Omveltelsen skjedde midt i januar, da den nylig myndige Siv ikke tenkte helt som hun gjorde da hun nettopp var trådd inn i tenårene. For er det sånn at ukyssa nødvendigvis må bety uelska? Eller at dårlig utvalg i bekjente på ei lita øy, betyr at man for alltid vil være stuck med sin egen sjel? Jeg tror ikke det, og jeg tror ikke det skal være flaut å si at man aldri har vært i noe forhold. Det har jeg aldri vært (hverken flau eller i noe forhold). Jeg vet at veldig mange jenter i denne alderen er selvbevisste og higer etter en kjæreste (kanskje heller litt yngre jenter også, for 18 er jo alderen der alle er på fylla og ligger rundt med alle, er det ikke?). De føler at livet ikke på noe vis kan være fullkommet uten en gutt som forteller dem hva de skal og ikke skal gjøre.
Selvfølgelig, i blant skulle jeg også ønske jeg hadde noen som fortalte meg hvor fin jeg var, spesielt de dagene jeg føler meg helt alene i verden. Men jeg higer ikke etter et forhold bare for the sake of being in one. Jeg er ikke kjærlighetssyk (iallfall ikke i dag. Blink, blink). Det eneste jeg (tror) jeg vet, er at når jeg en dag møter min sjelfrende, vil jeg ikke støte den O'hellige sjel bort. Jeg er jo tross alt ingen gammel grinebiter - er litt av en romantiker om jeg bare vil. Hvem vet; men er det så mye å stresse med?
/Bildene er linket
Det ekke' det! Og jeg er helt enig med deg - jeg ville aldri vært i et forhold bare for å være i ett :) Altså, nå har jo jeg prinsen min da, men jeg fikk da ikke han før jeg var 17 oooog det er absolutt fordi han er han, og ikke fordi jeg på død og liv må være i et forhold at jeg har ham. Det er vel helt helt normalt å ikke ha vært i forhold før man er godt oppi 20-åra også^^ Så ja, det ekke no' å stresse med! :)
SvarSlettHusker når jeg var sånn 15 og alle andre hadde kjæreste så da måtte bare jeg og. Så varte det 2 uker. Haha. Jeg føler jeg har funnet mannen i mitt liv, og han kom plutselig når jeg ikke lette! Så kanskje din utkårede plutselig er rett rundt hjørnet? :-D
SvarSlettUtrolig fint skrevet Siv :D Skal jeg fortelle deg noe :D Alle har det sånn... gutter også, selv om det ikke altid vises så godt :D
SvarSlettAlt blir å gå fint Siv og du vil møte prinsen i ditt liv :D
Det dummeste man gjør er jo uansett det å gå rundt å "lete etter den rette"! Den største kjærligheten finner man stort sett helt tilfeldig, og uten at man egentlig har tenkt så kraftig igjennom det. En historie jeg syns er ganske fin, er hvordan søsteren min fant sin "one and only". Hun sto i kø på burger king for å kjøpe seg en hamburger, hvor på han ukjente mannen forran henne i køen snur seg og smiler til henne. I dag er de gift og har to barn på samvittigheten, og kjærligheten har vært i snart 14 år!
SvarSlettBare vent å se Siv! Kjærligheten ligger nok og venter bak en trøndersk stein..
Helt enig med deg, Siv;) Ikke noe å være flau over i det hele tatt. Jeg er 23 år og har aldri hvert i noe forhold. For meg har det med å ha kjæreste aldri hvert noe jeg har hatt interessert meg for. Dukker det opp noen en vakker dag, så gjør det og jeg blir selvfølgelig glad for det. Men hvis ikke, så spiller det ikke så stor rolle for meg. Jeg har venner som jeg er veldig glad i og familie, jeg mener å gå å lete etter noen hjelper egentlig ingen. Det dummeste er når folk lurer på om noen er lesbisk eller homofil hvis de ikke har kjæreste, noe som irriterer meg. Er det en lov som sier at alle må ha kjæreste? Nei det er faktisk ikke det:)
SvarSlettDet er absolutt ingenting å stresse med! :) Jeg brukte hele ungdomstiden min på å være håpløst forelska og ensom. Var så redd for å ende opp alene at jeg godtok alt av gutter som viste meg den minste oppmerksomhet, lot dem tråkke på meg så lenge jeg kunne si at jeg hadde kysset noen. Når jeg ser tilbake på det nå, så skulle jeg ønske at jeg hadde skjønt at det ikke er så viktig, at man ikke trenger å finne kjærligheten når man er 16 bare fordi foreldre eller venner gjorde det. Og mest av alt, at man ikke trenger en kjæreste for å være "hel". Det finnes mange ting som er minst like viktig, om ikke viktigere, enn å finne sin "sjelevenn". Som oftest er det uansett sånn at kjærligheten dukker opp når man minst venter det, så da kan man like gjerne bare nyte live og ta det som det kommer i stedet for å kaste bort tid på å vente, lure, håpe og være redd.
