God helg!

Det finnes så mye å si, men dere får det i små napp her i mitt univers. I dag derimot, har jeg lite på hjertet. Jeg skal være på nordenden av øya til i morgen, hos ei miss Tina Klassevenninne. Mon tro om det blir litt nerdings...? Håper dere alle koser dere denne lørdagen, fininger! God helg!







Siv
xxx

/Bildene er linket!

Siv søker hjelp x3

Det er ikke alt man klarer å sæme (les: kanskje et dialektord for bruke sykt lang tid) seg til å gjøre. Noen ting trengs det ekstra innsikt for å få til, og man orker ikke engang prøve å sette seg inn i det. Som det jeg nå skal spørre dere om hjelp til. For det kan jo tross alt hende at noen av dere vet hva jeg er ute etter!



























1) Det aller første er noe jeg har tenkt på i et års tid. Blogg backup. Om blogspot legges ned eller om internett kræsjer, da har mang en tekst, og veldig mange fine kommentarer gått tapt. Jeg prøvde et slags program i sommer, men jeg ga opp etter noen timer, da ingenting skjedde. Any ideas at all?

2) Noe jeg kom til å tenke på forrige uke, er redigeringsprogram for bilder. Jeg har brukt picnik, men de legger ned i april, og jeg ser helst at det finnes noe lignende der ute en plass... Det eneste jeg trenger, er å putte på navn på. Og kanskje kunne redigere ugjevnheter, for det kan være greit å ha. Men programmet må ikke være for avansert... Kanskje noen av dere vet; Ganske mange av dere fininger holder jo på med foto!

3) Jeg vet ikke om jeg skal spørre, men om noen har lyst til å snekke sammen en kort intro til videoene mine, hadde det vært superkult!!

Heeelp?

Siv
xxx

Ps. Aud har en sykt lett konkurranse, der premien ikke er tilsvarende enkel!! Bare se her!
/Bildet er linket

ST1A

Dette halvåret på ny skole har gått like fort som et stjerneskudd over himmelhvelvinga. Det kan sikkert komme i at jeg trives så godt! Å bli kjent med nye personligheter er som regel spennende, og iallfall når man får i gang diskusjoner; og når man har det bra, ja da går tida fortere!











De 30 elevene som utgjør 96,77% av klassen har vært (og er!) kjempegreie mot meg. Jeg har ikke opplved baksnakking eller drittslenging, og det gjør dagene mye enklere. Dessuten har vi mye av den samme humoren, og kanskje har jeg lov til å si at vi er en smule barnslige også? Og lite liker Siv, enn litt barnslighet i blant. Det er egentlig ganske greit, for vi er alle forskjellige, men vi har takhøyde: Vi har for eksempel forskjellige tanker om utdanning, og vi kunne nesten laga et eget samfunn med de ulike yrkene!





















Jeg savner alle de gamle klassekameratene mine, selvfølgelig, og jeg er superglad for at vi enda holder kontakt. Men jeg har funnet plassen min i en ny klasse, og på tre år skal jeg nok klare å gjøre dem like lei av meg som de jeg forlot! Nå tester vi forresten om en klasseblogg vil fungere, så selv om jeg ikke har skrevet noe til nå, kan dere se hvordan den litt useriøse klassen min er i et nøtteskall; Check it!! Ps. Idéer til hva folk ville lest på en klasseblogg tar alle 31 med et smil og et takk!

Siv
xxx

/Bildene er liiinket!

Smil #2

- Å ha en ferdiskrevet sang i boks
- Blande sammen ingredienser og spise god mat etterpå
- Få flotte kommentarer på bloggen, flere lesere og følgere (Takk! ♥)



- Når folk gir komplimenter
- Å være del i en interessant samtale
- Dele meninger med folk



- Ekte smil fra folk jeg vil bli kjent med
- Bøker som får det til å krible i kroppen
- Komme over nye sanger på radioen som blir likt fra første akkord



- Når man klarer å være seg selv helt og holdent
- Folk som kommenterer høflige manerer og folk som selv er høflige, hurra!
- Å bli ukens leser hos Kari!

