Jeg har laga video fra seminaret vårt. Den inkluderer sykt gira ungdommer, puffin experience, spermhval, trøtte kids og mye moro. Se den, da vel!
26.07.2014
22.07.2014
#Trænafestival
Vi var så klare for Trænafestivalen, vi fire fra NU-lokallaget. I Bodø svetta vi i hjel; lette etter skygge og spiste tre is hver. Chalotte og jeg spanderte en Subway-meny på ei tiggerjente*, Chalotte shoppa med meg på slep, også la vi oss på en sofa utenfor en café for å sove. Ja, også handla vi litt mat. Hurtigbåten tok oss dessverre inn i tåka, og etter 14 timers reise var ikke stemninga så fantastisk.
Men hallo, hvorfor være grinete på festival? Etter ei kort søppelplukke-vakt, fikk jeg meg endelig litt søvn. Med ørepropper og øyebind, gjorde det ingenting om festivalen fortsatte utenfor hall-døra. Partyteltet vårt ga oss litt ro, og etter ei god natts søvn var vi klare for søppelsortering og musikk. Vi dro nemlig til Trænafestivalen for å være frivillige. Og jeg angrer ikke!
Vi fikk gratis reise, opphold, festivalpass og føde hele helga. (Jeg smakte hval for første gang. Ikke 100% fan, men ikke stygt heller). Og det for ca 15 timers søppel- og ølboksplukking i løpet av helga. Chill jobb! Vi fikk snakke med artister, andre frivillige og masse festivaldeltakere. Også fikk vi se alle de artistene vi ville se. For min del var dette blant annet Hekla Stålstrenga, Ingeborg Oktober, Ida Maria og Oscar Danielson. Ingen nedtur, altså! Etter hver konsert var det et hav av ølbokser, men om man plukker mens man danser, så er det egentlig ganske skøy.
Jeg hadde forventa en annen type festival enn det jeg kom til. Gjennomsnittsalderen var mye høyere enn de 19 årene jeg trodde på, og festivalen var så sykt gjennomført. De hadde frivillige i alle slags roller, og alt var sydd sammen og klaffa så fint. Infoboder, seriøse vakter, god mat; topp stemning! Også kom sola opp, da, så jeg kunne gå barfot og i maxi-kjolen min. Fikk til og med komplimenter på de fine, naturlige skoene mine! Etter det var det lange kvelder med sol, musikk og flotte folk. Vi gikk rundt i campene og snakka med fulle mennesker mens vi plukka søppel. Også spiste vi godteri tre dager i strekk.
Se hvem jeg møtte på Træna, da, folkens: Ingvild! Hun er akkurat som hun framstår på internett: søt, snill, snakkesalig, romantisk og flink med ord. Bare for å nevne noe. Det eneste som overraska meg, var at hun er høyere enn hun var i hodet mitt. Men jeg tror det kan komme av at jeg automatisk regner med at alle er på min høyde... Vi spiste is og snakka i sola, også sto vi fremst på konsert og smilte sammen. Fint, så absolutt!
Veldig kule fire dager med fri fra betalt jobb, også kom jeg hjem med meget solbrente skuldre. Men det hører til solfylte dager i en gingers liv! Chalotte er en god reisevenn, jeg hadde det gøy!
* Hun sa takk, rista på koppen og spurte etter penger. #SkuffaSiv. Jeg har lært at det faktisk finnes folk som kanskje ikke er så fattig som vi tror. Men jeg er fremdeles ikke en av dem som vil gjøre tigging ulovlig - fordi det finnes folk som trenger hjelp, selv om noen er skikkelig douche.
Men hallo, hvorfor være grinete på festival? Etter ei kort søppelplukke-vakt, fikk jeg meg endelig litt søvn. Med ørepropper og øyebind, gjorde det ingenting om festivalen fortsatte utenfor hall-døra. Partyteltet vårt ga oss litt ro, og etter ei god natts søvn var vi klare for søppelsortering og musikk. Vi dro nemlig til Trænafestivalen for å være frivillige. Og jeg angrer ikke!
