22.01.2013

Uttelling for innsatsen

"Siv, du er så flink som jobber hardt på skolen og får toppkarakterer hele tiden." Jeg liker den vendinga, og jeg blir glad for at folk ser at jeg er seriøs med hensyn til egen læring. Men er det nødvendigvis sånne som meg, som har toppkarakterer i det jeg virkelig går inn for å klare, som jobber hardest og legger mest arbeid i oppgavene? I klassen min er vi ikke på langt nær en gjeng nerder, men allikevel er det heller sjeldent vi gjør ting sammen på fritida. Nettopp fordi så mange av oss legger mange timer daglig i skolearbeidet.

Ja, jeg jobber for toppkarakterene. Men det er det så absolutt mange andre som gjør også - folk som veldig sjeldent ser både femmere og seksere. Det er nemlig ikke alltid tallet på prøvevurderinga som avgjør arbeidet som er lagt ned bak. Mye kan komme i veien for arbeid versus god karakter: prestasjonsangst, plutselig jernteppe, læremetoder som ikke langrer ting på riktig lagringsplass, eller at maskinen på toppen av hodet er ute av trening. Kanskje ligger ikke basiskunnskapen som grunnmur, også må det som skulle vært der fra tidligere års skolegang læres, i tillegg til nåværende pensum. Noe som resulterer i enda mer arbeid.

Jeg vil fortelle dere om Celin. Hun går i klassen min, og hun er kanskje ikke den første til å få slebrige kommentarer om å være for smart. Men hun er ei bestemt jente, og når hun først har fått noe for seg, setter hun inn alle gir for å nå målene sine. Jeg tror hun er den av oss som sitter lengst med lekser, og enda så mye tid og strev det tar, har hun enda realfag. R1, kjemi og biologi. Fag som tar tid. Fag som er krevende. Fag som stjeler mye energi for å forstå seg på. Celin begir seg ut på noe hun i utgangspunktet ikke kan; og det er det som er å være tøff. Hun sliter seg gjennom uforståelige formler dag ut og dag inn, men hun gir seg ikke. Selv om karakterene ikke alltid blir som man skulle tro arbeidet tilsa. Celin fortsetter - og det med godt humør!

En annen person som jeg vil gi creds til, er Kaja. Hun er ikke på langt nær den første til å få ros for skolearbeid. Kanskje heller en av de siste. Det er ikke så rart, ettersom hun hele fjoråret blåste regelrett i alt som het lekser og prøver. Hun var uten motivasjon og skjønte ikke vitsen. Men da hun så at karakterene endte opp på det aller nederste bunnsjiktet, innså hun at hun var nødt til å legge innsats i fagene. Hun forsto at hun måtte gjøre dette om hun ville videre i livet, og det er det hun burde få utrolig mye ros for. Et sånt holdnings-skifte skal det en hel del guts til for å fikse!

"Æ vil at alle som har gjort, eller gjør, det samme som æ gjorde, skal innse at man jobbe førr det man vil ha. Det funke ikkje å lure sæ unna skolearbeid."
- Kaja (17)
Så klart vil jeg gjerne være et godt forbilde. For ja, jeg jobber for alle målene jeg når. Men jeg briljerer bare med gode vaner som jeg har øvd på siden jeg starta på skolen for 12 år siden. Akkurat som de som kan spille fotball; de langer ut foten og klinker ballen i nettet. Kanskje går den ikke alltid i mål, men fotballspilleren vet hvordan det gjøres, versus en som bare sparker ballen på måfå.

Kanskje lærer jeg lett og har fine metoder for å huske. Det betyr derimot ikke at gode måloppnåelser kommer gratis. Det betyr heller ikka at "ingen toppkarakter" er synonymt med "ingen arbeid". Vi kan heller si at arbeidet lønner seg. Tenk hvordan utslaget ville vært uten nedlagt arbeid!

/Bildene er linket

37 kommentarer:

  1. Du er så klok du Siv, og jeg er så enig i det du sier her! Det er noen i klassen som kan si :" Åhh, jeg fikk ikke den femmeren/sekseren jeg ønsket meg", og så sitter det en ved siden av som har jobbet hardt for den fireren. Det bobler da inni meg, for jeg synes at det heller skal bli lagt fokus på hvor mye arbeid man faktisk gjør. For arbeid skal roses, ettersom det viser at man har et mål og ikke minst gode kvalifikasjoner for fremtiden. Har man gode arbeidsvaner så vil det automatisk gi gode egenskaper til fremtidens arbeid.