Siv
xxx

Tidligere århundrer

Jeg har en liten interesse for tidligere århundrer. Alt fra 1500-tallet til 1800-tallet. Å lese romaner og historier fra de store engelske kongene med alle sine dronninger, befalinger, halshugginger og romanser. Det er spennende! Ikke bare lærer man historie og hvordan samfunnet var på den tida, men man kan drømme seg litt bort i en verden som er så og si dødlagt i vår tid.








































































Det er to ting som er spesielt interessant og lokkende: De høflige tiltalelsene og påkledningene. De svære kjolene med snøring foran og mye, fargerikt tøy. Tenk å troppe opp i noe sånt! På den tida var det stort som gjaldt og ikke åletrange kjoler som viser alt man har. Vi besøkte Stirling Castle i sommer, og der hadde noen skuespillere kledt seg ut i fortidens klær. Akkurat da fikk jeg lyst til å få tak i en egen, lignende kjole og spille prinsesse på slottet for en dag...

Av og til skulle jeg trodd at jeg var født i feil århundre. Jeg blir helt fra meg når jeg hører hvor uhøflige folk er, og hvor uhøytidelig andre ting er. Men så kommer jeg på at jeg aldri kunne 1) vært underlagt viljen til en mann, og 2) holdt inne alle meningene mine. Men man kan da drømme seg litt bort i blant!

Siv
xxx

/Bildene er linket

Interesseportrett #25

Folk som klarer å fange deg i skribleriene sine. De bare imponerer. Man trenger ikke irritere seg over skrivefeil, feil tegnsetting eller dårlig ordforråd. I stedet kan man lene seg tilbake og nyte bildene som dannes. Jeg håper jeg får høre nyss om det når denne jenta gir ut bok, for den vil jeg lese!

Navn: Elefantjenta/Ine
Alder: 16 år
Bosted: Troms
Bloggadresse: teposekroken.blogspot.com

Interesse: Skriving





Hva fikk deg interessert i dette? Og når?

Hm... Det må vel være norsktimene i åttendeklasse, da vi skulle begynne å skrive stiler. Det var det jeg gleda meg mest til da jeg begynte på ungdomsskolen - lære meg å skrive historier. Og så bare utvikla det seg.

Hva får du ut av det?

Først og fremst er skriving min egen måte å få ut følelsene mine på. Det er det som får orden på alt kaoset man noen ganger har inni seg. Og selvsagt er det kreativ utfoldelse, og det å uttrykke seg selv. Jeg kunne jobba med musikk eller kunst og oppnådd akkurat det samme, men jeg føler at ord er det jeg behersker best.





Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet?

Norsktimene på skolen, haha, for en nerd jeg er! Og nettsiden Trafo.no har hjulpet meg masse, og hjelper meg enda. Og så prøver jeg å lese meg litt opp. Skrivekurs er vanskelig, siden jeg bor på bygda. Og så rollespiller jeg aktivt på galtvortskolen.net, og tror det har hjulpet meg masse språklig sett.

Hvem kan du dele hobbyen din med?

Bestevennen min er ganske glad i å skrive, dog han ikke har ambisjoner om å bli forfatter, så vi utveksler tekster og sånt. En i klassen min skriver sangtekster, vi utveksler tips og råd, ris og ros. Og alle på Trafo, det er jo et slags kreativt nettverk, om du skjønner? Og sist, men ikke minst: Mamma. Hun er min største fan, tjohei.





Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette?

Nei, ikke egentlig. Eller. Jo, kanskje. Nei, det er en veldig... enslig hobby, man sitter jo alene med tankene sine og fantasien sin. Vent litt... Jeg HAR faktisk blitt bedre kjent med noen pga skrivingen min!

Hvor ofte utøver du denne hobbyen?

Når jeg føler for det. I noen perioder skriver jeg flere sider hver dag, men så kan det også gå perioder hvor jeg ikke skriver noe som helst. Alt er opp til meg og hva jeg føler for.

Hvor mye koster det å holde på med dette?

Absolutt ingenting! Med mindre du vil bruke penger på fancy kulepenner og fine Moleskine-bøker (slik som meg, haha).

Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen?

På Trafo, hos bestevennen min, mennesker rundt meg, forskjellige sider på nettet (Tumblr, Weheartit, Flickr, sånn der), bloggen worldofmike.no, Galtvortskolen.net.





Eventuelt: Det kan kanskje virke nerdete, det kan kanskje virke kjedelig, det kan kanskje virke ensformig. Men om du liker det, så gjør det! Ikke la andre fortelle deg hva du skal og hva du ikke skal gjøre, og viktigst: Ikke la frykten for å ikke være god nok, stoppe deg!

Vi er sikret én framtidig forfatter, eller hva?

Siv
xxx

Nå har jeg publisert alle interesseportrettene jeg hadde liggende, så det kan hende spalten blir dødlagt. Dette håper jeg derimot ikke skjer, for det finnes da flerfoldige interesser som er i omløp!
Vil dere dele deres? Innboksen venter i spenning: siiiv95@hotmail.com
/Bildene er linket til weheartit utenom det første, det er Ine sitt!

