Takk, 2013

2013 har vært et bra år. Første året som myndig førte med seg mer en bare lappen, selv om sistnevnte har hjulpet meg med å kunne utfolde meg så meget som jeg har gjort dette året. 2013 har faktisk vært mitt år! Den eneste sangen som passer til ei anledning som denne, er Abbas supersang.





▲ Jeg har bladd i arkivet i jula og funnet ut at jeg skulle ønske dere ikke hadde lest tekstene mine, sånn at jeg kunne reposte dem og late som om det er mitt nåværende sinn som tenker så flott. Tror jeg har blitt både latere og dummere det siste året. Tidligere i år skrev jeg bra tekster om konfrontasjoner på godt og vondt, om følelsene mine rundt ungdommers sosiale media-avhengighet, og om uttelling for innsatsen. Også ble jeg sint fordi damer ikke får bestemme over egen kropp. Man kan ikke alltid si man var så mye dummere før!

▲ På youtube har jeg vært ganske aktiv dette året, så jeg har blitt flinkere til å lage videoer. Det starta med to halvveis tullete videoer om hjemplassen vår, som jeg lagde sammen med søsters. #1 her og #2 her.

▲ Etter 6 års venting, fikk jeg endelig sett yndlingsbandet mitt, McFly. Det var rimelig heftige greier. Også bestilte jeg billetter for å se dem på nytt i 2014. Så også en del andre band på RMR i påsken, også så jeg både Moddi, Dagny og Hekla live.

▲ Jeg trente såpass mye i vår at jeg fikk betennelse i en stakkars slimsekk i baken, så jeg måtte slutte sporenstreks. Det startet vel som en strekk og overbelastning, men jeg ville ikke ta det med ro, og etter et par måneder hadde det utvikla seg. Sånn er det når man er sta, også må man ta følgene i flerfoldige måneder etterpå. Livet, dere.






▲ I år har jeg reist rundt hele kloden. Det startet i England i mai. Så dro vi på familieferie til Australia i sommer, for å besøke venner, så til New Zealand for å besøke familie, også endte vi turen i Singapore, men bare for to dager. Dere kan se reisevideoer her. Ja, også var jeg ei uke i Washington DC nå i november. To videoer derfra ligger i samme spilleliste.



▲ Jeg la gitaren litt på hylla i år, og det samme med låtskrivinga. Jeg ferdigskrev derimot en sang, en om samfunnet. Også spilte jeg California girls. Så kjøpte jeg meg en ukulele og sang både hvor skal du gå og en stjerne skinner i natt.




▲ Jeg har prøvd å være samfunnsengasjert i lokalsamfunnet dette året. Jeg starta opp lokallag av Natur og Ungdom, der jeg sitter som leder. Jeg ble kjent med andre NUere da de hadde fiskeuka, også var jeg på miljøseminar også. Også ble jeg satt inn i fylkesstyret som andrenestleder. Jeg har jobba en del med nei til oljeboring i LoVeSe-saken, og jeg ble intervjua av Bergens Tidene. Artikkelen ble trykket i Aftenposten; og nå for noen uker siden ble jeg intervjuet til et oljemagasin. Andre verv jeg har påtatt meg denne høsten, er som leder i Ungdomsrådet og nestleder i skolens elevråd.

▲ Jobb har tatt opp en del tid dette året, og det i flere forskjellige jobber. Jeg slutta både som vaskedame i barnehagen og arbeid på omsorgsbolig, også sa jeg heller ja til sommerjobb på camping og turistinformasjon. Jeg liker å hjelpe turister, jeg! Men i høst har jeg vært brukerstyrt personlig assistent og støttekontakt, også har jeg hatt lørdagsjobb på den lokale coop-en.




▲ I år har jeg også møtt masse nye folk også. Jeg møtte Nina, Ida og Renate i Wolves i mai. Jeg møtte masse engasjerte Nordlandungdommer på lederseminar i Bodø. I Bodø møtte jeg også Sindre. Jeg har blitt kjent med NUere fra rundt om i landet. Også ble jeg kjent med 30 nye nørds i høst, som kom flyttende nordover for å lære seg om space og sånt. Det er najs!

▲ Livet mitt er som sinussvinginger med veldig høy frekvens. Jeg har opplevd mange fine oppturer, men også en del nedturer. Sånn er det når en går inn for å gi 100% av seg selv hele tida; da er det lettere for andre å utnytte en. Men om jeg ikke blir lei meg i blant, ville jeg ikke visst om glede heller. Det viser at jeg er menneskelig, og det liker jeg. (South Park sa det veldig bra, se dette bildet.) Big ups krever big downs. Hvis ikke er livet en konstant, og det kan ikke være no' kult.



▲ Nedturene har også vist meg hvem som er her for meg, og som tålmodig lytter når jeg må tømme hjertet for analyser, følelser, tanker og historier. De som ikke synes synd på seg selv etter snakket mitt, eller som dolker meg i ryggen; sånne gode venner, de skal man ta vare på og sette pris på. Elskpå vennene mine, altså! Og elskpå dere, bloggfolk også. And I thank you all, from the bottom of my heart. Velkommen 2014!