    Det du sier med at basiskunnskapen ikke alltid er på plass er faktisk veldig viktig! Det er altfor mange elever som tar skippertak og øver til prøver osv dagen før. Da vil neppe pensumet sitte like godt til alle de neste årene, og arbeidsvanene blir ikke like gode. I år er det mitt siste år på videregående skole, og det er mange som tar skippertaket i år. Det er ikke så lett å få gode karakterer da, for alle skolefagene henger sammen med hva du tidligere har lært. Skulle virkelig ønske at skolesystemet fokuserte enda mer på dette enn hva de faktisk gjør. Selv mattekunnskapene fra barneskolen er høyst nødvendige på R-matte! :)

    Ble en lang kommentar ,men dette var noe jeg virkelig har tenkt på selv!

    xx Siri

    SvarSlett
  2. Husker selv hvor mange timer jeg måtte legge i skolearbeidet for å få en karakter, skulle så gjerne ønske at jeg hadde klisterhjerne. Men heldigvis kom jeg meg gjennom det og er ferdigutdannet :) Stå på videre :)

    SvarSlett
  3. Du har så rett, så rett! Jeg holder på med utdanningen min nå, og kjenner at det er godt å være ferdig med vgs. Gleder meg aller mest til å begynne å jobbe, for det har vært en kamp til nå. Har ikke akkurat toppkarakterene, men jeg vet med meg selv at jeg hele veien har jobbet jevnt og trutt!

    SvarSlett
  4. Kjempe ålreit gjort av deg å trekke fram jentene! Godt det er noen som ser hvor hardt de jobber :) Jeg heller har aldri vært en av de som tar ting raskest og jeg har virkelig måtte jobbe hardt for å oppnå det jeg ønsket. Jeg gikk ut av vgs med et snitt over fem og kunne i grunn søke meg inn på de fleste "tøffeste" studiene i landet. Jeg har aldri vært en av de smarteste, men jeg har vært smart på min måte! Jeg jobbet som en helt og har måtte ofret både sosialt og hobbyer. Nå sitter jeg igjen med en sterk grunnmur jeg kan bygge utdanninga mi på, og det er først nå jeg ser hvor verdt all arbeidet var!

    Ønsker både deg og jentene lykke til videre! :)

    SvarSlett
  5. Liker at du tar fram de som jobber og jobber, men aldri når toppen. Det er de som skal ha creds, ikke de som er "naturlig smarte" som ikke trenger åpne boka for å få toppkarakter. Det finnes nemlig noen av dem og. (Men for all del, det er ikke noe galt med dem :) )
    For min del, så jobber jeg for å oppnå det jeg vil. Ofte går det, men noen ganger så går det ikke, tross at jeg har langt ned en hel mengde med arbeid.
    Keep up the good work! :D

    SvarSlett
  6. VELDIG lurt å stå på gjennom videregående for gode karakterer!! :) Jeg var veldig skolelei, men gikk ut med et snitt på 4.5 som er helt OK med tanke på at ting klistrer seg veeeeeldig treigt til hjernen min ;P
    Kjipt å plutselig finne ut at man vil inn på høgskole, universitet osv også har man ikke karakterene til en utdanning. Jeg for min del trenger ikke gode karakterer for å studere foto, MEN det er alltid greit med et alternativ, kan jo faktisk hende jeg plutselig får bruk for et ok snitt en dag!!
    Jeg måtte jo ha over 4 i snitt bare for å komme inn på spansk på universitetet, der jeg tok årsstudium. :)

    SvarSlett
  7. Det er så enkelt å belønne de som oppnår de høyste karakterene, mens noen som kanskje jobber like hardt, om ikke hardere, får lavere og ingen creds for innsatsen. Da er det fint man har slike flotte mennesker som ho Siv-Marie til å minne menneskeheten på å hedre disse! :) Selv var jeg en av dem som normalt sett fikk noen av de beste karakterene i klassen, selv om jeg var noe lat og gjorde ikke så mye arbeid egentlig. Jeg jobba fort, effektivt og hadde nok en hjerne hvor ting satte seg lett. (Var heldig slik), så at andre jobba hardere og mer enn meg, men karakterene reflekterte ikke dette. Ikke helt rettferdig egentlig, syntes jeg.

