Er livet et rollespill?

Om vi ikke er oss selv, hvem er vi da? Dette er et spørsmål spesielt mange ungdomsblad skriver om for å appellere til dagens ungdom. Barn og unge i dag har vansker med å skulle skille seg ut, og de vil være så like som overhodet mulig fordi de vil passe inn og bli likt. Med hva er poenget med å være individer om vi alle streber etter å være like? Er ikke mye av spenninga den, at det finnes så mange forskjellige mennesker i verden? Men på tross av dette, er det ikke til å stikke under en stol at vi i hverdagen har flere roller å sette oss inn i. I løpet av livet bytter vi roller flere ganger, og med god fantasi, kan man fort ende opp med griller i hodet. Vil dette si at livet er et rollespill?

«Don Quijote», som er en av Miguel Cervantes' karakterer fra tidlig på 1600-tallet, har vanskelig for å skille fantasi og virkelighet. Han drar ut i en ridders mot og ærlighet – men i krig mot hva? En krig mot sin egen fantasi. Selv tror han at det er kjemper han sloss mot, men i virkeligheten er det vindmøller. Romanen om Don Quijote er en parodi på ridderromanen, men den sier litt om hvor lett det er å forville seg i sine egne tanker. Dette kan jeg iallfall fortelle deg, at det har jeg opplevd.

Jeg er sånn person som ikke liker å være uforberedt. Dette både på godt og vondt. Jeg misliker sterkt å komme uforberedt til et arrangement der jeg står for underholdningen eller til et foredrag jeg skal holde på skolen. I seg selv, er vel dette en god egenskap. Problemet ligger i et annet aspekter av det å forberede seg; jeg blir nervøs av ikke å vite andres neste trekk. For å minske denne nervøsiteten, prøver jeg å resonnere meg frem til hva svar på mine hendelser vil kunne være. Fantasien er som en ball – når den først har starta å rulle, stopper den ikke før futta har gått ut av den. Når fantasien da tar uante veier, kan man ende opp på villspor rimelig kjapt, akkurat som Don Quijote gjør i kampen mot vindmøllene.

Det sier seg selv at vi ikke kan oppføre oss som spedbarn gjennom hele livsløpet, eller at vi som barn ter oss som middelaldrede, gamle menn. Dette satte William Shakespeare ord på da han skrev «As you like it». Han mener vi i livet må gjennomgå syv akter fra vugge til grav, og at vi i disse aktene har forskjellige roller. Men det er ikke bare gjennom livet vi må ta på oss forskjellige roller; også i hverdagen har vi flere hatter å velge mellom. Selv er jeg kanskje litt utenom det vanlige, for jeg har tilnærmet samme oppførsel i alle de forskjellige samfunnsgruppene jeg tilhører – jeg er oppmerksomhetssyk, jeg har munndiaré og jeg prøver å lære bort det jeg kan til alle jeg møter på min vei. Men også jeg oppfører meg en anelse forskjellig når jeg er med små barn versus en på min egen alder!

Men må dette nødvendigvis bety at vi alle er marionetter, styrt av en eller annen som er skjult bak samfunnets ansikt? Det er naturens gang at vi forandrer oss med årene – vi tilegner oss ny kunnskap fordi vi lærer av det vi opplever, og etter hvert som opplevelsene gjør oss klokere, vil vi kunne handle annerledes som voksen enn som barn. Vi får et bredere spekter tanker å forholde oss til. Jeg vet at jeg kan gjøre som jeg selv ønsker og behager. Allikevel føler jeg at samfunnet legger stort press på at jeg må være på en spesiell måte og gjøre konkrete ting for å fylle krav som noen i lederstillinger og med høy lønn har satt. Som jente må jeg for eksempel ikke kle meg for utfordrende, tro at jeg er noe eller prøve å få en jobb på lik linje med en av det motsatte kjønn. Det finnes mange uskrevne regler, men vi ofrer dem ikke mange tanker fordi vi er så vant med dem.

Kanskje er det denne følelsen av å være en brikke i noen andres spill som hele tiden fører til at nye religioner oppstår. Det klassiske spørsmålet: «Hva er meninga med livet?», har en klar sammenheng med denne marionett-følelsen. Alle religioner prøver å fortelle oss hva som er rett og galt, selv om de alle i bunn og grunn bare har forskjellige måter å formidle at vi skal være gode mot hverandre. Kristendommens Gud sier ifølge Bibelen at han har gitt menneskene fri vilje. Dette som en gave, og som et tegn på at han er glad i barna sine. Om vi da har fri vilje, må jo det bety at vi selv kan bestemme hva vi vil foreta oss, og hva vi vil gjøre med livene våre. Fri vilje betyr at man selv kan bestemme, og i dagens samfunn er iallfall regler og normer mer tilrettelagt for dette enn det har vært i tidligere tider. 

