07.11.2012

Gledesløs

Jeg har alltid vært den som gleda meg til å stå opp om morgenen; En ny dag i vente, der jeg kunne smile, gjøre gode gjerninger, lære nytt, snakke med folk og dele kjærlighet. Jeg gleda meg til å leve, og jeg satte så stor pris på at akkurat jeg fikk lov til å oppleve dette rusende livet. Men ikke fullt så mye nå. Denne følelsen er ny.

Milkyway

Jeg føler jeg har blitt sugd inn i det sorte hull, og at vakuumet aldri vil komme til å slippe meg ut. Jeg kan skimte lysende soler og planeter, men jeg føler ikke jeg klarer å nå dem. Selv om jeg holder ei stjerne i hånda, så klarer jeg ikke å kjenne gleden av å verdsette selskapet dens.

Butterfly Nebula

Vektløsheta hemmer bevegeligheta mi, og jeg klarer ikke komme meg hverken fram eller tilbake. Jeg svever i det tomme intet uten mulighet til å bestemme min egen destinasjon. Å stå opp om morgenen er ikke lengre noe man lyster - det er et ork og et psykisk slit fordi en helst vil ligge under den varme dyna og drømme om alt som skulle vært mulig, det som ikke er og det som vil komme. Hele tida håpe at sola snart vil stå opp igjen (metaforisk og bokstavelig..)



Rastløsheta har bosatt seg i kroppen min. Kreativiteten har runnet vekk, entusiasmen har svunnet hen og gleden viser seg så sjeldent at den må lures ut fra hjemmestedet sitt. De ekte smilene er det få av. Om jeg vil at munnen skal bue seg oppover, må jeg insistere på at det jeg opplever er fint og morsomt. Endorfinene aktiveres ikke av seg selv.

education

Det er uklokt å ta for gitt at en energisk person har udefinerte mengder energi og glede. Fornøydheten kommer fra gleden over livet. Om den glade personen ikke klarer å ta inn over seg det fine i livet, vil til og med de mest usannsynlig blide gå i dvale. Ting kan endre seg så fort, og det er ikke alltid man legger merke til at andre ikke har det så bra lengre. Alle trenger vi hjelp til å lokke fram smilene i blant!
/Bildene er linket

42 kommentarer:

  1. Alle har kjipe perioder tror jeg, selv om man fremstår som glad og energisk hele tiden. Ta den tiden du trenger og hvil deg litt, så håper jeg du finner tilbake til DEG snart :-)

    SvarSlett
  2. Har høstdepresjonen kommet til deg og? Det hjelper å skrive om det!

    SvarSlett
  3. Er i en liten høstdepresjon selv, får håpe det kun er en fase nå i mørket og kulden og at du kommer ut av den! :) Du er hvertfall veldig flink til å sette ord på følelsene:) <3

    SvarSlett
  4. Åh, her kjenner jeg meg så godt igjen! Makan så godt du beskriver følelsene. <3
    Men noen ganger er det helt nødvendig å ha det litt mørkt og trist og kjipt, man kan ikke alltid være blid, lykkelig og positiv; det blir for slitsomt, og dessuten så setter man så mye bedre pris på ting etter en nedtur. :)
    Håper du tar vare på deg selv, og at du kommer deg opp fra dette hullet. :)

    SvarSlett
  5. Kjenner meg godt igjen, det er vel slik at vi alle har dårligere periodere også og ikke bare fine stunder. Livet er slik tror jeg for alle.

    SvarSlett
  6. Jeg er litt sånn om dagen jeg også. Det er ting i livet som ikke er så bra akkurat nå, så jeg har en GRUNN akkurat nå. Men jeg kjenner også den generelle tiltaksløsheten, mangelen på energi, det litt HØSTETE og mørke snike seg litt mer inn på meg. Jeg kjemper voldsomt i mot dette hver høst, og stort sett klarer jeg å holde motet oppe uansett hvor mørkt det blir ( både bokstavelig og i overført betydning). Jeg LAGER meg ting å glede meg til, for som du sier- det kommer ikke så lett av seg selv på høsten. Man må skape seg noe trivelig å glede seg til :-)Lage noe, bestille en tur, skrive noe fint, besøke noen du liker osv. Jeg håped du kjenner gleden ved stjernen i hånden snart igjen :-) Ha en god dag :-) Klem fra meg

    SvarSlett
  7. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Alt er så mørkt for tiden, både utenfor vinduet og inne i hodet. Vil bare sove hele dagen, men prøver å presse meg til å gjøre det jeg må og skal. Prøver å tenke på at det går over og at det bare er en vond periode, men det er vanskelig å tro akkurat det når man er langt nede. Men tror det hjelper litt å skrive om det og uttrykke det man tenker, da blir det i hvert fall lettere å forstå det. Tror man egentlig bare må ta tiden til hjelp og tenke at det er lov å ikke alltid ha det bra, det er lov å ikke alltid være positiv og gledesspreder, og plutselig så har du det bedre, plutselig er du glad igjen. <3

    SvarSlett
  8. Kjenner meg litt igjen gitt og ser det er flere som gjør det! For en god tekst :) Og jeg liker bildene du har lagt til også - spesielt det nest siste! En god tekst også er du i godt humør før du vet ordet av det!