    SV/Ta snøen, jeg vil ikke ha! *sender i posten* Jo takk, alt bra nå :)

    SvarSlett
  8. Fin fin tekst! Og du har helt rett! Fortsett å stå på du!:)

    SvarSlett
  9. Kjempebra tekst! Jeg er helt enig at arbeid har så utrolig mye å si. Brodern lekte seg gjennom videregående, og fikk ganske gode karakterer. Når han igjen ser at jeg får bedre enn ham, påstår han at jeg er adoptert. Men hadde han jobbet bare halvparten av det jeg har gjort, ville han klart det samme resultatet! :)

    SvarSlett
  10. Kjempefin tekst, søte Siv! Og så snill du er som gir ut creds, det trenger de fleste. Jeg har mange venner som slet seg veldig ut med skolearbeidet, men aldri så noen toppkarakterer. De satt lenger enn alle andre og tok leksene veldig seriøst, men nådde aldri toppen. Synes disse fortjener all ros de kan få for det er ikke alle som har like lett for å lære :)

    SvarSlett
  11. Fint innlegg! Det finnes mange ulike forbilder der ute, og mange forskjellige roller. Det er veldig mange flinke mennesker der ute, men det er ikke alle som er like synlige. Noen må jobbe mye mer for å oppnå lite, men for dem er det en seier. Mye inspirasjon og imponerende!

    SvarSlett
  12. Fantastisk innlegg.
    Jeg var en av dem som jobbet lenge med lekser men fikk aldri noe igjen for det, pga mye trynefaktor fra lærerene. Jeg gav til slutt opp og stod likevel på samme karakteren hele tiden. Hadde jeg begynt igjen på skole nå hadde jeg nok gjort mye innsats med lekser... Hele niende klasse gjorde jeg KUN innlevering, gikk verken opp eller ned i karakter, ble forever stående på en 4. Faktisk, i andre vgs skulle vi skrive stil på skolen om et tema, samme tema som vi faktisk hadde hatt i norsken i niende klasse. Jeg fant ut at hmm, siden jeg var fornøyd med den stilen (selv om jeg fikk 4) så kunne jeg jo bare levere den (andre vgs slet jeg en del med ledd og slikt så jeg var ofte utslitt og klarte nesten ikke lekser..) da jeg leverte den, fikk jeg den igjen og fikk en 6er. Tenk, på VGS fikk jeg 6er på samme stil jeg fikk 4 på på ungdomsskolen.

    SvarSlett
  13. Jeg beundrer ALLE som legger jobb i skolearbeidet! Virkelig!! Fordi til slutt er det utdannelse som teller. Mange unge nå til dags (mange av de jeg kjenner) er faktisk flinke til å gjøre skolearbeid.

    SvarSlett
  14. Sara Søreng23/1/13 3:22 p.m.

    Vældi bra skrevve Siv :-)

    SvarSlett
  15. Kjempebra skrevet, og det er jo så sant! Mange kan pugge pugge pugge og atter pugge, og ende opp med en 4, mens noen kanskje bare pugger litt,og får både 5 og 6. Alle er forskjellige, lærer forskjellig, og trenger forskjellig tid og måte på å lære på :-) I 8ende jobber jeg supermye med lekser og prøver, og i 9ende og 10ende ikke fullt like mye, av mange årsaker. Men, jeg hadde god grunnkunnskap, og visste hvordan jeg selv lærte, så da kom fortsatt de gode karakterene de årene også! :-) Kjempebra at hun i klassen din forstod før det er for sent, at gode karakterer og studievaner må brukes tid på, og mann må finne ut hva som passer for en selv. Applaus til henne! :-)

    SvarSlett
  16. Smart, kloke, fornuftige Siv.

    SvarSlett
  17. Åå, det her var eit fantastisk bra innlegg, Siv! Det er så mange som jobbar så hardt, og du løftar dei fram på ein fin måte.

    SvarSlett
  18. Dette er so utruleg viktig å hugse på, fint at du tek det opp! Eg gler meg til å bli lærar, og då skal eg fokusere på å løfte fram dei gode kvalitetane i elevane, og eg skal oppmuntre masse til innsats og ros for innsatsen som blir lagt ned.

