Glede i stedet for vrede

Hvorfor er det sosialt akseptabelt å være gretten om morgenen, men ikke i godt humør? Det skjønner ikke jeg; så i dag skal jeg skrive om det å være dagligdags fornøyd og i godt humør, både for andre og seg selv.

Jeg liker ikke samfunnets press på å ha et perfekt liv. Og jeg synes det er fint når folk framstiller livet som det faktisk er: fullt av oppturer og nedturer, ikke bare overfladisk lykke overalt. Men jeg synes det skal være greit å være fornøyd med det man har; fordi dét er viktigere enn å eie de riktige tingene, eller gjøre og spise det som samfunnet og rosabloggere mener er riktig.

Jeg synes det er viktig å ikke bare se det negative i livet. Da virker alt negativt, og hva vil i så fall være positivt? Jeg tror mange ville følt mer lykke i hverdagen, om man la lykkelista litt lavere. Hva skal gjøre deg lykkelig? Å vinne i lotto, eller det å se en blomst vokse fram fra under snøen? Man må måle egne forventninger, og ikke prøve nå det som samfunnet forventer; for det er ikke menneskelig å skulle være både 100% sunn, sprek, materialistisk, kapitalistisk og utrette alt i hele verden på egenhånd. Alt ligger ikke for alle:

“Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.”

- Albert Einstein

I kjernen av meg selv, så er jeg en glad person. Jeg liker å bli glad av små ting og enda mer glad av større ting. Vi har for eksempel mange fine soloppganger, med de vakreste fargene noensinne. (Det er en skikkelig klisjé, men dere hadde smelta om dere hadde sett noe lignende.) Når noen kommenterer at håret mitt er fint, eller at jeg ser ekstra bra ut en dag, så hopper hjertet mitt nesten ut av brystet. Fordi jeg ikke hører det så ofte, og det er fint å få bekreftelse i blant. Dere kan tro jeg føler meg som en stolt hane etterpå! Små ting, men allikevel så fint.

En større ting å bli glad av, kan være at jeg har bestilt flybilletter til Skottland i påsken, og at jeg da skal se både de søte, små søskenbarna mine i tillegg til McFly og Busted. Eller det beste av alt: når noen tar initiativ til å finne på noe sammen med meg. Det varmer et eller annet dypt inni meg. Som en svær glødestein.

Jo mer energi jeg gir, jo mer energi får jeg ut. De dagene jeg prøver å være stille, rolig og wannabe-deppa som alle andre – det er også de dagene der jeg ikke er glad på innsida. Jo mer deprimert jeg er, eller prøver å framstå, jo mer deprimert blir jeg. Men når jeg tenker på fine ting og deler den gleden jeg har av å stå opp hver dag, så gjør det ting litt bedre. Jeg blir glad av å være glad. Jeg elsker det naturlige dopaminet som skilles ut i hjernen min når jeg er i godt humør. Om jeg gjør meg glad, så blir jeg som regel glad. Og da kommer latteren mye enklere. Og positive tanker.

På ungdomsskolen pleide de fleste å bli glade av gleden, og der ble jeg akseptert som en happy person. Etter jeg starta på videregående, har jeg fått inntrykket av at det ikke er naturlig med lykkelige personer. Det har ført med seg enda trøttere dager, og jeg har følt at folk faktisk ikke liker en glad morgen. 2014 skal derimot være det året da jeg gjør det som er best for meg og ikke alle andre. Jeg lever på teori og forskning om at glede er smittsomt: om man ser noen smile, er det faktisk større sannsynlighet for å smile selv.

/Bildene er linket!

Topp stæmning og hæfti stuff

NUs veldig seriøse reportere tar dere gjennom noen av meningene på landsmøte, og til slutt får dere et hæææfti kulturinnslag.



Vet dere, dette kosa jeg meg skikkelig med. Jeg har veldig sære og sprø idéer. Til vanlig er jeg vant til å få avslag og beskjed om å senke forventningene mine til hvordan idéer kommer til å utspille seg i det virkelige liv. På landsmøtet til Natur og Ungdom fant jeg plutselig folk som var med på leken, og som hoppa sammen med meg når jeg ropte "HOPP!" Jeg ble litt paff, ettersom jeg er vant til å tulle bort sprø idéer, men i begynnelsen av januar fikk jeg gjennomføre ting jeg ellers må legge på hylla. Og disse greierne fikk jeg gjøre sammen med noen for en gangs skyld. Jeg bare: "Kult! greit for meg!"

