Fine sommerinnlegg, superdokumentar og hade, Norge!

14 av dere la mye tid i å lage bidrag til mini-konkurransen min. Åh, så mange fine innlegg! Tusen takk, folkens, så mye flott dere deler! Jeg vil anbefale dere å lese smarte ord om å leve i nuet hos Johanne, hva man kan finne på om sommeren hos Gitte, Ragnhild sitt innlegg om forsommeren, og den endelige vinneren, om barndommens Polen-ferier hos Sigrid.



Nå som sommeren har startet, kan dere bruke en knapp time på å se denne helt supre dokumentaren på nrk sine nettsider: http://tv.nrk.no/program/koid20008713/alltid-sexy. Det er nesten så jeg har fått meg et nytt feministidol. Hun er 13 år gammel! Nrk har skrevet følgende om dokumentaren på sidene sine:

"Can. dokumentar. Korleis er det eigentleg å vere ung kvinne i dag? Generasjon XXX er prega av sex. 13-åringen Winnifred klarar ikkje la vere å leggje ut intime bilete av seg sjølv på Facebook, mens ‘Nakita Kash’ har kvitta seg med pornoversjonen av seg sjølv. No er ho berre Nichole. Førskolelærar Laura førebur seg på plastisk kirurgi. Nokon ville kalle det å skamfere kjønsorgana, men ho kallar det å styrke sjølvtilliten. (Sexy Baby)"



I morgen tidlig, klokka 0600, starter min lange (og etterlengtede) reise til Australia. Jeg er ferdigpakka, med 9kg baggasje, mot pappas 16. Det gjør meg litt stolt. På bildene i dette innlegget, ser dere hva jeg forlater, til fordel for Oseania og Asia. Det går fint. Jeg forlater jo bare én fin plass for å oppleve flere andre. Også kommer jeg tilbake, forhåpentligvis til enda mer godt vær!

Tviler litt på at jeg får tid og internett til å blogge, så dere får følge motionocean på facebook-sida mi. Jeg skal prøve å oppdatere der (og på twitter) når jeg finner Wifi hotspots! HEJDÅ, fintfolk! God sommer!

Moddi, Bodø og Australia.

1. Jeg møtte Moddi for tredje gang, i går. Først hadde han intimkonsert, der jeg og vennene mine sikra oss plass på første rad, også var jeg supergroupie etterpå. Det var fun. Så nå har jeg endelig bevis på at jeg har møtt Pål. Yay! (Og selvsagt fikk jeg ham til å signere begge platene. Liker'e!)

2. Husk å lage sommerinnlegg til konkurransen, dere som ikke allerede har gjort det. Jeg er nesten like spent som dere til hvem jeg skal lete etter sommergave i Australia! Tusen takk for alle bidragene så langt, det er så sommerligkoselig å gå gjennom. Håper dere sjekker ut noen av de andres bidrag, alle har lagt igjen linkene sine i det nevnte innlegget!

3. På tirsdag var jeg i Bodø, helt alene. Hudlegen ga meg masse nye resepter for å holde leo i sjakk, for den har blitt rimelig vill i det siste, og mye større. Han er fin å se på, men ganske slitsom når han hele tiden vil ha fysisk kontakt. Dyr er jo så glade i å bli klødd på, vet dere.

4. Jeg skal prøve å filme både Australia og New Zealand til dere, men jeg kan heller ikke love noe. Har liksom planlagt så mye, men jeg er helt utrolig elendig på vlogging. Føler meg så dum med en gang jeg retter kameraet på meg selv. Og nå er det nesten så jeg føler meg dum ved å innrømme det. Her har vi sannhetens time, dere, hehehe. Neida.

5. Nå skal jeg jobbe litt mer, og ved å skrive det ned, innser jeg at jeg, i alt jeg har å gjøre, har å glemt å fortelle dere om de to sommerjobbene mine. Det får bli når jeg kommer tilbake, om det ikke blir for hektisk å jobbe 10-19, på to forskjellige plasser! Men det skal jeg ikke tenke på før etter sommerferien på andre siden av verden. Jeg gleder meg til å reise, wii!

Engasjement - en mangelvare?

