NUs veldig seriøse reportere tar dere gjennom noen av meningene på landsmøte, og til slutt får dere et hæææfti kulturinnslag.
Vet dere, dette kosa jeg meg skikkelig med. Jeg har veldig sære og sprø idéer. Til vanlig er jeg vant til å få avslag og beskjed om å senke forventningene mine til hvordan idéer kommer til å utspille seg i det virkelige liv. På landsmøtet til Natur og Ungdom fant jeg plutselig folk som var med på leken, og som hoppa sammen med meg når jeg ropte "HOPP!" Jeg ble litt paff, ettersom jeg er vant til å tulle bort sprø idéer, men i begynnelsen av januar fikk jeg gjennomføre ting jeg ellers må legge på hylla. Og disse greierne fikk jeg gjøre sammen med noen for en gangs skyld. Jeg bare: "Kult! greit for meg!"
28.01.2014
26.01.2014
Lysets fravær
Har jeg mye å konsentrere meg om? Er det grunnen til at jeg er litt fraværende? For jeg føler lite ork: ork ovenfor bloggen, ovenfor diverse fag i skolen. Av og til føler jeg at jeg ikke orker å bry meg med underholdninga heller. Men det er jo disse tingene jeg synes er så viktig! Det er dette jeg kan. (Om det er noe jeg kan.) Hva skjeeer? Parantessetninga i seg selv er jo helt feil!
Men om det er disse tingene som opptar livet mitt, og jeg ikke føler ork for noen av de, hva konsentrerer jeg meg om da? Har underbevisstheten min funnet noe å bruke energien min på? Den tyven! Bevisstheten vet iallfall ikke hvor engasjementet har tatt vei. Jeg føler i svingene for å legge ned hele bloggen og drite lodrett i karakterene. Men da blir livet så kjedelig at jeg sikkert må ty til dårlig, norsk TV. Og det er å synke lavt. Jeg får lyst til å være drastisk. Overraske. Gjøre noe annet enn det folk forutser fra St. Siv. Skitne til vingene og rive av glorien. Tre ut av rollen som Siv. Men hvem er jeg da? Iallfall ikke Siv med de fine prinsippene som jeg setter så høyt.
Livet er ikke gøy om man bare er et godt menneske. Jeg synes ikke det er noe å leve for, selv om det er en god start. Livet må ha innhold. Noe som gjør det verdt å leve. Dere ser jo at ingen av disse tankene er meg. Jeg pleier ikke være den som feiger ut. Kanskje det er fordi jeg ikke føler meg prissatt. Når man når en viss høyde, slutter folk å si fine ord fordi de tror man får så mye fint fra før at det blir bare en dråpe i havet. Men det er ikke sånn: Man setter mer pris på det fordi man føler man ikke strekker til. Æsj, det skal ikke være lett å ha en reflektert, tenkende hjerne i turbogir. Man får så altfor mye å tenke på.
Skrevet i april-ish i fjor, men hadde mange av de samme tankene i høst. Jeg har valgt å poste teksten fordi den beskriver en del av livet mitt som jeg ikke har lyst til å glemme, selv om den er depressiv. Og kanskje er det flere som føler det sånn i blant!? Jeg er derimot tilbake til meg, og det føles fantastisk; engasjementet, drømmene, målene, den indre ro og positiviteten!
Men om det er disse tingene som opptar livet mitt, og jeg ikke føler ork for noen av de, hva konsentrerer jeg meg om da? Har underbevisstheten min funnet noe å bruke energien min på? Den tyven! Bevisstheten vet iallfall ikke hvor engasjementet har tatt vei. Jeg føler i svingene for å legge ned hele bloggen og drite lodrett i karakterene. Men da blir livet så kjedelig at jeg sikkert må ty til dårlig, norsk TV. Og det er å synke lavt. Jeg får lyst til å være drastisk. Overraske. Gjøre noe annet enn det folk forutser fra St. Siv. Skitne til vingene og rive av glorien. Tre ut av rollen som Siv. Men hvem er jeg da? Iallfall ikke Siv med de fine prinsippene som jeg setter så høyt.
Livet er ikke gøy om man bare er et godt menneske. Jeg synes ikke det er noe å leve for, selv om det er en god start. Livet må ha innhold. Noe som gjør det verdt å leve. Dere ser jo at ingen av disse tankene er meg. Jeg pleier ikke være den som feiger ut. Kanskje det er fordi jeg ikke føler meg prissatt. Når man når en viss høyde, slutter folk å si fine ord fordi de tror man får så mye fint fra før at det blir bare en dråpe i havet. Men det er ikke sånn: Man setter mer pris på det fordi man føler man ikke strekker til. Æsj, det skal ikke være lett å ha en reflektert, tenkende hjerne i turbogir. Man får så altfor mye å tenke på.
Skrevet i april-ish i fjor, men hadde mange av de samme tankene i høst. Jeg har valgt å poste teksten fordi den beskriver en del av livet mitt som jeg ikke har lyst til å glemme, selv om den er depressiv. Og kanskje er det flere som føler det sånn i blant!? Jeg er derimot tilbake til meg, og det føles fantastisk; engasjementet, drømmene, målene, den indre ro og positiviteten!
