Det er greit nå. Jeg kan ganske mye norsk, og jeg er rimelig god i engelsk. Win-win-situasjon, eller? Vi har vært en del i Storbritannia, og dermed har vi fått øve på uttale og bruk av engelsk også. Det har vi ikke gjort hjemme, altså. Søs og jeg snakker norsk! Men jeg har tenkt en del på at lillesøs og jeg forsto engelsk, mens de andre ikke hadde hørt om ordet "cow" før. Da de andre barna snakka om barbering, skulle pappen min shave seg. Jeg slet også med en del lyder da jeg var lita. Ikke at jeg husker mye av det nå, men noe har jeg da hørt litt fra disse forfedrene mine. Jeg klarte ikke rulle-R. På grunn av dette gjorde vi tungeøvelser sammen i barnehagen. Jeg slet med å snakke generelt tror jeg, for når jeg ser opptak fra da jeg var lita, slørva jeg noe sykt med snakkinga. Det gikk i ett kjør! Også blanda jeg språkene, ikke bare når det gjaldt "shave", men ordsetting og uttale. Om jeg ikke tar helt feil, starta jeg å snakke sent, og jeg sliter enda med bivirkninger av dette: jeg snakker og snakker for å ta igjen det tapte...
Hva tror dere om flerspråklige hjem?
Siv
xxx
har egentlig aldri tenkt over det, så æ e litt usekker :)
SvarSlettJeg tror vel kanskje at hvis man får inn begge språkene med "Morsmelken", så tror jeg ikke det skal være noe problem :)
SvarSlettI såfall må de følge det opp i barnehage og skole!
Dette er utrolig interessant.. har flere barn i bhg med flerspråklig bakgrunn. Noen surrer litt ja.. blander ord, og av og til er de helt uforståelige. Men de er jo heldige også, som får to el flere språk "gratis" hjemmeifra. Tenker litt på det også, om jeg og franskbeinet en gang skulle gå så langt og få barn.. fransk norsk lizm.
SvarSlettJeg har ikke tenkt over det. Begge foreldrene mine er norske, jeg har noe svensk slekt men det er langt uti slekta. Så har alltid snakket norsk. Svensk blir jo uansett mer likt norsk enn det engelsk er.
SvarSlettJeg har faktisk ikke tenkt så mye over det før...;)
SvarSlettSom med alt annet her i verden så er det vel både fordeler og ulemper med flerspråklige hjem kan jeg tenke meg. :) Må jo si det hørres litt kjekt ut og få et annet språk inn da du er liten i tillegg til norsk, men det er kanskje ikke så fint som det hørres ut, hehe. :P
SvarSlettsv: mhm!
SvarSlettJeg syntes egentlig det er veldig flott at noen er så heldige å få med t språk i baggasjen. Det er kanskje vanskelig de første leveårene, men i lengden får man så mye igjen for det... Uten at jeg kan snakke av erfaring da, så egentlig er det du som vet best ;)
SvarSlettJeg syns det er utrolig viktig å ta vare på begge språk. Hjemme hos meg har vi alltid snakket spansk, og i barnehage, skole og med venner snakket vi norsk. Tror det er en gevinst å kunne flere språk fra tidlig av. Selvsagt er det noen som sliter med dette, men da må det være mulig å hjelpe dem, og da handler det om at politikerne må prioritere dette og ha hjelpetiltak i barnehage og skole.
SvarSlettJeg syns forresten ikke det skal ha noe å si om det er farsmål eller morsmål hehe. Jeg husker at jeg gikk på morsmålundervisning med flere som hadde fedre som snakket et annet språk.
SvarSlettJeg tror det må være utrolig greit å vokse opp meg to språk. Det må være utrolig gøy å kunne snakke flere språk godt!:)
SvarSlettHei!
SvarSlettJeg er selv oppvokst med 2 språk, norsk og sveitsertysk/tysk.
Jeg har kun sett positivt på det. Selvfølgelig har jeg snakka litt merkelig opp igjennom, men det har hatt sine fordeler. Dessuten har vi alltid hatt vårt "hemmelige språk". Spennende tema.
Eg hadde problem med å snakke då eg var liten, men det hadde andre årsaker.
SvarSlettDottera til søskenbarnet mitt er snart 4 år og snakker to språk: Polsk og Norsk. Då ho var mindre forsto ho ganske mykje av begge språka, men ho blanda dei.