Jeg er bare 18, men allikevel har jeg hatt så himla mange tilfeller, der jeg har mista gnisten, og mista håpet på menneskeheta. Jeg har fått den følelsen av hjelpesløshet: den følelsen da jeg innser at jeg ikke kan redde verden alene. Men ikke bare det - følelsen av at resten av menneskeheta hverken har noen plan om å redde verden sammen med meg, eller overhode noe ønske om å redde den i det hele tatt. Det er den verste følelsen jeg kjenner til.



Hver gang jeg prøver å videreformidle hvor ståa er, for min del iallfall, så stopper ordene før de har rukket å bli ferdigtenkt. Jeg gir opp. Mister håpet. Jeg føler ikke at noen kommer til å orke å bry seg uansett, så hvorfor skal jeg? De fleste ler, når jeg forteller om mine personlig valg for å redde verden. Valg som jeg gjør av prinsipp. Valg, som jeg faktisk trodde alle gjorde. Av prinsipp, sant. Og av kjærlighet til Moder Jord.

Jeg har så lyst til å være engasjert. På ungdomsskolen snakka jeg med en del politikere i håp om at de ville åpne for en sjanse til å danne et ungdomsparti på øya. Men jeg følte meg ikke hørt. Så da turte jeg ikke ta noe større skritt. De var jo tross alt de voksne; de som hadde peiling. Nå er jeg på et stadie der jeg ikke lengre er et barn, men jeg er heller ikke voksen, selv om det står så på papiret.

Og jeg tror at det i denne mellomfasen, faktisk er tiden der det man sier har størst slagkraft. Om man bruker de midlene man har, riktig. Voksne snakker bare svada. Man blir lei av å høre dem snakke det samme søppelet dag inn og dag ut. De får som regel betalt for å si det de sier. Barn hører man på, men de fleste av oss smiler bare, for så å glemme alt sammen. Ungdommer derimot, kan få til ganske så mye. Om de bare orker!

For om ikke vi endrer verden, hvem vil?

Om jeg finner igjen gnisten (noe jeg jo faktisk ser jeg gjør, om jeg bare setter meg ned og lar meg fyre opp), så får dere mer av prinsippene som jeg snakka om, og mitt siste stunt i å redde verden. Jeg kan gi dere et tips: Stem grønt i høst. Som i "De grønne". Jeg følger dem som en hauk og er stor fan.

/Alle bildene er linka!

Alle snakker sant - Siri Nilsen cover

Heiiiiii medborgere! For en måned siden kjøpte jeg meg en lyseblå ukulele i England, og nå har jeg endelig laga en video så dere får se meg brife. He-he, neida. (Joda. Neida.) I mai ga jeg meg selv den utfordringa å øve, sånn at jeg kunne opptre på skoleavslutninga i går - og det gjorde jeg, hurra. Skolefolk er fint publikum. Tror denne versjonen er ganske lik den i går, bare at sola er med på denne. Og Freia, hunden.



Ps. husk å lage noe fint til konkurransen, jeg må jo tross alt bestemme vinneren før jeg reiser til den andre sida av jordkloden om ei drøy uke! Hvem vil vel ikke ha noe kult fra Australia?

"Ondt-i-rompa-dagen"

Det blir mest sannsynlig i morgen, det, og da vil jeg nok synes en smule synd på meg selv. I dag var nemlig sprøyte-i-skinka-dagen, og i morgen blir det vel auau. Men jeg tenker at det er verdt det, etter å ha levd med smerter i dette bein-ledd-tullet en del måneder. (Nei, jeg har ikke riktig skjønt hva som er/var problemet). Kanskje jeg kan trene igjen om en måneds tid, hurra!

Sprøyta var det deiligste jeg har tatt, ever. Opp med ei hånd de som tror meg! Ingen? Nei. Jeg er ikke så flink til å lyve. Jeg fikk bedøvelse først. Men det svei noe inni granskauen. Og i hele dag har jeg gått med sære sprøyte-følelser i hele lårmuskelen.

Nå prøver vi dette en gang til: opp med ei hånd de som har blitt vaska i ræva med sprit? Ikke det heller, nei? Neivel. Det sa iallfall overlegen at jeg kunne si jeg har blitt (ikke at definisjon av rumpe egentlig kan telles, da men.) Og videre: hvem har hørt en lege be dere om å drikke øl? Det gjorde nemlig min lege. "Nei, øl, det er ikke godt for noe, det"... Så foreslo han Pepsi Max, men endte til slutt opp med Helmelk, fordi det var det mest usunne alternativet innen vann-og-melke-verden min. Fordi man må slappe av og kose seg i blant, sa han.

