04.08.2012

Mørkets tanker

Når man har mye å gjøre, trenger man ikke tenke like mye. Da har man ikke tid til å tenke. Men når man slukker lyset, og man ligger for seg selv, helt alene mellom dyna og madrassen, da kommer de snikende; De triste, ensomme og usikre tankene. Tankene som er din verste fiende. Og de sprenger inni hodet! De må ut i det fri, for der er de ikke like sprengfarlige.

energy

Med sommerferien kom ensomhetsfølelsen. Alle andre har en annen venn som er morsommere å henge med. En type eller flørt som viser dem interesse. Alle andre har noen som trøster når tårene presser på. Jeg må være tøff. Og trenger jeg å gråte, er det ingen som gir trøstende ord. Kanskje fordi jeg ikke vil at andre skal se meg gråte; Fordi det er flaut å gråte foran andre enn deg selv. Tårer viser svakhet. Det sier iallfall magen, selv om hodet vet at det er feil. Ingen spør hvordan jeg har det sånn at jeg føler at de virkelig vil vite hvordan det står til. Så stakkarslig og veldig alene. Alene og uten mål og mening! Jeg er bare til. Hjernen produserer så alt for mange tanker når mørket faller på. (Som en metafor. Her er det jo tross alt lyst hele døgnet, selv om sola ikke viser seg.)

and so i go...

Og sånne spinnerier skal man jo uansett ikke snakke høyt om. For de er tross alt ikke sanne, Siv. Du har mange venner som tar initiativ. Og du er jo så blid, at du kan da aldri bekymre deg. I så fall har du godt av det i blant. Liksom! For hvem har godt av å ha det sårt? Fordi det gjør deg sterkere? Og det er vel sånn det går når man vil være likt av alle. Ingen setter deg først. Du blir for alltid nummer to. Ikke sant?

Surrender

Men sommeren har også ført med seg en urolig og innesperra følelse. Jeg vet ikke hvor jeg er på vei, hvor jeg står eller hva jeg driver med. Dagene går bare uten at jeg får tid til å si goodbye. Føler meg plutselig så rastløs. Innestengt og på stedet hvil. Jeg vil overraskes positivt. Jeg vil lære, se og oppleve nye ting. Bare det å bo for seg selv, rydde opp i sitt eget rot. Ha egne regler. Ha lov til å deppe uten at det går ut over andres humør. Sånne tanker kommer i blant. Men heldigvis ikke så ofte. De må bare stå som en kontrast til det evig smilende vesenet jeg har blitt.

/Bildene er linket

45 kommentarer:

  1. tenker mye jeg også!! ikke alltid like kjekt, men sånn er det!!

    SvarSlett
  2. Tankene kan være vonde, men man må bare kjempe seg gjennom dem. Det er ikke alltid så lett å se lyset i enden av tankerekka, men tro meg, det er der!

    SvarSlett
  3. Du klarer dette. Kjenne meg godt igjen, men vit at det er bare du selv som kan gjøre noe med det! Se deg i speilet, smil og fortell deg selv at dette klarer du! Oppfyll de drømmene du har :-)

    SvarSlett
  4. Tanker kan absolutt være din værste fiende.

    SvarSlett
  5. Jeg likte denne teksten. Og alle har sånne tager/netter/tanker i blant. Heldigvis kommer solen og lyser over dem til slutt.

    SvarSlett
  6. Ps: jeg bryr meg om hvordan du har det. Hvordan du virkelig har det, helt på ekte.
    Jeg bryr meg om hvilke tanker som holder deg våken om nettene, hvem som går deg på nervene, hvem du skulle ønske du kunne være som, hvilke drømmer du har, hva som skremmer deg, og hva du er avhengig av.