SvarSlettNei, ikke stress :-) Bare fortsett å være DEG, du er en flott blomst Siv, det er hvertfall sikkert, og prinsen er antagelig ikke DER :-D Så man møtes når det er riktig, og jeg har nå litt tro på at det er ikke sikkert det er bare EN heller.. Jeg var heller ikke i noe langt forhold tidlig, var over 20. Men surra rundt og lette litt. Og det var egentlig litt slitsomt. Jeg var som deg, full av meninger, drakk ikke, passet ikke HELT inn i det typiske for akkurat de første ungdomsårene.. De fleste i de større byene sør på, er single og studenter til de er langt opp i 20-åra og føder først over 30. Så ting er rimelig kultur-betinget også.. Litt mer styr på småplassene med å forte seg å bli par og gift.. Nei, kos deg med ting du liker å gjøre, så finner du en du liker når den tid kommer, når enn det måtte bli :-)
SvarSlettDu er langt frå den einaste som aldri har hatt kjærast (inkludert meg), og det er ikkje slikt eg treng stresse med. Det må eigentleg kome litt av seg sjølv. Dessutan: Berre tenk på alle dei bra tinga ein kan bruke energien på i staden for å vere på desperat jakt etter nokon!
SvarSlettDu er bra <3
Så fint skrevet Siv! Jeg har kjent veldig mye på de følelsene hvor jeg følte meg "uhel" fordi jeg aldri hadde kyssa noen eller vært med noen, og ikke kunne delta i samtaler om det, følte jeg meg helt invalid nesten. Det viktigste i verden var å finne noen... LoL! det var tejt. Så ga jeg faen og plutselig snudde alt seg. Hahahah! rart det der. Det viktigste er jo at man trives og har det bra, enten sammen med noen eller "alene" men alene er man stort sett sjeldent.
SvarSlettJeg har vært i ett forhold i 3 år som nylig tok slutt og jeg har vært livredd for å være "alene", men det er jeg jo slettes ikke, for jeg har familier og venner, og de stiller opp like ubetinga som kjærester, tror jeg i allefall! Det føles i allefall sånn. Og dessuten er det minst viktigste at man orker å være seg selv alene, at man ikke lar seg definere om man har kjæreste eller ikke. Men jeg tror i grunn at popkulturen legger minst like mye press på ungdom om å finne kjærligheten. Alle seriene jeg ser på handler stort sett om folk som leiter etter kjærligheten, så bevisst eller ei blir vi alle påvirka av det. Mye (ekstremt mye) av musikken jeg hører på handler om å finne kjærlighet og hvor lykkelig man er (haha, hører akkurat nå på love is easy) og "love completes me". Sånn trenger det ikke å være! Syns du er kul og tøff!
Og forresten apropos håret! HELDIGGRIS!!!
SvarSlettUkyssa og uelsket har ingenting med hverandre å gjøre, det handler jo bare om at man ikke har møtt noen man har lyst å kysse på enda. Og det er helt greit! :) Det er også helt greit å være 18 år og fylleligge med alle, men da kan man jo heller ikke forvente å finne drømmekjæresten, så det kommer jo helt an på hva man vil sjæl, sant.
SvarSlettMen som du sier, ikke stress. Det skjer når du minst venter det :) Du er bra, Siv!
Du er fin :D Og det er ingenting å stresse med :) Vi har jo hele livet på oss!
SvarSlettMen jeg skjønner veldig godt hva du mener. Og verst var det når man var i begynnelsen av tenårene og litt utover. Alt er så mye sterkere og dramatisk da, føler jeg. Da var det som om hele verden gikk under hvis jeg var borte fra kjæresten i 1 uke, mens nå er det "helt" greit at samboeren min er på øvelse i to uker.
En ting er sikkert, det er mange her inne som er glad i deg :D
Hehe, så søtt! :P Det er nok ikke noe å stresse med! Digger forresten måten du skriver på! :D Herlig!
