger. Det er nytt for meg!

En annen ting som er nytt for meg, er at jeg har begynt å spille fotball. Frivillig! Det var, helt opp til videregående, den ene tingen jeg hata i verden (sånn sett bort fra krig og sånt grusomt, sant.) Men det er den eneste sporten jeg kan spille gratis her. Orker jo ikke betale for sånt, når alt er så grusomt seriøst. Også var det min medstudine som tok initiativ til å starte opp lag, og jeg liker jo å være med på nye ting. Så da er jeg en del av Realvenninnene, da. Det er ikke så ille, det!

Jeg har alltid følt meg litt som en potet - jeg har passet inn de fleste steder, men aldri best i en bestemt rett. Alltid har jeg vært et lim og en initiativtaker, og jeg har/hatt mange gode venner, men jeg har aldri hatt en gjeng. Men det har jeg nå, etter tyve år på Tellus: en gjeng der alle har et forhold til hverandre, og alle er en like stor del av gruppa. Gjengen min, da! Vi er ni; to flotte veikjer og seks kjekke typer. Også meg da. Vi har mange sykt reflekterte diskusjoner, men det blir mest latter, sarkasme og kroniske fortellinger. Når vi har samme type humor og interessert i mange av de samme tingene (blant annet hyppig sosialt samvær), kan man finne på det meste sammen. Vi har blitt stamkunder på restauranten Lyche (litt som Friends på Central Perk, hihi). Også har jeg folk jeg kan spørre om hjelp. Til det meste. Åh, så mye kjærlighet fra meg, her.

Jeg har hatt masse besøk hjemmefra. Mamma var innom ei helg; kjøpte meg mat, var med meg innom alle de søteste og rareste butikkene i by'n. Søsters var på besøk, og vi baka, var på kino, shoppa - alt det som ungdommer gjør, sant. Så var Andreas, fra vgs, på besøk en ettermiddag, og det samme var godeste Marie. Vi prøvde å spise en melkesjokolademousse på deling. Men det gikk ikke! Så sykt deilig å få besøk fra fint folk! Også var Mona, ei venninne fra ungdomsskolen, innom et par dager. Vi bare chilla og kosa og snakka og lo. Selvsagt ble det enda et par turer på Lyche i løpet av besøkene!

Og nå er det jo juletider. Så jeg har kjøpt meg minitre, minipynt, svær stjerne og fairylights. Også julemusikken, da. Sykt god stemning. Fredag, lørdag var det duka for juleverksted. Så jeg er mekka for jula!

En svipptur til Canada

25.- 29. oktober var jeg i Toronto, Canada. Turen hadde jeg på en måte visst om siden i fjor høst, men det var ikke før nå i september det ble bestemt at jeg skulle dra. Jeg dro i samarbeid med min gamle vgs, og arrangementet jeg deltok på, var Transatlantic Science Week - et samarbeid mellom Norge, Canada og USA. I videoen får dere blant annet se litt av byen og Niagara Falls, også prøver jeg å forklare jobben min i løpet av de to dagene konferansen varte.



Jeg ante ikke at jeg skulle ha noen rolle å spille på konferansen før jeg dro hjemmefra, og det var ganske nervepirrende å være en del av Royal Norwegian Embassy Staff. Det fikk oss derimot til å føle oss mer som en del av arrangementet, og vi snakka både med rektorer ved norske universiteter (host, NTNUs blant annet), utdanningsminister Røe-Isaksen og forskere fra alle tre land. Spennende samtaler ble det!

Jeg glemte jo selvsagt å filme mye, og en av disse siste tingene, er at under business-delen av Toronto, så har de slått ut veggene i kjellerne på de høye kontor-blokkene. I stedet har de en egen undergrunnsby, med butikker og veldig mange food courts. Det er så svært, at man visstnok kan vandre rundt der nede i et helt år, og enda oppdage nye plasser. Gatene der nede ser litt ut som vanlige gater, men med fliser på gulvet og tak over hodet. De stenger tidligere en shoppingcenter, men jeg fikk kjøpt meg et par nye Asics-sko og ei yogamatte. Dessuten brukte jeg ganske mye penger på sjokolade. Hehe.

Det siste jeg opplevde før jeg forlot den Canadiske grensa var dessverre litt kjip. På flyplassen tok de selfiestanga mi, enda jeg hadde hatt den med i bagasjen hele veien fra Norge. Fordi de har en intern regel om at sånt ikke er lov til å ta med seg på flyet. Halloooo. Hvordan er det meninga at man skal vite at sånt ikke er lovlig på flyet, når den ikke går innunder noen av kategoriene over ulovlige gjenstander? Jeg måtte betale for å få den sendt i posten, da, så fikk den tilbake. (Men da jeg fikk pakken i posten, sto det på den at den var verdt 600 NOK lol, jeg betalte maks 100 for den på ebay! Jeje)

All of me cover

I natt klokka to, da jeg kom hjem fra sosiale begivenheter, fikk jeg det for meg at nå er det på tide å spille inn en sang. På ukulele. Så jeg røska til meg det første kameraet jeg fant, slengte opp stativet og stemte ukulelen i ei rasende fart før roomiene mine kom hjem og skulle sove. Har spilt litt på sangen ei stund, med planer om å spille den for dere, så; her er den!

En (ikke så) koselig stalkerhistorie

Ja, han var kanskje ikke stalker, for han visste ikke så mye om meg. Men han visste hvem jeg var, og jeg hadde ingen peiling på hvem han var. Men jeg burde kanskje ta historia fra begynnelsen. Og det hele starta med youtube.

Det var onsdag kveld, mens jeg lå godt lagt under dyna. Ukjent nummer. Jeg trodde det var noen som ville be meg om en tjeneste og tvilte litt på om jeg skulle ta den før jeg la meg. "En tjeneste kan jeg alltid yte", tenkte jeg, som jeg som regel gjør. Fyren i andre enden sa han hadde funnet ei av venninnene mine i kommentarene mine på youtube. Han likte "For siste gang"-coveret mitt så godt, at han ville ha meg til å spille vokal i studio sammen med ham. Og det var jo en koselig telefon å få! Det er ikke hver dag en ukjent person ringer deg, komplimenterer deg og ber deg synge i studio!

Men. I løpet av den neste halvtimen ble det sagt flere ting som skurra. Selv klarte jeg ikke riktig å fordøye det typen hadde sagt før etter han hadde lagt på. Etter en lang dag var jeg keen på å avslutte dagen, så jeg prøvde å chatte med noen venninner samtidig som jeg runda av noen prosjekt fra min 13-timers lange skoledag. Dere vet vel sikkert hvordan hjernen fordeler oppmerksomhet under multitasking. Det ble en god tel "åja" og "hehe"-ing fra min kant, for å si det sånn.