Vi er vel til en viss grad «aktører som kommer og som går», som Shakespear så fint sa det. Men allikevel tror jeg at vi kan velge selv om det er en hovedrolle vi vil spille, eller om vi foretrekker å være statist. Samfunnet og sosialiseringa legger til rette for mulighetene dine, men i bunn og grunn er det egne avgjørelser, drømmer, tanker, kunnskaper og vilje som avgjør hvilken rolle du vil komme til å få. Selv vil jeg gjøre noe utenom det vanlige; noe som vil bli huska i lang tid fremover. Om jeg får dette gjort best som en av samfunnets sjakkbrikker eller som en brikke helt utenfor spillets egne regler, gjenstår å se.

Dette er essay-besvarelsen min fra høstens tentamen. Jeg liker jo, som dere vet, å reflektere, så essay passer meg egentlig ganske godt!

/Bildene er linket

Den forsinka adventsluka - Slow it down cover

Wooooop - deres positivitet tenner griller i sjela mi, altså. Jeg elsker dere - som venner, gledesspredere og støtteapparat. (Også gjør jo selvfølgelig juleferie meg en smule ekstra positiv også!) I går fikk jeg henda på opptak fra juleballet, så her får dere en av sangene. Overse hopp i klippet og sure toner - det er jo tross alt livelivelive! Dette er Amy MacDonald sin sang, Slow it Down, sammen med Indianna. (For eventuelle nye lesere, så er jeg The Girl in White).

Hvor er adventsluke III ?

Jeg har skikkelig dårlig samvittighet, men det blir ingen juleluke i dag. Stemmen min har (nesten) forsvunnet, så jeg ikke får spilt inn noe i dag, og hele uka har løpt fra meg i et eneste stort kaos av juleteater; prøver, generalprøver, Nrk-besøk, premiære og festpremiære. Juleball og skole har jo kommet på toppen av det hele. Jeg hadde egentlig en plan om å gi dere framførelse fra juleballet i stedet, men jeg får ikke tak i noe opptak, desverre.

Det er veldig kjipt å gi denne beskjeden av tre grunner: 1) jeg har jo faktisk lovet dere luke hver søndag, og det er ganske teit å ikke oppfylle et løfte 2) dere gir så mange fine tilbakemeldinger på lukene, og 3) jeg hadde faktisk gleda meg til ei ny ei! Jeg vet ikke helt hva som skjer med resten av kalenderen - jeg skulle vel ikke lovet dere en i det hele tatt... Det er ikke gøy når planer ikke går som planlagt, og jeg hater å ikke oppfylle forventninger. (Jeg følte meg uansett bare veldig dum når jeg snakka til et kamera om ingenting spesielt). Tre av dere stikker iallfall av med hver deres Eos. Jeg har sendt dere mail, men dere må svare innen i morgen ettermiddag så jeg får sendt dem, vet dere!

/Bildet er linket

Julepost

Det er så fint når man har bloggvenner som sender deg julepost - både brev, kort og gaver. Du føler deg ekstra priviligert og loooooved. At noen, som jeg aldri har møtt i virkeligheta, sender meg en ekstra tanke, og bruker tid og energi på å sende meg julegaver for at jeg skal bli enda gladere i desember - det setter jeg utrolig stor pris på!



Denne uka kom det tre pakker i posten fra sør i landet. Den ene var et julekort og ei bok (... jeg juksa, jada, jada) fra Elin. Den andre... har jeg bare en liten anelse av hva det kan være.
Den kom fra Siri, og inni gråpapiret (som er lovlig å åpne før julaften!), lå det et superfint brev. Postpakke tre kom fra Frodith i dag, og heller ikke den har jeg åpna enda, men som med gaven fra Siri, har jeg en anelse av hva det kan være! I tillegg til alt dette, fikk jeg et gavekort fra Elise, som jeg kan bruke på nett. Så snille bloggvenner jeg har! Elsk på, altså! Takk, jenter, dere er alltid så greie!

Imma see McFly!!

Folkens, jeg har en gledelig nyhet å meddele. Etter 5 år som McFly-fan, har jeg nå endelig bestilt og kjøpt billetter til konsert. Konserten er en del av "Best of McFly Tour", og jeg har fått tak i billetter til Wolverhamton den 11. mai. Dette har jeg jo drømt om like lenge som jeg har vært fan! Wiiii, excited til tusen!