    SvarSlett
  7. Akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv! Meget bra skrevet innlegg, Siv! (:

    SvarSlett
  8. <3 kjenner meg veldig godt igjen. var mye sånn før, og jeg tenkte alt for mye og hadde det ikke så fint. men alt ble mye bedre når jeg flyttet hjemmefra og sammen med kjæresten min, og ting går mye bedre nå :) man kommer seg ALLTID over den perioden, og mot noe lysere:) kan bare gå oppover heter det:) og det gjør det! bare vent :) lever selvfølgelig ikke på en rosa sky hele tiden, det går jo litt opp og ned. men føler meg ikke så alene, og føler endelig jeg har noen jeg kan snakke med :) det er jo fint! finner nok noen snart du også skal du se:D du er jo så fin, morsom og snill at det skulle jo bare mangle :D

    SvarSlett
  9. Siv, du Siv! JEG bryr meg da om hvordan du har det sånn "egnetlig". Til å være "bare noen fra cyberspace" så er du det hyggeligste vesenet jeg har pratet med, og jeg omtaler deg ofte som min blogg-venninne for allmenheten. Så om du er litt trist og lei, så trenger du ikke å nøle meg å tikke inn en liten melding til meg - om det så er på facebook, mail eller blogg :) Stoor bjørneklem!

    SvarSlett
  10. <3
    (bamseklem og varme tankar)

    SvarSlett
  11. Det er lett å tenke for mye, men den eneste som velger er deg selv. Jeg kjenner meg godt igjen og kjempe bra skrevet.
    Vil også si tusen takk for den fine kommentaren jeg fikk av deg :)

    SvarSlett
  12. Så fint og åpent du skriver.. det bra og slippe ut litt følelser, og ikkje minst gråte innimellom - skjønner ka du meiner med og bo aleine og slippe og påvirke dei rundt seg, ikkje så kjekt.. håper du snart får ein spesiell person som står deg nær og som alltid er der for deg <3

    SvarSlett
  13. I know.. tanker kan være vår verste fiende til tider vennen.. særlig i mørket og ensomhetens stund ://

    SvarSlett
  14. Her kommer jeg med en stor dose positive tanker! Om det er mulig.. :-) Håper alt står bra til med deg.

    SvarSlett
  15. Alle kan ikke være på topp alltid. Da er man et overmenneske som det nok ikke finnes mange (ingen?) av i hele verden. Det viser bare at du er menneskelig Siv :)

    SvarSlett
  16. Det blei to klemma, men det e dæ vel unt :)

    SvarSlett
  17. Kjenner meg igjen i dette innlegg. Spesielt i det at de fæle tankene kommer når man skal legge seg.. :/

    SvarSlett
  18. Kjenner meg veldig igjen i dette og noen av tankene. De kommer ofte når man legger seg...noen ganger tenker og funderer jeg så mye at det er helt umulig å sove. Jeg bekymrer meg over alt, både fortid og særlig fremtid. Det er tungt til tider. Men det er vel også sunt, man kan ikke være blid, lykkelig og glad hele tiden...det er ikke normalt!

    SvarSlett
  19. Stor klem til deg, Siv! Kjenner meg igjen i det du skriver, men dessverre hører vonde tanker nesten like mye hjemme som gode tanker i blant. Heldigvis veier de gode tankene ofte litt mer, og det er alltid lys i enden av tunellen! Håper det går fint med deg :)

    SvarSlett
  20. Skjønner så veldig godt hva du snakker om!

    SvarSlett
  21. Kjenner meg veldig igjen i det å ligge våken og tenke. Det blir ofte sånn, og de er sjelden lystige. Men jeg tror det er sunt, iblant, slik at man setter pris på ting, for at man forstår at de små tingene vi overser i hverdagen, at de er store.
    Likevel liker jeg ikke at du har det vondt, at du føler deg til sidesatt og oversett. Du er jo så fin! Gode klemmer sendes din vei!