    SvarSlett
  19. Siv , you've done it again! Skrevet et flott innlegg som inspirerer ! Man må jobbe for å nå målene sine:)

    SV;Takker og bukker Siv:) er lykkelig for å bestått=)

    SvarSlett
  20. Dere høres kjempeflinke ut alle sammen! Når jeg gikk på skolen merket jeg veldig forskjell fra fag til fag hvor mye arbeid og innsats jeg gadd å bruke. Noen fag jobbet jeg med helt til jeg stupte, mens andre orket jeg ikke å tenke på en gang. Så på meg kommer det i alle fall veldig an på hva man studerer, og kanksje derfor man skal ende opp med å studere noe man vil ;)

    Sv; Hehe, kanskje det er det :p Håper du fikk med deg noen bra filmer i alle fall :D

    SvarSlett
  21. Jeg tror ikke folk egentlig tenker så mye over hvordan andre jobber, og hva som er nedlagt bak en prøve eller annen type vurdering.. Det er jo lit trist, for det er jo mennesker bak alle disse karakterne, uavhengig om man får 3 eller 6. Synes av og til at det er alt for stort press på hva man får som resultat. Hvis man selv vet at man har gjort sitt beste, burde man uansett være stolt(DET bruker jeg å trøste meg med når det kommer til ny norsk hvertfall:-p)

    Jeg kan bare prise meg lykkelig for at jeg er ferdig med de verste fagene, så får jeg bare peise på med de nesten tradisjonelle Sunniva-skippertakene mine når det gjelder, ehe... Jeg hater at jeg har mistet de nokså gode arbeidsrutinene jeg hadde før, men har vel bare meg selv å takke for det(!).

    Det virker som om du har et bra fokus på skolearbeidet ditt, og det gjør meg glad at du får igjen for det! You go, girly;-)

    SvarSlett
  22. Ja, ingenting kommer gratis.. De årene jeg var sløvest, var nok videregående. Flink før og flink etterpå. Men videregående gikk jeg ut med dårlige karakterer, en haug med 3 og noen 2,4 og ytterst få 5. Jeg gjorde heller ingenting.. Men på høyskolen,når jeg igjen var motivert for de fagene jeg hadde valgt helt av meg selv, gikk karakterene oppover, fordi dette var noe jeg ville lære. Det handler jo om motivasjon. Viktig å velge linje og fag man er motivert for, da går ting litt lettere. men noen strever uansett litt kanskje, og det er ikke gøy, hvis innsatsen er stor, og liten uttelling..

    SvarSlett
  23. Jepp, I'm back! :D
    Godt å se at du fremdeles er like aktiv.
    Jeg er også relativt flink på skolen, men det som irriterer meg så grenseløst er at jeg av en eller annen grunn gjør det litt dårligere på eksamener enn ellers. Dette påvirker jo karakteren, og fører til at folk (som etter min mening ikke er like flinke som meg) gjør det bedre enn meg på eksamen. Det er irriterende og demotiverende det skal jeg si deg!!

    SvarSlett
  24. Det du skriver er så korrekt. Jeg var også en av de som la masse arbeid mens mange andre valgte å drikke istedenfor. Jeg vektla hardt arbeid for å nå mine mål.Syntes man burde gi de som strever og krever noe av seg selv mer cred egentlig.

    Btw: Jeg hater styrke - uansett kroppsdel, haha

    SvarSlett
  25. Godt innlegg, Siv! ^^

    På min skole var det om å få høyest mulig karakter for minst mulig innsats. En karakter ble visstnok enda gjevere hvis man kunne tilføye "Men jeg leste ingenting før prøven da, haha!". Jeg hatet denne holdningen, fordi den fokuserte utelukkende på karakteren, ikke på læring og innsatsvilje. Det optimale var visst å ikke lese noe, eller bare en brøkdel prøvepensum, og få en prøve som tok for seg ting man tilfeldigvis husket. At det var store hull i resten av ens kunnskaper gjorde ikke noe om det ikke kom på prøven.

    På samme måte var det ikke så bra å få f.eks. 5 hvis man hadde øvd mye. "Hun satt hele helgen og pugget da!". Å, jeg blir frustrert bare av å tenke tilbake på det!

    SvarSlett
  26. Du er så flink!! Og du imponerer... Jeg får nesten dårlig samvittighet av å lese det du skriver. Jeg er absolutt ikke en av de som jobber for karakterene mine. Har i alle år "alltid" fått en 4/C på omtrent alle innleveringer og eksamener uten å egentlig gjøre noe særlig for det... Og jeg er veldig fornøyd med den karakteren. Men skremmende å tenke på hva jeg kanskje kunne fått til hvis jeg faktisk la litt mer arbeid ned i skolefagene! Men men... Vi kan ikke alle være like! :) Jeg har vært nødt til å kombinere skole med 100% jobb for å få huslån/billån osv.. til å gå opp i hverdagen. Og da blir det helt klart mindre tid til å prioritere skolearbeid...

