25.10.2012

Gjesteinnlegg; Fotografi som terapi

Da jeg begynte å ta bilder var det ikke i mine tanker at dette var noe jeg skulle bli så knyttet til og så forelsket i. Jeg plukket opp kamera mest fordi jeg syns det var gøy å ta bilder av fine ting, og likte å leke litt med det av og til. På alle mulige måter har denne lille hobbyen som det begynte med, gradvis utviklet seg til å bli noe av det mest dominerende i livet mitt. At dette lille apparatet skulle kunne brukes som terapi og fylle en del av et tomrom var jeg vel uvitende om på den tiden og lenge i ettertid også.

Untitled

Sett tilbake på min fototid, og de bildene jeg har tatt, så ser jeg tydelig hvor dominert de er blitt av smerter jeg har opplevd og fortsatt sliter med. Jeg merker at det er de dagene jeg sitter med tanker og negativitet at jeg har størst behov for å uttrykke meg selv. Men det er også de dagene det er vanskeligst å uttrykke seg. Det høres kanskje ut som en klisjé, men ordtaket “Art never comes from happiness” er noe jeg vil si meg ganske enig i, hvertfall sett ut i fra egen erfaring. 


Når det eneste jeg ville gjøre med livet mitt, ble dratt sakte men sikkert vekk fra meg i ungdomstiden, var det ikke nok med at smerten ved å miste det man elsker å drive med gnager på innsiden, men også det at hele grunnen til tapet er på grunn av kroniske smerter fysisk sett. Det var (og er fortsatt til tider) en jævlig tid, uten at jeg skal dykke altfor dypt inn på det temaet. Det er ikke noe jeg liker å snakke om, og det er nettopp derfor jeg er så glad i å bruke foto som min måte å snakke og fortelle min historie på. 

Det er ikke dermed sagt at alle dager er smerte og elendighet. Det er litt bedre. Men jeg tror til og med de dagene jeg har det bra, så blir de bildene jeg tar da preget av det underbevisste og vonde som ligger i meg, og fort gjenspeiler de dypeste og mørkeste tankene jeg sliter sånn med. Et godt eksempel er spontane bilder jeg tar. Det er ofte de jeg ser tilbake på og kan kjenne igjen smerten og se selv at det jeg ville uttrykke skinner gjennom. Kanskje det er fordi det er da underbevisstheten får fritt spillerom.



Jeg tror det er mange som kanskje har det sånn, og bruker kunst som en terapi og kommunikasjon til både seg selv og sine nærmeste, og kanskje til og med de er så heldige at de kan dele det med resten av verden. Men jeg tror ikke kunstnere sitter under prosessen mens de skaper noe og tenker ”dette er terapi, dette hjelper”. Jeg tror det er når man ser tilbake på det, og tenker over det, at man ser hvor mye det har hjulpet og hvor mye av seg selv man faktisk har lagt igjen i det. Man har fått uttrykt seg, på en måte som er så sterk, men likevel på mange måter så svak. 

Untitled

For hvem er det egentlig for? Lager man kunst for andres del, eller for sin egen del? På mange måter blir det jo for begges del, men det er viktig og ikke falle under presset, der alle går for det samme og det som føles trygt. Det er viktig å gjøre det man selv føler er riktig og man selv ønsker å uttrykke, det er da det blir ekte og da det kan brukes som terapi. Kanskje til og med for den som ser på. For jeg tror det er da man kan relatere seg til bildene når det visuelle er genuint og ekte. Og da kanskje man begynner å inspirere andre også, og kan hende er det det beste. 


Bilder og tekst av Maiken Bull  
(Se også flere bilder på Flickr-kontoen og facebooksida hennes. Det er en ordre fra moi, Siv!)

21 kommentarer:

  1. Utrolig fine bilder! Likte spesielt det med båtene og vannet. Foto er spennende! Og enig, veldig bra for psyken å farte rundt med det lille kamera, og forevige og se på verden litt gjennom en linse. Fint gjesteinnlegg dette :-)

    SvarSlett
  2. Jeg vet ikke hvem hun er, men det var veldig fint skrevet, og bildene passet bra til teksten.. :)

    SvarSlett
  3. Kjempebra innlegg og nydelige bilder!
    Kjenner meg veldig igjen av noe som står i innlegget. Jeg er selv veldig glad i å ta bilder, eller det vil si jeg var. Det å få kunne uttrykke seg gjennom foto er terapi for meg og beskriver mye av hvordan jeg har det av og til. Etter jeg begynte på medier og kommunikasjon har dessverre den gleden forsvunnet fordi de bildene jeg tok på min måte og som jeg var storfornøyde med var aldri bra nok. Og når du uttrykker deg med følelsene dine gjennom foto og det ikke er bra nok sitter du igjen med en tom følelse. Men foto var en gang terapi for meg, for det uttrykker veldig mye, mer enn folk kanskje forstår.

