10.02.2013

Mestringsfølelse

Den gir en god følelse. Mestringsfølelsen. Den er en god følelse! Når du føler at du klarer. At du får til noe. Du føler at du duger! At du er til for en grunn. Også gjelder uheldigvis det motsatte for den følelsen du får når du feiler noe usannsynlig grusomt. Men må det nødvendigvis være så dumt å føle at du er elendig i en gang i blant?

Enchanted Dreams

Selvfølgelig vil man ikke føle at man ikke håndterer en oppgave. Selv er det min verste fiende - den ekle følelsen av å feile. Jeg føler at det ene emnet jeg ikke kan noe om, en dag vil komme til å drukne meg i min egen avsky. Mestringsfølelsen er min beste venn, og jeg tror mest sannsynlig det er på grunn av kampen mellom disse to, som gjør at jeg mestrer så mye. Hvorfor? På grunn av min intense vilje til å klare noe, om jeg først bestemmer meg for å lære det. Selvdisiplin, sier noen. Velvilje og positiv innstilling, sier jeg.

accomplished...

Når du feiler blir du flau. Du føler deg dum. Du føler deg mislykket. Men det ildner også en ild innerst i sjela, om du bare kjenner godt etter. Og den forteller deg, at ingen skal få fortelle deg hva du kan og ikke kan. Denne hvisken fra dypet av sjela di, forteller deg at du må prøve og feile, igjen og igjen. Det heter øvelse. Ingen kan alt. Men om du øver nok, så kan du lære nesten hva det skulle være. Du bruker tid, og du legger ned arbeid for å oppnå et resultat. Er da ikke mestringsfølelsen enda sterkere etterpå? Da føler du at du kan mestre alt du har lyst til å mestre. Øvelse gjør mester - det er noe jeg tror på, og jeg tror på meg. Men jeg tror også på deg. Gå og lær noe nytt, så kan du komme tilbake og fortelle om følelsen det ga deg: den du får når du mestrer.

Day 366/365 - Accomplished.

Det er ikke bare snakk. Jeg er 18, og da heller ikke gammel nok til å være et gammelt beist av en bedreviter. Jeg forteller dere hva jeg har erfart gjennom mine snaue barndomsår av et liv. I fjor lærte jeg meg alle verdens hovedstader og flagg på et år - fra før så jeg ikke forskjell på det russiske og det franske flagget. Jeg visste ikke før i desember hvor Irak lå. Jeg var også ræva i fotball, men over årenes løp, kan jeg nå si at jeg skjønner poenget med at vi alle skal løpe etter én ball, i stedet for å kjøpe hver vår. Lærdom er den beste dom en kan få.
Bildene er linket

33 kommentarer:

  1. Mye bra du skriver, Siv! :) Er en veldig lat person av meg, så mestringsfølelsen er ikke noe jeg jakter noe særlig etter...

    SvarSlett
  2. Gjer gødt å lese, Siv!

    SvarSlett
  3. Du har så rett igjen kloke Siv! Imponert over alt du har lært på kort tid, og likevel er du så flink på skolen også : O Imponerende å bli så flink i geografi og å få et helt nytt syn på en idrett. Nei, du er enestående :D
    xx Siri

    SvarSlett
  4. Du er veldig flink og jeg tror du har en vilje av stål! Mestringsfølelse er en fin følelse! men jeg tror det også er viktig å ikke bli for "sinna" på seg selv hvis man ikke klarer noe. Så lenge man har gjort sitt beste...så er det innimellom godt nok. Ingen kan klare alt her i verden, det er umulig!

    SvarSlett
  5. Du skriver på ein måte som det går ann å kjenne seg igjen i. Du er superduper :D

    SvarSlett
  6. Det siste er så sant, så sant! Mestringsfølelsen er absolutt en av de beste følelsene man kan få! De siste to ukene har jeg kjent på denne, og det var herlig! Det gjorde denne vinterøvelsen til sannsynligvis den beste øvelsen jeg har hatt på FIH! :D

    SvarSlett
  7. Jeg strøyk på en eksamen på videregående - av flere årsaker enn bare at jeg ikke kunne stoffet - men uansett. Akkurat da og dagene etter at eksamen var gjennomført følte jeg mislykka. Jeg hadde alltid hatt store ambisjoner - og nå stod jeg der og hadde ikke mestra det som var viktig akkurat da. Så gikk det et lys for meg - jeg var ikke mislykka, jeg måtte bare prøve på nytt - og da jeg prøvde på nytt naila jeg hele faens eksamen!

    Noen ganger faller man ned, så reiser man seg opp. Noen ganger kan man ingenting så leser man litt ekstra så kan man mye mer. Gode ord Siv - godt selvinnsikt!