Jeg reiser med Nina, som jeg har kjent via twitter, facebook, skype og forskjellige fan-sites i mange år. Så da får jeg jo endelig møte henne face to face, det blir bra! Også når vi er der borte, skal vi møte opp med Renate og Ida. Dem gleder jeg meg også til å møte - de er jo superkoselige! Og det aller beste av alt, er at vi alle digger det samme bandet. Jeg gledergleder meg, kan dere tro. Føler meg skikkelig spazzy, wiiiihuuu!

Ps. Ikke glem at dere kan få en Eos i julegave fra meg, wii. Dere har til lørdag å sjekke innlegget!

/Bildene er ikke mine; Det øverste vet jeg ikke hvor jeg har funnet..

Adventsluke II, 9. desember

Denne gangen en nordnorsk sang, som jeg synes er veldig fin. Har dere som ikke er nordlendinger (eller tromsøværinger eller finnmarkinger) hørt denne før?



Ps. husk Eos giveaway her, hii

Eos giveaway

... Jeg føler meg skikkelig rosablogger nå... Oooops. Meeeen jeg har fått tilsendt Eos i posten, av Eos selv - Jeg kan jo ikke bare la dem ligge heller, he-he! Om du vil ha Eos som julegave fra meg til deg, eller som en superjulegave du kan gi til ei god venninne - del link på facebook ogeller twitter ogeller blogg etc og kommenter under that it's done. Jo flere vi er sammen, jo gladere blir vi, hey! Ps. tre av dere får hver deres Eos - skriv gjerne i kommentaren om du har noen preferanse på hvilken du vil ha. Cheese.

All I want for Christmas...

.... is a gooat. I år ønsker jeg meg én ting; Symbolske Gaver. Enten fra Kirkens nødhjelp, Redd Barna, Røde Kors, Plan (fadderorganisasjon), WWF (hjelper blant annet utrydningstruede dyr rundt om i verden), eller andre organisasjoner som gir penger til de som faktisk trenger det. Når jeg surfer rundt på sidene deres, klør håpet om å få en symbolsk gave.

Tenk alle disse i nød, som faktisk trenger litt av de pengene vi ødsler rundt oss i juletider; medmenneskelighet. Tenk på alle de verdiene som er så lette å glemme i kjøpepresset; på det som jula handler om. Tenk på gleden man kan vise andre, ved å gi noe man har laga selv. Det som viser at man har lagt ned tid og arbeid i julegaven. Tenk på alle tingene du har på rommet ditt, og i huset ditt generelt. Tenk på hvor lenge du har overlevd med de midlene du allerede har; ikke-materialisme. Tenk på alt stresset penger egentlig påfører oss, og på all gleden du kan få av opplevelser; Jeg tenker på julemagien.



Der er ikke det at man ikke skal kunne ønske seg fine ting til jul. Om man har ønska seg noe lenge, viser det jo faktisk at det er noe man har lyst på, og ikke bare en impuls. Også er det jo ekstra fint om noen andre vil kjøpe det for deg, istedet for å kjøpe det selv! Det jeg mener, er at vi kan slå to fluer i en smekk, spesielt til de som ikke ønsker seg noe spesielt fordi de har alt - som for eksempel til meg!



Jeg blir glad for andre gaver også, men jeg håper folk vil bruke de få kronene de skal bruke på meg (om de skal), til noen som trenger det mer enn meg. Dette er det jeg faktisk ønsker meg i år, akkurat som andre skriver laptop, smartphone og utenlandsreise på sine lister. Dette er mi ønskeliste - og jeg vil bli ufattelig glad om jeg får kort der det står "Siv, på vegne av deg er det nå sendt 200,- til ungene i Sierra Leone".

/Bildene er lenket

Adventsluke I, søndag 2. desember

Jeg ville lage en mini-kalender til dere, og det beste jeg kom på var sangvideoer. Fordi jeg ville være en smule mer kreativ, har jeg lagt til noen elementer til den vanlige sangvideoen. I dag er det jo dagen for å vekke Dronning Fjellrose, så jeg tenkte jeg skulle synge dagens blålåt! Men hvorfor forteller jeg dere om det - dere kan jo heller se for dere selv!



Hva vil dere se de neste tre søndagene?

Vorte

For et himla stygt ord. Eller, assosiasjonene vi lager oss er iallfall veldig stygge. Jeg tror det er litt instinktivt at vi holder oss unna vorter og andre utvekster som ikke egentlig holder til på kroppen. Fra gammelt av var det vel de med utvekster som ikke overlevde, og sånn fikk de som reagerte "rett" føre sine gener videre. (Biologi, people). Men vorter forbinder vi ikke med noe vi ønsker oss, det er iallfall sikkert!



