Da jeg gikk i tredjeklassen leste jeg ei bok som gikk veldig inn på meg (den het de glødende hjertes liga om noen lurer), og den gjorde så jeg ble interessert i alt som heter hormoner. Ja, den er ei av de første bøkene jeg husker som handlet om sånt. Iallfall, jeg fikk så lyst til å bli forelska, og da ble jeg det da. Noen jakter på forelskelser, og jeg ble vel en av dem, i en alder av 9. Da hadde jeg allerede blitt spleisa som 5-åring av en pappa i barnehagen, men når man fikk bestemme selv gikk man hver sin vei. For å demonstrere min kjærestebegeistring; som 4 år var jeg redd for å reise bort for å studere. Hva om jeg kom tilbake og alle guttene var brukt?
Her om dagen ble jeg endelig enig med meg selv; de 4-5 personene jeg liksom har vært forelska i som barn må ha vært innbilt. Jeg har ikke troa i at jeg som barn hadde peiling på hva forelskelse var, og dessuten kjente jeg ingen av personene. De var alle bekjente, men som jeg ikke hadde snakket med. Så ble jeg kjent med dem, og de var ikke lenger av interesse på samme måten. Det er noe med blåøyde gutter som har tekket interessen, men så ble man kjent med dem, og de var ikke drømmeprinsen allikevel. Nå har jeg uansett gitt opp. Det kommer når det kommer.
Hvor lett forelsker du deg?
Siv
xxx
Det øverste bildet er fra weheartit, men fant det ikke igjen...
Forelske mæ ikke så lett, men blir veidg fort betatt av gutta! Helt sykt x)
SvarSlettnei, jeg gjør ikke det fordi jeg er kresen på gutter men jeg har funnet kjærligheten da ^^
SvarSlettEg har nokre slike inbilte forelskelsar på samvittigheita - men som eg no når eg er forelska på ordentleg har innsett at ikkje er i nærleiken av å vere ekte :) Forelsking er noko av det finaste eg veit, men den lar seg ikkje finne. Den må berre komme .
SvarSlettKjenner meg igjen her! I etterpåklokskapens lys var jeg nok ofte forelska i min fantasiversjon av vedkommende - ikke den virkelige gutten!
SvarSlettJeg forelsker meg ikke lett, men jeg lever meg veldig inn i bøker ;) Men skulle gjerne ha forelska meg oftere, for det er en herlig følelse...
SvarSlett//tja hvordan komme seg inn på vip lounge på flyplasser? Konklusjonen er at man må ha gullkort eller big fancy storbillett eller tilsvarende. vi prøvde å snike oss inn, men det gikk ikke.... ;)
så bra skrevet. jeg tror nok mange forelsker seg fordi de så desperat ønsker å være forelsket. de leter etter en partner og tar fort det første og beste. litt feil holdning spør du meg, man bør heller tenke at man ikke vil ha et forhold før man er langt oppe i årene, det er DA du plutselig BLIR funnet av den ekte kjærligheten.
SvarSlettsv; tusen takk for kommentar :D
Jeg blir fort betatt av gutter, men jeg vil ikke si jeg blir så fort ordentlig forelsket. Jeg trenger å bli kjent med vedkommende først før jeg forelsker meg, er vel kanskje derfor de tre gangene i livet jeg har hvert ordentlig forelsket har det hvert i tre som alle er enten venner av meg eller folk jeg kjenner godt fra hjembygda:) Den første gutten jeg husker jeg var små forelsket i eller betatt i var da jeg gikk i slutten på barneskolen. Jeg tror nok jeg var mer betatt enn forelsket. Han var veldig snill og det var nok til at jeg likte han veldig godt. Hadde mange guttevenner i barnehagen men kan aldri huske jeg var betatt av noen av dem. Husker det var en jeg likte veldig godt, men det var mer som lillebror. Han var ett år yngre enn meg og foreldrene vår var også mye sammen på fritida:) Jeg lever meg veldig inn i bøker og har alltid hvert veldig fantasifull og drømmer det utroligste:) Jeg skjønner ikke de som MÅ være forelsket. Søsteren min er slik, hun har gitt opp meg for lengst. Hun mener at jeg MÅ ha meg kjæreste. Siden jeg er 22 år og aldri har hvert sammen med noen. For henne er det veldig rart, men man kan jo ikke finne en gutt og si nå skal vi være kjærester og forelsket. Og det er det! Det må jo komme av seg selv:) Denne kommentaren ble litt lang, håper du overlever he he;)
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettHar aldri vært sånn skikkelig førelska... før nu, høhø :)
SvarSlettPå u.skolen va det fleire som ofte sporte kæm æ likte ogsånt, å æ svarte som sant va; "nææh, æ veit ikkje.. Ingen". Men va aldri nån som trudde på mæ. De svarte alltid; "alle like nåån!" men, nei, ikke alle - i alle fall ikkje æ.
Nu derimot.. vell.. kan ikkje sei æ e forelska (sånn egentlig), for æ kjenne han ikkje, men samtidig.. jo, æ e vell det. Han e syyykt pen ogsånt, og har en bra humor, osv.
aw,kjempe fint innlegg:) var også sånt når jeg var yngre. er kanskje litt sånn nå også,at jeg blir lett betatt. kan dagdrømme at jeg og vedkommende gjør ting sammen.høres kanskje litt "crazy" ut. hehe
SvarSlettSV;
Da skal jeg samle sammen et eller to innlegg, jeg er litt super stalker til tider.så når jeg ser kjente navn eller fjes med sånn verfied tegn(at de har bekreftet at de er den personen i virkeligheten). hehe.. tror jeg deler opp innlegget:)
SV// Så koselig:):) Nå ble jeg glad altså!
SvarSlettSå søtt, er jo deilig å være forelsket da;) Jeg forelsker meg kanskje ikke så lett, men blir lett betatt. Jeg digget De glødene hjerters liga, hehe, leste den jo i den perioden brevvenner var så "in" hehe
Ikke så veldig lett egentlig :p
SvarSlettBlir ikke lett forelska, men liksom lettare betatt enn forelska.
SvarSlettHar aldri vært ordentlig forelska før æ og Ruben bei ilag :)
Jeg husker den første "forelskelsen" min.. Det var i daværende RBK-spiller Frode Johnsen.
SvarSlettHan kom til bygda en gang, jeg var på vei bortover for å få RBK-cd'en min signert da jeg oppdaga at vi hadde samme bukse. Snudde og gikk tilbake til plassen min øyeblikkelig og var av en eller annen grunn ikke lenger forelsket i han.
Men om ting hadde skjedd like fort og enkelt i dag er nok mer uvisst..
Selv tror jeg at jeg har en on-going innbilt forelskelse nå.. Hjernen er mysterium.. Og et forvirrende objekt i mine øyne.. *rister på hodet*
SV: Sender alltids over en smoothie - men det er mulig den ikke smaker så godt lenger når den kommer frem :P
Her kjenner jeg meg igjen. Jeg lever meg veldig, veldig inn i bøker jeg leser. Ja, også i serier og filmer jeg ser, men spesielt i bøker. Der kan jeg jo skape så mye selv, og da blir det til at jeg modifiserer mennesker og plasser og hendelser jeg kjenner til å passe inn i boka jeg leser. Sprøtt.
SvarSlettJeg forelsker meg ikke lett, men jeg blir gjerne betatt veldig fort. Ikke i hvem som helst, selvfølgelig, det må jo være noe.
Nja, gjør kanskje det, vet ikke!
SvarSlett