    Fortsett å ver så flink, Siv!!! Det er virkelig imponerende!

    SvarSlett
  27. Du er utrolig flink til å jobbe og det ser man på dine karakterer! Jeg tror også at alle i din klasse jobber med lekser (nesten alle i hvert fall), men da ligger det kanskje naturlig for deg å bare klare det! Det er en i 1vgs på musikklinja, han kan alle instrumenter om han bare setter seg ned og så mye fakta om alt mulig.. og det er bare noe han har i seg!
    Du vet jo at de "smarteste" på skolen er de som driver med musikk, kanskje det er derfor du er så utrolig god fordi du også er god i musikk og trimmer hjernen din når du spiller/synger? :D
    Sorry for lite kommentering i det siste.. vært en del borte! Men skal lese litt nå ;) gleder meg til å se hva du har funnet på av påfunn!

    SvarSlett
  28. Så fint å lese skryten av både jentene og deg selv. Hard arbeid fortjener gode resultater - det skulle bare mangle. Jeg tror dere fortjener hver eneste gode karakter - og det er så mye bedre å fullføre skolen og komme seg videre.
    Jeg ser på de stakkarne på min alder som ikke fullførte videregående, eller må ta opp igjen en haug med fag. Jeg priser min egen tålmodighet gjennom videregående og koser meg med videre utdanning.
    Hurra for strebere, gode karakterer og målbevisste personer!

    SvarSlett
  29. helt sant! viktig å arbeide for karakterene. Selv føler jeg at jeg stort sett gjør så godt jeg kan. Men noen ganger så er det desverre ikke nok. Jeg kan ærlig si at B i sykdomslære-eksamenen jeg hadde i høst var den værste jeg har fått nå på høgskolen. Jeg hadde øvd og øvd og øvd, og følte eskamenen gikk kjempebra! men likevell var det bare B som kom som resultat. Spørsmålet da blir liksom "er det virkelig umulig å få en A????" . Har fått en A heldigvis på studiet, men den følte jeg ikke var verdt en A... merkelige greier det der....

    SvarSlett
  30. Utrolig godt innlegg, Siv-mi! Synes det er så synd at enkeltes harde arbeid ikke lar seg uttelle i karakterene. Det er ikke alltid at en D er det samme som at du ikke har gjort noe, og en A det samme som at du har gjort alt! For eksempel, så var jeg en av de som tok tegnspråk enklest i klassen på UiO, og fikk A uten store vanskeligheter, mens de som satt dag ut og dag inn i videolabben, var på arrangementer med døve og slikt, de fikk kanskje C og D. Jeg jobbet jo, man ikke så mye som enkelte andre.
    På vgs gav jeg litt f i allmennfagene, og det fikk jeg svi for. Herregud, hvilket snitt jeg gikk ut med. Resultatet? To asosiale år på Bjørknes Privatskole som gjorde at jeg jeg nå har toppkarakterer i alle realfagene, og over 5 i snitt. Man må jobbe for å få resultater, men dessverre kan man også jobbe uten å se nevneverdige resultater. Kanskje de kommer senere? :)

    SvarSlett
  31. Veldig interessante refleksjoner du har gjort deg. Jeg var en av de som ikke trengte å jobbe noe særlig for karakterene mine, ikke at jeg ikke gjorde det. På ungdomsskolen jobbet jeg beinhardt og hadde ett snitt på ca 5,5. Men dette var kun de 2,5 første årene. Det siste halve året, og også det gjeldende halvåret, ga jeg litt faen og endte opp med ett snitt på 4,9 (som de fleste vil si seg enig i at er ett rimelig ok snitt med tanke på at man ikke jobber noe særlig for det). Men med dette utgangspunktet jobbet jeg ikke noe særlig åpv gs og gikk ut med helt ok karakterer der også faktisk! Jeg har vært heldig. Jeg har hatt godt annlegg for å lære. Jeg har lest en til to dager før ne prøve, jeg har nijobba dagen før innleveringa! Men jeg har aldri slurvet. Og jeg tror det er dette som gjør forskjellen. Jeg trengte kanskje ikke å jobbe så gjennomgående og hardt for å lære meg alt, men jeg slurvet ikke. Jeg tror og syns ikke at man skal kaste bort tida så på å jobbe for drittgode karakterer på vgs med mindre du skal bli ett eller annet som krever 6,0 i snitt. Det er viktig med karakterer du er fornøyd med. Men husk at livet på videregående er på mange måter den beste tida i livet ditt og det er viktig å ta vare på det, du er tøff som jobber for målene dine, men mål er bra, men ikke alt.... jeg innser nå at jeg skriver masse og aner ikke om dette er logisk. Kos deg på vgs, det har vært den beste tida i livet mitt så langt i allefall!

