Sexarbeid

Den nordiske modellen for sexarbeid blir av mange sett på som den «rette» modellen, fordi man ikke tar de stakkars damene som blir trafficka gjennom verden og tvunget til å selge sex, men at vi heller tar de slemme, gamle grisene som kjøper sex og utnytter mennesker. Dette var også mitt syn da jeg fikk min feministiske oppvåkning på videregående og meldte meg inn i Kvinnegruppa Ottar. Fordi jeg kjente jo ingen sexarbeider, så selvfølgelig ble de alle sammen tvunget til å gjøre ting de ikke ville. But no more!

At man ser ned på sexarbeid tror jeg i stor grad kommer av at det er et tradisjonelt kvinneyrke, og at man mener kvinner ikke kan nyte sex. Rett og slett enda en måte å stigmatisere kvinners seksualitet og autonomi. Et gammeldags kvinnesyn, om at kvinner egentlig bare blitt utnytta uansett hva vi gjør. Kvinner som er åpne og snakker om sex er «løse» og ikke ordentlige nok. Kvinnelige sexarbeidere er jo da enda verre! (Vil også poengtere at alle kjønn selger sex, og at alle kjønn kjøper sex.)

Hovedargumentet til folk som er mot sexarbeid er ofte at: «Jammen menneskehandel. Alle som selger sex har en bakmann som tar pengene, og det er ikke noe de vil selv». Det finnes det også, akkurat som folk må sy klær for 20 øre dagen på varehus i Bangladesh, eller selge mat på gatekjøkken og bli behandlet dårlig av kunder, som sikkert ikke er drømmejobben for dem heller. Men når mennesker sier at de liker å selge sex og gjør det av egen fri vilje, skal de ikke da få lov til å gjøre det? Og burde vi ikke høre på dem hvilke lover og regler som er best for deres liv?

Sexarbeidere selger ikke kroppen sin til noen for odel og eie. De selger et arbeid. Hvorfor skal det være noe verre å selge et fysisk arbeid som sex enn å jobbe på store verksted? Hvis man liker sex og uansett «ligger rundt», hvorfor kan man ikke ta betalt for det? De som liker å tegne kan jo, med god samvittighet, selge sine tegninger fordi de er gode til det. Hvis man er god på sex, hvorfor skal det være moralsk forkastelig og ulovlig å kjøpe? Hvis noen vil ha det, og de som selger liker det, hvorfor skal noen andre sitte der på sin høye hest og dømme?

Jeg vet om et par sexarbeidere som har møtt opp på parolemøter før 8. mars. Når de har gått på talerstolen blir de ledd av fra andre i salen, og andre sexarbeidere vegrer seg da for å gå på talerstolen for å si hva slags kamp de selv vil kjempe. Dagens feministgrupper ser ikke på sexarbeidere som verdige mennesker, og at sexarbeidere ikke vet hva som er best for seg selv. Når sexarbeidere foreslår paroler så er det paroler feministgjengen er uenige i. Hvite, rike, cis-feminister jobber for sin egen regning. Men hva er vitsen med feminisme hvis man ikke skal jobbe for bedre vilkår for ALLE kvinner? Terskelen er veldig høy for å snakke offentlig for sexarbeidere. Man må si at man selv er sexarbeider om man skal fortelle hva sexarbeidere vil ha, noe som gir dem som lytter makt til å «oute» sexarbeiderne på talerstolen til andre mennesker. Det å være sexarbeider med fullt navn offentlig er ikke heldig med tanke på stigma i dagens samfunn.

I Norge er det ulovlig for oss å jobbe sammen, kjærester og venner er mål for politiet, og migranter blir deportert for egen regning. Gatearbeidere melder om økende trakassering fra politiet som tross alt skal være der for å hjelpe dem. Det er ikke ulovlig å selge sex i Norge. Helsevesenet snurper sammen munnen og tar på doble sett med hansker om vi er ærlige om jobb. Stigmatisering skal ikke forekomme, men det er nå engang her vi er.

Dette sier HilsenHannah i sitt blogginnlegg. 