Han introduserte seg med at han hadde slitt med psykiske problemer. Og at han var 26 år. For i følge ham selv så kunne det være greit å vite. Ja, det kan du si. Det var også av interesse for ham å sjekke at jeg helst var i 19-20-årene, og ikke 16 eller 17. Den neste halvtimen klarte han å si at politisk arbeid var unyttig, fordi, hallo, man slår jo aldri igjennom med noe - det ender opp som bortkastet arbeid; at sivilingeniør i fysikk og matte høres kjedelig ut, og at det var litt skuffende at jeg ikke holdt på med noe "kreativt". Ja, også at jeg har en del småfeil i sangen på youtube; "sånne ting perfeksjonerer vi i studio". Så fint at du ringer meg for å si sånne fine ting om det jeg liker å holde på meg, da.

Jeg prøvde å avslutte samtalen, og siste del av samtalen gikk typ sånn her:
"Ja, du har jo litt uvanlig etternavn, har du aner fra Amerika eller Irland?"
"Hehe, det e nok Skottland du."
"Du har jo veldig fint, rødt hår, det er vel natulig?"
"Jepp, det e nok det."
"Ja, det er jo ikke så vanlig med sånt flott hår - du har det enda?"
"Jepp."
"Jeg ble veldig sjarmert av ansiktet ditt. Ja, kan jeg spørre; er du singel?"
På dette stadiet var jeg på nippet til å legge på. Men jeg var ganske opptatt med å diskutere fyren med Ingvild på facebook. Det var henne han kontaktet, nemlig.
"E nok det, ja."
"Ja, da kan vi jo kanskje bli bedre kjent på den måten også, heheheh"...........

Vet du, jeg er ikke interessert i å bli kjent med deg "på den måten", "om du skjønner hva jeg mener". Så kjære... Rønningen? Bjørn? Anders? Halvard? Du var koselig i begynnelsen. Men du virker lite proff. Du ringer ei som du har sett på nett, som du lurer på kan være av den yngre garde; snakker i en halvtime om løst og fast, der du skryter hemningsløst av deg selv og kommer med påstander som betviler mine interesser. Også legger du an på meg?! Har du ikke kjangs på folk på egen alder, og som faktisk har sett deg annet enn gjennom telefonen? En luguber person på dette viset er ikke av særlig interesse. Takk, men nei ellers takk. Håper du aldri gjør noe sånt igjen.

Fikk ei rimelig god historie å fortelle mine medstudenter dagen etterpå, iallfall.

My crib - og en preikende Siv

Halloen godtfolk! Jeg trodde liksom jeg skulle legge ut vlog et par dager etter innflyttings, men slik ble det ikke. Nå har jeg fått meg både kamerastativ og selfiestang, så nå burde det jo egentlig, i teorien, bli fart på filminga. Vi får se på det, da! I mellomtiden kan dere jo kose dere med tour av rommet mitt, og ellers litt forskjellig fra Sivs liv og Trondheim by.

Fine frøkner, fine dager

Dagene går så fort; det er så mye å gjøre og så mange folk å bli kjent med. Livet jeg var vant til, har jeg liksom lagt litt bak meg. Nå er det lange studiedager og mye samarbeid som gjelder, med en god dæsj sunn mat og ei deilig seng å ligge i om natta.



For to uker siden dro jeg og Roomie Maren til Jysk for å kjøpe oss overmadrasser. Det ble en svett og regnvåt affære, med mye gåing og bussing. Men det endte opp i kongelig kvalitet på nattesøvnen. Jeg har dessuten kjøpt meg Coop-støvler, for det holder visst ikke med joggesko når det regner her. Men jakke trenger man ikke, for det er jo så varmt, iallfall til midt uti september. Man ser vel at jeg er fra nord, når alle andre gjemmer seg inni en regnjakke, mens jeg spaserer rundt i singlet og sydvest...



Jeg går til skolen for tida. Det er gøy. På barneskolen bussa jeg i ti minutter, på ungdomsskolen i tretti og på vgs oppmot en time. Nå kan jeg gå, og det er en fantastisk befrielse. Jeg får daglig mosjon, også våkner jeg opp før tidlige forelesninger. Utover min daglige spasertur, så blir det lite trening. Har jogga ei mil eller no' et par ganger, rundt om i området. Men det er vel egentlig det. Vi får se hva som skjer på den fronten, da. Jeg har så langt klart å ikke engasjere meg i noe mer enn strengt tatt nødvendig, for å si det sånn.



Dagene er lange. Ikke at det gjør så veldig mye, for vi er alltid flere som gjør oppgaver sammen. Man har noen å lene seg på, noen å stille spørsmål. Eller bare noen å hjelpe. For pensum er tungt, og oppgavene vanskelige. Men da må jo også læringskurven være brattere, tror dere ikke? Vi har ei innlevering i uka og to øvinger (ei som må godkjennes og ei som... ikke må det). Også er jeg som regel på Gløshaugen på søndager også.



Jeg har møtt enda flere folk, blitt bedre kjent med flere i kullet mitt. Jeg har brukt masse penger på mat (som er sånn passe sunn, og jeg spiser nada potet for tida, noe som er deilig!) Også har jeg møtt folk som dere kanskje kjenner igjen! Aud tok meg med på Egon oppi Tyholttårnet (og tog meg med på sightseeing i bondeland). Jeg har spist taco sammen med Siri, og jeg har også fått servert den beste laksen, etterfulgt av tour av crib-en hennes. I dag var jeg på mini-shopping sammen med Mala (vi fikk med oss Trondheim Gay Parade, hurra!), i tillegg til en bussrunde rundt barteby. Alle tre er minst like bra som på nett. (Mye bedre, tør jeg faktisk påstå!)



Jeg elsker Trondheim, jeg. Livet er bra. Er det like bra hos dere, godtfolk?

Fadderuker og FysMat

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. De siste to ukene har vært så hektisk, at jeg nesten ikke har rukket å [insert helt dagligdagse ting]. I blant, når man ikke legger egne planer, kan man ikke bare ta seg tid heller. For en gang skyld, så har noen planlagt to hele uker for meg. Og jeg likte det sykt godt!!

Faddergruppa mi, Fadderivasjon, har vært råkul - 5 jenter, 6 gutter og minst like mange faddere. I tillegg til masse andre folk som joina gruppa i ny og ned. For ei stemning! Vi har sett masse film og spist pizza, vært på ganske mange vors, en del fester, gått i toga og trønderbart og chilla på Kjeller'n. Kanskje jeg skal utdype historiene litt? Jeg fikk iallfall lyst til det, etter to ukers stillhet fra denne sida.

Kjeller'n er party-området vårt. Litt sånn ungdomsklubb, men med mye høyere alkohol- støy- og kose-nivå. Alle linjer har egen kjeller, så når jeg går på kjeller'n til FysMat, så møter jeg for det meste folk som snakker om FysMat-ting: hvor drit biologi er, historier om gode karakterer og elendige lærere og mange kroniske fyllehistorier. Ikke for høy musikk, strippeunderholdning i strippeburet i ny og ned, og mang en god latter.