Vi fikk gratis reise, opphold, festivalpass og føde hele helga. (Jeg smakte hval for første gang. Ikke 100% fan, men ikke stygt heller). Og det for ca 15 timers søppel- og ølboksplukking i løpet av helga. Chill jobb! Vi fikk snakke med artister, andre frivillige og masse festivaldeltakere. Også fikk vi se alle de artistene vi ville se. For min del var dette blant annet Hekla Stålstrenga, Ingeborg Oktober, Ida Maria og Oscar Danielson. Ingen nedtur, altså! Etter hver konsert var det et hav av ølbokser, men om man plukker mens man danser, så er det egentlig ganske skøy.
Jeg hadde forventa en annen type festival enn det jeg kom til. Gjennomsnittsalderen var mye høyere enn de 19 årene jeg trodde på, og festivalen var så sykt gjennomført. De hadde frivillige i alle slags roller, og alt var sydd sammen og klaffa så fint. Infoboder, seriøse vakter, god mat; topp stemning! Også kom sola opp, da, så jeg kunne gå barfot og i maxi-kjolen min. Fikk til og med komplimenter på de fine, naturlige skoene mine! Etter det var det lange kvelder med sol, musikk og flotte folk. Vi gikk rundt i campene og snakka med fulle mennesker mens vi plukka søppel. Også spiste vi godteri tre dager i strekk.
Se hvem jeg møtte på Træna, da, folkens: Ingvild! Hun er akkurat som hun framstår på internett: søt, snill, snakkesalig, romantisk og flink med ord. Bare for å nevne noe. Det eneste som overraska meg, var at hun er høyere enn hun var i hodet mitt. Men jeg tror det kan komme av at jeg automatisk regner med at alle er på min høyde... Vi spiste is og snakka i sola, også sto vi fremst på konsert og smilte sammen. Fint, så absolutt!
Veldig kule fire dager med fri fra betalt jobb, også kom jeg hjem med meget solbrente skuldre. Men det hører til solfylte dager i en gingers liv! Chalotte er en god reisevenn, jeg hadde det gøy!
* Hun sa takk, rista på koppen og spurte etter penger. #SkuffaSiv. Jeg har lært at det faktisk finnes folk som kanskje ikke er så fattig som vi tror. Men jeg er fremdeles ikke en av dem som vil gjøre tigging ulovlig - fordi det finnes folk som trenger hjelp, selv om noen er skikkelig douche.
18.07.2014
Verden kaller
Jeg har begynt å pakke til høsten. Jeg flytter til Trondheim, folkens! Ikke i dag, men om to uker. Jeg, som har bodd i samme bygda i 19 år, der nærmeste 'by' (les: 5000 innbyggere) er en time unna; jeg skal plutselig flytte, alene, til en storby med lang mer enn 170 000 levende mennesker! Men vet dere, jeg gleder meg!
Jeg gleder meg til en sjanse til å møte folk med andre livsinntrykk. Folk med de samme tankene som meg. Folk som ikke har de samme tankene som meg. Jeg gleder meg til å kunne gjøre ting jeg aldri har prøvd før, ting som vi ikke har mulighet til her på bygda. Ikea skal besøkes for første gang, Trondheim by har enda til gode å ta jomfrudommen min (les: har enda ikke besøkt den byen heller, nei, ikke vær så perserve, da!). Jeg skal bo sentralt og urbant noen år. Ikke noe jeg har gjort før, det, og heller ikke noe jeg tror jeg kommer til å gjøre hele livet, men en lærerik prosess. Dette kan bli en spennende affære, Trondheim!
Men jeg gruer meg også. Til å ikke ha øy-folket rundt meg. Folket som jeg kjenner, og som jeg vet jeg kan gå til om jeg trenger hjelp til alt mulig forskjellig - og som også kjenner min kompetanse og når de kan få bruk for meg. Alle de smarte, voksne hodene, og små, søte kids'a. Øvingslokaler, elektrisk utstyr, kostymer, arbeidsoppgaver - det er alltid hjelp å få. Naturen kommer også til å bli dypt savnet - det brusende havet i umiddelbar nærhet, og fjell med rett trim-størrelse. Jeg gruer meg til å flytte fra lillesøsteren min, som har do-møter med meg, som kjefter på meg når jeg gjør noe teit, som gir meg konstruktiv kritikk, og klem når jeg trenger det. Ressursene i nord, her hjemme, de vet jeg hvor jeg finner.
