26.04.2011

No longer a Child

Det er skummelt å tenke på at jeg ikke lenger er et barn. Da jeg ble ti følte jeg meg så voksen, og jeg ville at folk skulle slutte å kalle meg en unge. Men nå som jeg vet at jeg faktisk ikke lenger er et barn, så er jeg ussiker om jeg har så lyst til å tre ut i utrygge omgivelser.





















Det verste med å tre over 16års-grensa, er at en må betale voksenbillett. Jeg er noen måneder eldre enn andre i klassen, men må allikevel betale en formue mer enn dem? Mange av de yngre har mer penger i lommeboka enn meg! Samfunnet forventer mer penger, men vil ikke ta oss seriøs av den grunn. Vi er enda 'barn' i deres øyne, og de himler med øynene og tror vi tuller når vi sier at vi har noe å komme med. Om jeg skal betale mer for sosiale transporter og inngangspenger på diverse steder, kunne jeg tenke meg å bli tatt som en voksen også. Man må da også få fordelene av å være 'voksen' og ikke bare baksidene!
























Men det er skummelt å bli voksen, for man ingen plasser å gjemme seg. Man har ikke lengre unnskyldninger for feilgrep, og man må stå for egne handlinger. Det er ikke foreldrene som må punge ut for ei knust rute eller ei påkjøring. Ikke at det er et problem for meg, men det er de som ikke blir å havne i slike som bekymrer seg. Som på barneskolen, da lærerne prøvde å finne en skyldig og det var de uskyldige som fikk dårlig samvittighet... Uhell skjer fordi man ikke vet bedre, men som voksen burde man vite bedre. Som voksen blir man sin egen herre, og man er ikke lengre datteren/sønnen til Per og Kari. Man får sitt eget rykte, uavhengig av hvem foreldrene er. Jeg skjønner godt hvorfor Peter Pan valgte å forbli barn!

Hva slags tanker har du rundt det å bli voksen?

Siv
xxx

Bildene er linket.

27 kommentarer:

  1. åh, helt enig med deg! ordentlig bra innlegg, elsker måten du skriver på :))

    SvarSlett
  2. Likte dette innlegget! Husker godt hvordan det var å bli voksen. Det var veldig, veldig spennende å bli stor, men nå som jeg faktisk er voksen er det litt småkjipt også... men det er egentlig sjeldent. Jeg elsker friheten, og jeg kan nesten ikke skjønner at jeg "orka" å være umyndig i hele 18 år, haha. Men skjønner først hvor innesperra man var når man runder 20. For alt blir jo ikke lov når man er 18 - de sier du får drikke og gå ut på byen, men så får du ikke drikke over 22% og det er ikke mange utesteder for 18-åringer (de fleste (og de beste) har 20 årsgrenser og oppover). At man ikke kan drikke over 22% hadde jeg ingenting imot. Å ikke kunne dra ut på byen på ordentlige steder var kjipt. Men stemme kan man, få barn kan man, betale regninger kan man - men ikke gå ut på byen ordentlig på trygge utesteder. SÆRT.

    16 husker jeg ikke så mye av. Føler det vaer er et "filler" år, sammen med 17, før man blir myndig. Det aller, aller kjedeligste året derimot? Det er 19. Da går man bare å venter på å bli 20 for DA åpner en verden av muligheter seg som sagt. ;)

    SvarSlett
  3. utrolig bra innlegg, finfint skrevet!

    eg kjenne at eg ikje vil bli mær voksen enn det eg e, så kanskje eg ska vær flink å ta vare på barnet i meg og ikje bry meg om ka andre seie og bare vær meg sjøl sånn så eg vil ;)

    / tusen tusen takk søte du ;)

    SvarSlett
  4. er på en måte sånn litt enig med deg ;-) jeg gleder meg faktisk å bli litt sånn voksen, for da kan jeg leve livet mitt akkurat som jeg vil og flytte hjemmefra, men samtidlig har jeg ikke lyst å gjøre ting selv som for eks; betale kanskje for bot, parkeringer og regninger.. hvis du skjønner :)

    SvarSlett
  5. Voksen?? Er jeg det altså:p hehe. Uff, jeg føler meg fortsatt som 17 mange ganger. Kan av og til rett og slett ikke fatte hvordan jeg ble 27 år, hehe. Også angrer jeg på at jeg ikke nøt mer det å være BARN liksom, bare helt carefree kid!!

