14.09.2010

Livsgleden?

Jeg har alltid vært den som har hoppet rundt i gangene og syngt sanger.
Smilet har som regel ikke vært langt unna, og energinivået har vært på topp.
Men hele denne høsten har jeg bare følt meg slapp og surken...






















Når livsgleden er borte, ja da blir man emo!


Hva årsaken kan være er ikke godt å si.
Kanskje er det at alle har blitt skolelys plutselig?
Eller kanskje det er fordi jeg egentlig har lyst på ferie?
Hvem vet, kanskje jeg egentlig bare savner Skottland?
Uansett årsak, så burde jeg finne ut hvordan få tilbake den gamle livsgleden.
Hadde vi hatt et større utvalg her, så kunne jeg kanskje funnet meg en ny hobby?

Hvor er livsgleden din?
Og hvor kan min ha gjemt seg?

Siv
xxx

Forresten; jeg er med i en konkurranse på chalottejohanne.blogg.no & flores.blogg.no , den finner du HER.
skrevet av klokken

5 kommentarer:

  1. Nina14/9/10 4:23 p.m.

    :/..

    Hvem vet, kanskje den plutselige høsten har gjort inntrykk!
    Håper du finner den så fort som mulig! :)

    xxx

    SvarSlett
  2. jean rose14/9/10 5:32 p.m.

    min kommer ut hele tida, eller bare når jeg er på skolen, rart..
    mhm.. det er kanskje været ellernoe :C men håper du finner den! :D

    SvarSlett
  3. Mette14/9/10 6:27 p.m.

    Håper den kommer tilbake snart! :) Du får begynne å lete litt. ;)

    Livsgleden min er halvveis her og halvveis glemt igjen i sommerferien... Bare å glede seg til neste sommer så jeg finne den igjen! :)

    SvarSlett
  4. Lotte14/9/10 7:22 p.m.

    Det er ganske normalt å ha slike perioder. Spesielt nå som sommeren er over, dritværet har kommet og skolen er et jævla ork. Bare bit tennene sammen, fyll dagene dine med ting som gjør deg glad og se framover!

    Nå for tida er jeg utslitt, i tillegg til at jeg er syk. Jeg har tonnevis med skolearbeid og jeg orker ikke begynne engang. Jeg har en jobb, samtidig vil jeg være med venner, men har ikke tid eller energi for jeg må fokusere på skole. Og så er høsten kommet. Det er kaldt ute. Og alt er bare dustete og trist.

    ....likevel er jeg i godt humør. Det er vel fordi jeg gjør ting som får meg i godt humør mellom slagene og holder meg positiv. Tok meg mange år å lære det, men nå smiler jeg til fremmede på gata ;)

    SvarSlett
  5. ^^14/9/10 9:39 p.m.

    Har det akkurat likens :// ikke bra
    håpe du snart får opp humøre da :'D så kan vi fare å hoppe i gangan å være gla i lag :*

    glaideg sivi <3

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)