Lysets fravær

Har jeg mye å konsentrere meg om? Er det grunnen til at jeg er litt fraværende? For jeg føler lite ork: ork ovenfor bloggen, ovenfor diverse fag i skolen. Av og til føler jeg at jeg ikke orker å bry meg med underholdninga heller. Men det er jo disse tingene jeg synes er så viktig! Det er dette jeg kan. (Om det er noe jeg kan.) Hva skjeeer? Parantessetninga i seg selv er jo helt feil!



Men om det er disse tingene som opptar livet mitt, og jeg ikke føler ork for noen av de, hva konsentrerer jeg meg om da? Har underbevisstheten min funnet noe å bruke energien min på? Den tyven! Bevisstheten vet iallfall ikke hvor engasjementet har tatt vei. Jeg føler i svingene for å legge ned hele bloggen og drite lodrett i karakterene. Men da blir livet så kjedelig at jeg sikkert må ty til dårlig, norsk TV. Og det er å synke lavt. Jeg får lyst til å være drastisk. Overraske. Gjøre noe annet enn det folk forutser fra St. Siv. Skitne til vingene og rive av glorien. Tre ut av rollen som Siv. Men hvem er jeg da? Iallfall ikke Siv med de fine prinsippene som jeg setter så høyt.


Livet er ikke gøy om man bare er et godt menneske. Jeg synes ikke det er noe å leve for, selv om det er en god start. Livet må ha innhold. Noe som gjør det verdt å leve. Dere ser jo at ingen av disse tankene er meg. Jeg pleier ikke være den som feiger ut. Kanskje det er fordi jeg ikke føler meg prissatt. Når man når en viss høyde, slutter folk å si fine ord fordi de tror man får så mye fint fra før at det blir bare en dråpe i havet. Men det er ikke sånn: Man setter mer pris på det fordi man føler man ikke strekker til. Æsj, det skal ikke være lett å ha en reflektert, tenkende hjerne i turbogir. Man får så altfor mye å tenke på.

Skrevet i april-ish i fjor, men hadde mange av de samme tankene i høst. Jeg har valgt å poste teksten fordi den beskriver en del av livet mitt som jeg ikke har lyst til å glemme, selv om den er depressiv. Og kanskje er det flere som føler det sånn i blant!? Jeg er derimot tilbake til meg, og det føles fantastisk; engasjementet, drømmene, målene, den indre ro og positiviteten! 

/Bildene er linket.

Recap av landsmøtet

Denne videoen er for dere som lurer på hva som skjer på et landsmøte, og for dere som er nysgjerrige på hva Natur og Ungdom diskuterer. Ellers virker den som en souvernir for meg selv, og forhåpentligvis for 250 andre NU-ere også. De neste videoene er mer humoristiske, for vi laga bare masse tull. Jeg gleder meg iallfall til dere får seg dem! Men, første først! Get ready, set, go!

Prosjekt: strikkajumper

Fredrikstad; Natur og Ungdom sitt landsmøte. I'm stoked. Skal prøve å vise dere hva som skjedde gjennom film, og preview får dere gjennom mitt improvisasjonsprosjekt: å filme flest mulig strikkajumpre i løpet av de fire dagene.

Min musikk

Her om dagen (les: for noen måneder siden) fikk jeg forespørsel om ikke jeg kunne skrive litt om musikk som jeg hører på, sett bort ifra McFly. For noen år siden (fem-sju år, for å være presis) ville jeg sagt nei uten å nøle, for da hørte jeg ikke på annet. Nå har de ikke kommet ut med noe på noen år, og man går lei av å høre de samme sangene på repeat over lengre tid (sjokkerende nok). So, here we go:



► Amy MacDonald
Denne dama har riiimelig bra sanger. Hun er skotte, selvsagt, men hvor jeg ble kjent med musikken hennes for første gang, det kan jeg faktisk ikke svare på. Aner ikke når heller, men vil tro det var på ungdomsskolen en gang. Kanskje har dere hørt This is the life. Den har jeg opptrådt med flere ganger. Jeg liker også Slow it down og Poison prince ekstra godt.