    SvarSlett
  22. Du er en herlig jente du, Siv :) Føler du setter ord på mange tanker som vi alle har! Jeg kjenner meg igjen i så mange av de; har hatt de, fremdeles har de, men mange er også borte. Ikke fordi noe har skjedd, men fordi de forsvinner med tiden og man blir eldre; man KAN flytte ut, gjøre hva man vil, ha sitt eget rot og hverdag. Husker og godt alle de dagene som var like, kjedelige, alle var borte og man blir så rastløs! Ufattelig rastløs!! Jeg leste mye bøker og prøvde å drømme meg vekk... :) Men jeg vet at ting blir bedre for deg Siv, for du er som sagt en veldig spesiell/reflektert og fin person. Du har noe eget!:)

    SvarSlett
  23. <3 kjære Siv,
    jeg har vært der du er, eller nei jeg ER der du er..
    alltid nr 2, alltid den som må smile for andre men aldri for meg selv.
    Men jeg har lært en viktig ting, at man kan ikke sitte å vente på at ting skal bli bra, man må faktisk gjøre det selv.. man må være villig til å gå på tryne mange ganger før man skjønner hva man skal gjøre med seg selv og selv ikke da vet man alt og blir helt kvitt disse tankene, men man kommer sakte men sikkert avsted, ikke så fort som man hadde håpet, men man er på vei.
    bare vit at jeg ser deg, jeg VIL vite hvordan du faktisk har det, og ikke nøl med å sende en mail eller noe om du bare trenger å få ut frustrasjon og angst. Jeg vet hvordan det er å føle seg usynlig, hvordan det er å måte late som når hele kroppen skriker etter å bryte sammen og riste i krampegråt fordi man er så sliten..

    men det er både fint og viktig at du ikke glemmer de positive tingene i livet, det faktum at du har noen, venner, familie som er glad i deg, selv om det ofte føles som at det er de du går med maske for.
    og jeg vet at musikken din er det som gir deg mye glede også, så ikke gi slipp på det, bruk det når ting blir for mye <3

    glad i deg fineste siv'en <3

    SvarSlett
  24. skjønner deg så godt!

    SvarSlett
  25. Tror det er bra et man av og til kjenner på følelser som dette også (om man har dem gjemt inni seg ett eller annet sted). Jeg kjenner igjen en god del av disse tankene, og vet hvordan det føles. Som jeg ser i kommentarfeltet er det mange som også deler slike tanker og følelser med oss, so in a way are we all lonely together. Når man føler det som verst, er det viktig å holde i bakhodet tanker om hva som også gjør livet ditt så bra, og det tror jeg du er flink til. Jeg vet jeg kanskje bor sammen med typen min, og skulle ikke føle på ensomhet, men det gjør jeg, for jeg har bare han føler jeg, mens alle venner og familie er så langt unna. Jeg lengter etter å kunne samle venninner til venninnekvelder og kos. Men det funker ikke her. Mest fordi jeg har få venninner her, og de jeg har ser jeg mest i jobbsammenheng :/ Nej du, vi har vel alle ting som stikker dypt, som folk kanskje ikke ser på utsiden.

    Sv/ Jeg håper du mener en god annerledes og ikke dårlig :o
    Jeg har tenkt tanken på å overføre gamlebloggen til den nye, men jeg liker litt tanken på å starte fresh, slik kan jeg heller fokusere på å gjøre bloggen bedre, og ikke bare fortsette i samme gir om du skjønner.

    SvarSlett
  26. Man trenger noen sånne dager, man kan ikke være positiv dag ut og dag inn. :) Og jeg skjønner deg utrolig godt, jeg vil også bli likt av alle og blir dermed alltid nummer to.

