Savnen for å skrive forsvinner ikke. Når jeg nå har satt meg ned, etter eksamener og tilbake i nord, med datamaskinen i fanget, kjenner jeg at det er deilig å la ordene strømme ned på hvit bakgrunn, mens fingrene glir på tastaturet. Ikke bare i chat på facebook, eller i en tweet på twitter - men en faktisk tekst. Jeg savner det. Dype tekster. Fine bilder. Lister. Historier. Men aller mest: samhandling med dere som har vært der da jeg trengte dere.
Og jeg vil ikke slutte. For hva med de gangene jeg har noe viktig å dele? Jeg liker jo å lage videoer. Skrive. Sette sammen media. Men det tar tid. Mer tid enn jeg har til rådighet som student på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det er nesten flaut å si at man skal bli sivilingeniør, men ikke har tid til å skrive tekster om sitt eget liv.
Jeg trives godt med livet i Trondheim. Miljøet på fysmat er fantastisk - jeg har aldri trivdes så godt som jeg gjør nå. Aldri har jeg hatt den muligheten til å være sosial med mange mennesker samtidig, med mennesker som har liknende tankegang som meg selv, og som liker å holde på med mange av de samme tingene. Jeg har ikke så mange hobbyer lengre der nede, men det går fint. Jeg ser på friends, også er jeg med friends. Jeg har blitt en sånn basic girl, tror jeg. Der man bare lever livet fra dag til dag. Og jeg liker det!
Men jeg tror jeg har vokst av meg en del av eksponeringsbehovet mitt. Jeg får ut litt av min dele-trang på instagram. Det er så mye mindre tidkrevende. Også lar jeg resten gå utover vennene mine. Jeg prøvde å la det være på videregående, men finner at det er mer naturlig å la venner ta støyten, sånn som vanlige folk gjør. Selv om jeg kan være mer krevende enn en vanlig venn. Men for de gangene jeg må fortelle verden hva som skjer i livet - så er det kos om dere følger meg videre på instagram.com/msmotionocean. (Og eventuelt gi en subscribe på youtube.com/msmotionocean og en follow på twitter.com/motionocean - om dere er gira, liksom.)
Jeg vil ikke legge ned bloggen - jeg vil ha minnene; dere. Også vil jeg ha muligheten til å returnere om jeg en dag føler trangen for å skrive. For å dele. For å ta tilbake en glemt hobby. So I guess this is farewell. For now...
Hei, er fint du prioriterer det du føler er best for deg :) Lykke til med studiene dine!
SvarSlettLykke til med studier og livet i Trondheim! :)
SvarSlettJeg skjønner veldig godt at dette er et vanskelig, men viktig innlegg :) Håper å få deg opp på bloglovin innimellom, det er alltid gøy, men det er alltid viktigst å prioritere studiene sine! Masse god jul og så ønsker jeg deg et skikkelig godt 2015 med spennende læring, gøyale forelesninger og masse sosialt :D
SvarSlettÅ, du vil bli savnet, kjære Siv. Beklager for dårlig tilbakemelding de siste månedene, men blogglesingen har måttet bli litt mer effektiv ettersom andre ting har blitt fremprioritert. (og jeg har ikke hjerte til å avfølge nesten noen på bloglovin'-lista mi) Følger deg såklart videre på alle andre medier, og er her ventende dersom du skulle velge å komme tilbake. Ønsker deg MASSE lykke til med studiene! Synes det er veldig godt å høre at du ikke presser deg selv på så mange andre arenaer samtidig. Må jo si du ikke akkurat har valgt det enkleste studiet (noe som også ville vært veldig lite typisk deg), men du er jo så enormt dyktig! Blir helt stolt av å følge med, og gleder meg alltid over å se alt du får til. (Ps: Ikke glem å puste, og gi deg selv rom til å feile innimellom.)
SvarSlettLykke til videre og lykke til med studiene dine :) God jul :)
SvarSlettLykke til Siv! Kommer til å følge deg på instagram og selvfølgelig på youtube :)
SvarSlettKommer til å savne innleggene dine, Siv, men det viktigste er å gjøre det som føles mest riktig. Vi snakkes uansett på twitter og instagram! :)
SvarSlettDu gjør det jeg ikke greier å gjøre, selv om bloggfrekvensen har gått rimelig raskt ned hos meg også. Lykke til videre med studier, og så har jeg deg vel på Twitter, så helt stille blir det vel ikke.
SvarSlettSnufs.men skjønner <3
SvarSlettJeg har skrevet kommentar her før, men den har vel ikke kommet inn!
SvarSlettKjære Siv, dette var jo egentlig ikke så veldig sjokkerende. Det er veldig, veldig trist må jeg si, men jeg får vel tenke at det øker sannsynligheten for å få treffe deg i virkeligheten! Takk for at du har vært en helt fantastisk fin bloggvenn <3
Jeg er veldig glad du trives i Trondheim og at du "lever" mer - for det må du jo gjøre når du ikke har tid til å skrive om det! Uansett om det handler om å leve i bøkene.. ;) Det er jo en form for leving det og! De fleste vokser jo bloggingen av seg, og det får meg til å tenke på om det kanskje er på tide for meg å legge bloggingen på hylla også...? Kanskje det er ganske patetisk å ha en blogg når man er 21 år gammel? Det er jo veldig fint å ha ett sted man kan putte tankene sine, så jeg skjønner godt at du ikke vil slette bloggen. Og herrlighet, velkommen tilbake absolutt når som helst! <3
Masse lykke til med studier og alle gode ønsker for det nye året, fine :)
Åh! Siv! Eg har lenge tenkt at du ikkje ville meir faktisk, om du har hinta litt om det, eller om eg berre har plukka det opp liksom. Eg er GLAD at det er fordi livet er GODT:D også er eg lei for at eg ikkje får så mykje Siv som eg gjerne ville hatt i livet mitt! Eg har jo blitt glad i deg gjennom denne bloggen her! Og eg vil at du skal vite at om du er i Stavanger/omegn og treng ein tolk/guide, er det berre til å ta kontakt:)
SvarSlettLykke til med livet, afk. Og eg kjem til å følge med på instatube om du dukker opp innimellom:)
bloggeklem
Uff, jeg leste dette innlegget for lenge siden men syntes det var så trist at jeg ikke har fått meg til å kommentere før nå :( Kommer til å savne de gode og meningsfulle innleggene dine, og gleder meg til at det (kanskje?) en dag vil komme et nytt slikt innlegg :D Jeg får bare krysse fingrene, og så får vi sees på skolen nå :D
SvarSlett- Siri
Det er ikke lett å få tid til alt når man studerer, og det er viktig og riktig å prioritere i slike perioder. Jeg takker for engasjerende lesning og ønsker deg alt godt for 2015!
SvarSlett