Vet dere, tanker er en veldig rar ting. Man tenker tanker døgnet rundt, men i det øyeblikket noen spør hva du tenker på (les: du skal blogge) er du i et fredfylt øyeblikk, og ingen tanker renner over det berømte glasset. Hva tenker man på
da, da? Jo, det skal jeg fortelle dere. Alt på én gang.
Jeg tenker mye på hva jeg skal
bli. Dere vet: Det spørsmålet alle spør om når man møtes. "Heeeeei, hvordangårdet - hva skal du bli når du blir stor?" Det er som om alle har en hemmlig overenstemmelse om å mase til den spurte blir sprø. Hvordan kan det være meninga at en ungdom på 17 år skal vite hva hun skal bli? Jeg skal jobbe i minst 40 år, og da vil jeg ikke sløse bort 6 års utdanning for å finne ut at jeg overhodet ikke vil jobbe i den bransjen når jeg er ferdig. Nemlig!
Andre tanker går til hobbyene mine. Som jeg ikke lengre vet hva er. Det er nemlig det tankene går ut på; Hva slags hobbyer er det egentlig jeg har for tida? Enda et spørsmål folk spør om når man møtes. Jeg tror ikke jeg brenner for gitar og synging lengre, for å ta et eksempel. Når jeg blir spurt om å opptre, sier jeg ikke ja fordi jeg har så himla lyst. Det er mest for å hjelpe arrangørene som trenger underholdning til et arrangement. En hobby burde man ha for sin egen del, ikke for andres. Jeg liker å gjøre litt av alt - prøve meg fram til jeg finner ut hva jeg
virkelig brenner for. Men er det ikke flere som tenker på disse spørsmålene, da?
/Bildene er linket
Tenker ofte på det spørsmålet om hva jeg skal bli. Har ført til at jeg har gått mye fram og tilbake, og det gjelds spesielt de siste årene. Hadde lengde vurdert arkeolog eller geolog, men nå tror jeg at det blir lektor i realfag :)
SvarSlettxx Siri
Jeg kan jo bare si at jeg er fremdeles ikke ferdig med de spørsmålene :-) Jeg tror ikke man må BLI noe som helst, for ALLTID. Begynn på en utdanning, på noe du har lyst til å lære mer om, noe du KANSKJE kan drive med i noen år. Så kan man faktisk endre seg underveis også. Jeg begynte på lærerutdanning fordi det hørtes greit ut, en plattform jeg kanskje kunne bruke til flere ting.. Og jeg likte jo å jobbe med barn og ungdom. Og når jeg var ferdig med utdannelsen, så viste det seg at jeg hadde valgt rett. Men etter å ha jobbet litt, har jeg studert mer også. Man kan BLi noe hele livet. Og hobbyer? Driv på med det du har lyst til, NÅR du har lyst, er mitt tips :-) Ha en fin dag!
SvarSlettNå har jeg forresten begynt å få inn noen frogge-bilder ;-)
sv: Takk! :)
SvarSlettJo, det tror jeg alle gjør. Hobby.. jeg aner ikke hva min hobby er jeg! Er shopping en hobby? Haha. Nå er vel kanskje blogging blitt det igjen.. Jeg burde virkelig gjenoppta fotografering igjen. Det er jo så GØY!
Det er ikke så gøy å drive med noe man ikke trives med, nei... Jeg har jo strikking som hobby fordi jeg kan det, liker å ha noe å holde på med og synes det er stas når andre liker det jeg har laget. Det er så mange andre ting jeg også kunne tenkt meg til å prøve, men av og til strekker ikke tiden til eller det blir for dyrt.
SvarSlettJeg tror at om man ikke brenner for det man holder på med så blir det ikke så bra som det burde ha vært!
Akkurat de tankene tenker faktisk jeg også! Og jeg er 26, burde kanskje finne ut hva jeg skal bli snart jeg også! Hobby, ja det har jeg ikke tid til:P Kankje bloggen er en hobby da:) Jeg ble spurt en dag hva jeg var flink til, som personen ikke visste (altså ingenting med jobben) jeg ble svar skyldig...:P kom ikke på noe jeg! Hehe!
