Desember's good-will

Desember, selv om den har vært full av stressmomenter, har også tatt med seg evnen til å takle de eventer som har oppstått, og den har veiledet meg gjennom mang en handling - desember har i all hovedsak endt opp som en lykksalig måned. Iallfall det som jeg har tatt med meg i minnene!

- Natt til onsdag 6. desember, reiste staben i årets juleteaterproduksjon på ekskursjon (med Hurtigruta) til Tromsø for å se Lille Hålogaland Teaters premiære av "Virginia og Julenissen" (og "Skyfall" på kino, woop!) Jeg hadde iallfall en super opplevelse i godt selskap, enda jeg skaffet meg en fraværsdag på vitnemålet. Badass, altså!

- Hver ettermiddag (og helger) på samfunnshuset med teaterungene. Nesen full av kostymestøv og grinsjehår. Stolt etter at det grønne kostymet var ferdig (det etter ei lang natt i sying, og i samtale med grinsjen selv), og ekstra stolt av å se de unge skuespillerne som i rus etter å ha vært på scena.

- Proud moment for en stakkars, som hele sitt liv har mislikt fotball mer enn jordas egen vulgære aktivitet, da hun scora mål under fotballturneringa. Jeg smilte for meg selv, og ga meg en mental klapp på skuldra, da jeg overhørte anerkjennende ord fra både venninner og det motsatte kjønn.

- Gleden av å lage smågaver til noen få utvalgte, for å vise min hengivenhet ved deres bekjentskap. Jeg vil ikke støtte butikk-kjedene som håver inn sedler i massevis av stress, masseproduksjon og forurensing, men heller gleden ved å legge tid i en liten oppmerksomhets-gest.

Adventsluke IV, søndag 23. desember

Takk for superfine kommentarer i det siste, folkens - jeg tror vi alle merker at vi får bedre tid uten å måtte tenke på skole! Men hei, det er et av de ordene vi burde gjøre forbudt i jula! Nå skal vi slappe av og gjøre alt det vi ikke har fått tid til resten av høsten. Som å se filmer, lese bøker og blogger, spise julemat og julekaker, kose oss med familien, høre på julemusikk og øve på flagg og hovedstader. Jeg er nesten i mål, jeg! Hva slags planer har dere for jula, dere da?

Ps. For å være sikker på at det er klart: Det er altså ikke jeg som synger i dag. Musikken er av Hayley Westenra!

Er livet et rollespill?

Om vi ikke er oss selv, hvem er vi da? Dette er et spørsmål spesielt mange ungdomsblad skriver om for å appellere til dagens ungdom. Barn og unge i dag har vansker med å skulle skille seg ut, og de vil være så like som overhodet mulig fordi de vil passe inn og bli likt. Med hva er poenget med å være individer om vi alle streber etter å være like? Er ikke mye av spenninga den, at det finnes så mange forskjellige mennesker i verden? Men på tross av dette, er det ikke til å stikke under en stol at vi i hverdagen har flere roller å sette oss inn i. I løpet av livet bytter vi roller flere ganger, og med god fantasi, kan man fort ende opp med griller i hodet. Vil dette si at livet er et rollespill?

«Don Quijote», som er en av Miguel Cervantes' karakterer fra tidlig på 1600-tallet, har vanskelig for å skille fantasi og virkelighet. Han drar ut i en ridders mot og ærlighet – men i krig mot hva? En krig mot sin egen fantasi. Selv tror han at det er kjemper han sloss mot, men i virkeligheten er det vindmøller. Romanen om Don Quijote er en parodi på ridderromanen, men den sier litt om hvor lett det er å forville seg i sine egne tanker. Dette kan jeg iallfall fortelle deg, at det har jeg opplevd.

