20.12.2012

Er livet et rollespill?

Om vi ikke er oss selv, hvem er vi da? Dette er et spørsmål spesielt mange ungdomsblad skriver om for å appellere til dagens ungdom. Barn og unge i dag har vansker med å skulle skille seg ut, og de vil være så like som overhodet mulig fordi de vil passe inn og bli likt. Med hva er poenget med å være individer om vi alle streber etter å være like? Er ikke mye av spenninga den, at det finnes så mange forskjellige mennesker i verden? Men på tross av dette, er det ikke til å stikke under en stol at vi i hverdagen har flere roller å sette oss inn i. I løpet av livet bytter vi roller flere ganger, og med god fantasi, kan man fort ende opp med griller i hodet. Vil dette si at livet er et rollespill?

Role-playing

«Don Quijote», som er en av Miguel Cervantes' karakterer fra tidlig på 1600-tallet, har vanskelig for å skille fantasi og virkelighet. Han drar ut i en ridders mot og ærlighet – men i krig mot hva? En krig mot sin egen fantasi. Selv tror han at det er kjemper han sloss mot, men i virkeligheten er det vindmøller. Romanen om Don Quijote er en parodi på ridderromanen, men den sier litt om hvor lett det er å forville seg i sine egne tanker. Dette kan jeg iallfall fortelle deg, at det har jeg opplevd.

Jeg er sånn person som ikke liker å være uforberedt. Dette både på godt og vondt. Jeg misliker sterkt å komme uforberedt til et arrangement der jeg står for underholdningen eller til et foredrag jeg skal holde på skolen. I seg selv, er vel dette en god egenskap. Problemet ligger i et annet aspekter av det å forberede seg; jeg blir nervøs av ikke å vite andres neste trekk. For å minske denne nervøsiteten, prøver jeg å resonnere meg frem til hva svar på mine hendelser vil kunne være. Fantasien er som en ball – når den først har starta å rulle, stopper den ikke før futta har gått ut av den. Når fantasien da tar uante veier, kan man ende opp på villspor rimelig kjapt, akkurat som Don Quijote gjør i kampen mot vindmøllene.

Viinshar - daughters of the void

Det sier seg selv at vi ikke kan oppføre oss som spedbarn gjennom hele livsløpet, eller at vi som barn ter oss som middelaldrede, gamle menn. Dette satte William Shakespeare ord på da han skrev «As you like it». Han mener vi i livet må gjennomgå syv akter fra vugge til grav, og at vi i disse aktene har forskjellige roller. Men det er ikke bare gjennom livet vi må ta på oss forskjellige roller; også i hverdagen har vi flere hatter å velge mellom. Selv er jeg kanskje litt utenom det vanlige, for jeg har tilnærmet samme oppførsel i alle de forskjellige samfunnsgruppene jeg tilhører – jeg er oppmerksomhetssyk, jeg har munndiaré og jeg prøver å lære bort det jeg kan til alle jeg møter på min vei. Men også jeg oppfører meg en anelse forskjellig når jeg er med små barn versus en på min egen alder!

Portrait of an Elfin

Men må dette nødvendigvis bety at vi alle er marionetter, styrt av en eller annen som er skjult bak samfunnets ansikt? Det er naturens gang at vi forandrer oss med årene – vi tilegner oss ny kunnskap fordi vi lærer av det vi opplever, og etter hvert som opplevelsene gjør oss klokere, vil vi kunne handle annerledes som voksen enn som barn. Vi får et bredere spekter tanker å forholde oss til. Jeg vet at jeg kan gjøre som jeg selv ønsker og behager. Allikevel føler jeg at samfunnet legger stort press på at jeg må være på en spesiell måte og gjøre konkrete ting for å fylle krav som noen i lederstillinger og med høy lønn har satt. Som jente må jeg for eksempel ikke kle meg for utfordrende, tro at jeg er noe eller prøve å få en jobb på lik linje med en av det motsatte kjønn. Det finnes mange uskrevne regler, men vi ofrer dem ikke mange tanker fordi vi er så vant med dem.

oak armor

Kanskje er det denne følelsen av å være en brikke i noen andres spill som hele tiden fører til at nye religioner oppstår. Det klassiske spørsmålet: «Hva er meninga med livet?», har en klar sammenheng med denne marionett-følelsen. Alle religioner prøver å fortelle oss hva som er rett og galt, selv om de alle i bunn og grunn bare har forskjellige måter å formidle at vi skal være gode mot hverandre. Kristendommens Gud sier ifølge Bibelen at han har gitt menneskene fri vilje. Dette som en gave, og som et tegn på at han er glad i barna sine. Om vi da har fri vilje, må jo det bety at vi selv kan bestemme hva vi vil foreta oss, og hva vi vil gjøre med livene våre. Fri vilje betyr at man selv kan bestemme, og i dagens samfunn er iallfall regler og normer mer tilrettelagt for dette enn det har vært i tidligere tider. 