SvarSlettJeg tenkte mye de samme tankene som deg før! Men tror og håper jeg har funnet ut hva jeg vil bli, nå gjelder det bare å bli ferdig med utdanningen! :) Går jo bittelitt treigere nå siden jeg ble gravid, men det gjør ikke så mye! Jeg sløste bort to år på BI før jeg fant ut at dette ikke var noe for meg, resulterte i masse studielån! Kjipe greier, så tror det kan være greit å tenke godt gjennom hva en vil bli! :) Lykke til med valgene når det kommer til både studier og hobby! Du finner nok ut av det!
SvarSlettOg tusen takk for en veldig søt kommentar på bloggen min! Krysser fingrene for at alt går bra! :)
Jeg tenker veldig mye på hva jeg skal utdanne meg som, for det er tross alt en jobb du skal ha for resten av livet forhåpentligvis. Jeg er jo snart ferdig med skolen, så jeg føler det haster litt for å finne ut av hva jeg vil gjøre senere i livet, og jeg vet fortsatt ikke og det stresser meg litt, derfor er det noe jeg tenker mye på.
SvarSlettSånn hobbymessig tenker jeg ikke så mye på det. Jeg har mine hobbyer og er fornøyde med de :)
Nå vet jo jeg hva jeg skal bli, sånn ca. Vet bare ikke hva jeg eventuelt skal videreutdanne meg til og om jeg i det hele tatt skal det. For det er et spørsmål man får når man studerer sykepleie. Og hvilken avdeling man eventuelt vil jobbe på. Dette vet jeg jo ikke enda, så det tenker jeg en del på. :)
SvarSlettDu trenger absolutt ikke vite hva du vil bli ennå...du er ung og har mange år foran deg til å finne det ut. Og det er aldri for sent å endre mening heller. Jeg starta på nye studier når jeg var 32 og det er det mange som gjør! Hobbyer er vel noe som kommer og går litt....noen ting holder man på med lenge, mens andre ting mister man interessen for og det dabber av. Det er helt normalt!
SvarSlettAh, disse tankene.. Av og til er det best å slå av tenkeboksen for noen minutter merker jeg :)
SvarSlettSelv har jeg egentlig ingen fremtidsplaner klare og har ingen ordentlige hobbyer, fordi jeg går så fort lei, haha!
Så disse spørsmålene... Nei, ikke bare er det forvirrende å tenke på dem, men det er litt ekkelt å svare på dem også når folk spør, for man har ikke noe klart svar å gi. Og da blir de som regel litt forundret, for som regel så har de selv sine svar klappet å klart. De skjønner liksom ikke hva det sitter i, og det hjelper som regel ikke på mine egne tanker..
Uff, nei disse tankene, disse tankene. Det er virkelig best å slå den boksen av noen ganger! :)
SO true! hjernen kobler ut akkurat i det sekundet man trykket på 'nytt innlegg'. og 'hva skal du bli'-spørsmålet, har jeg fundert på i en årrekke, men jeg har enda ikke kommet opp med noe mer..
SvarSlettSkulle til tider ønske at det var ein "sku-av-tanker"-knapp
SvarSlettMan kan ALLTID endre på studieretningen. Jeg vet om folk som har gått på fire, kanskje FEM studier, før de endelig har bestemt seg for at de føler seg hjemme. Det faktumet at du skal jobbe i 40 år vil si at du faktisk KAN "kaste" bort minst 10 år av dem for å finne ut hva du faktisk vil bruke livet ditt på! Det synes jeg(:
SvarSlettJeg visste siden 1. klasse at jeg skulle jobbe innenfor helse. Jeg skulle bli lege, men er utrolig lykkelig over å ha blitt (ok mangler 10 uker, så blir) sykepleier :) - men det er er IKKE et lett valg i ung alder.