 Jeg har fått massasje. Jeg har gitt massasje - i bare bh. Ute. På campus. Det var på rebusløp. Med masse smisking og gale gruppeoppgaver. Jeg har flørta hemningsløst med store bicepser - har dere peiling på hvor gøy det er? Når man drar den helt ut, og gutta tror de har så draget (tuller ikke med de på egen linje, altså, sånt må man være forsiktig med). Fine gutter, må sies. Nørd er ikke synonym med utrent. Og pene er ikke synonymt med dumme. Sånn er det iallfall her i barteby! Og det er veldig spennende! (Neida, mamma, du får hverken svigersønn eller barnebarn med det første, slapp helt av.)

Alle i klassen min har hatt sånn, sikkert 5,5 i snitt. Og jeg er ikke den smarteste på studiet mitt by far. Vet dere hvor deilig det er? Det å kunne lene seg på andre, fordi det alltid er noen, blant mine 96 medstudenter, som vet hvor vi skal, eller som kan forklare vanskelig pensum? Og det er så mange som er sykt gira på å lære det fra seg også. Men samtidig er det også folk som sliter med å forstå vanskelige greier, akkurat som meg. Og det er fint. Alle er så forskjellig, samtidig som vi har havnet her av de samme grunnene.



Men jeg føler at de andre vil ta studiene mer seriøst enn meg. Selv har jeg nemlig fått blod på tann - å være student er så gøy, at jeg ikke vet om jeg kommer til å få tid til å studere. Dessuten har jeg alltid hatt sansen for alt - ikke bare realfag eller bare musikk. Jeg liker litt av alt. Så da må jeg jo peise inn ekstra mye politikk og samfunnsfaglige greier på fritida, da. For blant FysMat-ere er det ikke så farlig om du kan hovedstader og flagg - da er det flest mulig desimaler av pi og andre nørdefakta som det er stas å kunne.

Midt oppi alt det der, så har vi starta matteforelesninger og fysikkprosjekt, med avanserte programmer og formler og greier. Men det går bra. Jeg må bare finne tid til å gå gjennom alt sånn at jeg kan lære meg det... Det kan faktisk bli vanskelig, det, tror jeg.

/Bildene som jeg ikke har tatt, har jeg linket, cheese.

Et cover. På en måte.

Tremenningen min, Sivert, og jeg covra David Pedersen sin sang "Wild at heart" i konfirmasjonen hans i mai. Jeg ville så absolutt ha det på youtube, men det var ikke like greit å få til. I videoen her får dere se hva som skjer under ei sånn hobby-innspilling. Om dere vil se produktet, så finner dere link i slutten av videoen!

Trondheim, baby

Halla! Jeg bor ikke lengre i Nordland fylke, men i Sør-Trøndelag! Trondheim ser litt annerledes ut i virkeligheta enn på kart, men en bra annerledes. Fint vær er det også, foruten i går; da gikk jeg laaangt fra hybelen, med regnhatt på hodet. Det er visst eneste måte å få "øyekontakt" med befolkninga her - når man skiller seg litt ut. Men ikke engang da hilser man på hverandre i by. Trist.

Nina hjalp meg fra byen og opp til hybelen. Aud-Helene hjalp meg med å flyttelasset fra Hurtigruta, kidnappa meg og kjørte meg rundt hele Stor-Trondheim. Også tok hun og typen meg med på Ikea; så var Ikea-jomfrudommen min tatt. Og vet dere hva jeg kjøpte meg, da? Planter... (For de som ikke vet det, så har jeg, i 19 år, klaga på at mamma har for mange planter hjemme. Ironisk).

Jeg har også sett Bakklandet (verdens søteste hus og veier, ca 3km fra mitt eget krypinn) og møtt Stine. Så langt har jeg to hybelkamerater (ei fra Tønsberg og ei fra Fauske), også venter vi på ei fra Bergen. Rommet er greit (alt blir bedre når man fyller inn egne ting), og jeg tror vi skal klare oss med gang-kjøkken og resten av kåken (som består av dusj-rom, do-rom, fryser-rom og en lang gang). Det blir jo tross alt vårt nye hjem i et år!

Siden sist..

Laise! Siden Trænafestivalen har jeg:

♀ hatt besøk fra tremenninger fra Skottland. Vi var turist på egen øy. Og spilte masse monopol!

♀ blitt veldig solbrent, ettersom vi har hatt flerfoldige dager med opp mot 30 varmegrader. I NORD!




♀ gått mye på fjellet. I all slags vær!

♀ jobba meg dritlei. Dager uten mange turister på kontoret, ender med mye nett-surfing. Man blir lei i lengda. Det samme gjelder utpakking av varer og falske smil til vanskelige kunder, dag ut og dag inn.



♀ vært sammen med Indianna, som har vært i Italia på utveksling det siste året.

♀ møtt de fleste av de beste vennene mine; de jeg kommer til å savne når jeg flytter.



♀ sett mange forskjellige band og artister på VG-lista. (Der ble vi også klisjvåte. Hurra for pissregn!)

♀ pakka til jeg flytter om noen veldig få dager. Alt er nå sendt avgårde. Møter det igjen om ikke lenge!




♀ tatt farvel med alt det lokale. (Og hatt besøk av to små fugleunger på stua..)

Wildlife adventures

Jeg har laga video fra seminaret vårt. Den inkluderer sykt gira ungdommer, puffin experience, spermhval, trøtte kids og mye moro. Se den, da vel!

#Trænafestival

Vi var så klare for Trænafestivalen, vi fire fra NU-lokallaget. I Bodø svetta vi i hjel; lette etter skygge og spiste tre is hver. Chalotte og jeg spanderte en Subway-meny på ei tiggerjente*, Chalotte shoppa med meg på slep, også la vi oss på en sofa utenfor en café for å sove. Ja, også handla vi litt mat. Hurtigbåten tok oss dessverre inn i tåka, og etter 14 timers reise var ikke stemninga så fantastisk.





Men hallo, hvorfor være grinete på festival? Etter ei kort søppelplukke-vakt, fikk jeg meg endelig litt søvn. Med ørepropper og øyebind, gjorde det ingenting om festivalen fortsatte utenfor hall-døra. Partyteltet vårt ga oss litt ro, og etter ei god natts søvn var vi klare for søppelsortering og musikk. Vi dro nemlig til Trænafestivalen for å være frivillige. Og jeg angrer ikke!



Vi fikk gratis reise, opphold, festivalpass og føde hele helga. (Jeg smakte hval for første gang. Ikke 100% fan, men ikke stygt heller). Og det for ca 15 timers søppel- og ølboksplukking i løpet av helga. Chill jobb! Vi fikk snakke med artister, andre frivillige og masse festivaldeltakere. Også fikk vi se alle de artistene vi ville se. For min del var dette blant annet Hekla Stålstrenga, Ingeborg Oktober, Ida Maria og Oscar Danielson. Ingen nedtur, altså! Etter hver konsert var det et hav av ølbokser, men om man plukker mens man danser, så er det egentlig ganske skøy.