Early to rise....

"Early to bed, early to rise, makes a woman healthy, wealthy and wise!"
- Benjamin Franklin

I mitt tilfelle er dette nesten som et livsmotto. Jeg fungerer best mens det er lyst, og i dag var jeg oppe før sola. Kroppen følte den trengte å riste litt løs, så jeg hev like greit på meg varmt tøy og løp ut i minusgradene. Altså er healthy i boks. Penger tjener jeg ikke i dag, men lekser fører tilslutt til penger, forhåpentligvis. Alt i alt ganske vis, altså. Hurra for en effektiv start på dagen!

Skjer'a, Bagera?

Siv
xxx

Spooky...

Dere, i går, rett før jeg skulle legge meg, skjedde det noe som jeg vil klassifisere som rart. Opplever man noe før man skal sove, klarer man som regel ikke la det fly før man dysses i søvn, så jeg måtte stille nysgjerrigheten i bytte mot en ekkel følelse. Dere skal få høre historia, også kan dere si hva dere tror.

























Med min overdramatiske fantasi, fant jeg ut at jeg ble oppringt av en ånd - en person som ikke lengre er blant oss. Men hva vet vel jeg; Jeg var trøtt, og har Siv god fantasi til vanlig, blir den overilt på kveldene. Kanskje jeg skal starte på begynnelsen?

I går kveld hentet jeg telefonen fra jakkelommen, der den hadde ligget siden jeg kom hjem. Jeg er innenfor døra 15:40 etter skoletid, og på telefonen sto det at jeg hadde et ubesvar anrop fra 15:50. Nummeret var ikke et jeg hadde lagret, og 1881 ga meg ikke noe svar på hvem det kunne være. Det i seg selv var ikke så rart, men legger en sammen disse to faktorene med de to neste, blir det straks litt snålere.






















Som den nysgjerrigperen jeg er, måtte jeg ringe tilbake for å finne ut hva og hvem det kunne være. Skotten i meg ville ikke bruke penger fra mobiltelefonen, så jeg brukte hustelefonen. "Nummeret du ringer, er ikke bruk. Nummeret du ringer, er ikke i bruk." Jeg måtte vel ha ringt feil, eller hva? Så jeg sjekket nummeret og tastet igjen. "Nummeret du ringer, er ikke i bruk." Neivel, nei. Jeg er visstnok en feiltaster, jeg, så da ringte jeg tilbake fra mobilen. "Velkommen til mobilsvar." Jasså. Og etterpå fikk jeg den samme beskjeden som i begynnelsen, ved å ringe fra hustelefonen igjen. For jeg tastet rett nummer, det er jeg hundre prosent sikker på. Jeg kan nummeret utenat nå, jo!

Så denne personen ringte, rart nok, rett etter at jeg kom hjem, med et nummer som 1881 ikke vil gi meg. Det går ikke an å ringe fra hustelefonen, men bare fra mobiltelefonen min. Siv tenker at det er en ånd som ikke vil at andre skal ta kontakt, så derfor fungerer bare min mobiltelefon som kommunikasjonsrør. Mamma gjetta på at det var en som ringte feil, men da ville det jo vært mulig å ringe tilbake? Overdramatisert eller ikke; Litt sært er det jo uansett?

Siv
xxx

/Bildene er linket

Where are you?

Man kan lete høyt og lavt, men det virker ikke som om man finner den. Kaldt og varmt, den er ikke å se. Jeg roper, jeg lokker, jeg hvisker, ler og gråter, men enda er den ikke å kjenne i min hule hånd. Den er ikke å skimte hverken i det nære eller det fjerne. Ørene kan ikke høre noe som kan minne om dens kulde; Snøen er forduftet.



Jeg venter. Jeg venter. Jeg venter. Og har jeg forstått det rett, venter de fleste på snøen her i nord. Jeg har lest mangt et innlegg fra bloggere sørover i landet, og de liker alle å ta bilder av snøen, men helst ser de at den smelter vekk. Her, som vi er vant med snø, er den ikke å se. Når vi for en gangs skyld har lyst på nedbør, da unngår den kystlandskapet. Bygene velger å slippe sin kulde over havet. Hva skal havet med snø? Har havet planer om å gå på ski til gnagsårene verker, ake i bakkene til klærne er søkkvåte, grille ute i den bitende kulda og se på stjernene mens nordlyset danser på himmelen? Havet har ikke bedt klassen på overnattingstur i marka, men det har Siv, og nå vil hun ha snø!!