SvarSlettStore og viktig spørsmål. Lurt å dvele rundt hva man vil bli når man blir "stor". Jeg er glad jeg fortsatt kjenner lysten på å bli lærer. Nå har jeg jo tross alt bare 1,5 år igjen av utdannelsen min. Jeg gleder meg over å tenke på at jeg skal jobbe som lærer frem til jeg er pensjonist. Men jeg merker også at det skal bli hardt å gå fra jobben min som pleierassisent :P
SvarSlettTror jeg har tenkt alt for mye på hva jeg vil bli. Har sjekket alle studiene til Universitetet og høyskolen i Trondheim. Er rett og slett ingen som er sånn "jippi" moment for meg, og foto er det eneste jeg virkelig BRENNER for og som jeg føler hadde vært et sinnssykt kult yrke! Derfor jeg begynte å studere det nå. Det er jo bare 2 år, men håper skikkelig at jeg kan få en jobb med noe innenfor det når jeg er ferdig :) Det som er så synd er at det er et ganske lite marked for fotografer, og man må jobbe og prestere veldig hardt for å nå til topps og for i det hele tatt å kunne tjene penger på det. Så det er et ganske usikkert yrke å velge å satse på.. Men man må jo prøve :) Ellers hadde jeg sikkert angret.
SvarSlettIgjen et veldig fint og tankevekkende innlegg! Jeg vet jo at jeg vil bli fotograf, men jeg funderer allikevel på disse spørsmålene i blant. Hva hvis jeg ikke lykkes som fotograf, hva vil jeg da? Og hva om jeg skulle ombestemme meg senere? Heldigvis har vi noen år på å bestemme oss enda :D
SvarSlettJo, tenker mye på det samme selv! Eller mer bekymrer meg, for det er vel det det høres ut som :p
SvarSlettDu vet jo at mine tanker spinner rundt i den usikkerheten også. Jeg brukte jo over tre timer på å få satt ord på det for ikke så lenge siden. Heldigvis har jeg en plan, med flere valg og alt for mange reserveplaner. Stå på Siv!
SvarSlettJo! (men akkurat no vart det tomt. plar vere eit skikkeleg sammansurium av tankar.)
SvarSlettHater når folk spør meg hva jeg skal bli. Jeg er jo bare 15! Så har jeg blitt lei av at når jeg svarer "jeg vet ikke" så får jeg et 'å-stakkars-deg-blikk'. Så nå svarer jeg bare at jeg skal bli kjendis ;)
SvarSlettJeg tenker også veldig ofte det samme :)
SvarSlettVeldig enig med deg, Siv! Dette plager meg en del, egentlig. At det forventes sånn at iløpet av en viss alder skal vi vite så mye og ha kommet så langt. Jeg er 21 år, går ikke på uni som mange av vennene mine og kjente gjør, har ikke startet familie, men har det noe å si? Så lengte man gjør ting i sitt eget tempo og når målene på sin egen måte, er det det som telles?
SvarSlettJeg krysser fingrene for at du finner ut hva du brenner for. Kanskje brenner du for noe, bare at du ikke har tenkt over det? F.eks: Jeg brenner for dyrenes rettigheter, men jeg har aldri fått gjort noe med det. Kanskje trenger du bare litt inspirasjon?
SV: Tusen takk for motiverende kommentarer! Jeg har sjelden tilgang på data, så det blir lite blogging og veldig lite blogglesing også. Det savner jeg sårt! Men det er godt å få positiv feedback likevel, og straks jeg er på banen gjør jeg mitt beste :)
jeg vet heldigvis hva jeg vil bli da, og er snart hallveis på bacheloren! :D så gleder meg til å være ferdig utdannet sykepleier.
SvarSlettAkkurat for øyeblikket så klarer jeg ikke å tenke. Er forkjølet, jobbet med skoleinnlevering og ja :P
SvarSlettSkal legge ut bildene i løpet av uken og forklare hva oppgaven var :D
Jeg har ikke anelse om hva jeg vil bli! Derfor tenker jeg ekstremt mye på dette. Men med hobby er det motsatt. Der har jeg f.eks. lyst til å gjøre alt mulig merkelig. Etter en stund går jeg lei av det og så, prøver jeg noe nytt. Akkurat nå driver jeg å maler, før det, tegnet jeg osv. Elsker å prøve ut nye hobbyer :-D
SvarSlettSV: Edinburgh er nå en fantastisk nydelig by! Helt til å forelske seg i(:
SvarSlettsv: overraskende nok var det faktisk det :)
SvarSlettSiv, ikke stress.... jeg er snart 27 år, og vet fortsatt ikke hva jeg bil når jeg blir stor;) satser på vikinglottoen, og at jeg kan pensjonere meg når jeg er 35, og frem til da så kan jeg ha jobben jeg har nå..