► Paolo Nutini
Enda en skotsk artist, hvorfor ikke? Det var faktisk ei gammel klassevenninne som anbefalte meg han i fjor sommer, men det føles ut som om forholdet mellom Paolo og meg har vart mye lengre. Jeg liker det første albumet hans bedre enn nummer to, så yndlingssangene mine er Last request, Rewind og These streets. Elskpå, åh. Jeg smelter.

► Busted
De aller fleste McFly-fans har vært borti Busted på et eller annet tidspunkt (og spesielt nå som de er 'supergroup McBusted' alle hjerter gleder seg og sånt). Selv hadde jeg hekta året etter jeg ble McFlyfan. De fleste har vel hørt Year 3000, men mine yndlingssanger er Crash and burn, That thing you do, Loser kid og Fake. (Busted var forresten på 2002-2005 og finnes ikke lengre.)




► REM
Jeg har vokst opp med å høre på REM i bilen på familieturer. Sangene gir meg feriefølelse og en følelse av noe kjent og trygt. Pappa og mamma og sånt. Everybody hurts er en klassiker, også liker jeg Bad day og Man on the moon.

► Hekla Stålstrenga
Nordnorsk musikk, folkens. Disse ble jeg kjent med fordi jeg var med å organisere en konsert med dem. Så ble jeg fan, da. Kan jo ikke gjøre noe annet. Jeg liker sånn musikk, jeg. De er så livlige og morsomme og musikalske. Også gjør de Har du fyr så sykt bra.

► Dagny
Jeg har sett Dagny live to ganger, og begge gangene gjorde hun det sykt bra. Hun er skikkelig down to earth og lager superfine sanger. Me gusta. Gleder meg til plate, jeg. Butterfly, Recipe for living og The quest er noen av de fine låtene hennes.




► Moddi
Hvem elsker vel ikke Moddi? Mer sjarmerende person skal man lete lenge etter. Har møtt han flere ganger og byttelånt gitarer. Sett han live fire ganger, tror jeg. Eller no' sånt. Set the house on fire er vel den mest kjente sangen hans. Og den er til å drømme seg bort i.

► The Vamps
Disse gutta varma opp på tournéen til McFly i fjor, så da så jeg dem live, også skjedde det jo masse stæsj på youtubekanalen deres fram til det. Og nå har de visstnok slått gjennom eller noe i Storbritannia. Jeg liker iallfall Can we dance.

► The Struts
Litt sånn Queen-ish. 80-tallsrock. De varma også opp for McFly, men det begynner å bli noen år sia. Har fulgt med på hva de styrer med, men falt litt av lasset da de kasta ut to av (yndlings)medlemmene mine. Også vil de ikke spille noen av de eldste demoene. I just know og Could have been me.

/Bildene er linket.

Heisann, 2014

Godt nyttår, fintfolk! Jeg starta året med nytt utseende på bloggen, jeg! Og det alt takket være superflinkesnille Johanne. Det var hun som laga den forrige headeren, og nå har hun laga meg enda en superfin en! Den gamle kan dere se her om dere ikke husker hvordan den så ut, hihi. Johanne er amazing!

Jeg har fått meg nytt sånn sidebilde-av-meg også, og det var det Evelyn som mekka. Og når jeg først er i takkinga, må jeg også sende en stor takk til Sissel-Johanne. Fordi hun sendte penger til WWF i mitt navn. Sinnsykt najs nyttårsgave. Takk, Sissel-Johanne. Du er kul!

2014 er bra allerede. Det er noe med meg og et nytt år; alt virker plutselig så positivt så snart vi bikker over i ny januar. Da kan jeg konsentrere på våren og se framover, i stedet for bare å se jula og tenke "jada, etter ferien". Dere vet, konsentrere på nyttårsforsett og sånt. Jeg har ikke egentlig tro på at man bare kan endre seg ved et nytt år, for man kan gjøre seg til en bedre versjon hele året. Men jeg liker at man har en startdato som er litt offisiell og sånt.