Mamsen var (som alltid) supersnill med stakkars Siv etter sprøytetakning, og jeg fikk meg blant annet en del treningsklær - klar til dyst allerede! Er jo bare to uker til Oseania! (Himla materialistisk, men på mammas bankkontos bekostning. Også passa jeg på at det ble minst mulig polyester, for miljøet sin skyld!) Jeg pleier ikke være fullt så materialistisk bortskjemt til vanlig, altså.

Ps. det ble for dumt å ta bilde av stumpen og/eller skitne sprøyter, så da blir det heller det første bildeløse innlegget på lenge på denne bloggen, heyhey!

Pps. Jeg vet at det ikke er så mye å syte over et lite problem som dette, men det må til! 
Ppps. Det er ikke tilfeldigvis noen av dere som er i Bodø den 25/6 på morgenen?

Dere vet... juni og sånt!

- Nå er skolen oveeeer for i år! Avslutta med en solid toppkarakter på muntligeksamen i matte på fredag. Føltes greit nok, men jeg syntes så synd på dem som måtte opp i spansk muntlig, at jeg ikke helt klarte sette pris på min egen prestasjon. Spansksensoren var ikke riktig sympatisk, og jeg kunne enkelt vært i mine medelevers sko.



- I helga var jeg på hytttur med venninna mi, Indianna. Vi så film, satt ute, grilla, snakka masse, spilte gitar og hørte på musikk. Hun drar til Italia for et år, akkurat når vi har blitt bestiser! Det er da så typisk at vennene mine stikker sin vei. Men når noen drar, kommer andre tilbake. Heldigvis!



- Dere sa dere ville bidra i mini-konkurransen min, og jeg ble/er superglad. Jeg gleder meg til å se alle de sommerlige innleggene som, forhåpentligvis, kommer på rullende bånd! (Dette er herved en påminnelse, hihi).



- Hehe, må le av vofsen. Hun ser så komisk ut, stakkars. Dyrelegen måtte operere bort en fettkul, så nå lever hun som på bildet for ikke klø seg til døde. Dessuten har søsters vært litt mindre frisk, og jeg har enda denne hersens muskelen som ikke vil samarbeide. Legen sa det er en slimpose-greie under stumpen en plass, som ikke er som den burde. Skal derfor, visstnok, få ei sprøyte i rævskinka på tirsdag. Deilig.

- Ellers har jeg lite å meddele. Det er rart å ha fri, når andre er på skole og jobb, og spesielt når jeg ikke kan bruke dagene til å gå på fjellet og sykle tur (ikke samtidig, selvsagt). Heldigvis er det bare to pittesmå uker til jeg reiser til den andre sia av verden. Det blir digg, altså!

A tiny little competition

Ikke sååå liten, dere skal få premie, altså. En fra Australia. Eller New Zealand. Eller Singapore. Det kommer an på hva jeg finner og hvem som vinner! For å vinne, spør du? Jeg vil at dere skal lage et innlegg fylt av kjærlighet, glede, inspirasjon og sommer. Eller noe i den duren, uansett hva det er: det kan være en film, bilder, en tekst - det kan være et helt innlegg med framsnakking av en medblogger, en nær venn, en klassekamerat som fortjener ros, eller naboen som alltid resirkulerer. Før den 30. juni!



Det er altså ikke så mange regler i dette. Jeg vil at dere skal være kreative. Tenke på gleden og alt det fine i livet - vi er jo tross alt heldige som lever. Og nå er snaaart eksamenstidene over. I innlegget må dere også linke til bloggen/nevne konkurransen/smisk (neida), samma det. Også må dere huske å legge igjen link til innlegget deres i dette innlegget! Jeg gleder meg til å se hva dere finner på! Og jeg gleder meg nesten enda mer til å mekke sammen en gave i det O'store utland, til en av dere! Dere er med, ja??



/
I blant blir jeg lei meg fordi jeg ikke får like mye tilbakemelding som forventet, også tror jeg at alle har forlatt meg. Men dere kommer alle tilbake, og jeg burde jo vite at dere er her. Så mange gode folk - og jeg setter pris på hver og en av dere. Jeg føler liksom at dere er mine helt private, egne venner (er dere ikke det, da?), som backer meg opp både når jeg trenger det mest, og når jeg ikke selv tror jeg trenger det. Takk for all kjærligheten og random fakta dere deler med meg, og for at dere forteller om opplevelsene og tankene deres. Jeg setter umåtelig stor pris på det!