SvarSlettJeg fikk min første ordentlige kjæreste (min nåværende samboer) i en alder av 22, så det er vel ikke heeeelt unormalt å ikke ha vært i et ordentlig forhold når man er 18 tror jeg ;) Klisjé, men det kommer faktisk når man minst venter det :P
SvarSlettJeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i tankene dine, både de du hadde som fjortenåring og de du har nå! Ikkeno' stress: Good things come to those who wait (og ikke nødvendigvis dem som leter - plutselig sitter man der uten å være hverken forberedt eller hypp på romantikk, og så skjer det likevel)!
SvarSlettBra innlegg, og jeg er enig! Det er ingen ting å stresse med! Det skjer når det skjer, og fram til da er det bare å nyte alle de gode tinga med å ikke være i et forhold (friheten f.eks., hadde jeg hatt kjæreste er det vel lite sannsynlig at jeg hadde sittet i Australia og skrevet dette akkurat nå!). Jeg liker meningene dine, Siv! :)
SvarSlettHaha så søt du er! Jeg tror ikke du kommer til å ha vanskeligheter for å finne det noen, men gutta på din alder er kanskje ikke helt modne for deg. Fordi det ligger mer vett oppi skallen din enn hos de fleste, og gutta er jo 2 år mindre utviklet enn oss - hehe. Hvis du hadde gått på min skole, hadde du funnet mange likesinnede, og kanskje ikke stressa så mye med det :D
SvarSlettFinefine Siv! <3 Er helt enig, det er ikke vits å være sammen med noen bare for å ha noen å være sammen med! Det er alt for mange unge kvinner rundt om som vil være i forhold, og gjør omtrent hva som helst for å kunne være i et, selv om det kanskje ikke er bra for dem. Kristian var min første kjæreste, og jeg sa tidlig ifra om hvordan jeg ville forholdet skulle være, og hva jeg ikke fant meg i. Alle burde finne den styrken i seg, til å klare å være selvstendig, og ikke trenge å ha noen å lene seg på hver dag hele livet. Altså, finner man den rette, slik jeg mener jeg har, vil jeg selvfølgelig ha han her hele tiden, men hadde jeg ikke blitt behandlet bra, hadde jeg avsluttet forholdet, og klart meg selv. Kjærlighet er ikke noe man bør stresse med, den kommer som regel når du minst venter det ;-)
SvarSlettWell written! Og det er som du sier (skriver) at det er ingenting å stresse med, ting blir ikke bedre av det. Det er så mye bedre å vente til at man finner en man faktisk har følelser for enn å ta til gode med noen andre bare for å ha en kjæreste/rote med. Og fra en øyert til en annen (om jeg har forstått riktig) så er jo ikke utvalget det aller beste. Og det er bra å ikke være avhengig av andre til å fortelle deg at man ser bra ut (selv om det selvfølgelig morsomt), du trenger jo bare å ta et titt i speilet. Du er jo ei fantastisk jente, Siv :D
SvarSlettDu er en sterk og uavhengi kvinne Siv! Gutter vil bare ødelegge det, og så lenge du trives og har det bra så trenger du ikke gutter. Jeg hadde jo kjæreste i fjord og er vel egentlig litt glad det ble slutt (egentlig veldig) fordi det er så mye deiligere å være singel! Syns nå jeg. Vi er ganske så like og derfor blir jeg så dratt inn i alt du sier (jeg kjenner meg igjen) og jeg vet at en dag så finner du den perfekte gutten, kanskje ikke i dag, eller om noen uker/mnd/år, men han kommer og da vet du det. Og til da så skal du nyte livet ditt som singel med venner, familie og musikken! :)
SvarSlettVirker som du har tankene på rett sted.
SvarSlettJeg hadde ikke hatt en skikkelig kjæreste før og hadde ikke noe behov for å ha det heller. Kunne aldri tenkt meg å vært sammen med noen bare for å ha kjæreste liksom. Har aldri vært på den såkalte "letingen" etter en å være sammen med. Så skulle jeg reise bort på folkehøgskole et år, så klarte jeg selvfølgelig å møte en gutt og vi ble forelsket. Ganske dårlig timing egentlig, men vi er da fortsatt sammen etter snart 2 år :P
Såå jeg tror at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Okei, det var litt cheesy...