Vi er vel til en viss grad «aktører som kommer og som går», som Shakespear så fint sa det. Men allikevel tror jeg at vi kan velge selv om det er en hovedrolle vi vil spille, eller om vi foretrekker å være statist. Samfunnet og sosialiseringa legger til rette for mulighetene dine, men i bunn og grunn er det egne avgjørelser, drømmer, tanker, kunnskaper og vilje som avgjør hvilken rolle du vil komme til å få. Selv vil jeg gjøre noe utenom det vanlige; noe som vil bli huska i lang tid fremover. Om jeg får dette gjort best som en av samfunnets sjakkbrikker eller som en brikke helt utenfor spillets egne regler, gjenstår å se.

Dette er essay-besvarelsen min fra høstens tentamen. Jeg liker jo, som dere vet, å reflektere, så essay passer meg egentlig ganske godt!
/Bildene er linket

31 kommentarer:

  1. Om ikke dette er en sekser, så er det noe galt med norsklæreren din! Fantastisk skrevet!

    SvarSlett
  2. Herlighet så flink du er Siv! :)

    SvarSlett
  3. Veldig bra skrevet av deg, flink du er :)

    SvarSlett
  4. SV: Jo, det er akkurat det, fingerbilder er litt sjarm(: Du får legge dem ut da, når kameraet er fylt opp(: Vil gjerne se!

    SvarSlett
  5. Absolutt, situasjon har MYE å si for hvordan man oppfører seg... Hva ble karakteren? :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Hva om jeg sier at den er delelig med to og kvadratrota av 36? Hihi

      Slett
  6. Ahhh, så utrolig flink du er til å skrive :D Morsomt at du legger ut norsktekstene dine, og jeg selv hater å skrive essay. Er nok heller glad i artikkelskriving og tolkning av tekster da ja :D

    SvarSlett
  7. Veldig flott skrevet Siv! Du er god ;) Jeg er akkurat som deg, liker ikke å være uforberedt og jeg blir veldig stresset når ting ikke er planlagt og slikt :p Samtidig elsker jeg overraskelser haha.

    SvarSlett
  8. Ah, Siv! Forundrende Siv :) - du er så flink til å skrive. Skjønner godt at essay er din sjanger :) You rock it!

    SvarSlett
  9. Hehe jeg skjønte det måtte være en skoleoppg av et slag etterhvert:) Men veldig bra skrevet, absolutt!!

    SvarSlett
  10. Wow, du skriver så bra og reflekter, Siv :-) :-) Du får virkelig satt ord på de store tingene ;)

    SvarSlett
  11. Håper du fikk 6 på denne teksten for dette var knallbra skrevet!!

    SvarSlett
  12. WOW, jeg håper du fikk bra eller får bra karakter på dette!! Elsker tekstene dine!! Dette kan du, er ingen TVIL!

    SvarSlett
  13. seriøst, det er så lett å glemme hvor ung du er fordi tankene dine er så voksne <3

    du er så reflektert at jeg blir nesten misunnelig fordi jeg ikke har tenkt pa ting på samme måte hehe.

    SvarSlett
  14. Denne må du vel å fått toppkarakter på? For en god flyt og at du klarer å holde sammenhengen er beundringsverdig. Tankene mine er alt for flyvende, slik at jeg plutselig hopper i mellom og avslutter ikke alltid det jeg begynner på.
    Vi er vel bare brikker i et stort puslespill, men så lenge vi trives som den brikken vi er, så er det vel greit? :)
    Vi kan gjøre som vi vil, men kun innen en viss grense. Dermed kan vi egentlig ikke det. Om det er bra, med tanke på hva folk kan finne på, eller dårlig, det er en annen sak :)

    SvarSlett
  15. Utrolig god tentamensbesvarelse Siv. Så fint at vi får lese den. Du er så reflektert til å være bare 17. Har sagt det før, det er håp for framtida vår, med sånne som deg blant oss. Mange spiller roller, det viktigste er vel bare å prøve å være kjernen av seg selv i de fleste møter med folk, selv om "uttrykket" kan bli litt forskjellig overfor en på 5 år og en på 60 år. Jeg er ganske lik overfor de fleste tror jeg :-) Ha en fin dag. En fortjent god karakter ja :-)

    SvarSlett
  16. nice reading your blog

    SvarSlett
  17. hi all let me know all about your

    SvarSlett
  18. Du skriver utrolig godt, Siv!! Du skal ikke satse på skrivingen, da? Hehe... Jeg ser veldig ofte meg selv i det du skriver, og spesielt når jeg leste avsnittet om det å ikke like å være uforberedt. Jeg tror faktisk dette er noe som forsvinner.. Høres kanskje utrolig teit ut, men det handler om kontroll. Til slutt så klarer man å gi slipp på kontrollen, være litt "fri", stole nok på seg selv til at man KAN være uforberedt. Eller er jeg helt på villspor? Uansett, masse god jul fine deg!