I år skal jeg være skikkelig mainstream: trene mer, konsentrere mer på skolearbeidet, slutte med iallfall én dårlig vane også gjøre mer av det som gjør meg glad. Kjedelige forsett, men det er fokuset denne våren! Har dere noen nyttårsforsetter eller fine planer for året, folkens?

Takk, 2013

2013 har vært et bra år. Første året som myndig førte med seg mer en bare lappen, selv om sistnevnte har hjulpet meg med å kunne utfolde meg så meget som jeg har gjort dette året. 2013 har faktisk vært mitt år! Den eneste sangen som passer til ei anledning som denne, er Abbas supersang.





▲ Jeg har bladd i arkivet i jula og funnet ut at jeg skulle ønske dere ikke hadde lest tekstene mine, sånn at jeg kunne reposte dem og late som om det er mitt nåværende sinn som tenker så flott. Tror jeg har blitt både latere og dummere det siste året. Tidligere i år skrev jeg bra tekster om konfrontasjoner på godt og vondt, om følelsene mine rundt ungdommers sosiale media-avhengighet, og om uttelling for innsatsen. Også ble jeg sint fordi damer ikke får bestemme over egen kropp. Man kan ikke alltid si man var så mye dummere før!

▲ På youtube har jeg vært ganske aktiv dette året, så jeg har blitt flinkere til å lage videoer. Det starta med to halvveis tullete videoer om hjemplassen vår, som jeg lagde sammen med søsters. #1 her og #2 her.

▲ Etter 6 års venting, fikk jeg endelig sett yndlingsbandet mitt, McFly. Det var rimelig heftige greier. Også bestilte jeg billetter for å se dem på nytt i 2014. Så også en del andre band på RMR i påsken, også så jeg både Moddi, Dagny og Hekla live.

▲ Jeg trente såpass mye i vår at jeg fikk betennelse i en stakkars slimsekk i baken, så jeg måtte slutte sporenstreks. Det startet vel som en strekk og overbelastning, men jeg ville ikke ta det med ro, og etter et par måneder hadde det utvikla seg. Sånn er det når man er sta, også må man ta følgene i flerfoldige måneder etterpå. Livet, dere.






▲ I år har jeg reist rundt hele kloden. Det startet i England i mai. Så dro vi på familieferie til Australia i sommer, for å besøke venner, så til New Zealand for å besøke familie, også endte vi turen i Singapore, men bare for to dager. Dere kan se reisevideoer her. Ja, også var jeg ei uke i Washington DC nå i november. To videoer derfra ligger i samme spilleliste.



▲ Jeg la gitaren litt på hylla i år, og det samme med låtskrivinga. Jeg ferdigskrev derimot en sang, en om samfunnet. Også spilte jeg California girls. Så kjøpte jeg meg en ukulele og sang både hvor skal du gå og en stjerne skinner i natt.




▲ Jeg har prøvd å være samfunnsengasjert i lokalsamfunnet dette året. Jeg starta opp lokallag av Natur og Ungdom, der jeg sitter som leder. Jeg ble kjent med andre NUere da de hadde fiskeuka, også var jeg på miljøseminar også. Også ble jeg satt inn i fylkesstyret som andrenestleder. Jeg har jobba en del med nei til oljeboring i LoVeSe-saken, og jeg ble intervjua av Bergens Tidene. Artikkelen ble trykket i Aftenposten; og nå for noen uker siden ble jeg intervjuet til et oljemagasin. Andre verv jeg har påtatt meg denne høsten, er som leder i Ungdomsrådet og nestleder i skolens elevråd.

▲ Jobb har tatt opp en del tid dette året, og det i flere forskjellige jobber. Jeg slutta både som vaskedame i barnehagen og arbeid på omsorgsbolig, også sa jeg heller ja til sommerjobb på camping og turistinformasjon. Jeg liker å hjelpe turister, jeg! Men i høst har jeg vært brukerstyrt personlig assistent og støttekontakt, også har jeg hatt lørdagsjobb på den lokale coop-en.




▲ I år har jeg også møtt masse nye folk også. Jeg møtte Nina, Ida og Renate i Wolves i mai. Jeg møtte masse engasjerte Nordlandungdommer på lederseminar i Bodø. I Bodø møtte jeg også Sindre. Jeg har blitt kjent med NUere fra rundt om i landet. Også ble jeg kjent med 30 nye nørds i høst, som kom flyttende nordover for å lære seg om space og sånt. Det er najs!