Det skjer når det skjer :) Eg fekk min fyste kjærast det året eg fylte 18 år. Det tok slutt, slik som fleire ting gjer. Eg var fast bestemt på at eg ikkje skulle bli like glad i nokon igjen, for det gjorde så inderlig vondt. Men.. Plutselig dukka Pål opp, utan at eg var forberedt på å treffe nokon. Plutselig! <3
SvarSlettEnig med Arita Eline, den som venter på noe godt - venter ikke forgjeves.
<3
Du er såå herlig Siv, og jeg forteller deg det gjerne de dagene du trenger å høre det litt ekstra ;)
SvarSlettFlott innstilling! Altfor mange kaster seg inn i meningsløse forhold, bare fordi de ikke vil være alene. Det blir bare dumt. Kjærligheten kommer når man minst venter det, akkurat som det sies. Ingenting å stresse med! Strong, independent women ftw! xD
SvarSlettKjærleiken er verkeleg ikkje noko å stresse med! Sjølv om eg tykkjer det er superfint å ha kjærast er det ikkje sånn at eg har kjærast berre for å ha det! Det handlar om å møte ein du kjenner dette ekstra for, og det skjer svært sjeldan i små bygder (snakkar av erfaring). Ein har så mange år og kjærleiken dukkar alltid opp når ein ikkje tenkjer det, så å leite etter den, jage den er berre dumt! Man kan vere lukkeleg utan også! Og så kjem den når den kjem, om det tar eitt, fem, eller ti år har jo ingenting å seie. Man er absolutt ikkje uelska sjølv om man ikkje har kjærast!
SvarSlettJeg er så enig med deg!
SvarSlettMan velger ikke kjærlighet, kjærlighet velger deg! ;)
Selv har jeg vært i bare ett forhold og det varte ikke så lenge.. Men det var koselig i mellomtiden selvfølgelig.
Hvis det er meant to be, så er det meant to be. Det er det jeg lever etter. Ting som skjer, det skjer for en grunn. Og skjer det ikke, så er det heller ikke meningen at det skal skje - i alle fall ikke nå!
Nei, å stresse etter kjærligheten orker jeg ikke. Jeg har det fint som jeg har det akkurat nå - så tar jeg Mr. Hunk når han måtte dukke opp :-)
SvarSlettJeg har heller aldri vært i et ordentlig forhold.
SvarSlettOg det plager ikke meg. Det er noe som får komme når det kommer, og kommer det ikke
så har jeg det fint likevel.
Jeg har alltid vært en sånn som syntes det er helt tragisk når folk rundt meg har "elsket" hverandre en HEL uke før det ble slutt.
Det er nok mange som kjenner seg igjen i deg der, jeg gjør i alle fall det. Kanskje jeg bare ikke er kjærestematteriale. Eller så kanskje jeg bare alltid velger feil gutter. Satser på at det siste er riktig :p Og så er det jo selvfølgelig et problem å bo på et sted med minimalt med gutter, sånn som der jeg bor nå (og der du bor :p). Men en dag dukker det vel opp en kar, vel? :p
SvarSlettDigger det innlegget her! Syns det er så bra det du skriver, og vet ikke om det er så mange andre som hadde skrevet om et slikt tema og så direkte som du gjør her. Jeg kjenner meg veldig igjen, det eneste type forholdet jeg har vært i er liksom fra barnehagetider haha. Syns det er flott at du viser at du har selvtilliten på plass (hvorfor skulle du ikke det liksom?) og ikke lar deg presse, men heller tar tiden til betraktning :) Jeg er nok midt i mellom.. selv om jeg har det helt fint og er ganske selvstendig av meg så tar jeg meg selv i å føle at jeg går glipp av ett eller annet. Eller at livet kunne på en måte vært mer interessant. Nesten litt tabu, men jeg er litt håpløs sånn sett. Slites mellom begge deler på en måte.
SvarSlett:)
Det kommer når det kommer mener jeg... jeg må ærlig si at det er litt kjedelig å se de fleste jentene jeg gikk i klasse med ha kjæreste og bul på magen..men jeg tenker..min tid kommer den også.. er en mening med alt som skjer..
SvarSlettVi forteller deg gjerne hvor fin du er ;)
SvarSlettDet er absolutt ikke noe å stresse med! Jeg gjorde det, og jeg tror jeg hadde hatt en mye finere ungdomstid om jeg ikke hadde gjort det.
Det er ikkje noko vits i å stresse det, Siv! Kjærleiken kjennes mykje betre når den ikkje blir stressa;)
SvarSlett