Eg trur det er viktig å lære begge frå barna er små.
haha, jeg likte avslutningen "jeg snakker og snakker for å ta igjen det tapte", den var morsom :) begge mine foreldre er norske, så jeg har ikke hatt noen liknende erfaringer. jeg har alltid egentlig misunt de som har hatt en far eller mor fra et annet sted, jeg da, for de har på en måte fått et språk litt "gratis".. men jeg skjønner jo absolutt at det kan være ulemper med det også! så det var interessant å lese dine tanker om det :)
SvarSlettÅåh dette husker jeg vi lærte om i psykologien! Fordeler og ulemper med flerspråklighet i oppveksten! Fasinerende synes jeg! :) Selv har jeg "kun" oppvokst med norsk som språk:)
SvarSlettSV; Hihi, tror også jeg må begynne å gjøre det!
SvarSlettJeg tror egentlig det kan være bra for barn å være tospråkelig. Men det krever at foreldre og barnehage følger opp barnet hvis det oppstår problemet med språket. Det viktigste er at de lærer seg sitt morsmål først, også kommer da det andre språket ganske fort og lett!
SvarSlettSyns det er bra om barn har to språk! Er jo nyttig :)
SvarSlettJeg har tenkt på dette flere ganger. Det må jo være gull å kunne vokse opp i et flerspråklig hjem :) Jeg kjenner ei som har vokst opp med en fransk mor og en norsk far og hun kan snakke begge deler flytende. Kult å være Britisk da! :)
SvarSlettSV: Hehe, jeg følger deg på bloglovin nå også!
Nei har bare Norsk!
SvarSlettSynes det er veldig viktig at man tar vare på begge språkene. Uavhengig om det er far eller morsmål. Personlig har jeg vokst opp i et hjem hvor både mamma og pappa snakket norsk.
SvarSlettJeg tror det må være helt supert å ha et flerspråklig hjem, da får du det på en måte inn i en vanlig situasjon :)
SvarSlettFlerspråklig hjem er i utgangspunktet ikke noe negativt, men det er viktig at hovedfokuset er på å lære det språket som gjelder i landet der du bor. Sånn med mindre det bare er midlertidig et sted...
SvarSlettSå senest i dag på nyhetene at barnehager innfører faste timer i uken for engelsktrening :)
SvarSlettPå den ene siden er det jo lettere å lære i den alderen, man er supermottakelig og suger opp kunnskap som en svamp, samtidig som jeg vet mange sliter med å skille språkene de lærer. Vet ei som skulle lære to språk da hun var unge. Hun slet med å skille de, puttet begge språk i samme setning, pg slet generelt litt. Men på en annen side snakket hun to språk OK før hun begynte på skolen, mot de andre som snakket et språk godt, eller mindre. Ikke alle barn som bare lærer morsmål er superdrevne i praten når de begynner på skole heller :) Alt har sine fordeler og bakdeler, det har kanskje litt å si hvilke forutsetninger man har? (ikke at det er så lett å vite det om en 3åring, men du skjønner hvor jeg vil hen :P )
Nei, men pappa snakker Tromsø-dialekt så jeg har begynt å blande litt mellom den og sørlands-dialekt, så det hørtes jo litt rart ut av og til :P Men det må da ha vært kjedelig i engelsk-timene å sitte å lære ting du allerede kunne? :P
SvarSlettJeg synes det er supert at man lærer ungen sin det. Hadde jeg f.eks hatt en spansk far og han ikke hadde lært meg det fra jeg var liten, hadde jeg blitt temmelig sinna egentlig.. Men ja det blir kanskje litt kluss i å lære to språk.
SvarSlettJeg snakker selv et annet morsmål, selvom jeg er født og oppvokst her så kan jeg ikke si at jeg er "flytende" i norsk. Jeg sliter fortsatt med et-en-ei:s.. sykt flaut:s.. men dette var ikke noe kjent grammatikk i kinesisken og foreldrene mine er jo enda verre i det enn meg:s.. Men jeg syns det egentlig er veldig kult å kunne et annet språk i tillegg!
SvarSlettSV: ja, har hørt at de "lette Nike" skoene er super gode å trene i.. så vi får se:p.. ser frem til å teste dem:p..
/ takk takk du ;)
SvarSlettJeg synes barnet skal kunne begge språk om det er flere språk i hjemmet :)
SvarSlettSV: Takk ;) Ikke mye penger i min heller ;) Hehehe.