Men jeg har allerede et startende nettverk i Trondheim. Et nettverk av forskjellig type folk. Det er så mange flotte folk jeg må møte, blant annet en del bestiser som jeg har fått gjennom blogg. Snål, men fin tanke. Jeg har også store planer om mitt engasjement i Natur og Ungdom Sør-Trøndelag, der jeg sitter som nestleder. Noen folk jeg har kjennskap til fra før. Men uendelig mange nye fjes å bli kjent med.
Jeg skal bo på hybel, i nærheta av NTNU, Gløshaugen. Det er der jeg skal være mesteparten av tida. På Gløs. Det er sivilingeniør, matte og fysikk, som er planen foreløpig. Jeg skal prøve, også får jeg se om jeg liker det eller ikke. Det var iallfall matte og fysikk jeg likte best da studier var det jeg brydde meg mest om, så får vi se om jeg enda synes det er gøy til høsten. Jeg har nemlig begynt å tvile, men grunner til tvilen, det tror jeg kan være så mangt - ikke bare på grunn av det faglige.
Det var den høsten, da. Ut av fuglereiret. Videre i livet, og sånt.
(Jeg startet å skrive dette innlegget i midten av mai, og nå er jo høsten nesten her allerede. Wæt!)
Jeg gleder meg til en sjanse til å møte folk med andre livsinntrykk. Folk med de samme tankene som meg. Folk som ikke har de samme tankene som meg. Jeg gleder meg til å kunne gjøre ting jeg aldri har prøvd før, ting som vi ikke har mulighet til her på bygda. Ikea skal besøkes for første gang, Trondheim by har enda til gode å ta jomfrudommen min (les: har enda ikke besøkt den byen heller, nei, ikke vær så perserve, da!). Jeg skal bo sentralt og urbant noen år. Ikke noe jeg har gjort før, det, og heller ikke noe jeg tror jeg kommer til å gjøre hele livet, men en lærerik prosess. Dette kan bli en spennende affære, Trondheim!
Men jeg gruer meg også. Til å ikke ha øy-folket rundt meg. Folket som jeg kjenner, og som jeg vet jeg kan gå til om jeg trenger hjelp til alt mulig forskjellig - og som også kjenner min kompetanse og når de kan få bruk for meg. Alle de smarte, voksne hodene, og små, søte kids'a. Øvingslokaler, elektrisk utstyr, kostymer, arbeidsoppgaver - det er alltid hjelp å få. Naturen kommer også til å bli dypt savnet - det brusende havet i umiddelbar nærhet, og fjell med rett trim-størrelse. Jeg gruer meg til å flytte fra lillesøsteren min, som har do-møter med meg, som kjefter på meg når jeg gjør noe teit, som gir meg konstruktiv kritikk, og klem når jeg trenger det. Ressursene i nord, her hjemme, de vet jeg hvor jeg finner.
Men jeg har allerede et startende nettverk i Trondheim. Et nettverk av forskjellig type folk. Det er så mange flotte folk jeg må møte, blant annet en del bestiser som jeg har fått gjennom blogg. Snål, men fin tanke. Jeg har også store planer om mitt engasjement i Natur og Ungdom Sør-Trøndelag, der jeg sitter som nestleder. Noen folk jeg har kjennskap til fra før. Men uendelig mange nye fjes å bli kjent med.
Jeg skal bo på hybel, i nærheta av NTNU, Gløshaugen. Det er der jeg skal være mesteparten av tida. På Gløs. Det er sivilingeniør, matte og fysikk, som er planen foreløpig. Jeg skal prøve, også får jeg se om jeg liker det eller ikke. Det var iallfall matte og fysikk jeg likte best da studier var det jeg brydde meg mest om, så får vi se om jeg enda synes det er gøy til høsten. Jeg har nemlig begynt å tvile, men grunner til tvilen, det tror jeg kan være så mangt - ikke bare på grunn av det faglige.