Jeg er sånn person som ikke liker å være uforberedt. Dette både på godt og vondt. Jeg misliker sterkt å komme uforberedt til et arrangement der jeg står for underholdningen eller til et foredrag jeg skal holde på skolen. I seg selv, er vel dette en god egenskap. Problemet ligger i et annet aspekter av det å forberede seg; jeg blir nervøs av ikke å vite andres neste trekk. For å minske denne nervøsiteten, prøver jeg å resonnere meg frem til hva svar på mine hendelser vil kunne være. Fantasien er som en ball – når den først har starta å rulle, stopper den ikke før futta har gått ut av den. Når fantasien da tar uante veier, kan man ende opp på villspor rimelig kjapt, akkurat som Don Quijote gjør i kampen mot vindmøllene.

Det sier seg selv at vi ikke kan oppføre oss som spedbarn gjennom hele livsløpet, eller at vi som barn ter oss som middelaldrede, gamle menn. Dette satte William Shakespeare ord på da han skrev «As you like it». Han mener vi i livet må gjennomgå syv akter fra vugge til grav, og at vi i disse aktene har forskjellige roller. Men det er ikke bare gjennom livet vi må ta på oss forskjellige roller; også i hverdagen har vi flere hatter å velge mellom. Selv er jeg kanskje litt utenom det vanlige, for jeg har tilnærmet samme oppførsel i alle de forskjellige samfunnsgruppene jeg tilhører – jeg er oppmerksomhetssyk, jeg har munndiaré og jeg prøver å lære bort det jeg kan til alle jeg møter på min vei. Men også jeg oppfører meg en anelse forskjellig når jeg er med små barn versus en på min egen alder!

Men må dette nødvendigvis bety at vi alle er marionetter, styrt av en eller annen som er skjult bak samfunnets ansikt? Det er naturens gang at vi forandrer oss med årene – vi tilegner oss ny kunnskap fordi vi lærer av det vi opplever, og etter hvert som opplevelsene gjør oss klokere, vil vi kunne handle annerledes som voksen enn som barn. Vi får et bredere spekter tanker å forholde oss til. Jeg vet at jeg kan gjøre som jeg selv ønsker og behager. Allikevel føler jeg at samfunnet legger stort press på at jeg må være på en spesiell måte og gjøre konkrete ting for å fylle krav som noen i lederstillinger og med høy lønn har satt. Som jente må jeg for eksempel ikke kle meg for utfordrende, tro at jeg er noe eller prøve å få en jobb på lik linje med en av det motsatte kjønn. Det finnes mange uskrevne regler, men vi ofrer dem ikke mange tanker fordi vi er så vant med dem.

Kanskje er det denne følelsen av å være en brikke i noen andres spill som hele tiden fører til at nye religioner oppstår. Det klassiske spørsmålet: «Hva er meninga med livet?», har en klar sammenheng med denne marionett-følelsen. Alle religioner prøver å fortelle oss hva som er rett og galt, selv om de alle i bunn og grunn bare har forskjellige måter å formidle at vi skal være gode mot hverandre. Kristendommens Gud sier ifølge Bibelen at han har gitt menneskene fri vilje. Dette som en gave, og som et tegn på at han er glad i barna sine. Om vi da har fri vilje, må jo det bety at vi selv kan bestemme hva vi vil foreta oss, og hva vi vil gjøre med livene våre. Fri vilje betyr at man selv kan bestemme, og i dagens samfunn er iallfall regler og normer mer tilrettelagt for dette enn det har vært i tidligere tider. 

Vi er vel til en viss grad «aktører som kommer og som går», som Shakespear så fint sa det. Men allikevel tror jeg at vi kan velge selv om det er en hovedrolle vi vil spille, eller om vi foretrekker å være statist. Samfunnet og sosialiseringa legger til rette for mulighetene dine, men i bunn og grunn er det egne avgjørelser, drømmer, tanker, kunnskaper og vilje som avgjør hvilken rolle du vil komme til å få. Selv vil jeg gjøre noe utenom det vanlige; noe som vil bli huska i lang tid fremover. Om jeg får dette gjort best som en av samfunnets sjakkbrikker eller som en brikke helt utenfor spillets egne regler, gjenstår å se.