▲ Livet mitt er som sinussvinginger med veldig høy frekvens. Jeg har opplevd mange fine oppturer, men også en del nedturer. Sånn er det når en går inn for å gi 100% av seg selv hele tida; da er det lettere for andre å utnytte en. Men om jeg ikke blir lei meg i blant, ville jeg ikke visst om glede heller. Det viser at jeg er menneskelig, og det liker jeg. (South Park sa det veldig bra, se dette bildet.) Big ups krever big downs. Hvis ikke er livet en konstant, og det kan ikke være no' kult.



▲ Nedturene har også vist meg hvem som er her for meg, og som tålmodig lytter når jeg må tømme hjertet for analyser, følelser, tanker og historier. De som ikke synes synd på seg selv etter snakket mitt, eller som dolker meg i ryggen; sånne gode venner, de skal man ta vare på og sette pris på. Elskpå vennene mine, altså! Og elskpå dere, bloggfolk også. And I thank you all, from the bottom of my heart. Velkommen 2014!

Romjulstanker

Jeg har tenkt på dere i jula, jeg. Nå høres det ut som om jula er over, men den er vel strengt tatt nettopp begynt. Julefølelsen min var derimot mest tilstedeværende da jeg trengte den som mest, i begynnelsen av måneden, så no bad feelings. Nå er jeg bare pjusken og synes synd på meg selv. Noen må jo gjøre det også, vøtt! Men det stopper ikke tankekverna, folkens, so read on!

Men dere, før jeg legger ut om én skuff i kommoden av tanker og følelser, vil jeg gi en liten oppmerksomhet til Gitte. For hun overraska meg skikkelig på julaften. Da jeg sjekka mailen min, etter å ha åpna gaver og spist god mat, så fant jeg en mail fra Gitte, starring kirkens nødhjelp. Gjett hvem som kjøpte meg ei geit til Afrika til jul, da, dere?! Det hadde jeg ikke forventa. Gitte, tusen, tusen takk skal du ha!! Du er seriøst superomtenksom! Jeg digger deg.

Jeg fikk ei geit av mamma og pappa også. Og kyllinger fra to av vennene mine, Andreas og Nina. Og floating og $$$$ til flybilletter til McFly-konsert og hybelting og mye annet fint fra de jeg er glade i (og som er glade i meg også, heihopp!) Jepp, jeg er bortskjemt, og jeg tror ikke jeg er den eneste...

Jula er til for å sette pris på sånne folk som man er glade i, så: JEG SETTER PRIS PÅ ALLE DERE SOM LESER DETTE. Sånn. Det føles litt bedre nå. Elskpå youuuu, folkens. Skulle ønske jeg kunne gi alle en gigajuleklem. Loveydovey og klisjklasj og sånt. Skulle egentlig synge dere en julesang (som går sånn: "all I want for christmas is youuu," det er sant, det) men så går ikke alltid ting etter planen.

Jula gir god tid til å tenke. Jeg har iallfall følelser og tanker jeg må finne ut av i jula. Og uten noe verdens ting på agendaen i ei hel uke, kan jeg godt si at jeg er på randen til å kjede meg grovt. Jeg er vant til å jobbe masse og sitte i møter, planlegge arrangementer, taler og happenings hele tida. Avtaler må jeg vanligvis planlegge to uker fram i tid. Det å plutselig ikke ha noe å gjøre, det, skjønner dere. Det er ikke helt enkelt. Med på juleferie tok jeg ikke engang med meg biologiboka å lese i.... Å være sjuk gir meg iallfall ei god unnskyldning til å sove mye i stedet for! (Og jeg skylder også på feberørska om innlegget er himla rotete..)

Jeg har ingen planer for jula, men alle dager når jeg kommer hjem er allerede planlagt, det er typisk meg, det. Men nok snakk fra meg, hvordan står det til med dere?? Tell me everything, let's have a good, old chat!

Når man ikke riktig vet

Du vet når du er full av følelser, men du ikke helt vet hvilken som regjerer? Når du ikke helt klarer sette ord på dem, men du vet du føler? Når du føler, men du ikke kan si noe, redd for å si noe feil? En feil som vil utløse miner fra langt under bakken?