    SvarSlett
  27. Fine, søte, livlige Siv <3 Du er så utrolig flink til å sette ord på følelsene, og du er nok ikke den eneste som har det slik. dagene går i et uten tid til å tenke, men når lyset slukkes og dyner kommer over oss så har nok alle noen ting de blir liggende å tenke på, det kan være ensomheten, en bekymring, eller egentlig hva som helst. en dag så blir du nummer 1 for en person, en person som setter deg foran alt og alle andre <3 stoor klem til deg fra sør:)

    // jeg skal komme med flere slike amatør treningstips til øvelser og beskrivelser, selv om jeg ikke er noen ekspert selv. Er så lei av fitness blogger, som kun konsentrerer seg om mat og trening, og føler selv at jeg trenger annen motivasjon enn en muskelbunt som ber meg trene masse og spise sunt...

    SvarSlett
  28. Flink du er å skrive ned følelsene dine...
    Du er ikke aleine med slike tanker, vi jenter har vel alle slike dager. La oss bare si at det er få liv der ute som er helt "perfekt!"....

    SvarSlett
  29. du er så veldig flink til å skrive! må si jeg kjenner meg litt igjen. også må jeg også bare si at den forrige kommentaren jeg skreiv til deg og svarte på noe du kommenterte til meg om noe bilder av det som ikke var like fint ellernoe, tror jeg misforsto den litt. haha :) så jeg nå. du mente kanskje der vi bor nå, som ikke var like fint som av det stedet jeg postet bilder...? jaja, samme det :) hvis du synes svaret mitt var helt på jordet skjønner du hvert fall hvorfor, haha!

    SvarSlett
  30. Kjempe flink du er til å sette ord på følelser og få frem tanker. De mørke og triste tanker har som du sier ofte tendens å komme når lyset er slukket om kvelden.

    SvarSlett
  31. Utrolig bra skrevet,, vet ikke hva mer jeg skal si men må få sagt at du er langt i fra alene, selv om det kanskje føles sånn, ting kommer til å bli mye bedere, tro meg! : ))

    SvarSlett
  32. Jeg har så mange av de samme tankene! Hvertfall om kvelden, om jeg kjører alene i mørket, eller sover alene. Hvorfor er jeg her? Hvorfor planlegge flere år frem i tid når du ikke vet hva som kan skje før den tid?
    Årh. Blir gal av sånne tanker! Godt jeg ikke er den eneste!

    SvarSlett
  33. Heia :) tusen takk førr koselige kommentara på bloggen min :) har lest store dela av bloggen din å du e døkti tel å skrive å masse flotte bilda :) likte vældi godt bildan fra Storbritania :)
    Ha en flott dag :)

    SvarSlett
  34. For et utrolig fint innlegg. Liker slike åpne og ærlige tekster, selv om jeg synes dette ikke høres bra ut. Skjønner til en viss grad hvordan du har det og forstår at dette ikke kan være lett. Håper noen du kjenner leser dette og tar det til seg, det er egentlig ikke så mye som skal til for å gjøre noen andres dag hundre ganger bedre.
    Stå på videre, du har en utrolig fin blogg og jeg håper at ting ordner seg :)

    SvarSlett
  35. Du skriver så bra Siv. Og WOW så reflektert du er. DU fasinerer meg virkelig. Jeg kjenner meg igjen i mye. Jeg har liksom aldri hatt en egen bestevenn, vi har vært en gjeng hvor jeg føler jeg har vært et tilskudd bare. Jeg har aldri hatt en venn, en bestevenn helt for meg selv, hvis du skjønner? Og det reflekteres i meg nå. Jeg inviterer alltid mange på fest og sammenkomster, for jeg er redd at ikke mange vil komme om jeg ber noen få.. Det er mange tanker som spinner når "mørket" faller på, det er rart med det. Det ordner seg nok skal du se! <3