    SvarSlett
  6. Det er så motsigende! Om man må betale voksenbillett, bør man vel også få stemme, kanskje? Selv om jeg mener at mange (ikke alle) 16-åringer er for umodne til å stemme ved valg.. (jeg mener JEG var det da jeg var 16).

    SvarSlett
  7. Frem til nå har jeg egentlig følt meg ganske voksen. Bor jo for meg selv, riktignok på studenthybel sammen med gode venner. Til sommeren er jeg ferdig, og da blir jeg plutselig ordentlig voksen! Driver å søker på jobber nå og må finne meg et sted å bo. Det er kjempeskummelt å liksom bli helt selvstendig!

    SvarSlett
  8. Takk for det, det er ikke jeg helt... De er så mørke og kornete. :)

    SvarSlett
  9. Nå er jo jeg snart 20 da, så jeg har vel vært i de voksnes rekker en stund etter dine beregninger. Det er vel forsåvidt både positive og negative ting med det, men jeg liker å være voksen. Det å ta ansvar for sine egne handlinger, være selvstendig, ta vare på seg selv; det liker jeg.

    SvarSlett
  10. Kjempe bra skrevet.:) synes det var litt skremmende å vokse opp selv. mer ansvar,må tenke på fremtiden sin. snegler man seg over 18år er det enda mer ansvar i forhold til økonomi,videre studier.sånn er det,man må bare finne sin vei:)
    SV;I know, skikkelig rå den dama:) finner på mye tull ^^, hehe

    SvarSlett
  11. Det er litt skremmende å bli voksen, men det er jo noe som kommer etterhvert hos oss alle. Jeg føler fortsatt noen ganger at jeg er " lite voksen" og andre ganger føler jeg meg "mer enn voksen nok" he he xP

    SvarSlett
  12. SV: Huff skole ja, der sa du noe! Innspurten på masteroppgava starter i mårra! Men snart er det sommer :D

    SvarSlett
  13. bra skrevet! jeg synes personlig det er mye fint med å vokse og bli eldre..men mest skremmende ;D


    sv; takk for din kommentar på bloggen min, håper påsken din har vært magisk! :D Ha en fin kveld! :)

    SvarSlett
  14. Savner så sykt tiden da man var liten. Tiden går så sinnsykt fort!!!

    SvarSlett
  15. Helt enig med de derre billettene. Skal man betale voksenbillet på noe, bør man være voksen nok til de fleste andre ting også (stemming ved valg, foreksempel. Poenget mitt er ikke at stemmegrensa bør gå ned, men billettgrensa bør gå opp).

    Noen ganger er det fint å være voksen også, altså. Jeg er snart 21, bor for meg selv, betaler mine egne regninger og lager min egen mat. Bestemmer over meg selv, gjør det jeg vil, når jeg vil gjøre det. Og det føles veldig ok+! Mitt liv, mitt valg, mitt ansvar! OH YEAH!

    (selvom jeg innimellom skulle ønske jeg fortsatt bodde hos mamma. For eksempel da jeg tryna på sykkel og ville ha trøst...)

    SvarSlett
  16. SV: Ja klager ikke da :P Leste så og si i hele går. Det var digg. Litt mer i dag så blir dette bra <3

    SvarSlett
  17. For å være helt ærlig så er det hardt! Det er en helt annen verden, men det fins mange fine sider ved den og :)

    SvarSlett
  18. Du blogger utrolig bra! Lykke til videre, stå på :) Jeg vil ikke bli voksen, bare være et barn hele tiden! Det er vanskelig i en slik tid som du har virker det som da. Ikke alltid like lett.