Jeg hadde forventa en annen type festival enn det jeg kom til. Gjennomsnittsalderen var mye høyere enn de 19 årene jeg trodde på, og festivalen var så sykt gjennomført. De hadde frivillige i alle slags roller, og alt var sydd sammen og klaffa så fint. Infoboder, seriøse vakter, god mat; topp stemning! Også kom sola opp, da, så jeg kunne gå barfot og i maxi-kjolen min. Fikk til og med komplimenter på de fine, naturlige skoene mine! Etter det var det lange kvelder med sol, musikk og flotte folk. Vi gikk rundt i campene og snakka med fulle mennesker mens vi plukka søppel. Også spiste vi godteri tre dager i strekk.



Se hvem jeg møtte på Træna, da, folkens: Ingvild! Hun er akkurat som hun framstår på internett: søt, snill, snakkesalig, romantisk og flink med ord. Bare for å nevne noe. Det eneste som overraska meg, var at hun er høyere enn hun var i hodet mitt. Men jeg tror det kan komme av at jeg automatisk regner med at alle er på min høyde... Vi spiste is og snakka i sola, også sto vi fremst på konsert og smilte sammen. Fint, så absolutt!



Veldig kule fire dager med fri fra betalt jobb, også kom jeg hjem med meget solbrente skuldre. Men det hører til solfylte dager i en gingers liv! Chalotte er en god reisevenn, jeg hadde det gøy!

* Hun sa takk, rista på koppen og spurte etter penger. #SkuffaSiv. Jeg har lært at det faktisk finnes folk som kanskje ikke er så fattig som vi tror. Men jeg er fremdeles ikke en av dem som vil gjøre tigging ulovlig - fordi det finnes folk som trenger hjelp, selv om noen er skikkelig douche.

Verden kaller

Jeg har begynt å pakke til høsten. Jeg flytter til Trondheim, folkens! Ikke i dag, men om to uker. Jeg, som har bodd i samme bygda i 19 år, der nærmeste 'by' (les: 5000 innbyggere) er en time unna; jeg skal plutselig flytte, alene, til en storby med lang mer enn 170 000 levende mennesker! Men vet dere, jeg gleder meg!



Jeg gleder meg til en sjanse til å møte folk med andre livsinntrykk. Folk med de samme tankene som meg. Folk som ikke har de samme tankene som meg. Jeg gleder meg til å kunne gjøre ting jeg aldri har prøvd før, ting som vi ikke har mulighet til her på bygda. Ikea skal besøkes for første gang, Trondheim by har enda til gode å ta jomfrudommen min (les: har enda ikke besøkt den byen heller, nei, ikke vær så perserve, da!). Jeg skal bo sentralt og urbant noen år. Ikke noe jeg har gjort før, det, og heller ikke noe jeg tror jeg kommer til å gjøre hele livet, men en lærerik prosess. Dette kan bli en spennende affære, Trondheim!





Men jeg gruer meg også. Til å ikke ha øy-folket rundt meg. Folket som jeg kjenner, og som jeg vet jeg kan gå til om jeg trenger hjelp til alt mulig forskjellig - og som også kjenner min kompetanse og når de kan få bruk for meg. Alle de smarte, voksne hodene, og små, søte kids'a. Øvingslokaler, elektrisk utstyr, kostymer, arbeidsoppgaver - det er alltid hjelp å få. Naturen kommer også til å bli dypt savnet - det brusende havet i umiddelbar nærhet, og fjell med rett trim-størrelse. Jeg gruer meg til å flytte fra lillesøsteren min, som har do-møter med meg, som kjefter på meg når jeg gjør noe teit, som gir meg konstruktiv kritikk, og klem når jeg trenger det. Ressursene i nord, her hjemme, de vet jeg hvor jeg finner.



Men jeg har allerede et startende nettverk i Trondheim. Et nettverk av forskjellig type folk. Det er så mange flotte folk jeg må møte, blant annet en del bestiser som jeg har fått gjennom blogg. Snål, men fin tanke. Jeg har også store planer om mitt engasjement i Natur og Ungdom Sør-Trøndelag, der jeg sitter som nestleder. Noen folk jeg har kjennskap til fra før. Men uendelig mange nye fjes å bli kjent med.



Jeg skal bo på hybel, i nærheta av NTNU, Gløshaugen. Det er der jeg skal være mesteparten av tida. På Gløs. Det er sivilingeniør, matte og fysikk, som er planen foreløpig. Jeg skal prøve, også får jeg se om jeg liker det eller ikke. Det var iallfall matte og fysikk jeg likte best da studier var det jeg brydde meg mest om, så får vi se om jeg enda synes det er gøy til høsten. Jeg har nemlig begynt å tvile, men grunner til tvilen, det tror jeg kan være så mangt - ikke bare på grunn av det faglige.

Det var den høsten, da. Ut av fuglereiret. Videre i livet, og sånt.
(Jeg startet å skrive dette innlegget i midten av mai, og nå er jo høsten nesten her allerede. Wæt!)

/Bildene er linket

Let me entertain you cover

I slutten av juni hadde vi årsavslutning i skolekantina, med alle elever og foreldre. To venner av meg og jeg spilte et par sanger sammen, etter å ha øvd i ei kort stund tidligere samme dagen. Det gikk overraskende bra, og vi hadde det gøy. Her får dere se den ene sangen - let me entertain you, en sang opprinnelig sunget av Robbie Williams.

Ett stykk uteksaminert Siv

Jeg er herved ferdig med VGS, folkens. For de nysgjerrige sjeler der ute, så endte det med 16 seksere og 8 femmere. Og ein karakter med nummer 3. Gjett hva i? Norsk skriftligeksamen. Uje. Jeg var ikke nok kreativ. Og det skjønner jeg godt, med alle de politiske vendinger. Livet, altså. Men jeg ble mer sjokkert enn lei meg, og jeg orker ikke engang klage. Det er jo egentlig litt komisk, synes jeg. Også kom jeg opp i alle realfagene, da. What are the odds for that. Men det endte bra. Ganske så bra, synes jeg.



Alt i alt har skoleåret vært bra. I tillegg til skole, så har jeg hatt to jobber; på den lokale coop-en, og som brukerstyrt personlig assistent. Også har jeg vært leder i ungdomsrådet og leder i lokallaget av Natur og ungdom og også en del av Nordland fylkesstyre. Om dere ikke hadde fått med dere det, da. Også skulle man være sosial, trene og slappe av i tillegg. Og russetida, da. Trenger kanskje ikke si så mye om den. Men med mye å gjøre, så føler man sjelden på følelser som kjedsomhet og ensomhet. Med masse folk rundt seg, så er det vanskelig, både å kjede seg og være ensom. Også lærer man så mye når man hele tida gjør nye ting.



Denne sommeren går i jobbing og fjellgåing. Jeg har tre jobber i sommer, som turistinformatør i tillegg til de to andre jobbene. Sammen med ei venninne, så skal jeg gå ti forskjellige topper før jeg flytter i begynnelsen av august. På toppen av målet om de ti toppene, så tar jeg like greit og slenger på ti turer opp på lokaltoppen vår, Vetten. 7/10 gjort allerede! Ja, også håper jeg å møte opp med noen av mine fraflytta venner før jeg åker til barteby. Mer om det i et senere innlegg! Hva slags planer har dere i sommer, da, godtfolk?