    SvarSlett
  8. Sv; Haha :p

    Okay, den har jeg aldri hørt om :p

    SvarSlett
  9. Helt riktig:D man lærer av sine feil, og neste gang kommer man tilbake sterkere:D man vokser veldig av utfordringene:D

    SvarSlett
  10. Mestringsøvelse har også vært min bestevenn! Det verste er når man trur man kommer til å mestre noe, men så klarer man det ikke likevel. Hater den følelsen.. Men det er da man lærer og har mulighet til å gjøre ting bedre neste gang! :)

    SvarSlett
  11. kjenner så til den følelsen!! Merker det på skolen nå.. fordi vi setter opp Chess, og noen ganger blir jeg så sur og flau over at jeg ikke klarer alt.. men sykt mye vanskelig da.. så ikke bare jeg som spiller feil, men er ikke så sikker på meg selv.. så syns det er så flaut, men når jeg klarer det så blir jeg så stolt av meg selv :D

    SvarSlett
  12. Ja, viktig den følelsen av å mestre noe, og kanskje ikke mestre umiddelbart men jobbe mot det som du sier.. At man tar fatt på noe, for å lære noe nytt, men også fordi det rett og slett er deilig å få til noe man ikke fikk til før.. Som å face noen redsler, og gå løs på disse, ( ri på en hest, holde en slange,kjøre nen en slalombakke, hva som helst), for bare gleden ved å ha hoppet litt ut av komfortsonene også :-) og utfordret seg litt :-) Øvelse gjør helt klart mester, masse jeg ikke kan, men bestemmer jeg meg for noe får jeg det som regel til. Men kan bruke tid ja, men det har vi da i massevis :-)

    SvarSlett
  13. Mestringsfølelsen er herlig. Spesielt når du føler du har satset ekstra mye og stått i fare for å tape mer enn til vanlig.

    SvarSlett
  14. skulle ønske jeg var klokere på flere plan. Må sette inn enda mer innsats tror jeg...

    SvarSlett
  15. mestringsfølelsen er en supergod følelse, og det å ikke mestre, er helt rævva. All selvtillitt, alle gode ord,og alt man vet, bare forsvinner under den store skyen av skuffelse, over at man ikke kunne akkurat DET. Jeg syns det er bra at du er så målbevisst på at du skal klare så mye, for da opplever du jo masse av mestringsfølelser, og det at du vil lære, er jo en super egenskap du aldri må gi slipp på <3

    SvarSlett
  16. Mestring er noe av det beste i hele verden :)

    SvarSlett
  17. åårh, jeg har savnet Siv sine bloggposter når jeg har vært borte fra bloggverden..

    Mestringsfølelsen er fantastisk, og jo mer en har jobbet målrettet mot noe jo større og bedre blir følelsen. Men uansett hvor god den følelsen er så har alle godt av å gå på raua en gang i blandt, drite seg ut og virkelig kjenne det motsatte av mestringsfølelsen. Barn som går gjennom hele oppveksten og aldri feiler, alltid leverer best og presterer best, barn som blir til den perfekte ungdom, og ungdom som blir voksen uten at de har vært i nærheten av å ikke mestre, de kan få seg en real smell den dagen det plutselig ikke går som de planla, som de forventet, og som det var forventet av de. ble mye her nå, så jeg runder av.. men tror du skjønner hva jeg mener:)

    SvarSlett
  18. Du er så pooooosiiiiitiiiiv :) smiil!
    elsker når jeg klarer noe :D når jeg feks får til et bilde som jeg blir fornøyd med, så blir jeg skikkelig glad! er så lei av å være "middels fornøyd" og bare OK, men når ting blir skikkelig FINT, så bare woohooo :D

    SvarSlett
  19. Åååh, mestringsfølelse! Det er virkelig noe jeg skulle ønske jeg følte når det gjelder matematikken!!! :) Elsker at du klarer å skrive så positivt om ting, blir glad av å lese positive bloggere...!! Gjør dagen så mye bedre...

    Er alltid litt gøyere å lese "gravid" bloggere når man har et slags forhold til de før de ble gravide ;) Håper ikke jeg er den som spammer bloggen altfor mye heller... Men merker at jeg har ikke den helt store blogg lysten lenger, men kanskje like greit! :) hehe...

    SvarSlett
  20. Mestringsfølelse er herlig..la meg fortelle deg om 5 år gamle Veronica og sykkel!
    Bestevenninnen min klarte å sykle uten støttehjul da vi var fem år gamle, mens jeg hele tiden falt av så jeg fikk god bruk for støttehjulene mine. MEN, til slutt ble jeg sååå lei av mamma, min far og bestevenninnen min hele tiden sa: man faller jo alltid noen ganger før man klarer det. SÅ, jeg tok bestevenninnen min sin sykkel igjen og bannet bein på at SØREN dette SKAL jeg klare, jeg bare MÅ få av støttehjulene den dagen bestis fikk dem av.. Gjett hvem som syklet uten støttehjul på bestis sin sykkel og følte seg SÅ utrolig stolt? Det var Vero det.. hehe.. mestringsfølelse deluxe!