Er jo greit å få litt av hvert,men skjønner at det kanskje var litt problemer når man er liten å ha nesten "to språkører".
SvarSlettSV;Så bra:) Bilder er bra å mimre etter .Kanskje noen minner popper opp etter hvert!
Kommer selv fra et flerspråklig hjem. Mitt tilfelle var det morsmål.Som liten var jeg veldig flau og ville ikke snakke mitt morsmål når andre var rundt, så jeg svarte mor på norsk. Jeg følte alle mobbet og mente jeg var så rar. Men nå ser jeg det er en fordel å kunne flere språk, og ha et språk øre. Søstern snakker ikke morsmålet, men hun forstår. Hun hadde litt språkproblemer som liten, hun startet å snakket veldig sent, og min mor var veldig bekymret. men nå går det strålende.
SvarSlettSå jeg er absolutt for, det er bare en fordel :)
Spennende tema, Siv! Du er så god på å forklare også. Jeg har vokst opp med bare norsk, og har lært engelsk gjennom bøker og TV (før faget kom inn i skolen etterhvert). Er positiv til det å vokse opp i flerspråklige hjem altså, for selv om det kan virke forvirrende er jeg sikker på at du og de andre det gjelder har fått så mye igjen for det :)
SvarSlettSv.: Pakker i posten er alltid så fint! Hvis det var jenta som spilte gitar i Trondheim så het hun Jenny (barbert på en side av hodet, fra Sunnmøre). :)
Jeg tror det kan være både positivt og negativt :) Jeg ser på deg som heldig som har vokst opp med engelsk, men ser absolutt at det kan skape problemer og. Jeg blir alltid megaimponert av de som snakker flere språk pga oppvekst. Har en kompis som snakker flytende norsk og flytende albansk, it blows me away! synes det er så imponrende. Selv er jeg oppvokst med norsk, og svensk. Men svensken min er ikke noe å skryte av :p
SvarSlettJeg tror det er en fordel for personene det gjelder, når/om de skal gå på universitet. Jeg har flere engelske bøker, og jeg må innrømme at det er mye tyngre å lese de enn de norske. Men det kan også være negativt, for vi alle vet(?) at det norske språket blir stadig mer påvirket av blant annet engelsk. Dette gjør mye med Norges identitet, og for å overdrive veldig - uten vår egen identitet kan andre komme å røve Norge fra oss. Det høres utrolig dumt ut, men jeg gidder ikke å forklare hele dokumentaren. hehe :P
SvarSlettJeg snakket også en blanding av norsk og finsk da jeg var liten. Mamma pratet alltid finsk til meg, mens pappa og resten av familien snakket norsk. Men så fort jeg ble gammel nok til å forstå forskjellen på språkene, klarte jeg å skille dem. Det er vanlig at barn under 3-4 år ikke skjønner sånt.
SvarSlettTospråklighet er positivt, men da må en beherske hovedspråket i landet en bor i minst like bra.
Det må være veldig spennende, dog kanskje litt forvirrende for barna involvert.
SvarSlettKult at du har en skotsk far da :D
Nok et godt innlegg fra helten Siv! =D Jeg er jo interessert i dette og har hatt undervisning om dette på utdannelsen. Det er nok fordeler og ulemper med begge deler. Folk på min alder kunne nok kanskje litt mer engelsk når vi startet på skolen tenker jeg, vi hadde cartoon network på engelsk vettu hehe. Husker jeg brukte å sitte å diskurere med mitt seks år yngre søskenbarn på engelsk som var skikkelig tv-slave, lenge før han starta på skolen. Det kan være problematisk for barnet og skulle utvikle tospråklighet, sånn som du beskriver. Men det virker som du har fått en god dose av begge deler slik at du kom styrket ut av det=)
SvarSlettHahaha, "jeg snakker og snakker for å ta igjen det tapte.." :'D
SvarSlettMå ærlig innrømme at jeg misunner deg jeg! Det eneste jeg kan anse som farsmål er den brede trønderdialekta jeg har blitt oppdratt til å kunne.
Selvfølgelig ble det lite populært da jeg flytta inn til den o'store byen og fikk et litt "penere" språk.
Ville mye heller ha vært litt mer "internasjonal" enn bare bondeknølen fra Trøndelag ;D