Her. Nå.

Jeg ser utover den ville naturen. Vanskelig å temme, akkurat som følelsene mine, tenker jeg, og stryker fingrene gjennom det lange, slette håret mitt. I dag er jeg rolig. Stille før stormen, om du vil. Langt der nede kan jeg se bølgene slå halvhjertet mot det store skjæret uti havet, og buskene rundt meg her oppe bølger lett i den svake sommerbrisen. Sola steker på ryggen min. Varmt. Deilig.





Det er her jeg finner fred. Midt mellom hav og snødekte høyder. Med naturen som svøper meg inn i sin uendelighet. "Hei." Jeg ser fortsatt ut over havet. Ved siden av meg trer buskene til side for en uskodd venn av meg. Jeg kjenner luften bevege seg lett mens han setter seg ned, og kneet mitt blir en grad varmere av menneskekontakt. Han sier ikke mer. Vi hører måkene skrike. I den brune skulderveska si har han tegneblokka, som vanlig. Den og penna legger han fredelig på fanget, og han begynner å fange øyeblikket ute på havet. Til høyre observerer jeg den majestetiske fjærprydede komme glidende i lufta. Jeg hører så vidt penna lage streker på papiret.







Vi sier ikke noe. Det trengs ikke. Ikke her, ikke nå. Vi bare er. I naturen, som en del av den.

/Bildene er linket.

Aksjonscamp

I helga var jeg i Finnmark for første gang. Jeg var i Kvalsund, ved Repparfjorden, på aksjonscamp med 50 andre fra Natur og Ungdom. I det kalde og våte været, øvde vi oss på sivil ulydighet. Lenker og roping og slappe kropper. Og litt sang og banner. Også en god del selfies...

Sivil ulydighet er ulovlig, fordi man bryter en norm eller lov. Det er en fredelig aksjon, uten vold, som man er åpen om, og for en sak man tror på. Dere kjenner sikkert til Alta-aksjonen, eller Mahatma Gandhis sivilt ulydige aksjoner. Spør du meg, så er lenker for rene fjorder en ganske så god sak. Men allikevel har jeg, personlig, vært usikker på om det er noe jeg har lyst til å gjøre. Ikke fordi jeg ikke er nok miljøengasjert eller fordi jeg synes lenking er "hippietull". Jeg ser nemlig veldig opp til dem som utøver sivil ulydighet, og jeg synes saken er uendelig god. Det er mest fordi jeg har planene klare for framtida, og jeg vil ikke ha noe på rullebladet. Hallo, jeg har jo alltid stolt på staten og vært Miss Good. Kall meg gjerne egoistisk, ikke vet jeg.



Etter helga har jeg faktisk blitt litt usikker, for hele sivil ulydighets-greia har blitt litt dramatisert av media og folket. Det er en forseelse og ikke en forbrytelse, og det kan sammenlignes med en fartsovertredelse. Og de aller fleste kjører jo for fort i blant... Jeg har enda ikke skrevet meg opp på aksjonsliste (som det for tiden er 250 personer som har gjort), og jeg føler meg litt dust når jeg henger med en horv med ungdommer som vil bryte loven for en sak vi alle brenner for. Det er ikke noe press fra de andre, så det er sagt. Ikke i det hele tatt. Og det synes jeg er ganske fint.



Det var iallfall gøy å aksjonere litt, selv om det egentlig skulle være alvorlig. For det var jo ikke på ekte denne gangen. Vi øvde bare. Og da kan man kose seg med fine folk. Natur og Ungdom - jeg elsker den gjengen der, altså. En fin familie nummer to!

Northern wildlife

Denne helga hadde lokallaget vårt i Natur og Ungdom seminar på øya. Og deeeet var kult, ass! Vi fikk besøk av to boys fra Hedmark, ei knærte fra Harstad, en staut kar fra Tromsø, i tillegg til lederen i Folkeaksjonen. Til sammen har vi vært rundt tyve ungdommer her for å lære om hav, fisk, fugl og kvoter og sånt. Lørdag var vi på Sea Safari; for en opplevelse! Det er det beste jeg har vært med på på lenge.



På denne lokalt verna fugleøya, hekker det omtrent 80 000 lundefugl!! De fløy rundt oss og kunne se ut som en myggsverm i det 'dårlige' været. Også annen fugl finnes (skarv, lomvi, havørn), men det er lundefuglen som er turistfuglen, som er mest aktiv og det finnes flest av. Hele opplevelsen, på rib, med kule folk og fantastisk wildlife, var bare helt ekstatisk.



På søndag var vi på hvalsafari. Vi var alle ganske trøtte etter ei helg med lite søvn, men vi fikk sett spermhval (og sovet litt) så da var alle fornøyde!



Vi hadde en liten aksjon om økologisk mat (se najs, kort video om sånt her). Sprøytemidler er ikke bra for planteliv, økosystem eller miljøet. Og det er ikke akkurat så digg for kroppen heller. Økologisk er kult!



Vi lærte også om fornybart, folkeaksjonen, kvotesystem og økosystem, også besøkte vi et fiskemottak, der vi blant annet så masse nedsalta fisk.

Men mest av alt var det ei koselig helg med sykt kule folk. Vi spiste masse god mat (uten palmeolje, og mye økologisk, hehe) og spilte kul musikk. Det var lange og lyse netter! Ja, også satt jeg brannvakt for første gang i mitt liv. Ikke så lenge da, vi fordelte natta med tre timer hver, og jeg liker jo de lange morgentimer. Man har liksom verden for seg selv ei stund!

All about you cover, med søsters!

Klarte å overtale søs til å synge sammen med meg. Og det skjer ikke hver dag, det at hun synger for andre, mener jeg. Også har vi på oss nordlandsbunadene våre, wihu! Enjoy!

Late dager

Late dager. Deilige dager! Det å kunne slappe av, det er en kunst i seg selv. Og jeg begynner å få teken på den! Jeg er ferdig med skriftlige eksamener. Jeg venter på å få vite muntligfaget mitt. Og dato. Venter. Men det går fint å vente litt. For været er bra. Unaturlig bra. Så bra at man kan begynne å lure på om vi virkelig bor langt nord for polarsirkelen. Vi i nord vet å kle av oss når vi kan!

Skolen har gitt oss overraskende mye fri. Jeg har lest, ikke ei, men to bøker! Som ikke er skolerelatert, altså. Og det har jeg ikke gjort siden oktober. Fantasy-hjertet er i ekstase. Også har jeg gått ufattelig mye på fjellet. Og det er et sånt liv jeg foretrekker. Avslappet. Gjøre ting jeg liker. Være med folk jeg liker. Jobb og skole og sånt, det trenger vi ikke snakke så mye om! For det er de gode dagene som gjelder. Iallfall akkurat her. Akkurat nå. (Og akkurat nå har jeg brukt 1700,- på nye sko. Jeg sjokkerer stadig! Trøster skottehjertet med at det er ei investering i helsa.)

