Manngard

Ja, så hadde man sjekka ut forholdene i granskauuen i år også. Eller, også og også. Det er noen år sida sist, men allikavel fikk man oppgradering da man var på sauesanking. Jeg fikk meg walkie talkie! Først ble man overraska, men da jeg hadde vendt meg til den var det egentlig ganske greit.











































































Jeg fikk med meg hva grunnen var til at vi stoppa og om øverste hold sa at vi skulle gå videre. Så lenge jeg slapp å snakke i den selv... Vi gikk nemlig i manngard; i ei laaaang rekke nedover fjellsida. "Elin?" "JA! SIV?" "YES!" Også klappa vi litt, ropte litt, sang noen sanger og ula som besatt. Det er en opplevelse for seg selv. Hvordan ei hel rekke med folk beveger seg som én. Også alle sauene som visstnok befant seg foran oss et sted, og som sprang avgårde fordi de ikke likte de rare og høye lydene våre. Så kom vi til granfeltet, da. Da jeg tok bilde 2 var vi i utkanten av det, og nesten ferdig med å få edderkoppspinn i ansiktet! I granfeltets hjerte måtte jeg ned på alle fire. Jeg holdt skogbunnen med selskap mens skoene surklet. Men det tenkte man ikke så mye på. "Ida, er du der??" Ja, da kunne vi gå videre. Myrvandringa var ikke den beste biten den heller. Men da var vi nesten i mål, så maten fristet oss til å gå videre. Vel fremme med sauene i 'grindan' kunne vi ta oss en velfortjent matbit. Suppe, rundstykker, kanelsnurrer, gelé og sjokolademusse. "Ikke noe slanking av sauesanking!"

Flere som har vært i marka i det siste?

Siv
xxx

/Kamera tar man ikke med seg ut i fuktigheten, derfor de uklare bildene.