Men noen ganger kommer man ikke fra det, og det kan være godt for kroppen å uttrykke seg.
Dagen i dag er ei klassevenninne i tankene da en av hennes nærme gikk bort.
weheartit.com
Man vil ikke spørre folk om sykdom og dødsfall.
Ikke vet man hva man skal si, og ikke hva man ikke burde si. Alt blir på en måte feil.
Jeg ble trist da nyheten nådde ørene mine.
Tanken gikk til familien deres, men også hva jeg ville følt om jeg fikk beskjeden.
Som lita (og som stor) var jeg alltid redd for å få beskjed om en bekjents død.
Jeg er redd for at de jeg er glad i skal gå bort. Redd for aldri få møte dem igjen for å si "hade".
Unge folk burde ikke trenge å dø. Men det er trist når gamle dør også.
Egentlig er vel vi mennesker litt egoistiske.
Vi vil beholde menneskene som står oss nære, enda det kan være bedre for dem en annen plass.
For noen kan det nok være bedre å reise videre.
Jeg tror det finnes en verden for de som ikke lenger er på jorda. Noen venter på oss.
Om ikke en Gud, så tror jeg familie og venner tar oss i mot.
Jeg er sikker på at kjærlighet blir med oss i grava, og den kjenner en alltid igjen.
Hva slags tanker har du om temaet?
Siv
xxx
Kjempe fint ! blei litt rørt av det du har skreve her! jeg er helt enig i alt du har skreve :D
SvarSlettDet var veldig fint skrevet. Jeg tror også at det er noe som venter på oss når vi går videre, jeg liker å tro at det er slik det er i Ghost Whisperer. At de som betyr noe for oss og som allerede har vandret videre, ventere på oss på den andre siden og tar i mot oss når vi dør.
SvarSlettDet er aldri lett å vite hva man skal si og ikke si når noen mister noen. Av og til er det nok å bare vise at man er der, at man bryr seg og er der for å støtte. Man trenger ikke snakke om det som har skjedd, men man kan godt la den personen forstå at hvis han/hun vil snakke om det så er man der for å lytte.
Jeg har to venninner som begge har mistet mødrene sine. Jeg husker det var så vanskelig å vite hva jeg skulle si og gjøre, men jeg fant raskt ut at det hjalp å vise dem at jeg også var trist og at jeg var der for dem. Vi gjorde ting som "normalt", så på tv og slikt sammen... og når det var behov for det snakket vi om personen som var gått bort og kanskje gråt vi litt sammen. Jeg tror det viktigste er å bare være der. Alt for mange trekker seg unna bare fordi de ikke vet hva de skal si eller gjøre, og det å trekke seg unna er lettere. Det er jo helt feil.
Utruli bra skreve! :D
SvarSlettDet e så trist når folk dør! spes fam. og venna :'(
Æ tror også at det finnes en plass ætter døden, men æ trur ikke at de e Gud x)
fint skrevet. Jeg er veldig redd for å miste noen som står meg nær, men igjen, det er ikke noe man kan gå rundt å være redd for hele tiden. Noen dør desverre alt for tidlig, og det er veldig trist og ikke minst urettferdig.
SvarSlettBestekompisen min mistet mammaen sin for noen dager siden i en ulykke, hun var bare 36. Det var veldig trist, og ser bare hvor utrolig vondt de har det nå:( Håper ikke noe slikt skjer meg, ingen fortjener å oppleve noe slikt...
Kjempebra og rørende skrevet, Siv!
SvarSlettJeg synes også det er vanskelig å vite hva man skal si og gjøre når venner har mistet noen de er glad i. Alle sørger på så forskjellige måter. Men uansett tror jeg det viktigste er å vise at man er der for personen, uansett! Det er bedre å bry seg litt for "mye" enn for lite.
Tror også det finnes noe etter døden. Det gjør alt så mye mindre trist å tenke på, når man vet at man en dag får se alle man er glad igjen.
Jeg er ikke komfertabel med døden i det hele tatt. Når jeg tenker på det, får jeg klump i halsen og i magen. Jeg håper at det finnes noe mer etter døden, det ville gjøre alt så mye enklere. Driver og leser om det nå faktisk.
SvarSlettJeg syns det er veldig vanskelig å snakke om, spesielt etter at min bedre halvdel døde for 10 månder siden. men med tiden så leger ting seg. heldigvis.
SvarSlettElsker å se så mange reflekterte kommentarer fra dere alle!
SvarSlettJeg må få si at det med å være egoistisk var en idé jeg fikk fra ei i klassen. Jeg syntes den var så ærlig at jeg måtte få det med inn i innlegget.
utrolig fint skrevet!
SvarSlettnår jeg tenker utrolig godt, blir jeg faktisk redd, men jeg vet at jeg kommer til å leve i et annet verden der jeg fortsatt lever.. :)
Det e så trist når dem nærmaste går bort :( men som du sei.. så kan det jo i nån tilfelle være bedre for dem som e gått bort der dem kommer etter døden :)
SvarSlettÆ trur ikke det finnes en gud, men æ trur på liv etter døden. :-)
Alltid så vanskelig å vite hva man skal gjøre når noe slikt skjer.. :/
SvarSlettHver gang noen rundt meg eller familie eller venner av venner har gått bort, så tenker jeg alltid hvordan jeg ville ha taklet det.
Da begynner jo tårene og trille selvfølgelig, og det er jo bare tanken på at jeg skal miste noen av mine nærmeste.
Jeg tror kanskje at det hjelper meg med å "forstå" hvordan pårørende har det, selv om jeg ikke aner hvordan det er egentlig.
Jeg er ikke religiøs på noen slag måter, men jeg tror at det finnes en himmel, et liv etter døden og at man kan se igjen gamle venner og familie - et godt sted! :)
xxx