Growing up

Det er rart hvordan man legger vekt på forskjellige ting på ulike stadier i livet. For knappe tre år siden, ville jeg helst at folk skulle kjenne meg som venstrehendt, blogger, ginger, skotte, McFlyer og lesehest, blant annet. I dag er alle disse deler av meg, men ikke det jeg vil introdusere meg selv som, eller legge hovedvekt på som viktige elementer av meg som person.



Et individ er aldri fragmenter. Det er ikke bare det du ser på skolen eller på treningssenteret som gjelder. Ikke det du ser på butikken heller. Vi er alle så utført og proppet av hendelser som sammenlagt utgjør en persons karakteristikk. Selv har jeg opplevd så mye, møtt så mange, sagt så mangt. Det er vanskelig å skilte dette på en utført måte, uten å vise bare fraksjoner av seg selv.



I dag ville jeg sagt at jeg er politisk aktiv. At jeg er miljøaktivist. Feminist. Og at jeg liker å le. Være ute i det fri, i aktivitet. At jeg lager videoer. Og at jeg liker å reise og være med folk. Jeg føler det gir et helere bilde enn det jeg brukte som ung. Da var det bare det jeg var, helt konkret som jeg syntes var kult. I dag er det mer det jeg er som menneske. Det som interesserer meg. Det som får meg til å rulle om dagene.



At jeg er ginger ser jo alle. Hvorfor skal jeg poengtere det da? Om jeg er venstrehendt eller ikke er ikke lengre så viktig. Jeg liker enda å lese, selv om jeg ikke har lest noe siden oktober. Alt er enda en del av meg, men hva som er viktig i livet mitt har forandret seg de siste årene. Litt uten at jeg har lagt merke til det. Jeg lurer på om det har noe å gjøre med det de kaller "growing up".

/ Bildene er linket.

Russeknuter vol III

• Overnatte/grille i hagen til en lærer (to knuter).
• Være edru hele russetia.
• Ikke røyke eller snuse i russetia.
• Ikke ha sex i russetia.
• Ingen fravær i russetia.

• Gå tur med en død fisk i bånd og klag på at den går for sakte.
• Ha russebuksa på hele russetida offentlig / uten å vaske den (to knuter).
• Spandér middag på en medruss.
• Kidnapp en skolepult fra førsteklasserommet iført finlandshette.
• Gå (ei bestemt strekning på 6km).

• Sitt under pulten en hel skoletime.
• Reis deg hvert femte minutt i en skoletime og rop: "skål!"
• Gå inn på apoteket med buksa nede og spør etter angrepille.
• Sett en "L" på en offentlig tjenestebil.
• Hjelp en gammel dame med handleposene.

• Feste post-it-lapper på en lærers bil.
• Gå med en rosarusslue en hel dag.
• Gi en rose til en person du ikke kjenner som du synes er attraktiv.
• Sitte med en finger i øret en hel skoletime.
• Gå på ski til polet for å handle.

• Krype (ei strekning på 1 km)
• Tungekyss med russ av sammekjønn.
• Tungekyss med et medlem av russestyret.
• Kjøpe kondomer ved hjelp av kroppsspråk (uten å peke på kondompakken).
• Komme syngende inn i tre tilfeldige klasserom.

65 knuter, 187 poeng og gulldusk ble det på meg. Det hadde jeg ikke trodd! I had fun - sammen med masse bra folk!

Russeknuter vol II

• En tut en skål.
• Danse aerobic utenfor rådhuset.
• Være våken 24 timer (det har jeg faktisk aldri gjort før!)
• Ta en liten svingdans med en av kantinedamene.

• Ha elgvakt utenfor skolen en hel natt.
• Flørte åpenlyst med en lærer en hel time / og takke for i går (to knuter).
• Gå gjennom skolegården til barneskolen i et friminutt uten å gi bort russekort.
  Det er som å hive slog på havet - måsene blir hysteriske.
• Gå inn på en matbutikk i bare håndkle for å kjøpe shampoo.
• Klipe en lærer i rumpa.

• Gå naken under russebuksa en skoledag, med et A4-ark som informerer om det.
• Spandere is på en hel barnehage.
• Gå på afterski på det lokale utestedet.
• Følge en VG1-elev inn til timen, holde i handa, og fortelle hvor mye du elsker ham.
• Danse macarena i kantina sammen med minst 9 medruss.

• Spise sjokoladepudding fra en bleie i offentlighet.
• Drikke en slush på 60 sekunder.
• Krype inn i butikken og bjeffe foran hundematen i ett minutt, for så å krype ut igjen.
• Synge alt du sier i løpet av en skoletime.
• Be om sextips fra en medruss sin forelder.

• Gå baklengs opp på fjellet.
• Spandere pils på en i russens hovedstyre.
• Sitte en hel time iført kun undertøy (les: pappas juleboxer. Heftig!)
• To russ går inn i en butikk og diskuterer agurkstørrelsen høylytt.
• To av samme kjønn leier hverandre inn i butikk for å kjøpe vaselin og agurk. 

Lærdom: andre blir alltid mer flau enn det jeg blir selv. Knutene ga oss også mange sjokkerte blikk og latterkuler. Sosialt og morsomt. Bedre blir det ikke!

Russen Siv

Tenk. Jeg er snart ferdig med VGS. Det er snålt. Selv om det er naturlig, og det ikke føles rart å være russ på noen som helst måte. Det som er finurlig, er å se tilbake på gamle blogginnlegg. Å være russ to år etter mine funderinger over russen Siv. For jeg tenker akkurat det samme - jeg er enda samme jenta. Og det sjokkerer meg litt, for det blogginnlegget der kunne jeg liksågodt ha skrevet i dag.

Jeg drikker enda ikke. Bare fordi jeg ikke har lyst. Også her mener jeg det samme som for to år sia. Jeg har det gøy uten; berusa på livet er minst like gøy som berusa på alkohol! Takk og pris for at jeg har klassekamerater som forstår og godtar det.

Men russetida er så mye mer enn alkohol og sex! Den handler om å gjøre ting sammen med dem du har gått på skole med i så mange år. Om å være sosial. Utfordre seg selv, dumme seg ut, uten at det går ut over andre. Dra på utflukter, krype på plasser du ellers ikke kryper, være litt frampå og teste grenser. Russen er en uniformert gjeng. Man står samla mot alle andre - mot kidsa og mot de voksne. Og om man gjør noe som person, med buksa på, gjør man det som russ. Både på godt og vondt.

Refleksjoner til side (selv om det er lenge siden jeg har reflektert over noe som helst skriftlig, og derfor er det ekstra stas å se gamle blogginnlegg). Jeg er russ, og jeg tar russeknuter, med mål om å ta så mange som mulig. Endelig åpner det seg muligheter i fleng til å være übersosial, og snart starter det neste store kapittelet i livet mitt. Men det kan vi komme tilbake til. Akkurat nå er jeg rød ei stund til!