Dette er essay-besvarelsen min fra høstens tentamen. Jeg liker jo, som dere vet, å reflektere, så essay passer meg egentlig ganske godt!

/Bildene er linket

Den forsinka adventsluka - Slow it down cover

Wooooop - deres positivitet tenner griller i sjela mi, altså. Jeg elsker dere - som venner, gledesspredere og støtteapparat. (Også gjør jo selvfølgelig juleferie meg en smule ekstra positiv også!) I går fikk jeg henda på opptak fra juleballet, så her får dere en av sangene. Overse hopp i klippet og sure toner - det er jo tross alt livelivelive! Dette er Amy MacDonald sin sang, Slow it Down, sammen med Indianna. (For eventuelle nye lesere, så er jeg The Girl in White).

Hvor er adventsluke III ?

Jeg har skikkelig dårlig samvittighet, men det blir ingen juleluke i dag. Stemmen min har (nesten) forsvunnet, så jeg ikke får spilt inn noe i dag, og hele uka har løpt fra meg i et eneste stort kaos av juleteater; prøver, generalprøver, Nrk-besøk, premiære og festpremiære. Juleball og skole har jo kommet på toppen av det hele. Jeg hadde egentlig en plan om å gi dere framførelse fra juleballet i stedet, men jeg får ikke tak i noe opptak, desverre.

Det er veldig kjipt å gi denne beskjeden av tre grunner: 1) jeg har jo faktisk lovet dere luke hver søndag, og det er ganske teit å ikke oppfylle et løfte 2) dere gir så mange fine tilbakemeldinger på lukene, og 3) jeg hadde faktisk gleda meg til ei ny ei! Jeg vet ikke helt hva som skjer med resten av kalenderen - jeg skulle vel ikke lovet dere en i det hele tatt... Det er ikke gøy når planer ikke går som planlagt, og jeg hater å ikke oppfylle forventninger. (Jeg følte meg uansett bare veldig dum når jeg snakka til et kamera om ingenting spesielt). Tre av dere stikker iallfall av med hver deres Eos. Jeg har sendt dere mail, men dere må svare innen i morgen ettermiddag så jeg får sendt dem, vet dere!

/Bildet er linket

Julepost

Det er så fint når man har bloggvenner som sender deg julepost - både brev, kort og gaver. Du føler deg ekstra priviligert og loooooved. At noen, som jeg aldri har møtt i virkeligheta, sender meg en ekstra tanke, og bruker tid og energi på å sende meg julegaver for at jeg skal bli enda gladere i desember - det setter jeg utrolig stor pris på!



Denne uka kom det tre pakker i posten fra sør i landet. Den ene var et julekort og ei bok (... jeg juksa, jada, jada) fra Elin. Den andre... har jeg bare en liten anelse av hva det kan være.
Den kom fra Siri, og inni gråpapiret (som er lovlig å åpne før julaften!), lå det et superfint brev. Postpakke tre kom fra Frodith i dag, og heller ikke den har jeg åpna enda, men som med gaven fra Siri, har jeg en anelse av hva det kan være! I tillegg til alt dette, fikk jeg et gavekort fra Elise, som jeg kan bruke på nett. Så snille bloggvenner jeg har! Elsk på, altså! Takk, jenter, dere er alltid så greie!

Imma see McFly!!

Folkens, jeg har en gledelig nyhet å meddele. Etter 5 år som McFly-fan, har jeg nå endelig bestilt og kjøpt billetter til konsert. Konserten er en del av "Best of McFly Tour", og jeg har fått tak i billetter til Wolverhamton den 11. mai. Dette har jeg jo drømt om like lenge som jeg har vært fan! Wiiii, excited til tusen!

Jeg reiser med Nina, som jeg har kjent via twitter, facebook, skype og forskjellige fan-sites i mange år. Så da får jeg jo endelig møte henne face to face, det blir bra! Også når vi er der borte, skal vi møte opp med Renate og Ida. Dem gleder jeg meg også til å møte - de er jo superkoselige! Og det aller beste av alt, er at vi alle digger det samme bandet. Jeg gledergleder meg, kan dere tro. Føler meg skikkelig spazzy, wiiiihuuu!