Det store beløpet - original

Denne våren har jeg prøvd å skrive en ny sang. Inspirasjonen kom ikke akkurat fra oven, men med litt press, fikk jeg endelig en sang ferdigskrevet. Og jeg tror jeg er ganske fornøyd. Jeg kunne hatt en bridge, men jeg fikk ikke tid til å øve det inn, så da får den heller være uten foreløbig. Og tittelen er jeg enda litt usikker på. Men jeg tenkte dere skulle få høre den uansett, for budskapet i seg selv har ganske stor verdi.

Dere finner teksten i beskrivelsen under videoen, altså her.

Hey, baby Olympus

Da jeg filma inn den siste bygdevideoen, presterte jeg å ødelegge kameraet mitt. Jeg fikk overta mammas gamle, men det sto ikke helt til kriteriene mine. (All lyd på videoene fra McFly-konserten, viste seg å være helt ruinert. Det sier vel kanskje sitt. Nina sendte meg videoer som hun hadde filma, så krise prevented!) Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe et nytt et. Si hei til min nye, tøffe, baby: Olympus Tough TG-620!



Jeg ville egentlig kjøpe et brukt på finn (dere vet, det er både billigere og mye bedre for miljøet), men så ble det ikke sånn, av forskjellige grunner. Det ble derfor et nytt et: et som tåler vann, støv, sand, kulde, og best av alt, støt. Ting jeg eier, må kunne tåle en (god) støyt... Det skal jo tross alt vare i mange år fra nå av! Kameraet tar bilder som har nydelige farger og er av god kvalitet. 620 er kjapp, og har mange fine instillinger som jeg kan leke meg med. Dessuten er det passelig lite og har en oversiktlig meny. So far, so good!



Jeg er så klar for å besøke Oseania sammen med min nye, blå venninne. Vi har allerede blitt gode kompiser, og jeg tror hun kommer til å hjelpe meg stort i å huske årets sommerferie. Så mange planer har jeg lagt, og dere kan tro jeg er fornøyd. (Bildene i det forrige innlegget er forresten tatt av henne!)

Sommer i nord ☼

Mer enn to uker med gloheite dager i nord, fører til unormal klesstil og aktiviteter som sjeldent gjøres her oppe, iallfall ikke av oss som ikke, i følge fødselsattesten, er barn. Jeg har sittet i solveggen, levd på solkrem, med solbriller på og lurt på hva som er passende å ha på seg, sett bort fra undertøy (for det hadde egentlig vært nok klær en varm mai-dag!) Hva jeg har funnet på i varmen? I'll show you!

Jeg og noen venner tok oss en kjøretur til ei av de mange strendene på øya. Dette var i åttetida på kvelden - og Martine og jeg bada, med tøyet på! Spontant, altså.





Tivoliet kom til øya, og de kunne vel ikke bedt om et bedre vær. Det er mange år siden jeg var på noe tivoli, men jeg kan vel ikke si at jeg ble så veeeldig imponert. Prøvde Alibaba for første gang, og den var faktisk bedre enn spykoppene.



Jeg elsker smoothie, og i tillegg til å lage masse smoothie i godværet, har jeg også lest den nye boka til Dan Brown, Inferno. Den var bra. Veldig bra. Nå kan jeg masse om Dante og Italia. Hvis dere ikke har lest noe av Brown, vil jeg anbefale dere å starte med Da Vinci-koden, Engler og Demoner, Det Tapte symbol og så avslutte med Inferno. Han har alltid en god konspirasjon på lur, han der! Også lærer man mye spennende på veien, mens man leser ei superspennende bok. Kan det bli stort bedre?





Denne sporten er en vi har gjort en gang i blant. Altså ikke så himla ofte. Jeg synes det blir så kaldt. Det var derimot ikke kaldt på lørdagen, men jeg synes det er en smule ekkelt å tenke på at det er plass til ganske så mange skapninger på 100 meters dyp... Det har vært observert mye hval uti der, skjønner dere! Vi bada uansett, og jeg ble full av saltvann, både inni og utenfor kroppen. Deilig, deilig!