    SvarSlett
  9. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, sånn har jeg blitt de siste årene også, og spesielt på denne tiden av året. Kreativitet, lyst humør og alt annet man tidligere hadde massevis av er egentlig så og si borte. Men det er lov å ha dårlige perioder innimellom. Så krysser vi alt vi har som kan krysses for at når denne årstiden er over - kommer alt det gode tilbake også :)

    SvarSlett
  10. Kjære søte du. Jeg skjønner veldig godt hva du mener. tror vi alle (eller hvertfall veldig mange) er der en eller flere ganger i livet. jeg har tenkt litt det samme nå for tiden, det er gjerne noe med høsten - selv om jeg samtidig elsker den, så det er vanskelig å beskrive og forklare den. jeg trenger også inspo nå. men du, PLUTSELIG så er den der, og du kjenner den på hele kroppen. alt skjer for en grunn. det er i motbakke det går oppover og alt det der :) Du beskriver tankene dine veldig, veldig bra :) hjelper det ikke litt å få det ut i fingrene og skrive om det? det synes jeg ofte kan hjelpe. og ikke minst å få råd, medfølelse og snakk fra andre som kanskje har det på en likende måte <3

    SvarSlett
  11. Skjønner hva du mener. Jeg må alltid ha Noe å se frem til for å få en "grunn" til å stå opp og gjøre noe. Akkurat nå er det 2 fridager neste uke jeg gleder meg til. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Forresten, kom på en sang: mcFly - i'll be ok :)

      Slett
  12. Du skriv so klårt og bra! Særleg beit eg meg fast i det med at ein må klare å ta innover seg livet for å kunne glede seg over det - det er eit utruleg gødt poeng. Det kan flyte tusenvis av vakre radiobølgjer gjennom lufta, men når radioen ikkje fungerer eller ikkje er stilt inn på rett stasjon, so får ein ikkje teke inn alt.

    Og det er viktig å hugse på at dette kan skje med alle, det er ingen som er i stand til å vere positiv og engasjert heilt tida. Og so pleier det å blir betre etter ei tid.

    Varme klemmar herifrå <3

    SvarSlett
  13. Nå får du kjenne på hvordan min hverdag er, hehe. Sender masse, masse varme og gode cyberklemmer opp til nord, og håper at du kjenner barte-kjærligheten fra meg på ordentlig! Heldigvis er det en årstid som heter vår, som kommer snikende sakte men sikkert, og da vil du kjenne at mørketidsdepresjonene endelig slipper taket.

    Forresten Siv, bør ikke vi to egentlig bli fjesbok-venner, siden jeg ikke blogger lenger. Saknar å prate med deg ser du

    SvarSlett
  14. Kjenner meg igjen i det du skriver, men prøver å bare tenke på at ting kan vel bare bli bedre. Og det vil det!

    SvarSlett
  15. uff! jeg ble totalt FUSSTENDIG gledesløs en gang av å gå på noen piller, og jeg tenkte ikke over det før det hadde gått nesten en måned! Typ: jeg ville ikke stå opp fordi jeg aldri kom noen vei i livet uansett.. Slutta på de pillene med EN GANG jeg innså hva som var skyld i 2-timers gråting hver kveld.

    For alle er kanskje ikke problemet så greit å bli kvitt, men jeg tror det hjelper litt å se her - at så og si alle har slike små perioder innimellom <3

    SvarSlett
  16. Kjærleik <3


    ---
    Sv: Eg blir alltid så glad når eg ser at det har kommet ein kommentar ifrå deg :D

    SvarSlett
  17. Tror nok vi er flere som svever sammen med deg i det mørke intet i denne grå novembertida...! Hmm, jeg skulle til å si "snart er det jo jul", men føler jeg blir litt klisjeaktig. Anyways, sender deg mangemange fine klemmer. Artikkelen din fra Finland var så inspirerende og interessant! Jeg er helt fascinert, jeg. Får lyst til å reise til Finland. Nå.

    SvarSlett
  18. Skjønner så godt hva du mener.. Personlig tror jeg det er noe med denne novembermåneden..
    Den er på en måte midt imellom alt, og det er ikke noe spesielt som skjer.
    Men man kan ikke alltid være på topp! Tror det er mer slitsomt å se på hele verden som en østers hele tiden. Det er lov å bare ville sove og drømme seg langt, langt unna av og til! :)

    MEN, husk! I morgen er det faktisk bare EN måned til visse billetter går for salg! ;) DET blir gøy det! :D

    SvarSlett
  19. Du skriver veldig bra! Og elsker bildene, omg... det tredje var aweeeeeesome!!!