Forresten, må nesten vise dere russe-vippene som jeg har pimpa opp bilen med! Granma gir de beste bursdagsgaver!

Russeknuter vol I

• Se fem Disney-filmer uten å sovne (Frozen, Hercules, Brave, Tangled og Tarzan)
  Jeg hadde avlagt løfte om å ikke se Frozen før i russetida, så det var kanskje det beste!
• Delta på innsamlingsaksjon for Kreftforeningen.
• Sitte i feil klasserom en hel skoletime.
• Få minst 10 medruss til å signere russebuksa di. (En smule rotete, men veldig koselig!)

• Bade i havet før 1.mai (noe de fleste nordmenn nå har gjort...)
• Få signaturen til et medlem av russens hovedstyre på brystet.
• Klemme en politibetjent.
• Delta på opprydding etter russedåpen.

• Politikontroll med hårføner og refleksvest.
• Gå inn i butikken i bare håndkle for å kjøpe shampo.
• Drikke en halvliter med to tamponger i munnen (vann på meg!)
• Få 5 lærere til å signere russebuksa di.

Jeg synes dette er gøy, and there's more to come! (Og selvsagt har jeg refleksjoner rundt hele russegreia - stay tuned!)

Counting Stars cover - Siv & Girlsingers

Wiii, nytt cover sammen med jentene i Girlsingers! Denne starta vi å planlegge i desember, men ikke før nå er den ferdigspilt, filma og redigert. Et halvt år er vel ikke så ille!? He-he. Men, folkens, kos dere - den har alt det som en video må ha: harmonier, musikk og.... kleinhet i kostymer. Jepp!

The McBusted experience

Åhhhh, dere aner ikke. For ei stemning! Det var sykt. For å være helt ærlig gleda jeg meg ikke så mye i forkant som man skulle trodd. Det skulle bare skje, liksom. Men da gutta kom på scena, tok det av både i hjerne og hjerte - alt eksploderte i et show uten like. Egentlig skulle vi sitte right at the back, med overblikk over publikum, men det endte med at vi ble flytta - dere får se historia i videoen. På ny plass, endte det med at gutta så mot oss flere ganger - og hver gang dånte jeg inni meg. Fangirl til tusen, helt i ekstase!

Livet i Skottland

Her får dere se hva jeg gjorde i ferien! Kan friste med mye sjokolade og et søsterpar som går seg litt bort i den skotske naturen. Og ei Siv som ser en liiiten smule ut som en tomat. Hæsjtægg livet-som-ginger. Livet smiler, gjør det ikke?



Ps. tok første russeknute i dag. Bada i havet før første mai. En anelse kaldt, heh.

En svipptur til Skottland og sånt

Jeg lever folkens!! Jeg har bare vært en snartur i Skottland, jeg. Møtt familie, shoppa, nytt sola og sett McBusted. Men stemninga kommer aller best fram i video. Den klarer jeg ikke gjøre ferdig før i slutten av uka, så dere får vente i spenning, hihi. Jeg har noen morsomme historier på lur, skjønner dere.







Har forresten også kjøpt meg en ny telefon, en iPhone4. En brukt en, må sies - hva eller forventes av en naturfrik som meg? Også har jeg starta på russebuksa. Dere skal få se den også! Det bare skjer så mye - med tentamener og eksamener og russetid og alle organisasjoner som krever sitt. Også har jeg så mange prosjekter på si! Men dere kjenner jo meg, det kommer! Men hva med dere - det må vel skje supermye i livene deres?!

Sjødeponi? WTF?

Årets nasjonale kampsak i Natur og Ungdom, er å jobbe mot sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden. Men hva er egentlig sjødeponi? Og hvorfor er det så ille? Jeg har miksa til ei innføring, med stars fra rundt om i Norge. Den er på overkanta to minutter - se den, og bli klokere!

Koftesamling

Det er sjeldent folk ser meg uten et slags strikkaplagg på. Kofter og ullgensre er så lettvint; de kan brukes til alt. Det er ikke mange årene siden jeg fikk dilla på dem, og etter jeg ble medlem i Natur og Ungdom, har det blitt litt obligatorisk! Ullklær er jo egentlig ganske hipster - og jeg tror jeg er litt hipster at heart. Litt hippie også, men det er en annen sak. Kanskje er ikke ullgensere så moteriktig, men det er tradisjonelt, og jeg liker'e. Så, her har dere garderoben min:

• Denne fant jeg tilfeldigvis på et loppemarked for et år siden, men jeg tok den ikke i bruk før nå nylig. 

• Australiakofta mi, som er så stygg at den er søt. 

• Denne fikk jeg i fjor fra ei dame, som sa hun hadde ei kofte liggende som ville passe meg. Jeg ble glad!

• Arvegods. Denne er den jeg har hatt lengst - og som jeg har brukt mest. Den har fått mange betegnelser - og flere hull.

• Islenderen min, som jeg fikk av mams og paps. Den er for å hedre en av de mange læremesterne mine. Men om du ser meg i denne - så har jeg mest sannsynlig planer om en fjell- eller skitur. 

• Dette er egentlig søsters, men jeg fikk overta den i går. 

• Hippiegenseren min. Den ligger i grenseland til "ull"genser, for det er egentlig en bomullsgenser. Fra butikken. På 70-tallet. Arva fra bestemor. Jeg bruker den som hippie-genser. Fordi den er kul å stæsje opp.

• Favorittgenser nummer to. Den er himla varm og skikkelig chill. Snålt ikke den også er full av hull. Men takk og pris for at den ikke er det!

Vårkonferanse

Det skjer en del på min kant - mye har med Natur og Ungdom å gjøre. Nå sist helg var jeg i Oslo på vårkonferanse. Jeg tror ikke jeg trenger si så mye, for jeg har laga film, sjokkerende nok (hehe).



Må forresten fortelle ei morsom historie. På tur ned rulletrappene til T-banen, midt i en flokk med NU-ere, hørte jeg ei jente bak meg snakke i telefonen om en film. Hun huska ikke hva filmen het, bare at den handla om ei med kreft og noe med stjerner. Jeg måtte jo selvsagt snu meg og bare "The fault in our stars" - ute av kraft til å tie stille. Veldig hyggelig jente.

Men guess what? Fikk etterpå tweet fra Maiken Bull - hun hadde opplevd den samme historia, men fra det andre perspektivet, og jenta som snudde seg og ga henne filmtittelen hun tenkte på, minna, mistenkelig nok, på meg. Jeg har møtt en skikkelig artist og kul medblogger, uten mulighet til å hilse skikkelig på. Hvor bisarr er ikke det, da? Hvem av dere blir den neste, liksom?!

Norsk oljevirksomhet - ei innføring for oss vanlig dødelige!