    SvarSlett
  36. Elsket teksten Siv, selv om jeg absolutt ikke liker at du har det vondt! <3 Du satt nettopp ord på det mange ofte føler i løpet av årene som går, og jeg har selv vært der flere ganger. Du kommer nok ut av det, og du må tørre å vise at du ikke er knallhard hele tiden. Det er ingenting feil ved å vise at man er et menneske, med følelser som går både opp og ned, og tårer som behøver å rinne en gang iblant. Alle trenger det, uansett hvor tøffe de er. Blir trist av å lese at du ikke føler noen vil vite hvordan du egentlig har det, men jeg mistenker sterkt at det bare er noe du ser for deg. At mange VIL vite hvordan du har det, og bryr seg virkelig om at du har det bra. Du må bare tørre å vise de, at selv om utsiden smiler, gjør ikke nødvendigvis innsiden det. Om noen spør flere ganger, uten å få et ærlig svar, kan det hende de slutter å spørre, for det virker som du ikke vil dele, og de ikke vil mase. Håper du får det bedre snart Siv, for det fortjener du så inderlig <3

    SvarSlett
  37. Jeg sliter faktisk med depresjon (noe som de fleste ikke vet eller ville ha trodd uten at jeg faktisk hadde sagt det), og jeg tror at de aller fleste - gutter som jenter også sliter med det. Enten i et par perioder i livet, eller at man generelt kjenner på den hule følelsen og de negative tankene som tar kommandoen. Selv har jeg ingen vidunderkur på det, men jeg tror man må bli flinkere på det å tenke positivt, bli litt mer likegyldig ift f.eks prestasjonsangst (noe jeg sliter med) og vite at de fleste andre har det slik, noe som kan hjelpe. Håper det går bra med deg <3 Les innlegget Livingdoll skrev her om dagen, det var så bra! :)

    SvarSlett
  38. Åååh du søte gode! Jeg setter deg først her i bloggverden iallefall, skrev nettopp om deg i et innlegg som kommer senere faktisk. Vet det er lite trøst, men jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg en god klem i virkeligheten en dag. God beskrivelse, men triste ord fra deg min venn. Hva har du egentlig gjort i sommer? Hva fyller du dagene med nå? Gleder du deg til skolen starer? Stor klem <3

    SvarSlett
  39. Slike tanker hadde jeg ofte da jeg var på din alder. Men du er jo veldig rasjonell i refleksjonene, og det er jo slik det er. Men likevel så er følelsene der og de er vonde... Det går over :)

    SvarSlett
  40. Selv om det er vondt å lese at du har det sånn, så er det så inspirerende å se at du er så reflektert og sterk. Det er lov å ha det sånn noen ganger. Jeg kjenner meg litt for godt igjen i det du skriver merker jeg, men har heldigvis blitt bittelitt bedre i det siste. Men som du sier, det hjelper når man har masse å gjøre. Håper du snart føler deg bedre og at du kan bringe like mye smil til deg selv som du gjør til andre! <3 du er herlig!

    SvarSlett
  41. De tankene er så ekle når de klarer å trenge seg inn i hodet.. :(
    Samtidig så tenker jeg at det er så bra når man faktisk klarer å si det høyt til verden.
    Selv vet jeg at jeg klandrer hele verden for at ingen vet at det er disse tankene som dukker opp.. Men så er de ikke synske heller.
    Det blir plutselig litt mindre vanskelig når man vet at noen der ute vet hva som flyver gjennom hjernen, det er alltid godt å vite (uansett hvor vondt det er) at det ikke bare er deg selv! :)

    Men neste år vetdu Siv.. NESTE ÅR! Da skal vi tur! Gleder meg til å gi deg en ordentlig bjørneklem! :D

    SvarSlett
  42. Du set ord på denne kjensla utrulig bra. Du skal vite at du verkeleg ikkje er åleine om å ha det sånn! Sjølv om eg ofte unngår desse tankana for einkvar pris, kjem det alltid til eit punkt der dei ikkje er ungåelege lengre. "har ingen å støtte meg til, blir aldri førsteprioritert av nokon". Eg veit jo at det ikkje er sant! Men når dei mørke tankane kjem ser alt så mykje mørkare ut.
    <3

    SvarSlett