    SvarSlett
  20. Høres kjempekjedelig ut :/ Men det er vel noe som går over får vi håpe :) Har i alle fall selv hatt sånne perioder av og til :S

    SvarSlett
  21. Slike perioder har jeg vært inne en eller to ganger tidligere. Men heldigvis kom jeg ut av de. Det håper jeg virkelig du gjør også, Siv :-)

    SvarSlett
  22. Ishj, høres ikke koselig ut! Håper det ikke er vinterdeprisjon ute å går. Vi trenger fine Siven vår slik hun er=)

    SvarSlett
  23. Så bra skrive og fine bilder til. Så flink du e og beskrive alt. Håper det snart går oppover igjen, alle kjenner nok på den følelsen innimellom - håper gleden kjem tilbake og gnisten! Men eg kjenner meg godt igjen, det er lange dager når ting er sånn.. Klem:)

    SvarSlett
  24. Flott skrevet Siv! Fine bilder. De illustrerte veldig godt det du skrev :)

    SvarSlett
  25. Stor klem <3

    Eg trur det kan vere viktig å ikkje gløyme at det går over. At det kan vere ein sving eller tre på tunellen, men likevel opning i enden. Samtidig må ein ikkje oversjå at det er vondt og tungt. Vere snill med seg sjølv, seie "hei, eg er nedfor no" til nokon som kan hjelpe. Ta det roleg ei stund. Vite at ein ikkje er åleine om å ha det sånn, men at det ikkje er grunn til å godta det fordiom.
    (du har mailen min, om du vil snakke :) )

    SvarSlett
  26. Håpe det går fort over igjen, og at kreative Siv blir gjenfødt på ny! :D siiv<3

    SvarSlett
  27. Har hatt det slik til tider jeg også, så kjenner meg igjen. Men husk; i nedoverbakker, må det komme en oppover snart! :)

    SvarSlett
  28. Jeg tror (og håper) dette bare er en liten fase du går gjennom. Jeg har også perioder der jeg ikke ser poenget med noen ting og alt er meningsløst, men så plutselig smiler verden igjen :)

    Sv; det "er det samme som" OD, bare at jeg går på en kristen skole og de støtter derfor et kristent prosjekt i stedet for :)

    SvarSlett
  29. Wow, du skriver så sterkt. Jeg håper du får noe å smile for i morgen, det er alltid slik i mørke perioder at man kan slite med å finne meningen med ting, men somregel går det heldigvis over. Jeg ønsker deg en superfin morgendag, søte deg! <3

    SV: Så hyggelig at det er andre enn meg som elsker snøen! Jeg elsker snøen fordi alt blir såå mye lysere og da blir jeg såå mye mer optimistisk. Så er det jo utrolig vakkert når byen blir helt hvit :)

    SvarSlett
  30. Wow. Dette var skrevet på en UTROLIG vakker måte, samtidig som det gjorde meg trist å lese at du føler det slik. Jeg kan forresten også relatere meg til så og si alt som står skrevet, og ja. Nei. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive, jeg.

    Håper at det går fort over for din del, og ikke at det varer i flere år slik som det har gjort for meg!

    Stor klem. :)

    SvarSlett
  31. For en kjip følelse fineste deg! Siden jeg har levd noen år mer enn deg så kan jeg bekrefte at jeg husker da jeg fikk en slik følelse for første gang, det er ikke godt. Det dumme var at det ikke ble første og siste gang. Det gode er at det går over, de fleste har slike perioder, det er helt normalt. Er du heldig blir det få. Ingen kan være superkvinne hele tiden, du har vært superkvinne så lenge nå, du har gjort så mye. Len deg tilbake, se på alt det flotte du har gjort, alle de flotte innleggene du har produsert her på bloggen, alle menneskene du har truffet eller berørt på en måte som bare du kan. Meningen med livet er å leve det, og man trenger ikke å leve det på samme måte hele tiden, i samme frekvens. Man kan ta det roligere, slappe av, la dagene flyte forbi en liten stund for så å ta fatt på det igjen, være på topp igjen. Jeg har stor tro på at du ikke har mistet gnisten, den må bare lade litt ;) Og du, hvis du har noen rundt deg som kan ta ansvar for å få fram smilet ditt, underholde deg og gi deg gode følelser så la dem, du har vel gjort det lenge nok for alle rundt deg.