    SvarSlett
  32. Jeg er helt enig med deg, det er den innsatsen som får deg lagt her i livet:D

    SvarSlett
  33. Det er sant som du sier at man må jobbe for å nå målene sine og for å få gode karakterer, men som sagt man kan jobbe livet av seg og allikevel få sånn halvveis gode karakterer også - jeg ligger nemlig i det sjiktet. Så man skal så absolutt ikke ta konklusjonen om at midt på treet karaterer betyr mindre arbeid :) Synes du er så flink, og du er til inspirasjon for mange!

    SvarSlett
  34. Det der er faktisk litt urettferidg. Jeg hadde ei venninne som ALLTID gjorde mer skolearbeid enn meg, men likevel ikke fikk bedre karakterer. Hun hadde jo fortjent det! Samtidig er prinsen min en ganske lat type når det gjelder skole, og hva skjer? Toppkarakter. Og, R1, kjemi og disse fagene er krevende for mange, men du må huske at for noen (inkludert min slappfisk-type) er disse fagene de enkeleste og de mest interessante fordi de er logiske.

    Men det er som en medstudent av meg sa: "det er ikke noe å være stolt av når det faller så naturlig for ham (en som hadde master i matte, eller noe i den duren), det er som om jeg skulle ha vært stolt av å kunne gå, liksom". Så ja - det er ARBEIDET i seg selv jeg vil være stolt av :)

    SvarSlett
  35. Alle mennesker er forskjellige og det er en kjent sak at noen har lettere for å lære og huske ting enn andre. Og selv om man jobber for å oppnå resultater faller det lettere for noen enn andre. Så det er nesten en større bragd at de som virkelig jobber og står på, men som ikke alltid får uttelling i form av god karakter, men de gir seg ikke. Det står det respekt av synes jeg!

    SvarSlett
  36. Helt sant!
    Det er sjeldent noe som kommer gratis her i livet, og man må med årene vrenge hjernen litt ekstra for å oppnå det man vil.

    Da jeg gikk på skolen så kom karakteren mye an på hvor godt likt eleven var av den og den læreren, desverre. Favoritism sucks. Men sånn var det.
    Husker i vintersemesteret i 10. klassen, da fikk jeg 3 i karakterboka i tysk. I det året så ga jeg litt blanke i det faget, da læreren mislikte meg mer og mer - uten noen grunn, og valgte andre klassekamerater over meg. Jeg åpnet aldri oppgaveboka vår, det eneste jeg gjorde var å skrive av glosene fra tekstboka i min egen notisbok.
    Ene klassekameraten min fikk også en 3'er i karakterboka, og han var den eneste i hele klassen som leste ALT, svarte på alle oppgaver (og hadde de rett) og gjorde alle ekstraoppgaver.

    Noen tar det for gitt at gode resultater kommer sin vei, andre får aldri den de fortjener uansett hvor hardt de jobber.
    Kanskjer er det karma, eller så er det noen som faktisk er født med gullhår i rompa, eller så er det bare universet som kjeder seg litt, MEN uansett så er det ingen grunn til å gi opp! Jeg synes ikke nødvendigvis at resultat betyr og utgjør noe mer enn innsatsvilje og pågangsmot.
    Som vi alle sier, det er jo tanken som teller! ;)

    SvarSlett
  37. Synes du er flink jeg, Siv. Du er veldig smart og har pågangsmot. For meg er konsentrasjonen veldig viktig. Jeg er en som lett blir revet med av andre som er urolig, men når jeg først jobber, jobber jeg og gir meg ikke. Problemet er at jeg kan om jeg vil, om jeg virkelig får inn for det. Dessverre klarer jeg ikke å tenke slik til tider..

    SvarSlett