    SvarSlett
  4. Wow, så fantastiske bilder!

    SvarSlett
  5. Flotte tanker og godt skrevet :D De beste forfatterne og kunstnerne er for eksempel de som har slitt mest, og jeg tror faktisk kunst er terapi for noen eller for alle. :)

    xx Siri

    SvarSlett
  6. Utrolig flotte bilder! Skulle ønske jeg var like interessert i å ta bilder...!! Får ønske meg et ordentlig kamera til jul kanskje?!

    SvarSlett
  7. Så utrolig flotte bilder. :) Skulle ønske jeg var like inspirert og flink til å ta bilder :)

    SvarSlett
  8. Ah, dette var utrolig fint!! Nydelige bilder og såå sanne ord! Jeg er frelst. Herlig leserinnlegg :) Stå på, jente!

    SV: Ah, I don't know! :S Jeg er i en helt fucked up livssituasjon akkurat nå, så det er vanskelig å se det målet. Men jeg har fortsatt drømmer om ambisjoner, så jeg skal finne det ut etterhvert :) Vet du?

    SvarSlett
  9. ah, eg elskar bloggen og bileta til maiken! her var det monge gode ord om kunst! eg trur dette er noko som ein kvsr kreativ sjel har gått gjennom, som ho seier. Eg brukar ofte pianoet til å berre få ting ut av systemet. ingen høyrer det, berre for min eigen del. Imens andre gonger har eg lyst til å spela for heile verda, i håp om å bringa, inspirasjon, ro, avslapping, energi og forhåpentligvis og kanskje terapi til nokon.

    SvarSlett
  10. Meget godt innlegg - interessant!

    SvarSlett
  11. For noen fantastiske bilder! Triste, vonde, men du så vakre.
    Så flott at du deler slikt, Siv!
    Det er forresten kjempelenge (altforlenge) siden jeg har vært her inne, så jeg må og få lov å si at det nye profilbildet ditt er så kuuult! :D

    SvarSlett
  12. elsker bloggen til Maiken! Er innom den støtt og stadig og ser på bildene, for hun er fantastisk flink! Fint at du får et slik innlegg på bloggen din :-)

    SvarSlett
  13. WOW! For et innlegg og for noen bilder :) Dette var et skikkelig bra gjesteinnlegg :)

    SvarSlett
  14. Fantastisk innlegg med helt fantastiske bilder. Får klump i halsen av det andre bildet (svart/hvitt). Utrolig bra, og sterkt!

    SvarSlett
  15. Hjelpes så flink du er!!!! NYDELIGE bilder!

    Det blir hvertfall lettere, ikke kjempe enkelt, men mye lettere å ta av når jeg har hard rock under. Jeg har ikke prøvd med andre blanke lakker. Men base coat lakker funker vel sikkert fint det.
    Hard rock er nydelig for seg selv også, jeg fikk faktisk spørsmål om jeg fikser neglene mine hos noen for de var så blanke og flotte. Haha... Har jeg aldri hørt før...

    SvarSlett
  16. Helt fantastisk! Bilder - tekst - amazing!

    SvarSlett
  17. Jammen du det skjønner jeg faktisk veldig godt. Jeg kjenner til feelingen. får samme selv. for jeg tror det er fordi at man SKAPER noe. og det gir glede :)

    //Du skal seff få et svært leppestiftkyssemerke-singatur i boka mi :) hehe

    SvarSlett
  18. wow, for et flott og fint gjesteinnlegg! slukte til meg bildene og ordene!
    SV;Anbefaler filmen hvis du skal på kino:)

    SvarSlett
  19. Det var et utrolig flott innlegg. Sterke ord og sterke bilder!

    SvarSlett
  20. Fantastisk innlegg! Og ikke minst bildene, så vakre og sterke!

    Virkelig flott gjesteinnlegg! :)

    SvarSlett