(Sang til innlegget er denne. Fordi det er yndlingssangen min i desember). 

Når du ikke er trist. Du er ikke sint heller. Men du føler deg skuffa. Ikke så skuffa fordi fantasien din tok feil. For den gjorde ikke egentlig det; det er ikke du som er dum. Men skuffa fordi du har blitt tulla med. Skuffa fordi du trodde du hadde en venn, men så har tilliten blitt utnytta. Skuffa fordi du har delt av deg selv. Put yourself out there, sant. Også viser alt seg å være en stor løgn.



Livet skal ikke være så himla vanskelig hele tida. Man skal jobbe for ting, men man trenger ikke alltid velge de vanskeligste veiene. Man tjener ikke på det tyngste arbeidet, men det beste arbeidet. Og arbeid kan være gøy og enkelt også. If you don't enjoy the ride, it's not worth it, liksom.



Jeg vet ikke helt hva budskapet i teksten i dag egentlig er. Kanskje at jeg skulle ønske folk kunne lese tanker, sånn at jeg slipper å konfrontere. Ord er så himla vanskelige. Spesielt om man ikke helt vet hverken hva man vil eller hva man mener. Når man bare vet at man ikke er 100% fornøyd med hvordan ting utviklet seg. Og man skulle ønske at andre kunne tenke også på andre enn seg selv; for det de gjør påvirker dem rundt.

/Kildene er linket. De to siste fra Maiken.

En stjerne skinner i natt - Siv covrer

Fem måneder er det siden sist jeg lasta opp sang på youtube, så jeg fant ut det var på tide å bryne seg litt på ukulele'en igjen. Det jeg lærte meg i mai, hadde allerede gått i glemmeboka, og sånt kan man ikke ha noe av, vet dere! I fjor sang jeg Dronning Fjellrose fra Blåfjell, også Nordnorsk julesalme. I år er det En stjerne skinner i natt. Jeg mekka forresten andrestemme på denne også, og det er en first på youtube. Er en liten smule nervøs for akkurat det, haha! Håper den gir litt julestemning, heihurra!

Julestemninga

Det er mørkt ute, men ikke helt, for alle har satt opp julelys i hytt og gevær. Mørkt, men lyst. Det blir et veldig fint mørke, det, med mange fine små og store stjerner på alle hus.

Jeg har satt nisser i hyllene på rommet mitt. Lysestaken lyser fint og flott i vinduet. Det er så fin farge på julelysene, er det ikke? Ikke for hvitt, ikke for gult. Senga mi har fått seg rødt laken. På skapet henger et hvitt hjerte, for hjerter er fine i alle varianter. Kjærlighet, vet dere. Jeg har mye kjærlighet, jeg. Kanskje litt for mye, så jeg prøver å spre det litt ut. Sånn at alle får litt, og ingen får for mye. Siv-kjærlighet er spesielt intens i jula!

Musikken er nesten det aller beste med hele desember. Julemusikk varmer langt inn i hjerterota. Selv de litt triste julesangene er glade på sett og vis. Julelista mi er full av hull, men den er himla fin uansett. Da første desember var starta, da var jeg i gang, og nå kan jeg ikke slutte. Resten av året holder jeg inne bjellesangene som murrer i kroppen. 31 dager i desember tar jeg av. Fullstendig; og jeg elsker hvert sekund!

Jeg har pakka julegaver inn i gråpapir i år. Ikke bare fordi det er miljøvennlig, men fordi det virker mer autentisk enn masseprodusert glorepapir. Jeg digger den gammeldagse og personlige looken av grå pakker med rødt og gull pynta rundt hele greia! I år har jeg pakka få, men store og meningsfulle pakker. De er skikkelig gjennomtenkte, og noen går til  gode saker. Ga forresten en femtilapp til Frelsesarmeen da jeg var på butikken i går. Da gleda jeg meg selv!

Ikke før denne desember har jeg forstått hvor mye jeg elsker julestemninga. Det er ikke gavene under juletreet, de bryr jeg meg ikke så mye om. Men alt det andre. Pinnekjøtt. Kjærlighet. Snøen. Kulda ute, varmen inne. Stearinlys. Musikken... Åh, jula!