    SvarSlett
  19. sv: haha, jo jeg skjønner hva du mener! Jeg er vel egentlig ikke noe sånn spesielt Team Storbritannia eller Team Amerika.. har lyst til å se begge stedene, men det er liksom ulike type ting som virker tiltrekkende ved begge stedene. Jeg kan liksom ikke ta stilling til hva som er best av de to landene, begge lokker med hvert sitt :) Er oppslukt av tanken på å søke til et universitet i England og være der et par år, men er samtidig fascinert av det amerikanske og har veldig lyst til å dra på en reise på tvers og få med meg masse av de tingene jeg bare ser på tv og leser om, haha. Så for meg - et umulig valg å ta stilling til :)

    Så bra besvarelse, Siv! Du er flink til å skrive! Mange interessante spørsmål her, mange jeg tenker ofte på selv også. Når man reflekterer kan man jo holde på i en evighet, man kan jo reflektere over alt! Og jeg tror kanskje jeg hadde/har litt sånn "Don Quijote"-tendenser selv, det at det er vanskelig å skille fantasi og virkelighet.. Husker når jeg var mindre så levde jeg i en helt annen verden store deler av dagen og levde meg totalt inn i den, haha.

    SvarSlett
  20. sv: Oi, også så jeg den andre kommentaren din nå heheh.. Jo takk! Det var ganske slitsomt også, men da ser man bare mer frem til juleferien sant? :D Så nå nyter jeg den ekstra mye, men smak av god samvittighet :)

    SvarSlett
  21. Så utrolig bra og reflektert tekst!! Man kan jo nesten bli gal av å tenke på sånne ting...men jeg tror man har ulike roller gjennom hele livet. Jeg er annerledes nå enn når jeg var 20...selv om jeg fortsatt er meg selv. Men man vokser og lærer og opplever...og det former en som person!

    SvarSlett
  22. Wow, det var utrolig bra skrevet Siv! Tør jeg spørre hva du fikk? Om du ikke fikk 5 eller 6 så starter jeg å lure! Kunne ikke skrevet noe så bra.. Essay er morsomt. Faktisk så holdt presten for en menighet et type essay her om dagen. Var mye likt i hvert fall! Utrolig bra å lese/høre på :)

    SvarSlett
  23. Mange interessante tanker du har rundt dette her, og du skriver selvfølgelig fantastisk som alltid! Vi forandrer oss jo hele livet, så likte den idèen om at vi lever syv forskjellige akter i løpet av livet. Et liv består jo av forskjellige epoker, og man forandrer seg nok mer eller mindre mellom være epoke.

    Sv; Ja, det regner jeg med at det blir! :D

    SvarSlett
  24. Ja det synes jeg definitivt det er. koder og normer og regler over hele samfunnet. if you don't know how to play the game, you're out! det kan til tider være litt for mye å måtte styre seg etter, men om vi ikke hadde hatt noen retningslinjer hvordan hadde det da gått? synes du setter dette veldig bra i tekst, og det er et veldig viktig tema du tar opp. et tema som de fleste ikke alltid tenker på, men som man allikevel vet at er der, og er noe vi må forholde oss til gjennom HELE tiden. tilpassninger etc. Det er derfor vi trenger å finne personer som vi bare kan være oss selv med, og luke bort all ugress som gjør deg usikker. det er heldigvis noe man lærer seg til ettersom man går gjennom livet, thank God!! :)

    SvarSlett
  25. Så fantastisk bra skrevet! Du er forfatter-materiale du, Siv, håper du vet det! ;)

    Livet er ikke enkelt, og det skal det vel ikke være heller. Av og til lurer jeg på om det faktisk SKAL være så vanskelig av og til. Årsaken er vel heller litt dus.
    Men det er vel litt hardere å tilpasse seg i dag, enn det var for 50 år siden. Da hadde de alle sine "roller", nå er det som du sier, så mange uskrevne regler som gjelder for absolutt alt.

    Selv merker jeg at jeg går inn i en "annen karakter" når jeg er med forskjellige personer. Jeg er barnevakten, niesen, datteren, søsteren, venninna, kollegaen og den ukjente.
    Noen er selvfølgelig litt mer krevende enn den andre.. Men er det sånn det skal være? At det skal være så krevende, å egentlig bare være seg selv?

    Mange gode spørsmål du har trekker frem, Siv! Er jo ikke noe som man tenker over til vanlig :)

    Gratulerer med en fabelaktig essay! :D

    SvarSlett
  26. Så flink du er, tipper det blir enda en toppkarakterer til samlingen din! hehe *fnis* ;-) Forresten, har du lest Cervantes?!

    SvarSlett
    Svar
    1. Cervantes, som i skolepensum, hehehehe. Kommer jeg unna med den? ;)

      Slett
  27. this is my first time visiting this blog thanks all for sharing

    SvarSlett