De fleste skjønner ikke hvorfor naturaktivister som Natur og Ungdom og Bellona skriker mot oljenæringa. Hallo, Norge tjener seg jo styrtrike, hvorfor klage? Jeg har i dette innlegget tenkt å legge fram problemet i forhold til det globale perspektivet og hvorfor det er så problematisk med oljeboring utenfor LoVeSe og Barentshavet. Kanskje dere skjønner standpunktet mitt når dere har lest dere litt opp på temaet!

Det globale miljøperspektivet
Av Norges klimautslipp, står olje- og gassvirksomhet for en fjerdedel (2006). Dette er da bare snakk om utslipp når man tar opp og videreforedler olje, og ikke forbrenning av den. Norge står for 2,7% av verdens utslipp, bare i olje og gass. Som et lite land, med få innbyggere, slipper hver nordmann ut omtrent 6,5 ganger så mye som en gjennomsnittlig amerikaner.

Verdens klimaforskere sier at vi må kutte utslipp med 85% før 5050. Det er bare 36 år til - og til nå har vi ikke kutta noe, men økt utslippene. Dog i noe lavere tempo. Å åpne for nye felt for oljeindustrien, vil ikke gjøre problemet mindre. Det vil tilføre enda mer karbondioksidgass i lufta, fra å ha ligget under havbunnen i millioner av år. På det viset, vil vi ikke klare å begrense den temperaturøkningen i verden som forekommer når vi øker mengden CO2 i atmosfæren.

En annen vinkel som kan være interessant å få fram, er at norske politikere mener at norsk olje og gass hjelper folk i fattige land; et internasjonalt solidaritetsprosjekt. Fattige får ikke glede av norsk petroleum. Klimaproblemene som skapes av petroleumsindustrien, rammer de svake hardest. Det er de fattige som ender opp som klimaflyktninger på grunn av oversvømmelser, tørke og superstormer.

LoVeSe
Nå har debatten om LoVeSe gått i flerfoldige stortingsperioder. Konsekvensutredning av oljefelt utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Konsekvensutredning betyr oljeboring. Alltid. Konsekvensene vet vi allerede, fra rapporter fra havforskningsinstituttet, men mye vil ha mer; de som har masse penger, vil ha enda mer penger. Det er flere grunner til at miljøaktivister er mot boring utenfor LoVeSe:

1) Kysten ved LoVeSe er gyteplassen for en av verdens største torskebestander. I denne saken er det snakk om å ofre det fornybare matfatet mot kortsiktig, fossilt brensel og profitt. 

2) Utenfor Nordlandskysten har vi verdens største forekomster av kaldvannskorallrev. Som i varmtvannskorallrev, er det stort naturmangfold i kaldvannskorallrev, og derfor viktig å ta vare på. Disse er sårbare for fysisk skade, og for havforsuring på grunn av økt CO2-mengde i atmosfæren.

3) Utenfor kysten av LoVeSe, kommer hval fra hele verden for å spise av havets matfat. Forskjellige arter trives på forskjellige tider av året; spermhval, som lever på blekksprut, finnhval, knølhval og spekkhuggere, som lever av verdens største sildebestand. Hval bruker ekko-lokalisering både til kommunikasjon, navigering og jakt. Seismikkskyting (som trengs før oljeindustrien kan starte aktivitet på/i nye felt), kan ødelegge hvalers mulighet til å høre, eller ved å skremme maten deres. I tillegg til hval, har vi også mye lundefugl og ørn, for å nevne noen få av de mange artene som vil være truet av en oljeindustri her i nord.

4) Konflikt med fiskerinæringa. Eventuelle oljeinstallasjoner utenfor LoVeSe vil være mye nærmere land enn i Nordsjøen. På det smaleste er kontinentalsokkelen 15 km fra land her i nord. I Nordsjøen er avstanden mellom 100 og 200 km. De feltene hvor oljenæringa er interesserte i oljeaktivitet, er også de feltene hvor fiskere har sine arbeidsplasser. Til og med i Nordsjøen har fiskere uttrykt at de må vike for oljenæringa, så hvordan skal olje og fiske kunne gå hand i hand på så liten plass som det er snakk om i LoVeSe?

Barentshavet
Områdene i nord er sykt sårbare. Ikke bare fordi livet er mye mer krevende der oppe, men også fordi områdene som økosystemene lever i, blir mindre og mindre ettersom pol-isen smelter. Høye bølger, mørke og kulde gjør at oljevernberedskap er vanskelig i arktiske områder. En oljeulykke her vil kunne få enorme konsekvenser. I dag har vi ingen gode metoder for å fjerne oljesøl fra iskanten. Den ene metoden går ut på å brenne olja bort, som fører til aske og sot på isen, som fører til smelting av denne isen og da økt drivhuseffekt. Den andre metoden er ikke egentlig noe bedre, da man tilsetter kjemikalier som løser opp olja, i håp om at organismer i havet skal spise olja. Som dere ser på bildet, både over og under - avstanden er lik null, fra plattform til iskant. Det er rett og slett ikke tid nok til å stoppe et eventuelt utslipp. 

Dagens teknologi gjør ikke petroleumsindustriem utslippsfri, og det vi ser i avisene, er for det meste bare lovprising av pengemaskineriet. "Dagens teknologi gjør oljebransjen ren!" er en typisk påstand, og de aller fleste lever i god tro på at norske oljeplattformer ikke slipper ut hverken olje eller annet skitt i havet, og at vi derfor ikke trenger være bekymret for dyrelivet der dett bores. Oljeplattformer har utslipp av kjemikalier og borevæske, og også olje. Senest 23. januar i år, hadde Statfjord C oljelekkasje på 23 kubikkmeter (23 000 liter) olje. De mørke hemmelighetene kommer sjeldent fram i lyset. Vil også anbefale artikkelen om et utslipp for 25 år siden, der naturen enda ikke har leget seg selv.




Petroleum er fossilt og vil ikke vare evig. Når det er snakk om oljeboring nær kysten, truer det både det biologiske mangfoldet (kaldtvannskorallrev), det marine økosystemet (fisk, hval og fugl) og arbeidsplasser innen fiskeri, friluftsliv og turisme. For å klare å kutte på klimautslippene, hjelper det ikke å pumpe ut enda mer fossilt brennsstoff fra bakken. Det er ikke snakk om å stoppe opptaket momentant, men heller la være å åpne nye felt i sårbare områder. I denne saken er det som regel snakk om penger vs miljø og klima. Og dere vet jo hvilken side jeg står på... 

Kilder:
[1] http://nu.no/faktaark/olje-article2460-244.html
[2] http://www.pbl.nl/en/publications/trends-in-global-co2-emissions-2013-report
[3] http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/tema/hav--og-vannforvaltning/kaldtvannskorallrev.html?id=415047
[4] http://www.framtiden.no/201308206207/aktuelt/energi/ny-rapport-avliver-oljemyte.html
[5] http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/12/17/bellona-anmelder-statoil-utslipp-pa-statfjord
[6] http://www.statoil.com/no/NewsAndMedia/News/2014/Pages/26Jan_Statfjord.aspx
[7] http://www.marefa-whaleresearch.org/
[8] Bildene er linket så langt det var mulig!