    SvarSlett
  19. Godt skrevet! Man får alltid noe å tenke på etter å ha lest slike innlegg! Jeg gleder meg egentlig til sommeren, for da blir jeg "voksen" siden jeg skal flytte hjemmefra - til usa. Da er jeg ferdig med barndommen og alle de vonde tidene! For meg har barndommen, eller i alle fall ungdomstiden vært en vond tid, jeg er klar for å legge den bak meg!

    SvarSlett
  20. Jeg syns det er kjempeskummelt å skulle være voksen. Ofte tenker jeg ikke på det, men så slår det meg plutselig at jeg faktisk er 24 år, og at folk forventer at jeg skal være voksen og vel så det. Vilt! Jeg føler meg ikke noe mer voksen nå enn jeg gjorde for ti år siden. Noen "voksenting" går av seg selv, som å vaske klær, lage mat, osv, men andre ting er det vanskeligere å venne seg til at man har ansvar for selv. Jeg trodde jeg skulle svime av da jeg skaffet meg reiseforsikring, for eksempel;) Forsikringer, pensjonssparing, renter - jeg skjønner ikke noe som helst av det! Jeg kommer sikkert til å ende opp som en meget blakk minstepensjonist..

    SvarSlett
  21. Når eg fylte atten i år tykte eg det var grusomt skummelt og skikkeleg fint på same tid. Eg tykkjer det er skummelt at det forventast ting av meg, samfunnet forventar at eg skal vere sånn og sånn. Men eg elskar å kunne gå på konsertar og handle ting på nettet og vere mykje friare :)

    SvarSlett
  22. Åh søren, jeg kommenterte mye her men så klikker blogspot tydeligvis :-( Uansett så var poenget mitt at jeg tror ikke jeg blir helt voksen før jeg får en liten unge selv å passe på.. Hihi.. Ellers er man liksom alltid pappas lille jente.. :-D

    SvarSlett
  23. Vet ikke, det er veldig mixet, siden jeg gleder meg, men gruer meg noe forferdelig også...

    SvarSlett
  24. Æ e litt.. ka ska æ sei..? ja, æ .. nei, veit ikke kordan æ ska sei det x) Det e skummelt å tenke på.

    Bare overgangen fra videregående e litt vanskelig. Ka skal man velge? Skal man flytte? osv. Dettan e liksom starten på framtida, og det e fort å gå feil. (Derfor æ velgte allmen, for å ha tre ekstra år å tenke på. Æ ane ikke ka æ vil bli).

    E liksom skummelt, men samtidig så veit æ det går greit!;) Einaste blir å ska velge utdanning etter vgs, å korr man ska fløtte ogsånt, men da e man jo blitt eldre også, så - det e kanskje ikkje lett å fløtte da, men lettar enn det e nu :-)

    Etter æ e ferdig studert trur æ den største overgangen på veien mot å bli voksen e overstått. ;) Da e det bare å finne sæ jobb, en plass å bo, med en eventuell kjæreste :-)

    SvarSlett
  25. Enig med du!

    Det å bli voksen er ikke like gøy som man hadde håpet..
    Ved valg følger konsekvenser - alt som man må gå igjennom på egen hånd.
    Det er viktige valg som skal tas og som ingen kan ta for deg.. *sukk*

    Av og til ønsker jeg mer virkelig tilbake til barnehagen da det vitkigste som jeg tenkte på om dagen var om jeg skulle spise knekkebrød eller brødskive til frokost.

    SvarSlett
  26. Hæ? Må du betale voksenbillett når du er 16?? Det er virkelig f***** up! Det er ti år siden jeg selv hadde denne alderen, så det er mulig jeg bare har glemt det. Føler meg ikke voksen ennå, og heller ikke klar for det hehe..

    SvarSlett