/Bildene er linket.
19.01.2014
Recap av landsmøtet
Denne videoen er for dere som lurer på hva som skjer på et landsmøte, og for dere som er nysgjerrige på hva Natur og Ungdom diskuterer. Ellers virker den som en souvernir for meg selv, og forhåpentligvis for 250 andre NU-ere også. De neste videoene er mer humoristiske, for vi laga bare masse tull. Jeg gleder meg iallfall til dere får seg dem! Men, første først! Get ready, set, go!
13.01.2014
Prosjekt: strikkajumper
Fredrikstad; Natur og Ungdom sitt landsmøte. I'm stoked. Skal prøve å vise dere hva som skjedde gjennom film, og preview får dere gjennom mitt improvisasjonsprosjekt: å filme flest mulig strikkajumpre i løpet av de fire dagene.
07.01.2014
Min musikk
Her om dagen (les: for noen måneder siden) fikk jeg forespørsel om ikke jeg kunne skrive litt om musikk som jeg hører på, sett bort ifra McFly. For noen år siden (fem-sju år, for å være presis) ville jeg sagt nei uten å nøle, for da hørte jeg ikke på annet. Nå har de ikke kommet ut med noe på noen år, og man går lei av å høre de samme sangene på repeat over lengre tid (sjokkerende nok). So, here we go:
► Amy MacDonald
Denne dama har riiimelig bra sanger. Hun er skotte, selvsagt, men hvor jeg ble kjent med musikken hennes for første gang, det kan jeg faktisk ikke svare på. Aner ikke når heller, men vil tro det var på ungdomsskolen en gang. Kanskje har dere hørt This is the life. Den har jeg opptrådt med flere ganger. Jeg liker også Slow it down og Poison prince ekstra godt.
► Paolo Nutini
Enda en skotsk artist, hvorfor ikke? Det var faktisk ei gammel klassevenninne som anbefalte meg han i fjor sommer, men det føles ut som om forholdet mellom Paolo og meg har vart mye lengre. Jeg liker det første albumet hans bedre enn nummer to, så yndlingssangene mine er Last request, Rewind og These streets. Elskpå, åh. Jeg smelter.
► Busted
De aller fleste McFly-fans har vært borti Busted på et eller annet tidspunkt (og spesielt nå som de er 'supergroup McBusted' alle hjerter gleder seg og sånt). Selv hadde jeg hekta året etter jeg ble McFlyfan. De fleste har vel hørt Year 3000, men mine yndlingssanger er Crash and burn, That thing you do, Loser kid og Fake. (Busted var forresten på 2002-2005 og finnes ikke lengre.)
► REM
Jeg har vokst opp med å høre på REM i bilen på familieturer. Sangene gir meg feriefølelse og en følelse av noe kjent og trygt. Pappa og mamma og sånt. Everybody hurts er en klassiker, også liker jeg Bad day og Man on the moon.
► Hekla Stålstrenga
Nordnorsk musikk, folkens. Disse ble jeg kjent med fordi jeg var med å organisere en konsert med dem. Så ble jeg fan, da. Kan jo ikke gjøre noe annet. Jeg liker sånn musikk, jeg. De er så livlige og morsomme og musikalske. Også gjør de Har du fyr så sykt bra.
► Dagny
Jeg har sett Dagny live to ganger, og begge gangene gjorde hun det sykt bra. Hun er skikkelig down to earth og lager superfine sanger. Me gusta. Gleder meg til plate, jeg. Butterfly, Recipe for living og The quest er noen av de fine låtene hennes.
► Moddi
Hvem elsker vel ikke Moddi? Mer sjarmerende person skal man lete lenge etter. Har møtt han flere ganger og byttelånt gitarer. Sett han live fire ganger, tror jeg. Eller no' sånt. Set the house on fire er vel den mest kjente sangen hans. Og den er til å drømme seg bort i.
► The Vamps
Disse gutta varma opp på tournéen til McFly i fjor, så da så jeg dem live, også skjedde det jo masse stæsj på youtubekanalen deres fram til det. Og nå har de visstnok slått gjennom eller noe i Storbritannia. Jeg liker iallfall Can we dance.
► The Struts
Litt sånn Queen-ish. 80-tallsrock. De varma også opp for McFly, men det begynner å bli noen år sia. Har fulgt med på hva de styrer med, men falt litt av lasset da de kasta ut to av (yndlings)medlemmene mine. Også vil de ikke spille noen av de eldste demoene. I just know og Could have been me.
► Amy MacDonald
Denne dama har riiimelig bra sanger. Hun er skotte, selvsagt, men hvor jeg ble kjent med musikken hennes for første gang, det kan jeg faktisk ikke svare på. Aner ikke når heller, men vil tro det var på ungdomsskolen en gang. Kanskje har dere hørt This is the life. Den har jeg opptrådt med flere ganger. Jeg liker også Slow it down og Poison prince ekstra godt.