SvarSlettskjønner at du blir sprø av alle spørsmålene fra alle, her går det i det samme spørsmålet; Skal ikke dere snart ha barn..... Det evige spørsmålet som aldri tar slutt. og jeg har mange tanker og akkurat dette, hvorfor folk absolutt skal mase om det, hvorfor skal hele kommunen bry seg om når vi skal ha barn, bare fordi vi er gift så MÅ vi ha barn.... helst i fjor!
Det er rart med disse tankene, av og til bobler det i hode, jeg tenker på alt mellom himmel og jord, og dagen etterpå så tenker jeg ikke på annet enn akkurat det jeg gjør der og da, merkelig hvordan vi mennesker er skrudd sammen:)
//Disney var magisk, uten tvil:) og formen min er nå så å si helt bra, bare litt tett i nesen.
Tapasen igår var god, men jeg er jo ekstra glad i laks og spekemat, så det ble nok favoritten, men vi spiste opp alt og var egentlig fornøyd med alt selv om det smaksmessig ikke ble så altfor spennende.
Jeg er egentlig en veldig rastløs person, så jeg tror ikke jeg kommer til å klare å ha samme jobb i 40 år. Eller hobby, tror jeg :P Jeg elsker nye utfordringer, så sånn sett er Forsvaret en veldig fin plass der man egentlig har masse muligheter :)
SvarSlettMen det er så absolutt vanskelig. Man får bare gjøre det man tror er rett for seg :)
SvarSlettJeg husker at jeg hadde mange av de samme tankene da jeg var 17-18, som det du har nå. Husker jeg syntes det var veldig vanskelig og "abstrakt" å velge en yrkesretning, når jeg ikke visste helt 100% sikkert hva det eeegentlig gikk ut på.. Let`s face it, - man kan lese mange brosjyrer og aktivt søke informasjon om de forskjellige yrkene, gå på yrkes-messer, spørre personer som arbeider i yrket en vurderer å velge, - men man vet likevel ikke med 100% sikkerhet hva man egentlig går til eller om det virkelig er det rette man har valgt.
Det som fungerte best for min del var å ta utgangspunkt i de fagene jeg likte best og samtidig fikk gode karakterer i på skolen. Så undersøkte jeg hvilke muligheter som lå åpne hvis jeg valgte en studieretning / yrkesretning som bygget på disse fagene. I mitt tilfelle likte jeg best realfag (matte, kjemi, biologi osv), og valgte derfor å begynne på master på matematisk-naturvitenskapelig fakultet. I mellomtiden fikk jeg økende interesse av å lese om sykdommer, symptomer, behandlinger, hvordan edisiner virker i kroppen osv. Jeg søkte meg derfor over på Farmasi istedet. Jeg ble ferdig utdannet for 1 måned siden, og har aldri angret på at jeg hoppet over. Har trivdes veldig godt med de fleste fagene på studiet, og interessen for det faglige har økt med årene. =) Så mitt beste tips er å ta utgangspunkt i fag som du virkelig liker (og gjerne har litt gode karakterer i), undersøke hvilke yrker som bygger på disse fagene, sette opp for - og - imot argumentasjons-liste, og stole litt på intuisjonen. Uansett hvor grundig man undersøker yrkesmulighetene på forhånd, - kan man aldri være 100% sikker på at man har valgt riktig der og da.. Man må ta en sjangse, a leap of faith.. =)
Mht hobbyer, er det ikke uvanlig at disse forandrer seg litt over tid. Det er vel en helt naturlig ting ved det å utvikle seg videre som menneske (tenk hvor kjedelig det hadde vært hvis man ALLTID gjorde på akkurat det samme, livet ut..?). Jeg elsket fotball da jeg var 14-15, det var hele livet mitt, og jeg trente på kunstgresset til snet på kveld hver dag. Så, plutselig, da jeg ble 16-17, fikk jeg fotballen helt i vrangstrupen, og sluttet. Jeg begynte istedet å gå på skøyter. Jeg byttet ut krets-treninger med knall og fall på isen, men selv om jeg var dritdårlig på skøyter, syntes jeg dette var mye morsommere og gjorde meg mye mer glad enn fotballen. Jeg ble bitt av skøyte-bassillen, og har nå vært hekta på skating i nesten 14 år!!! ;)