Ps. Ikke glem at dere kan få en Eos i julegave fra meg, wii. Dere har til lørdag å sjekke innlegget!

/Bildene er ikke mine; Det øverste vet jeg ikke hvor jeg har funnet..

Adventsluke II, 9. desember

Denne gangen en nordnorsk sang, som jeg synes er veldig fin. Har dere som ikke er nordlendinger (eller tromsøværinger eller finnmarkinger) hørt denne før?



Ps. husk Eos giveaway her, hii

Eos giveaway

... Jeg føler meg skikkelig rosablogger nå... Oooops. Meeeen jeg har fått tilsendt Eos i posten, av Eos selv - Jeg kan jo ikke bare la dem ligge heller, he-he! Om du vil ha Eos som julegave fra meg til deg, eller som en superjulegave du kan gi til ei god venninne - del link på facebook ogeller twitter ogeller blogg etc og kommenter under that it's done. Jo flere vi er sammen, jo gladere blir vi, hey! Ps. tre av dere får hver deres Eos - skriv gjerne i kommentaren om du har noen preferanse på hvilken du vil ha. Cheese.

All I want for Christmas...

.... is a gooat. I år ønsker jeg meg én ting; Symbolske Gaver. Enten fra Kirkens nødhjelp, Redd Barna, Røde Kors, Plan (fadderorganisasjon), WWF (hjelper blant annet utrydningstruede dyr rundt om i verden), eller andre organisasjoner som gir penger til de som faktisk trenger det. Når jeg surfer rundt på sidene deres, klør håpet om å få en symbolsk gave.

Tenk alle disse i nød, som faktisk trenger litt av de pengene vi ødsler rundt oss i juletider; medmenneskelighet. Tenk på alle de verdiene som er så lette å glemme i kjøpepresset; på det som jula handler om. Tenk på gleden man kan vise andre, ved å gi noe man har laga selv. Det som viser at man har lagt ned tid og arbeid i julegaven. Tenk på alle tingene du har på rommet ditt, og i huset ditt generelt. Tenk på hvor lenge du har overlevd med de midlene du allerede har; ikke-materialisme. Tenk på alt stresset penger egentlig påfører oss, og på all gleden du kan få av opplevelser; Jeg tenker på julemagien.



Der er ikke det at man ikke skal kunne ønske seg fine ting til jul. Om man har ønska seg noe lenge, viser det jo faktisk at det er noe man har lyst på, og ikke bare en impuls. Også er det jo ekstra fint om noen andre vil kjøpe det for deg, istedet for å kjøpe det selv! Det jeg mener, er at vi kan slå to fluer i en smekk, spesielt til de som ikke ønsker seg noe spesielt fordi de har alt - som for eksempel til meg!



Jeg blir glad for andre gaver også, men jeg håper folk vil bruke de få kronene de skal bruke på meg (om de skal), til noen som trenger det mer enn meg. Dette er det jeg faktisk ønsker meg i år, akkurat som andre skriver laptop, smartphone og utenlandsreise på sine lister. Dette er mi ønskeliste - og jeg vil bli ufattelig glad om jeg får kort der det står "Siv, på vegne av deg er det nå sendt 200,- til ungene i Sierra Leone".

/Bildene er lenket

Adventsluke I, søndag 2. desember

Jeg ville lage en mini-kalender til dere, og det beste jeg kom på var sangvideoer. Fordi jeg ville være en smule mer kreativ, har jeg lagt til noen elementer til den vanlige sangvideoen. I dag er det jo dagen for å vekke Dronning Fjellrose, så jeg tenkte jeg skulle synge dagens blålåt! Men hvorfor forteller jeg dere om det - dere kan jo heller se for dere selv!



Hva vil dere se de neste tre søndagene?