Det som er så dumt med både vorter og andre ubehageligheter som kan påføres kroppen, er det tabubelagte og det tabu fører med seg. Rundt tabubelagte temaer blir det alltid spunnet myter, unøyaktigheter, oppspinn og usikkerhet. For ikke å glemme forlegehet! Vorter smitter lett - det er sikkert. Man kan allikevel omgås de med vorter! Men de som har vorter sier som regel ikke så mye om det, og ikke sjeldent klør de på den i håp om å kunne rive den av. De uten disse utvekstene føler avsky mot dem. Og det er jo ikke så rart det heller - vi menger oss ikke med folk med spysjuka heller!

Så om ingen vet hvem som har vorter, og de som har vorter ikke vet hvordan behandle dem, har man allerde havnet i en ond sirkel. For den som sitter igjen med denne accesorien, er det ikke en behagelig situasjon, og de har jo ikke akkurat valgt tilbehøret selv... Som lita hadde jeg ei vorte under foten, og det var så flaut. Det var jo aldri noen som snakka om sånt. Enda værre var det å ha en på fingeren på ungdomsskolen, men da var vi (heldigvis?) flere. Men det fører en del skamfølelse med seg å ha noe sånt på kroppen, og det kan lett gjøre noe med selvtillitta.

Det som er aller mest irriterende med vorter, er at de er akkurat som katter: de eier flere liv. Det skal litt til for å kvitte seg med dem, for virus tviholder på cellene dine som ingenting annet. Man må være konsekvent og bruke motmiddelet helt til den er borte. Vorte-tema i dag tenkte jeg på som en avslutning på november og Movember-aksjonen. Vorter er noe både menn og kvinner kan plages med, selv om det kanskje er enda mer tabu innen kvinners helse.

 /Bildene er linket

Ps. gavekortet er det Iris som får! Smil. Og dere? Det kommer faktisk mer deres vei!

Heihallo, smil og hadepåbadet

Forrige uke fikk jeg meg flere bloggoverraskelser. Jeg fikk nemlig fire blogg-awardser fra fire forskjellige, hæææ'lige bloggere! Det er sånt som varmer et blogghjerte. Spesielt når de sier så mye fint om både min og andres blogger.

Egentlig fulgte det masse regler og greier med awarden, men jeg har aldri likt å følge strømmen. I dag er jeg for lat til at jeg orker å tenke så langt. Så alle dere gode kommentatore får hver deres award! Takk Marte, Tiril Eline, Marlene og Susanne, dere er gode som sendte den videre til meg. Og til alle sammen: Ha ei fin siste uke i november. Snart er vi redda av at desember kommer for å ta vare på oss! Husk gavekortet her. Smiil

MEN jeg vil bare gi beskjed om at jeg er, og kommer til å bli, litt fraværende i bloggverden. Det skjer så hiiiimla mye; Tentamener står i hodet på meg, selv om jeg ikke får gjort så mye som jeg skulle ønske jeg kunne gjort. Jeg er kostymeskjef i juleskuespillet for teaterklubben, og jeg er på møter med de andre i produksjonsledelsen en del, og på samfunnshuset har jeg praktisk talt bodd den siste uka. Bedre blir det nok ikke, da vi går i møte med den travleste tida på året for Grinsje-staben. Som vaskevikar hver dag de siste to ukene, har jeg ikke hatt stort mer tid enn det jeg trenger for å spise.

Når jeg da i tillegg ikke får den responsen som jeg har vært vent meg til å få, virker alt så trist og grått. Det er faktisk ikke like gøy å blogge lengre, spesielt når det lille jeg skriver, blir skrevet til dere. (Jeg håper derimot dette er novemberdepresjonen vi alle er i, og at det går over i ekstase-desember). Jeg vil ikke klage, så langt i fra, jeg vil bare legge hjertet mitt i hendene deres, sånn som jeg alltid har gjort. Og nå får dere et siste, kjapt smil før jeg løper avgårde til neste post på programmet. Jeg prøver jo tross alt å leve opp til forventningene deres som Superwoman ;)

/Bildene er linket

Et lite gavekort i en grå måned

Jeg ble tilsendt en mail med en forespørsel. Den gikk ut på å gi en av dere et gavekort på en verdi av 300,- hos ikasteikett. Jeg tenkte "hvorfor ikke?"; Selv om det kanskje er mest relevant for dere med barn, så er kanskje en av dere er på leting etter enten inforeflekser, klistremerker med navn, tøystempel eller strykemerker for klær? Legg igjen en kommentar, så får en av dere mail fra meg siste dag før adventa starter, woop!