Siv
xxx

/Bildet er linket

Skolestart, sa du?

Vi snakka om det på skolen i gårmorges. Jeg ble nemlig gjort oppmerksom på prøveplanen, og den var ikke akkurat tom, for å si det sånn! Det første jeg tenkte var "intet stress, vi tar det som det kommer", for jeg orker ikke stresse med mer enn et par prøver i gangen. Menne.... Ja.

























Jeg har enda ikke skjønt at vi er i gang etter nyttår. "Det blir mer stress senere; De kan jo ikke gi oss så mye rett etter ferien", tenker Siv. Og det er helt sant, jeg chiller'n. Selv om sekserne er motivasjon, så orker jeg ikke stresse livet bort av den grunn. Dere ser jo selv at jeg bruker god tid på bloggen... Men det er nemlig der jeg har feil syn på livet; Man kan ikke vente på at ting skal starte, man må selv sette opp dampen. Dette får meg derimot ikke til å stresse mer, men man kan da prøve å lure seg selv... (I helga må jeg uansett prøve å skrive denne novelletolkinga, øve på naturfagsprøven -som jeg ikke klarer å huske en brøkdel av enda- og tenke på oppgaver i samfunnsfag og matte og what not. Yay.)

Siv
xxx

/Bildet er linket

Middelhavskylling i butterdeig

I bursdagsgave fikk jeg boka "Pastasaus - 4 sauser, 160 oppskrifter". Siv må lære seg å lage annet enn halvferdige retter, og også noen flere, så jeg ikke lager de samme om igjen hele tiden. Så da startet jeg like greit med den oppskrifta som så lettest og best ut, og som hadde den korteste tida med færrest ingredienser. Lettest mulig utvei, sa du?



Oppskrifta er som følger: (til 4 porsjoner)

1 pakke fryst butterdeig (eller hjemmelaga, om du foretrekker det...)
350 g kjøttdeig av kylling/kalkun
4 ss rød/grønn pestosaus
2 hele vårløk, finskårne (eller purreløk)
salt og pepper

Sett stekeovnen på 200 grader. Form butterdeigen til 6 skjell (stek dem opp ned i 10 minutter; til de har svulmet opp og fått litt farge), bland kjøttdeig, pesto, vårløk, salt og pepper og legg det i skjellene når de er ferdige ("fjern toppene forsiktig med en gaffel og legg dem tilside" før du putter kyllingen i.) La kyllingen danne en liten topp (legg lokk på igjen). Stek alt i cirka 15 minutter.





Maten ble vellykka, så jeg prøvde det to ganger i løpet av ei uke. Jeg vil anbefale å bruke ferdige terteskjell i stedet for butterdeigen, for å lage det som står beskrevet i boka virket fullstendig umulig. De to siste bildene er fra de to forskjellige gangene, så dere kan få gjette selv hvilke som er de ferdige skjellene... Sunt og godt, iallfall om man serverer det med et par grønnsaksbiter ved siden av. Jeg brukte grønn pesto og purreløk, noe som smakte nesten det samme som med vårløk (som jeg også prøvde). Nå ser jeg at jeg glemte salt og pepper, men jeg tror ikke det har så mye å si. 35 minutter tilsammen, der du kan bruke 25 av dem til å gjøre andre ting; Try it!

Siv
xxx

Refleksjoner

I dag er det ikke tankenes refleksjoner jeg vil gruble over, men refleksjoner som er en kopi av oss. Refleksjoner som vi kan se i vinduer. Eller i speil. Skinnende overflater generelt. Dere vet, sånne som man kan bruke om man er hemmelig spion eller detektiv. Eller en superhelt!



Eller bare en unge som føler seg supersmart. Som meg. For jeg bruker teknikken enda. Skjønner dere enda ikke hva jeg vil fram til? Da jeg skal gi dere en situasjon: Du sitter på bussen, og på motsatt side av midtgangen sitter det en interessant person. Men man kan vel ikke sitte å nistirre på alle og enhver, så du finner ut du skal se ut av vinduet. Hva skjer så? Jo, du ser personen i refleksjonen i vinduet, og du kan betrakte hver bevegelse, nesten fullgodt med originalen. Feeling smart much? Yeees. Men det blir litt pinligere når du plutselig skjønner at personen har gjennomskuet deg. Da føler man seg ikke lengre fullt så smart...

Siv
xxx

/Bildet er linket