    SvarSlett
  32. Flott innlegg. Det er helt klart gjenkjennelig det du skriver og jeg tror det er mange som opplever slike nedoverbakker i løpet av livet. Det er tungt når den er den, men like fort som den kom kan den forsvinne igjen. Jeg håper du opplever oppturen igjen ganske så fort <3 :)

    SvarSlett
  33. Mørketida vet du, kjenner på litt av det samme, men denne gangen har jeg bestemt meg for å prøve å ignorere at det er mørkt før jeg går hjem, hvis ikke blir jeg så nedfor! Men kjempe fin tekst var det, og jeg håper smilet ditt kommer tilbake større og bedre enn noen sinne etter en tur nede:)

    SvarSlett
  34. Mørketiden er så veldig deprimerende. Jeg har nettopp flyttet fra Vestlandet og opp til Trondheim, og jeg slet egentlig nok med de lange nettene fra før av. Når jeg har en kropp som ikke tåler kulde og som gir meg mye smerter, gjør det egentlig hee vintertiden til en eneste lang zombie-dvale for jeg føler jeg forsvinner litt fra meg selv, og ikke klarer å gjøre noe. Dagene er så fort over at jeg rekker nesten ikke stå opp før det er kveld. Døgnt er helt snudd på hodet, for kroppen kan ikke lenger tenke "ok, nå er det mørkt, da er det på tide å bli trøtt". Det er nå jeg lengter bort fra Norge. Eller kanskje jeg heller skal si at jeg lengter Norge bort fra her, siden jeg vil ikke forlate det vakre, vakre landet mitt. Jeg skulle bare ønske det ikke ble så svart når vinteren banket på.

    SvarSlett
  35. Kjenner meg virkelig igjen i dette innlegget. Nå er det som det føles at ingenting er verdt å stå opp for...men heldigvis for venner og venner!
    Fantastisk innlegg Siv.

    SvarSlett
  36. Forhåpentligvis går den verste følelsen over, kjære Siv! :) Bare hold ut! Har selv funnet ut at det å sysselsette seg selv slik at man ikke rekker å tenke for mye hjelper mye :) Varme tanker til deg <3

    SvarSlett
  37. Jeg så denne snutten igår som endret meg helt. Ofte om høsten så får jeg en lik følelse som deg, og er bare lei. Men etter å ha sett denne filmen så ble jeg mye bedre. Her værsågod:
    http://www.youtube.com/watch?v=7-iNOFD27G4&list=FLktoJFbsLuOn9znVbbmXXwQ&feature=mh_lolz

    SvarSlett
  38. Eg veit ikkje om det hjelper litt i det heile, men dette var akkurat hundre prosent slik eg kjende meg når eg gjekk på vidaregåande. Sugd inn i eit svart hol som holdt meg fast, tømte meg for kreativitet og glede og evnen til å setje pris på dei små tinga. Eg trudde alltid det var vidaregåande som tappa meg, men kanskje var det alderen, noko fleire må gjennom, kanskje var det miljøet i Sogndal. I alle tilfelle trudde eg at eg hadde mista meg sjølv og den eg var og skulle bli og berre blitt ein slags zombie som gjekk på autopilot. Så kom denne hausten og gav meg alt tilbake. For det kjem tilbake. Kanskje før ein er fardig på vidaregåande, men eg måtte altdå vente såpass lenge.

    SvarSlett
  39. kjenner meg godt igjen i det du sier. Hater at jeg kommer utfor slikt, for det er så trist :( Høstdepresjon kan være en årsak, men jeg liker jo høsten sååå godt!

    xx Siri

    SvarSlett
  40. kjære deg. Jeg kjenner meg for godt igjen i dette. Det er vanskelig og slitsomt å oppleve dette dag inn og dag ut.
    Jeg har vel egentlig hadde det slik i noen år nå. Noen dager er bedre enn andre.
    Har en slik periode selv for øyeblikket. Vil ikke stå opp eller så vil jeg ikke sove. Tankene bare svirrer og forstyrrer med det at jeg faktisk skal fungere i hverdagen.
    Jeg hadde en liten piff av inspirasjon i dag. I noen få timer sammen med en venninne. Hun hjalp meg med å sitte modell for meg til en sinnsykt stor skoleoppgave. Etter hun reiste hjem, så sank humøret, inspirasjonen forsvant og jeg var plutselig lysvåken.

    Jeg vet ufattelig godt hva du føler og tenker!
    Men vit at jeg er her for deg å snakke med hvis du føler at det vil hjelpe, søte deg :)

    En dag vil den herlige piffen komme tilbake og du er back in action!
    Sender klem i denne mørke høstnatten :)

    SvarSlett
  41. sterkt å lese, og jeg håper du kommer deg ut av det så snart som mulig Siv! Mørketiden påvirker oss alle, noen mer enn andre, og da gjelder det å hjelpe hverandre, dra hverandre opp, og gjøre det vi gjøre kan for å få frem EKTE smil. For det er jo de som er de fineste :-) Slik som ditt <3

    SvarSlett