Wolverhampton, England

Jeg vet rett og slett ikke hvilken ende jeg skal starte i, jeg. Alt er bare et stort sammensurium i hodet mitt, men da også et veldig fint sammensurium, det skal sies. Det er akkurat som alle andre store hendelser i livet - du har masse fine minner, men du klarer liksom ikke å skille dem fra hverandre. Om jeg får viljen min, så vil dette bli litt av et innlegg (edit: to innlegg). Helga har jo tross alt gitt meg en av de aller største hendelsene i mitt korte liv!

På torsdag møtte jeg Nina og Trine på Gardermoen. Vi spiste og snakka i godt selskap, før Nina og jeg tok fatt på vår ferd alene. På Gatwick venta vi på buss i to timer, før vi halvsov på bussen oppigjennom England i fem timer. Vi var framme 04:00 AM. Yay! Og dagen etterpå måtte vi jo rekke hotellfrokosten, så det ble ikke mye søvn. (Har dere noen gang smask frityrstekt loff? Det er himla godt!) Hele fredagen gikk med til shopping. Begge brukte en tusenlapp hver, noe som egentlig er ganske mye for to jenter med skottehjerter. Det gikk vel mest i godis for begge to, da... Britisk sjokolade, ass!

På vår vandring i Wolverhampton, kom vi over et marked. Det var superkult for ei som meg, som aldri har vært på noe ordentlig marked i hele mitt liv. Jeg så tsarier og andre asiatisk(ish)e plagg, og jeg snakka litt med den ene syersken. Det er så fint med så mange farger, fine stoffer og imponerende håndarbeid. Litt lenger inn i bygget, fant vi en som malte kjendiser, så vi fikk oss en liten samtale om McFly. Det var egentlig ganske fint - der borte vet jo alle hvem McFly er. Her er det bare de som er venn med en McFlyer som har hørt om dem...

Både Nina og jeg er crazy for Subway og Starbucks, så det var jo selvfølgelig fullklaff. Dessuten spiste vi kvelds på Nando's (som ikke overbeviste noen av oss. Alt for mye stress og rot). Der ble vi forresten sjekka opp av to england-indere. Han ene var skikkelig frampå, hadde munndiaré som få og snakka om hvor viktig det var med en stor jobb som hans, og at han snart måtte slå seg til ro med kone og barn. Hint-hint, liksom. Så spurte han hvilket hotell vi bodde på. Vi er jo selvfølgelig så verdensvant at vi "hadde glemt hva det het eller hvor det lå"... Også svarte vi høflig nei da de ba oss med ut. Ble kvitt dem da vi stakk fra stedet! Mer fra turen følger i neste innlegg - watch this space!