Folk som selger sex i Norge har ingen fagforening. Det er ulovlig for oss å ha et arbeidsmiljø, i det hele tatt. Om to av oss jobber sammen er det hallikvirksomhet, med alle konsekvenser det kan bringe. Fengsel, deportering, å miste leilighet og barn, og å aldri kunne jobbe med mennesker igjen. Du får ikke jobbe på skole om du er dømt for hallikvirksomhet. Det virker kanskje helt naturlig. Men det er ikke slik at om du i en periode solgte sex for å overleve økonomisk og valgte å jobbe sammen med en annen person, så blir du automatisk et dårlig menneske som ønsker å utnytte andre mennesker og barn. Å være dømt for hallikvirksomhet tar fra deg mange muligheter for fremtidig arbeid, selv om alt du ønsket var å overleve og å være trygg i øyeblikket. Lovverket rammer feil og skiller ikke mellom de som vil utnytte sexarbeidere, og sexarbeidere som jobber sammen for å unngå vold.

Fra HilsenHannah sitt blogginnlegg på arbeidernes dag.


Ifølge sexarbeidere selv er det tryggere å jobbe sammen på bordell. Der kan man si fra til sine kollegaer om noen kunder er voldelige eller lignende. Men det er ikke lov med dagens lov i Norge. Det er heller ikke lov til å leie ut plass å bo til folk som selger sex. Og det hjelper jo ingen. Alle trenger en plass å bo, uavhengig av hva man jobber med. Politiet skal gå etter de som kjøper sex, men ofte går det utover de som selger sex også.

Personer som selger sex får ikke betale skatt av arbeidet sitt, noe som betyr at de ikke får bidra til fellesskapet, og heller ikke rett til sykepenger eller mer enn minstepensjon. Enkelte prøver å betale skatt, men det er dårlig veiledning fra skatteetaten. Hvis man vil finne et annet arbeide enn sex får man laveste sats fra NAV, noe som igjen gjør at folk går tilbake til å selge sex, nettopp for å få mer penger i kassa. Og om man ikke kan vise til at man har inntekt, noe sexarbeidere ikke kan fordi det er sexarbeid, får man ofte ikke leie bolig. Det er altså en liten sirkel å gå rundt.

Bilde fra NSWP. 



I dagligtalen i dag har vi en del ord og uttrykk som er veldig stigmatiserende for dem som selger sex. Noen eksempler er:

• Prostituert: Gir assosiasjoner til å bli prostituert, at noen gjør det mot deg og at du ikke er din egen person. Bruk heller sexarbeider eller person som selger sex.
• Hore: Samme som over, bare at ikke bruk det. Det er nedverdigende. Men om de vil bruke det selv er det greit, akkurat som at en homofil kan kalle seg selv homse, men at andre ikke trenger bruke det i sin omtale om hen. 
• Bomba horehus: Hvorfor antar vi at sexarbeidere er rotete og uhygienisk? Jeg anbefaler uttrykket krigssti eller krigssone. 
•  (Noen) ser ut som en hore (på håret og/eller klesstil): Ingen sexarbeidere er like. De har ikke noe spesielt utseende, hår eller stil. Bruk et annet uttrykk.

Jeg sier ikke at jeg kunne arbeidet som sexarbeider, men jeg kunne heller ikke jobba på en tekstilfabrikk i Bangladesh. Men selv om jeg ikke kunne jobba på en tekstilfabrikk i Bangladesh, ønsker jeg allikevel bedre arbeidsforhold for dem. Det samme gjelder sexarbeid. Hvis det ble sett på som et arbeid akkurat som annet fysisk arbeid, hadde det gjort livene til sexarbeider lettere, og kanskje de en dag kan gjøre et arbeide uten å drepes for valgt arbeid.

Hvis dere vil lese mer om sexarbeid, fra sexarbeidere, anbefaler jeg dere å starte her:
Pion Norge (sexarbeidernes interesseorganisasjon)
Pionpodden (finnes på soundcloud og spotify)
HilsenHannah sin blogg
Global Network of Sex Work Projects