    SvarSlett
  21. Bøyer meg i støvet for deg siv! Disse innlegg (og andre innlegg) elsker jeg og du skriver så bra og klokt. Virker som du er 100 år gammel og vis av alder,men du er 18 år viser at du har plukket opp og lært utrolig mye ! (nå følte jeg meg litt "gammel.hoho". ) Elsker å få mestringsfølelse og dette semesteret har jeg følt det mer. Selvom det nettopp har begynt så blir jeg glad når jeg skjønner ting og mestrer det. Som f.eks vi har om databaseteori(hvordan databaser er laget og funker) og jeg trodde det kom til å være gresk. men kombinasjon av god lærebok, god lærer og øvelsesoppgaver gjør at jeg tror jeg vil mestre faget:)

    SV;Ser på glee vettu:) men er treg av meg og har ikke sett hele sesong 3 ennå. Er ca midt i sesong tre:) Elsker Glee<3

    SvarSlett
  22. sv: wow, takk. Den kommentaren fikk meg virkelig til å smile! Haha :D

    Mestringsfølelse er kjempeviktig, det er jo tross alt det som driver oss fremover mot målet om å klare noe. Jeg har tro på at vi må bli flinkere til å kjenne litt på mestringsfølelsen uansett om den er stor eller bare et lite snev av den. Og så må vi ikke drukne oss selv med dårlige tanker om vi feiler med noe. Alså.. det er jo også litt mestring i seg selv; det å klarer å ikke være nervøs for å feile en gang i blant :)

    SvarSlett
  23. Måtte bare innom for å si at i dag åpnet Galleri Frodith, og nå henger du så fint på plass i "lokalet", sammen med de andre. Du kan stemme i dag og i morgen, hvis du får lyst. Stenger i morgen kveld.. Ha en fin dag Siv :-)

    SvarSlett
  24. Mestringfølelse er veldig viktig.. og eg har virkelig kjent på det i det siste. Eg begynte livet som veldig skuleflink og lovende, men det snudde litt då sjukdommen tok meg for fullt.. eg gjekk fra og ha mål med beste karrakterer i alle fag til og ha mål som og bare stå til slutt. Før var mestringsfølelse store ting som toppkarrakter, jobb og slikt.. og no får eg mestringsfølelse av at eg har klart og vaske gulvet då helsa er så dårlig, mestringfølelse av at eg har klart og laga middag fleire dager på rad.. det er rart kor ting forandrer seg. Eg er ein perfeksjonist og streber så for meg er det vanskelig og være fornøyd med det lille eg gjer, men min kjære minner meg på at eg ikkje kan ha like høge mål og være like streng med meg sjølv no som eg er så plaga.. Lærdom får ein av alt, og mine erfaringer kan kanskje brukes som noko godt ein vakker dag der eg kanskje kan hjelpe andre som sliter :)

    SvarSlett
  25. Mestringfølelsen er veldig god. Husker da jeg fikk lappen, aldri hvert så glad som da:) Det er godt å få til noe en gang i blant og ikke bare bli skuffet.

    SvarSlett
  26. Å mestre for mange er ganske viktig. Jeg tror mange mennesker hadde tatt anderledes valg hadde de visst at de hadde lykkes.

    SvarSlett
  27. Mestringsfølelse er den beste følelsen jeg kan få tror jeg :-) Jakter stadig etter den :-)
    Supert innlegg, Siv :)

    SvarSlett
  28. Nå føler jeg at dette kommentarfeltet trenger Thumbs Up for Rock and Roll: http://www.youtube.com/watch?v=eaIvk1cSyG8! ^^

    Jeg må bli flinkere til å askeptere at mestring krever tid og øvelse - jeg vil så gjerne være naturtalent og bare få det til med engang. Jeg glemmer at det morsomte er jo å få til noe jeg overhodet ikke behersket i utgangspunktet.

    Vi har hatt en øvelse på hver tirdsdagtrening i kanskje to år, og det er først nå nylig at jeg har fått den til etter utallige forsøk. Baklengsrulle og skyve opp i håndstående. Plutselig gikk det!

    SvarSlett
  29. Veldig veldig sant!
    Jeg hater å føle at jeg ikke mestrer, eller ikke er viten på de mest normale ting. Det er en frustrerene følelse.

    SvarSlett
  30. Beste følelsen som finnes! God helg :)

    SvarSlett
  31. Skikkelig fint skrevet, og det er faktisk sant - å få mestringsfølelsen er noe av det beste man kan kjenne. Samtidig som man kan bli dratt så langt ned at man ikke kan se lyset i enden av tunellen når man mister mestringsfølelsen. Jeg går på en berg og dalbane av begge to for tiden - ganske slitsomt i grunn.

    SvarSlett
  32. Siv, du er og blir fantastisk! =D

    SvarSlett
  33. Så sant, så sant!
    Å vite at man er god til noe, at man KAN noe - det er den ultimate følelsen.
    Selv blir jeg fort litt cocky, ikke så lenge vel og merke, men jeg kan bli litt høy på pæra hvis jeg er skikkelig stolt.
    Men det er ikke så ofte den følelsen virkelig kommer frem, så jeg tillater det!

    Og du har så rett, med den rette innstillingen så er det virkelig ingenting i veien. Man må tenke positivt, tenke FREMOVER og akseptere at ikke alle lykkes på første forsøk.

    Det er jo som de sier; den eneste jobben der du starter på toppen, er der du graver et hull! ;)

    SvarSlett