► Paolo Nutini
Enda en skotsk artist, hvorfor ikke? Det var faktisk ei gammel klassevenninne som anbefalte meg han i fjor sommer, men det føles ut som om forholdet mellom Paolo og meg har vart mye lengre. Jeg liker det første albumet hans bedre enn nummer to, så yndlingssangene mine er Last request, Rewind og These streets. Elskpå, åh. Jeg smelter.
► Busted
De aller fleste McFly-fans har vært borti Busted på et eller annet tidspunkt (og spesielt nå som de er 'supergroup McBusted' alle hjerter gleder seg og sånt). Selv hadde jeg hekta året etter jeg ble McFlyfan. De fleste har vel hørt Year 3000, men mine yndlingssanger er Crash and burn, That thing you do, Loser kid og Fake. (Busted var forresten på 2002-2005 og finnes ikke lengre.)
► REM
Jeg har vokst opp med å høre på REM i bilen på familieturer. Sangene gir meg feriefølelse og en følelse av noe kjent og trygt. Pappa og mamma og sånt. Everybody hurts er en klassiker, også liker jeg Bad day og Man on the moon.
► Hekla Stålstrenga
Nordnorsk musikk, folkens. Disse ble jeg kjent med fordi jeg var med å organisere en konsert med dem. Så ble jeg fan, da. Kan jo ikke gjøre noe annet. Jeg liker sånn musikk, jeg. De er så livlige og morsomme og musikalske. Også gjør de Har du fyr så sykt bra.
► Dagny
Jeg har sett Dagny live to ganger, og begge gangene gjorde hun det sykt bra. Hun er skikkelig down to earth og lager superfine sanger. Me gusta. Gleder meg til plate, jeg. Butterfly, Recipe for living og The quest er noen av de fine låtene hennes.
► Moddi
Hvem elsker vel ikke Moddi? Mer sjarmerende person skal man lete lenge etter. Har møtt han flere ganger og byttelånt gitarer. Sett han live fire ganger, tror jeg. Eller no' sånt. Set the house on fire er vel den mest kjente sangen hans. Og den er til å drømme seg bort i.
► The Vamps
Disse gutta varma opp på tournéen til McFly i fjor, så da så jeg dem live, også skjedde det jo masse stæsj på youtubekanalen deres fram til det. Og nå har de visstnok slått gjennom eller noe i Storbritannia. Jeg liker iallfall Can we dance.
► The Struts
Litt sånn Queen-ish. 80-tallsrock. De varma også opp for McFly, men det begynner å bli noen år sia. Har fulgt med på hva de styrer med, men falt litt av lasset da de kasta ut to av (yndlings)medlemmene mine. Også vil de ikke spille noen av de eldste demoene. I just know og Could have been me.
/Bildene er linket.
02.01.2014
Heisann, 2014
Godt nyttår, fintfolk! Jeg starta året med nytt utseende på bloggen, jeg! Og det alt takket være superflinkesnille Johanne. Det var hun som laga den forrige headeren, og nå har hun laga meg enda en superfin en! Den gamle kan dere se her om dere ikke husker hvordan den så ut, hihi. Johanne er amazing!
Jeg har fått meg nytt sånn sidebilde-av-meg også, og det var det Evelyn som mekka. Og når jeg først er i takkinga, må jeg også sende en stor takk til Sissel-Johanne. Fordi hun sendte penger til WWF i mitt navn. Sinnsykt najs nyttårsgave. Takk, Sissel-Johanne. Du er kul!
2014 er bra allerede. Det er noe med meg og et nytt år; alt virker plutselig så positivt så snart vi bikker over i ny januar. Da kan jeg konsentrere på våren og se framover, i stedet for bare å se jula og tenke "jada, etter ferien". Dere vet, konsentrere på nyttårsforsett og sånt. Jeg har ikke egentlig tro på at man bare kan endre seg ved et nytt år, for man kan gjøre seg til en bedre versjon hele året. Men jeg liker at man har en startdato som er litt offisiell og sånt.
I år skal jeg være skikkelig mainstream: trene mer, konsentrere mer på skolearbeidet, slutte med iallfall én dårlig vane også gjøre mer av det som gjør meg glad. Kjedelige forsett, men det er fokuset denne våren! Har dere noen nyttårsforsetter eller fine planer for året, folkens?
Jeg har fått meg nytt sånn sidebilde-av-meg også, og det var det Evelyn som mekka. Og når jeg først er i takkinga, må jeg også sende en stor takk til Sissel-Johanne. Fordi hun sendte penger til WWF i mitt navn. Sinnsykt najs nyttårsgave. Takk, Sissel-Johanne. Du er kul!
I år skal jeg være skikkelig mainstream: trene mer, konsentrere mer på skolearbeidet, slutte med iallfall én dårlig vane også gjøre mer av det som gjør meg glad. Kjedelige forsett, men det er fokuset denne våren! Har dere noen nyttårsforsetter eller fine planer for året, folkens?
Abonner på:
Innlegg (Atom)