Det var den høsten, da. Ut av fuglereiret. Videre i livet, og sånt.
(Jeg startet å skrive dette innlegget i midten av mai, og nå er jo høsten nesten her allerede. Wæt!)
/Bildene er linket
05.07.2014
Let me entertain you cover
I slutten av juni hadde vi årsavslutning i skolekantina, med alle elever og foreldre. To venner av meg og jeg spilte et par sanger sammen, etter å ha øvd i ei kort stund tidligere samme dagen. Det gikk overraskende bra, og vi hadde det gøy. Her får dere se den ene sangen - let me entertain you, en sang opprinnelig sunget av Robbie Williams.
01.07.2014
Ett stykk uteksaminert Siv
Jeg er herved ferdig med VGS, folkens. For de nysgjerrige sjeler der ute, så endte det med 16 seksere og 8 femmere. Og ein karakter med nummer 3. Gjett hva i? Norsk skriftligeksamen. Uje. Jeg var ikke nok kreativ. Og det skjønner jeg godt, med alle de politiske vendinger. Livet, altså. Men jeg ble mer sjokkert enn lei meg, og jeg orker ikke engang klage. Det er jo egentlig litt komisk, synes jeg. Også kom jeg opp i alle realfagene, da. What are the odds for that. Men det endte bra. Ganske så bra, synes jeg.
Alt i alt har skoleåret vært bra. I tillegg til skole, så har jeg hatt to jobber; på den lokale coop-en, og som brukerstyrt personlig assistent. Også har jeg vært leder i ungdomsrådet og leder i lokallaget av Natur og ungdom og også en del av Nordland fylkesstyre. Om dere ikke hadde fått med dere det, da. Også skulle man være sosial, trene og slappe av i tillegg. Og russetida, da. Trenger kanskje ikke si så mye om den. Men med mye å gjøre, så føler man sjelden på følelser som kjedsomhet og ensomhet. Med masse folk rundt seg, så er det vanskelig, både å kjede seg og være ensom. Også lærer man så mye når man hele tida gjør nye ting.
Denne sommeren går i jobbing og fjellgåing. Jeg har tre jobber i sommer, som turistinformatør i tillegg til de to andre jobbene. Sammen med ei venninne, så skal jeg gå ti forskjellige topper før jeg flytter i begynnelsen av august. På toppen av målet om de ti toppene, så tar jeg like greit og slenger på ti turer opp på lokaltoppen vår, Vetten. 7/10 gjort allerede! Ja, også håper jeg å møte opp med noen av mine fraflytta venner før jeg åker til barteby. Mer om det i et senere innlegg! Hva slags planer har dere i sommer, da, godtfolk?
Alt i alt har skoleåret vært bra. I tillegg til skole, så har jeg hatt to jobber; på den lokale coop-en, og som brukerstyrt personlig assistent. Også har jeg vært leder i ungdomsrådet og leder i lokallaget av Natur og ungdom og også en del av Nordland fylkesstyre. Om dere ikke hadde fått med dere det, da. Også skulle man være sosial, trene og slappe av i tillegg. Og russetida, da. Trenger kanskje ikke si så mye om den. Men med mye å gjøre, så føler man sjelden på følelser som kjedsomhet og ensomhet. Med masse folk rundt seg, så er det vanskelig, både å kjede seg og være ensom. Også lærer man så mye når man hele tida gjør nye ting.
Denne sommeren går i jobbing og fjellgåing. Jeg har tre jobber i sommer, som turistinformatør i tillegg til de to andre jobbene. Sammen med ei venninne, så skal jeg gå ti forskjellige topper før jeg flytter i begynnelsen av august. På toppen av målet om de ti toppene, så tar jeg like greit og slenger på ti turer opp på lokaltoppen vår, Vetten. 7/10 gjort allerede! Ja, også håper jeg å møte opp med noen av mine fraflytta venner før jeg åker til barteby. Mer om det i et senere innlegg! Hva slags planer har dere i sommer, da, godtfolk?
Abonner på:
Innlegg (Atom)