Dersom tidligere hobbyer ikke gor samme glede og inspirasjon lenger, er dette kanskje et lite tegn på at det kan være lurt å utforske terrenget litt og prøve seg på noe helt nytt og ukjent. De fleste blir små-lei hobbyene sine innimellom, - det har vært mange ganger jeg omtrent ikke har orket synet av skøytene mine.. men etter en pause får jeg alltid lyst å skate igjen. Tror uansett at alle har litt godt av nye impulser og å prøve ut nye ting en gang iblant! =) I så måte er det jo bare positivt om du liker "litt av alt".. Om man bytter på å skate, spille gitar / piano, ta en sykkeltur, høre musikk, shoppe osv, tror jeg "gnisen" eller den "brennende lidenskapen" for de ulike hobbyene også lettere blir lettere å "holde ved like". :)
Veldig sant! Jeg har hatt det spørsmålet i hodet såå mange ganger, og jeg finner aldri noe konkret svar på det.. Skikkelig irriterende. Jeg vet jo hva jeg har lyst til å bli, men det er så mange haker ved det yrket. :( Derfor må jeg ha en plan B, noe jeg syns er vanskelig å tenke seg til! Hva annet enn foto kan jeg drive med liksom... Evig spørsmål!
SvarSlettÅ herlighet, JAAA..... Det er virkelig en hemmelig overensstemmelse å mase til du blir sprø!! Jeg er jo 21 år, og har fremdeles ikke bestemt meg. Men ikke stresser jeg heller. Man har jo hele livet på seg (nesten, haha..) Det skal jo være vanskelig!!
SvarSlettEg kjenner meg så igjen! Når eg var på intervju på kunsthøgskulen var eit av intervjuspørsmåla kva hobbyane mine var. Eg svarte jo enkelt og greit at det næraste eg kjem hobby er analog foto, men det var ikkje godkjent svar, fordi hobbyen kan visstnok ikkje vere så nært relatert til arbeid/studie, og så satt eg der då, og måtte svare at neeei eg var jo sosial og sånn utanom då. Men ingen andre hobbyar. Eg følte meg som verdas minst aktive ungdom, men eg er jo ikkje det! Eg likar berre å drive med masse forskjellig og ikkje fordjupe meg i alt!
SvarSlettEr utrolig mye man kan undre seg over, og jeg er enig, det er utrolig vanskelig å være 17 år, og liksom skal bestemme seg for hva man skal gjøre til man blir 67 og pensjonist :-O Jeg f.eks har jo ombestemt meg i forhold til hva jeg begynte på i videregående, men det har jo litt med at jeg er for syk til å jobbe med akkurat det nå da... Men, når man er tenåring, endrer mye seg etterhvert som årene går, så det er utrolig vanskelig å skulle bestemme seg ... Trist å høre at du ikke brenner like mye for gitar og sang lengre, men kanskje flammen kommer igjen etterhvert? Er enig, en hobby er noe man burde gjøre for seg selv, og jeg håper du finner noe du elsker å bruke tid på igjen :-)
SvarSlettÅ, Siv, jeg har vært verdens verste epostvenn OG bloggleser de siste ukene. Det har bare vært skrekkelig mye som har skjedd, dagene har flydd avgårde, virkelig. Men jeg er her og jeg leser hva du skriver! (Det vet du jo <3)
SvarSlettjeg vet så godt hva du mener.. jeg tenkte sånn masse da jeg gikk på vgs, jeg tenkte på det på folkehøgskole, jeg tok et valg, men ble ingenting.. og lurer fortsatt på hva jeg skal bli, hvor jeg skal, hva brenner jeg for..
SvarSlettså bare husk at du kan undre lenge enda, det er faktisk aldri for sent.. bedre å angre på det man har prøvd, enn å angre på å ikke ha gjort noe.